Mållekken - Brukartilskot [nn]

Uppnorskingsordlista

2013-04-11T06:35:04Z

Uppattnying: /* S */

Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Ein bør til dømes ikkje nytta ord av typen ''fertilitet'' som millomveg av di ein er rædd å nytta det norske ''frævleik'' og slett ikkje vil nytta bokmålsord som *''fruktbarheit''.

Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''abnorm'''
*'''abonnement''' tinging
*'''abonnent''' tingar
*'''abonnera''' tinga
*'''abrupt''' bråd, uventa
*'''absolusjon'''
*'''absolutt'''
*'''abstinasjon''' fråhald
*'''[[adjektiv]]''' [[lagord]]
*'''adresse''' tilskrift; stad
*'''adressere''' bjoda åt ''a– et problem'' taka tak i ei sak, taka seg fyre ei sak
*'''[[adverb]]''' [[medord]]
*'''affeksjonsverdi''' minneverde
*'''[[affiks]]''' [[åtfeste]]
*'''affinitet'''
*'''aforisme''' fyndord
*'''agitasjon''' uppeggjing
*'''akkreditere''' gjeva fullmakt
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]]
*'''akselerasjon''' fartauke
*'''aksent'''
*'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på
*'''aktor''' klagar
*'''alkove''' kove, sengekot
*'''[[analogi]]''' samsvar, jamhøve; [[jamlaging]] ''(mål)''
*'''anarki''' styreløysa
*'''apanasje'''
*'''arrangement''' tilskiping, tilstelling
*'''arrangere''' skipa til, stella til
*'''arrangør''' tilskipar, tilstellar
*'''[[artikkel]]''' [[kjenneord]]; stykke, teig; vara
*'''assertere''' vissa, sanna, hævda, våtta ((''før upp døme på bruk!''))
*'''assosiativ''' (tanke)sambindande
*'''assosiere''' sambinda, knyta saman/til
*'''attraktiv''' tiltalande
*'''autodidakt''' sjølvlærd
*'''automatisk''' sjølvverkande, ubede, sjølvbede
*'''autonym''' sjølvnemne

=== B ===
*'''balanse''' jamvekt – '''balansert''' jamvektig
*'''basere''' tyfta
*'''basis''' tuft
*'''[[bilabial]]''' [[tvilippeljod]]
*'''biograf''' livsskildrar – '''biografi''' livsskildring – '''biografisk''' livsskildrande
*'''brainstorming''' tenkjedugnad
*'''budsjett''' fyrelegg

=== C ===
*'''carport''' bilskur
*'''case''' døme, dømesoga, tilfelle, fall, høve – '''case study''' dømegransking
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar
*'''[[cirkumfiks]]''' [[umfeste]]

=== D ===
*'''[[dativ]]''' [[sidefall]]
*'''definere''' gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – '''definisjon''' skilgrein, avgrensing
*'''derivere''' avleida; skileigna (''matematikk'') – '''deriverbar''' skileigen – '''derivert''' (ei) skilått
*'''deskriptiv''' skildrande
*'''detaljert''' noggrann, grannsam
*'''determinere''' gjera av, avgjera
*'''dinosaur''' riseødla
*'''direkte''' beinveges, bein(t)
*'''diskursiv'''
*'''diskutere''' ordskiftast (um); dryfta
*'''doble''' tviauka – '''dobling''' tviauke

=== E ===
*'''effekt''' verknad
*'''effektiv''' fljot; verksam, dugande; røynleg
*'''eksempel''' døme
*'''eksemplar''' næme (bok-)
*'''eksperiment''' røyne, utrøyning
*'''eksport''' utførsla
*'''eventuell''' mogeleg – ''Siste sak: eventuelt'' Siste sak: ymist – ''eventuelt'' ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld
*'''evolution'''

=== F ===
*'''falsifisere''' rangprova
*'''feedback''' atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor
*'''fertil''' fræv – '''fertilitet''' frævleik
*'''[[fonem]]''' [[skilljod]]
*'''funksjon''' yrkjende, verkende
*'''funksjonalitet''' verkan (eit)

=== G ===
*'''garage, garasje''' bilstall
*'''[[genitiv]]''' [[eigefall]]
*'''geografi''' landkunna

=== I ===
*'''Illustrasjon''
*'''[[imperativ]]''' [[bjodemåte]]
*'''implikasjon''' fylgja
*'''import''' innførsla
*'''[[indikativ]]''' [[forteljemåte]]
*'''indikasjon''' peik, ymt
*'''indikator''' visar, mælar, varslar; teikn
*'''indirekte''' umveges
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing;
*'''indusere''' losa, løysa ut; kveikja i;
*'''[[infiks]]''' [[innfeste]]
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]]
*'''informasjon''' visende, vitring – '''informere''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende
*'''inkludere''' femna, hava/taka med
*'''inkonsekvent''' fylgjerang, ugjenomførd
*'''input''' inngjov (mt. -gjaver), innmating; innspel
*'''integral''' (ei) samått (''matematikk'')
*'''integrere''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa
*'''interim''' '''-styre'''
*'''[[interfiks]]''' [[millomfeste]]
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]]
*'''interoperere''' samverka
*'''intervall''' bìl
*'''intervju''' spurdage, utspyrjing – '''intervjue''' spyrja ut, spyrjast med
*'''intuition''' skoding, indre syn

=== J ===
*'''jubilé, jubileum''' år(e)målsdag, årsdag
*'''jubilere''' høgtida

=== K ===
*'''klima''' vêrlag
*'''[[konjunksjon]]''' [[bindeord]]
*'''kompatibel''' samhøv, som høver saman – '''kompatibilitet''' samhøve
*'''konkret''' handfast; serskild. ''gå inn i den konkrete saken'' dryfta sjølve saki
*'''konsekvent''' fylgjerett, gjenomførd
*'''konsistent''' fylgjestreng
*'''[[konsonant]]''' [[medljod]]
*'''koordinere''' samordna
*'''kopi''' avrìt – ''kopiere'' rìta (skriva, teikna) av
*'''korrespondanse''' brevskifte; samstavnad

=== L ===
*'''litteratur''' lesnad, lester, bokheim
*'''litterær''' bokleg
*'''logisk''' tankerett

=== M ===
*'''median''' midlung
*'''minaret''' bønetorn
*'''[[modus]]''' [[segjemåte]] (''mål''); stoda, verkan, verkemåte; luna
*'''multi-''' mang- – ''multifunksjon(alitet)'' mangverkan

=== N ===
*'''naturlig seleksjon'''
*'''[[nominativ]]''' [[nemnefall]]

=== O ===
*'''optimisme''' bjartsyn ''optimistisk'' bjartsynt
*'''ostensiv''' for augo, briskande
*'''output''' utkoma, utmating

=== P ===
*'''parasitt''' snyltrar, snyltredyr
*'''[[parentes]]''' [[klomber]]
*'''[[perfektum]]''' [[ferdug notid]]
*'''periode''' bìl
*'''permisjon''' lov (far-, heim-), fritaking
*'''perspektiv''' syn, utsyn, synsleite
*'''pessimisme''' svartsyn ''pessimistisk'' svartsynt
*'''pisk''' svipa
*'''plakat''' uppslag
*'''plan''' tanke; fyreskipnad
*'''plante''' vokster
*'''poeng''' stikk; brodd, odd – ''Tok du poenget?'' Tok du odden/brodden?
*'''potensial''' moge (ò) – '''potensiell''' mogeleg
*'''praktisk''' hendig, lettvinn
*'''[[prefiks]]''' [[fyrefeste]]
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg
*'''[[presens]]''' [[notid]]
*'''presentere''' leggja fram
*'''preskriptiv''' fyreskriven
*'''[[preteritum]]''' [[fyrrtid]]
*'''privat''' sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – ''mi private bok'' boki sjølvs-mi – ''dei fann seg ein privat stad'' dei fann seg ein stad sjølvs-sin
*'''proaktiv''' (fyre)vyrk, framtøk
*'''problem''' vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – '''problematisk''' vand, vanskeleg – '''uproblematisk''' vandelaus, uvand
*'''profitt''' vinning
*'''[[pronomen]]''' [[varaord]]
*'''proporsjonal''' i samhøve (med), samhøveleg, i høve til, tilsvarande – '''proporsjonalitet''' samhøve
*'''prosjekt''' (eit) ervid, (ei) vinna – ''samarbeidsprosjekt'' samvinna

=== R ===
*'''reaksjon''' utslag, attendeslag, motslag, verknad, tilsvar osb.
*'''realistisk''' røyndelik ''(utsjånad)''
*'''realitet''' røynd
*'''redusere''' minska
*'''reell''' røynleg
*'''referat''' upprìt
*'''referanse''' tilvising
*'''reflektert''' ettertenkt
*'''relevant''' saksvarande; *''det er ikkje relevant for saka'' = det kjem ikkje saki ved, hev inkje med saki å gjera osb.
*'''representant''' målsmann
*'''representation''' framsyning
*'''representera''' vera i staden for, møta for, vera målsmann for; syna fram
*'''respektive''' åhøves, i same fylgd, og so
*'''resultat''' fylgja, utkoma
*'''ruin''' atterstøda

=== S ===
*'''[[sandhi]]''' [[samlæte]]
*'''selektiv''' utveljande, koraviss, koravand
*'''[[sibilant]]''' [[kvisleljod]]
*'''signifikant''' sætande
*'''situasjon''' stoda
*'''skjema''' fyrerit
*'''spesiell''' serleg, viss, serskild, ser-
*'''spesifikk''' serskild, sereigen
*'''standard'''
*'''stimulus''' tildriv, støring
*'''[[subjunksjon]]''' [[nysteord]]
*'''substans''' to
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]]
*'''[[suffiks]]''' [[etterfeste]]
*'''synergi''' samdrag
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad

=== T ===
*'''taksere''' verdsetja
*'''takst''' verddage
*'''tendens''' tilvik, tildriv; ''ha ein tendens til'' = halla mot
*'''toleranse''' tolsemd
*'''tolerant''' tolsam
*'''turbulens''' uro
*'''turbulent''' uroleg

=== U ===
*'''u-''' (sjå hovudordi au)
*'''ulogisk''' tankerang
*'''upraktisk''' uhendig, tungvinn
*'''[[uvular]]''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''variabel''' ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (''matematikk'')
*'''variant''' avbrigde
*'''variasjon''' ymsing, ymisleik
*'''variere''' ymsa
*'''variert''' mangslungen, ymis(leg)
*'''[[verb]]''' [[segnord]], [[gjerningsord]]
*'''versjon''' utgåva
*'''[[vokal]]''' [[sjølvljod]]
*'''vulkan''' eldberg, eldfjell

Uppnorskingsordlista

2013-04-11T06:31:45Z

Uppattnying:

Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Ein bør til dømes ikkje nytta ord av typen ''fertilitet'' som millomveg av di ein er rædd å nytta det norske ''frævleik'' og slett ikkje vil nytta bokmålsord som *''fruktbarheit''.

Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''abnorm'''
*'''abonnement''' tinging
*'''abonnent''' tingar
*'''abonnera''' tinga
*'''abrupt''' bråd, uventa
*'''absolusjon'''
*'''absolutt'''
*'''abstinasjon''' fråhald
*'''[[adjektiv]]''' [[lagord]]
*'''adresse''' tilskrift; stad
*'''adressere''' bjoda åt ''a– et problem'' taka tak i ei sak, taka seg fyre ei sak
*'''[[adverb]]''' [[medord]]
*'''affeksjonsverdi''' minneverde
*'''[[affiks]]''' [[åtfeste]]
*'''affinitet'''
*'''aforisme''' fyndord
*'''agitasjon''' uppeggjing
*'''akkreditere''' gjeva fullmakt
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]]
*'''akselerasjon''' fartauke
*'''aksent'''
*'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på
*'''aktor''' klagar
*'''alkove''' kove, sengekot
*'''[[analogi]]''' samsvar, jamhøve; [[jamlaging]] ''(mål)''
*'''anarki''' styreløysa
*'''apanasje'''
*'''arrangement''' tilskiping, tilstelling
*'''arrangere''' skipa til, stella til
*'''arrangør''' tilskipar, tilstellar
*'''[[artikkel]]''' [[kjenneord]]; stykke, teig; vara
*'''assertere''' vissa, sanna, hævda, våtta ((''før upp døme på bruk!''))
*'''assosiativ''' (tanke)sambindande
*'''assosiere''' sambinda, knyta saman/til
*'''attraktiv''' tiltalande
*'''autodidakt''' sjølvlærd
*'''automatisk''' sjølvverkande, ubede, sjølvbede
*'''autonym''' sjølvnemne

=== B ===
*'''balanse''' jamvekt – '''balansert''' jamvektig
*'''basere''' tyfta
*'''basis''' tuft
*'''[[bilabial]]''' [[tvilippeljod]]
*'''biograf''' livsskildrar – '''biografi''' livsskildring – '''biografisk''' livsskildrande
*'''brainstorming''' tenkjedugnad
*'''budsjett''' fyrelegg

=== C ===
*'''carport''' bilskur
*'''case''' døme, dømesoga, tilfelle, fall, høve – '''case study''' dømegransking
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar
*'''[[cirkumfiks]]''' [[umfeste]]

=== D ===
*'''[[dativ]]''' [[sidefall]]
*'''definere''' gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – '''definisjon''' skilgrein, avgrensing
*'''derivere''' avleida; skileigna (''matematikk'') – '''deriverbar''' skileigen – '''derivert''' (ei) skilått
*'''deskriptiv''' skildrande
*'''detaljert''' noggrann, grannsam
*'''determinere''' gjera av, avgjera
*'''dinosaur''' riseødla
*'''direkte''' beinveges, bein(t)
*'''diskursiv'''
*'''diskutere''' ordskiftast (um); dryfta
*'''doble''' tviauka – '''dobling''' tviauke

=== E ===
*'''effekt''' verknad
*'''effektiv''' fljot; verksam, dugande; røynleg
*'''eksempel''' døme
*'''eksemplar''' næme (bok-)
*'''eksperiment''' røyne, utrøyning
*'''eksport''' utførsla
*'''eventuell''' mogeleg – ''Siste sak: eventuelt'' Siste sak: ymist – ''eventuelt'' ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld
*'''evolution'''

=== F ===
*'''falsifisere''' rangprova
*'''feedback''' atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor
*'''fertil''' fræv – '''fertilitet''' frævleik
*'''[[fonem]]''' [[skilljod]]
*'''funksjon''' yrkjende, verkende
*'''funksjonalitet''' verkan (eit)

=== G ===
*'''garage, garasje''' bilstall
*'''[[genitiv]]''' [[eigefall]]
*'''geografi''' landkunna

=== I ===
*'''Illustrasjon''
*'''[[imperativ]]''' [[bjodemåte]]
*'''implikasjon''' fylgja
*'''import''' innførsla
*'''[[indikativ]]''' [[forteljemåte]]
*'''indikasjon''' peik, ymt
*'''indikator''' visar, mælar, varslar; teikn
*'''indirekte''' umveges
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing;
*'''indusere''' losa, løysa ut; kveikja i;
*'''[[infiks]]''' [[innfeste]]
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]]
*'''informasjon''' visende, vitring – '''informere''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende
*'''inkludere''' femna, hava/taka med
*'''inkonsekvent''' fylgjerang, ugjenomførd
*'''input''' inngjov (mt. -gjaver), innmating; innspel
*'''integral''' (ei) samått (''matematikk'')
*'''integrere''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa
*'''interim''' '''-styre'''
*'''[[interfiks]]''' [[millomfeste]]
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]]
*'''interoperere''' samverka
*'''intervall''' bìl
*'''intervju''' spurdage, utspyrjing – '''intervjue''' spyrja ut, spyrjast med
*'''intuition''' skoding, indre syn

=== J ===
*'''jubilé, jubileum''' år(e)målsdag, årsdag
*'''jubilere''' høgtida

=== K ===
*'''klima''' vêrlag
*'''[[konjunksjon]]''' [[bindeord]]
*'''kompatibel''' samhøv, som høver saman – '''kompatibilitet''' samhøve
*'''konkret''' handfast; serskild. ''gå inn i den konkrete saken'' dryfta sjølve saki
*'''konsekvent''' fylgjerett, gjenomførd
*'''konsistent''' fylgjestreng
*'''[[konsonant]]''' [[medljod]]
*'''koordinere''' samordna
*'''kopi''' avrìt – ''kopiere'' rìta (skriva, teikna) av
*'''korrespondanse''' brevskifte; samstavnad

=== L ===
*'''litteratur''' lesnad, lester, bokheim
*'''litterær''' bokleg
*'''logisk''' tankerett

=== M ===
*'''median''' midlung
*'''minaret''' bønetorn
*'''[[modus]]''' [[segjemåte]] (''mål''); stoda, verkan, verkemåte; luna
*'''multi-''' mang- – ''multifunksjon(alitet)'' mangverkan

=== N ===
*'''naturlig seleksjon'''
*'''[[nominativ]]''' [[nemnefall]]

=== O ===
*'''optimisme''' bjartsyn ''optimistisk'' bjartsynt
*'''ostensiv''' for augo, briskande
*'''output''' utkoma, utmating

=== P ===
*'''parasitt''' snyltrar, snyltredyr
*'''[[parentes]]''' [[klomber]]
*'''[[perfektum]]''' [[ferdug notid]]
*'''periode''' bìl
*'''permisjon''' lov (far-, heim-), fritaking
*'''perspektiv''' syn, utsyn, synsleite
*'''pessimisme''' svartsyn ''pessimistisk'' svartsynt
*'''pisk''' svipa
*'''plakat''' uppslag
*'''plan''' tanke; fyreskipnad
*'''plante''' vokster
*'''poeng''' stikk; brodd, odd – ''Tok du poenget?'' Tok du odden/brodden?
*'''potensial''' moge (ò) – '''potensiell''' mogeleg
*'''praktisk''' hendig, lettvinn
*'''[[prefiks]]''' [[fyrefeste]]
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg
*'''[[presens]]''' [[notid]]
*'''presentere''' leggja fram
*'''preskriptiv''' fyreskriven
*'''[[preteritum]]''' [[fyrrtid]]
*'''privat''' sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – ''mi private bok'' boki sjølvs-mi – ''dei fann seg ein privat stad'' dei fann seg ein stad sjølvs-sin
*'''proaktiv''' (fyre)vyrk, framtøk
*'''problem''' vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – '''problematisk''' vand, vanskeleg – '''uproblematisk''' vandelaus, uvand
*'''profitt''' vinning
*'''[[pronomen]]''' [[varaord]]
*'''proporsjonal''' i samhøve (med), samhøveleg, i høve til, tilsvarande – '''proporsjonalitet''' samhøve
*'''prosjekt''' (eit) ervid, (ei) vinna – ''samarbeidsprosjekt'' samvinna

=== R ===
*'''reaksjon''' utslag, attendeslag, motslag, verknad, tilsvar osb.
*'''realistisk''' røyndelik ''(utsjånad)''
*'''realitet''' røynd
*'''redusere''' minska
*'''reell''' røynleg
*'''referat''' upprìt
*'''referanse''' tilvising
*'''reflektert''' ettertenkt
*'''relevant''' saksvarande; *''det er ikkje relevant for saka'' = det kjem ikkje saki ved, hev inkje med saki å gjera osb.
*'''representant''' målsmann
*'''representation''' framsyning
*'''representera''' vera i staden for, møta for, vera målsmann for; syna fram
*'''respektive''' åhøves, i same fylgd, og so
*'''resultat''' fylgja, utkoma
*'''ruin''' atterstøda

=== S ===
*'''[[sandhi]]''' [[samlæte]]
*'''selektiv''' utveljande, koraviss, koravand
*'''[[sibilant]]''' [[kvisleljod]]
*'''signifikant''' sætande
*'''situasjon''' stoda
*'''skjema''' fyrerit
*'''spesiell''' serleg, viss, serskild, ser-
*'''spesifikk''' serskild, sereigen
*'''stimulus''' tildriv, støring
*'''[[subjunksjon]]''' [[nysteord]]
*'''substans''' to
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]]
*'''[[suffiks]]''' [[etterfeste]]
*'''synergi''' samdrag
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad

=== T ===
*'''taksere''' verdsetja
*'''takst''' verddage
*'''tendens''' tilvik, tildriv; ''ha ein tendens til'' = halla mot
*'''toleranse''' tolsemd
*'''tolerant''' tolsam
*'''turbulens''' uro
*'''turbulent''' uroleg

=== U ===
*'''u-''' (sjå hovudordi au)
*'''ulogisk''' tankerang
*'''upraktisk''' uhendig, tungvinn
*'''[[uvular]]''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''variabel''' ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (''matematikk'')
*'''variant''' avbrigde
*'''variasjon''' ymsing, ymisleik
*'''variere''' ymsa
*'''variert''' mangslungen, ymis(leg)
*'''[[verb]]''' [[segnord]], [[gjerningsord]]
*'''versjon''' utgåva
*'''[[vokal]]''' [[sjølvljod]]
*'''vulkan''' eldberg, eldfjell

Lesnad

2013-03-30T23:03:52Z

Uppattnying: rydd + Kvisli

'''Lista yver høgnorsk lesnad'''

Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.

==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==

[[Severin Eskeland|Eskeland, Severin]]:
*''Framandordbok'' (1919, etterprent 1995)

[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:
*''Norsk grammatikk'' (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]:
*''Dansk-Norsk ordbok'' (2000)
*''[[Norsk Grammatik]]'' (1864, 17+394 s)
*''[[Norsk Ordbog]]'' (1873)

===Andre mål===
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]:
*''Færøysk-Norsk ordbok'' (1987)

[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]:
*''Islendsk-Norsk ordbok'' (1967, etterprent 1995)

[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:
*''Engelsk-norsk ordbok'' (1927)
*''Fransk-Norsk ordbok'' (1942, fleire etterprent)

[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:
*''Latinsk ordbok'' (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.

[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:
*''Gresk grammatikk: til skulebruk'' (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s)

==Faglesnad==

===Helsa===

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Vanlege sjukdomar'' (1925, 168 s)

==Soga==

===Målsoga===

[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:
*''Mål og vanmæle'' Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)

===Kyrkjesoga===

[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:
*''Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen'' (1958, XII+409 s)
*''Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740'' (2007, 827 s) - [http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410 netutgåva]

==Visor==

[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:
*''Utval av norske folkevisor'' til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)

Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:
*''Eg vil so gjerne syngja'' (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.

==Diktheim==

===Romanar, forteljingar osb.===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Ein Fritenkjar'' (1878)
*''Bondestudentar'' (1883)
*''Mannfolk'' (1886)
*''Hjaa ho Mor'' (1890)
*''Fred'' (1892)
*''Den burtkomne Faderen'' (1899)

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Det small ut ei fonn'' (1952)

[[Homer]]
*''Akillevs og Patroklos'' umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.
*''Odyssevskvædet'' umsett av [[Arne Garborg]] (1918)

[[Petra Kvisli|Kvisli, Petra]]:
*''Birgit'' (1907)
*''Tora Dal'' (1912)

[[Lukian]]
*''Eit ordskifte um idrott'' umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)

[[Matias Orheim|Orheim, Matias]]:
*''I Livsens Lundar'' (1911)

[[Hans Seland|Seland, Hans]]:
*''Gard og Grunn'' - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)

[[Jens Tvedt|Tvedt, Jens]]:
*''Inn i fjordarne: Forteljingar'' (1885)
*''Skuggar og solglytt: Forteljingar'' (1886)
*''Vanheppa'' (1891)
*''Godmenne'' (1893)
*''Djup jord'' (1904)

[[Kristofer Uppdal|Uppdal Kristofer]]:

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Ferdaminni fraa Sumaren 1860'' (1861)

===Dikt, skaldskap===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Haugtussa'' (1895)
*''I Helheim'' (1901)

[[Gunnar Gilberg|Gilberg, Gunnar]]:
*''Sjå attum'' (1989)

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Diktsamling'' (1864)
*''Storegut'' (1866)

===Skodespel===

[[Stein Balstad|Balstad, Stein]]:
*''Ættegarden'' (1924)

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Læraren'' (1896)

[[Petra Kvisli|Kvisli, Petra]]:
*''Ikkje vaksen'' (1911)
*''Elskhug og skoghandel' (1914)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]:
*''Ervingen'' (1855)

=== For born ===

[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]:
*''Ungar'' (1892)
*''Paa sjølvstyr'' (1892)
*''Kor vart det av jola?'' (1894)
*''Det store nashorne'' (1900)
*''Kvitebjørnen'' (1906)

[[Per Sivle|Sivle, Per]]
*''Sogor'' (1887)

==Trudom==

===Kristendom===

[[Bibelen]]
*''Umsetjing frå Studentmållaget (1921) – [http://gamal.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ netutgåva]
*''Umsetjing frå Bibelselskapet (1938) - [http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene netutgåva]

[[Ola Breivega|Breivega, Ola]]:
*''Olivier Clément: Den levande'' (1983)
*''Austanljos'' (1994)

==Bilvisse skrifter==

* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–2011)
* [[Vestmannen]]

Lesnad

2013-03-28T11:57:57Z

Uppattnying: rydd + religion

'''Lista yver høgnorsk lesnad'''

Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.

==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==

[[Severin Eskeland|Eskeland, Severin]]
*''Framandordbok'' (1919, etterprent 1995)

[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:
*''Norsk grammatikk'' (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]:
*''Dansk-Norsk ordbok'' (2000)
*''[[Norsk Grammatik]]'' (1864, 17+394 s)
*''[[Norsk Ordbog]]'' (1873)

===Andre mål===
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]
*''Færøysk-Norsk ordbok'' (1987)

[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]
*''Islendsk-Norsk ordbok'' (1967, etterprent 1995)

[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:
*''Engelsk-norsk ordbok'' (1927)
*''Fransk-Norsk ordbok'' (1942, fleire etterprent)

[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:
*''Latinsk ordbok'' (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.

[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:
*''Gresk grammatikk: til skulebruk'' (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).

==Faglesnad==

===Helsa===

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Vanlege sjukdomar'' (1925, 168 s)

==Soga==

===Målsoga===

[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:
*''Mål og vanmæle'' Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)

===Kyrkjesoga===

[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:
*''Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen'' (1958, XII+409 s)
*''Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740'' (2007, 827 s. Netutgåva: [http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]

==Visor==

[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:
*''Utval av norske folkevisor'' til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)

Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:
*''Eg vil so gjerne syngja'' (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.

==Diktheim==

===Romanar, forteljingar osb.===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Ein Fritenkjar'' (1878)
*''Bondestudentar'' (1883)
*''Mannfolk'' (1886)
*''Hjaa ho Mor'' (1890)
*''Fred'' (1892)
*''Den burtkomne Faderen'' (1899)

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Det small ut ei fonn''

[[Homer]]
*''Akillevs og Patroklos'' umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.
*''Odyssevskvædet'' umsett av [[Arne Garborg]] (1918)

[[Lukian]]
*''Eit ordskifte um idrott'' umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)

[[Matias Orheim|Orheim, Matias]]:
*''I Livsens Lundar'' (1911)

[[Hans Seland|Seland, Hans]]:
*''Gard og Grunn'' - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Ferdaminni fraa Sumaren 1860''' (1861)

===Dikt, skaldskap===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Haugtussa'' (1895)
*''I Helheim'' (1901)

[[Gunnar Gilberg|Gilberg, Gunnar]]:
*''Sjå attum''

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Diktsamling'' (1864)
*''Storegut'' (1866)

===Skodespel===

[[Stein Balstad|Balstad, Stein]]
*''Ættegarden'' (1924)

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Læraren'' (1896)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]
*''Ervingen'' (1855)

=== For born ===

[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]
*''Ungar'' (1892)
*''Paa sjølvstyr'' (1892)
*''Kor vart det av jola?'' (1894)
*''Det store nashorne'' (1900)
*''Kvitebjørnen'' (1906)

[[Per Sivle|Sivle, Per]]
*''Sogor'' (1887)

==Trudomslære==

===Kristentrui===

[[Bibel]]
*''Umsettjing frå Studentmållaget (1921) Netutgåva: [http://gamal.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/]
*''Umsettjing frå Bibelselskapet (1938)

[[Ola Breivega|Breivega, Ola]]:
*''Olivier Clément: Den levande''(1983)
*''Austanljos'' (1994)

==Bìlvisse skrifter==

* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)
* [[Vestmannen]]
* [http://sambandet.no/maalmannen/ Målmannen]

Norskdansk-høgnorsk ordlista

2013-03-28T00:30:20Z

Uppattnying: Eg hev sett det brukt iallefall.

[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].

{{_bokstavrad_}}
=== A ===
*'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hoka
*'''abbor''' åborr
*'''abild''' apal (apall, apald)
*'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman
*'''adamseple''' barkeknut, barkekyle
*'''adferd''' framferd, åtferd
*'''adgang''' tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke
*'''adlyde''' lyda
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak
*'''adskille''' skilja (åt)
*'''adskillelse''' (åt)skilnad
*'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
*'''advare''' åtvara
*'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa
*'''aftenbønn''' kveldsbøn
*'''aftenrøde''' kveldsròde
*'''aftne''' kvelda, kveldast
*'''aksel''' oksl, herd; aksul (aksling), (hjul)ås
*'''aksjeselskap''' n. lutlag n.
*'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
*'''aktelse''' vyrdnad, age, undøme
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. '''-het''' aktsemd, varsemd
*'''aktsom''' aktsam; varsam
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
*'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila
*'''albue''' olboge
*'''aldeles''' heilt, radt, reint
*'''aldrende''' aldrug, tilkomen
*'''alen''' aln
*'''alene''' åleine, einsaman; einast
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend
*'''allehånde''' adj. allslags
*'''allerede''' alt
*'''allesteds''' allstad, alle stader
*'''allfarvei''' ålmannveg
*'''allikevel''' likevel
*'''allmenn''' ålmenn
*'''allmennhet''' ålmenta
*'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. '''-het''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele
*'''allmisse''' sælegåva
*'''allmue''' ålmuge
*'''alltid''' stødt, jamt
*'''altan''' utsval
*'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg
*'''alvorlig''' ålvorsam
*'''an''' '''det går an''' det lèt seg gjera '''det kommer an på''' det spyrst, det stend på, det skil seg
*'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
*'''ambefalingsbrev''' fyremælingsbrev
*'''anbetro'''
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til). '''-lse''' m.
*'''angbrystig''' tungbrjosta
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. '''-s|betingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). '''-s|frist''' tilbodsfrest. '''-s|giver''' tilbodsgjevar. '''-s|innbydelse'''. '''-s|konkurranse'''
*'''anbyder'''
*'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andelsbedrift'''
*'''andelsdrift''' lutdrift
*'''andra''' søkja
*'''andragende''' søknad
*'''andrik''' stegg
*'''ane''' (te). '''-lse''' m. fyresviv
*'''aner''' pl.
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla
*'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider
*'''anfall''' åtak, rid
*'''anfalle''' taka på
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. '''-lse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anføre''' (te) leida.
*'''anfører''' (her)førar
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. '''-stegn''' hermeteikn
*'''angi''' (-ga) segja frå, til. '''-veri''' n. tysting. '''-velig'''
*'''angrep''' åtak
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. '''-r''' m. åtakar
*'''angst''' m. sut, otte, hugverk
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. '''-ende''' når det gjeld
*'''anhang'''
*'''anheng'''
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja
*'''ankel''' m. okla, okleled
*'''anker''' n. anker, ankar, akker; dregg
*'''anklage''' sakgjeva, skulda
*'''anklager'''
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo
*'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anlegg''' givnad; bygg. '''-s|virksomhet''' byggjeverksemd
*'''anlegge''' byggja; spara ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg
*'''anlegger'''
*'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne
*'''anløp''' landing
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg. '''-lse''' m. ovmod. '''-nde''' ovmodig
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). '''-lse''' m. (politi)melding; bokmelding
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmodning''' fyrespurnad
*'''annamme''' (et) taka i mot
*'''annerledes''' onnorleîs
*'''annonse''' lysing
*'''anordne'''
*'''anordning''' m. tilskipnad
*'''anprise''' (te) råda til
*'''anretning''' m. tilreiding
*'''anrette'''
*'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing '''-e''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
*'''ansats'''
*'''ansatt''' tilsett
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. '''-lig'''. '''-lse''' m. vyrdnad, umdøme
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til
*'''ansettelse''' tilsetjing
*'''ansiennitet''' tenestalder
*'''ansig'''
*'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. '''-s|trekk''' n. andlitsdrag
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. '''-lse''' m. kjøp, åhending (mots. avhending)
*'''anskrevet'''
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskueliggjøre'''
*'''anskuelse''' m. syn, tokke
*'''anslag''' n. åtak; råd, etling
*'''anslagsvis''' um lag
*'''anspenne'''
*'''anspore''' (et) eggja, støra
*'''anstalt''' m. heim, institusjon
*'''anstand'''
*'''anstendig''' sømeleg
*'''anstendighet''' sømd
*'''anstifte''' (et) valda. '''-r''' valdar
*'''anstille''' (te) skapa til, laga
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev
*'''anstregende''' slitsam, mødesam
*'''anstrengt'''
*'''anstrøk''' svip, dåm
*'''anstøt'''
*'''anstøtelig'''
*'''ansvar''' andsvar. '''-lig''' andsvarleg. '''-lighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). '''-lighetslov''' andsvarsskyldnadlov
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøker''' søkjar
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. '''-lig''' truleg, likleg. '''-lse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking
*'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?
*'''antaste'''
*'''antegnelse''' merknad
*'''antenne''' tenda, kveikja
*'''antennelse''' tending
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
*'''antydning''' ymt
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap; '''anvendelig''' nytteleg, brukeleg; '''anvendelighet''' nyttelegdom
*'''anvendelse''' nytta, bruk. '''-s|område''bruksumråde
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvisning''' tilvising
*'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
*'''arbeidsfordeling'''
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa
*'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve
*'''armod''' n. vesaldom
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid
*'''arne''' m. åre, gruva
*'''arr''' n. ær
*'''arrig''' illsinna
*'''arrighet''' illska, illsinne
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
*'''arv''' m. arv m., erve n. '''-e''' (et) erva, få i arv. '''-elig''' ervelig. '''-estoff''' n. erveto. '''-esynd''' m. ervesynd
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto
*'''aske''' m. oska
*'''assortert'''
*'''attrå''' m. trå, tilhug
*'''avbestille''' avtinga
*'''avbestilling''' avtinging
*'''avbetaling''' avdrag
*'''avbilding'''
*'''avbud'''
*'''avbryte'''
*'''avdeling''' deild
*'''avdød''' avliden, dåen
*'''avfatte'''
*'''avfinne''' (seg) greida seg med
*'''avfeldig''' sliten
*'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
*'''avgjøre''' gjera av
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa
*'''avhandling'''
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan
*'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd
*'''avholdenhet''' fråhald
*'''avkastning''' avdrått
*'''avkok'''
*'''avkom''' avkjøme
*'''avkrefte''' veikja
*'''avlegge'''
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk
*'''avlukke''' kot
*'''avlyd''' ljodsprang
*'''avløp''' utlaup, avlaup
*'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa
*'''avmagres''' magrast, skrinnast
*'''avmålt''' avmælt
*'''avpasse''' avmåta
*'''avreise''' avreis, avferd
*'''avriss''' avrit
*'''avrunde''' runda av
*'''avsats''' avset.
*'''avsender''' sendar
*'''avsetning''' avsetnad
*'''avsette''' setja av; selja
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus
*'''avskaffe''' skipa av
*'''avskjed''' avskil
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
*'''avskrekke''' skræma
*'''avskrekkende''' avskræmeleg
*'''avskygning'''
*'''avslutte''' enda
*'''avsmak'''
*'''avsnitt'''
*'''avsondre'''
*'''avsperre''' stengja
*'''avstand''' fråstand
*'''avstedkomme'''
*'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
*'''avstemming''' røysting; (til)-måting osb.
*'''avstikkende'''
*'''avstraffelse''' refsing, straffing
*'''avstumpe''' nuva, styva
*'''avstøpning''' avstøyping
*'''avstå'''
*'''avståelese'''
*'''avta''' taka av; minka
*'''avveie''' vega mot, måta til
*'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde
*'''avvenne''' venja av
*'''avverge''' hindra
*'''avveksla''' skifta, byta
*'''avvikelse''' avvik
*'''avvikle''' avskipa

=== B ===
*'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara
*'''bakkelse''' bakverk
*'''baklengs''' baklenges
*'''baktale'''
*'''ballast''' barlast
*'''ballbesittelse''' ballhald
*'''bange''' rædd
*'''bankavstemming'''
*'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa
*'''barbeint''' berrføtt
*'''bare''' adv. berre
*'''bark''' bork
*'''barmhjertig''' miskunnsam
*'''barmhjertighet''' miskunn
*'''barsel''' (lag) barnsøl '''-seng''' barnseng
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
*'''bearbeidelse''' tilemning osb.
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebodd''' busett, folkesett
*'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i
*'''beboelse''' busetnad, buing
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''bebreide''' lasta, klandra
*'''bebreidelse''' lastord, klander
*'''bebude''' boda, varsla
*'''bebygge''' byggja (på)
*'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
*'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på
*'''bedage''' stilna
*'''bedaget''' gamal, til års
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg
*'''bed''' (blome)seng, reit f.
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – '''bedekning'''
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta
*'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving
*'''bedrager''' snytar, skalk
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd
*'''bedragersk''' sviksam
*'''bedre''' betra, bøta
*'''bedrestillet''' velhalden
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f.
*'''bedrøvet''' vera leid seg
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
*'''bedrøvelse''' sut, sorg
*'''bedyre''' segja for visst
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja
*'''bedømmelse''' dom, domdage
*'''bedøve''' døyva
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''bedåre''' dåra
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko
*'''befal''' førarskap
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
*'''befaring''' synfaring
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
*'''befestning'''
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, liva, trivast
*'''befinnende'''
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug
*'''befolke''' folksetja
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad
*'''befolkningstetthet'''
*'''befolkningsvekst''' folkeauke
*'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa ''videreb-'' senda fram
*'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb-'' framsending
*'''befordringsmiddel'''
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa
*'''befrielse'''
*'''befrukte''' (et) fræva, tidga
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre
*'''befukte''' (et) væta, råka
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. '''-lse''' m. grunn, åtkoma, rett
*'''begavelse''' givnad
*'''begavet''' gåverik
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot
*'''begeistre''' gjera uppglødd
*'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f.
*'''beger''' bìkar, staup
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
*'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
*'''begjær''' trå
*'''begjære''' krevja; trå etter
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begjærlig'''
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. '''-lse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.
*'''begredelig''' grøteleg
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare
*'''begrenset''' nedsett, låg(are)
*'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a
*'''begrunne''' grunngjeva
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begå''' gjera
*'''behag''' gleda, liking f., lyst m.
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna; lika. '''-lig''' god, tekkjeleg, hugleg
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen
*'''behendig'''
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande
*'''behjertet''' hjarta
*'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom
*'''beholdning''' samn
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande
*'''behøve''' trenga, turva
*'''beile''' (et) fria, bêla
*'''bekike''' glana på
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. '''-s|middel''' motverkingsråd
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning. '''-gjøre''' kunngjera lysa. '''-gjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn

*'''bekken'''
*'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i
*'''beklagelse''' trege; orsaking
*'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.
*'''beklemme''' knyta
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
*'''bekostning''' kostnad
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. '''-lse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekrige''' (et) strida mot
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. '''-e'''. '''-het''' m. kvæmleik m., tilhøve n. '''bekvemmelig''''. '''bekvemmelighet''' m. '''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n.
*'''bekymre''' uroa
*'''bekymret''' uroleg
*'''bekymring''' uro, idka, îr; umsut '''-s|melding''' (umsuts)varsling
*'''belage''' bu seg på
*'''belast'''. '''-e''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt
*'''beleilig''' høveleg, lagleg
*'''beleire''' kringsetja
*'''beleiring''' kringssetjing
*'''belemre''' møda, bry
*'''beleven''' tekkjeleg
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …
*'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.
*'''belte'''
*'''belyse''' byrta
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing
*'''belæring''' m.
*'''belønne''' løna
*'''belønning''' m. løn(ing) f.
*'''beløp''' sum
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. '''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''
*'''bemerket'''
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til
*'''benevne''' nemna, kalla
*'''benevnelse''' nemne
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta
*'''benyttelse''' bruk
*'''benåde''' gjeva nåde
*'''benådning''' nådemål
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod
*'''beplante''' (et) setja med tre osb.
*'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. '''-lse'''
*'''berede''' (et) reida (til), laga
*'''beredt''' reidug, tilreidd
*'''beredskap''' tiltak
*'''beredvillig''' buen, reidug
*'''beregne''' (et) rekna ut, på
*'''beregning''' utrekning
*'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
*'''berette''' fortelja
*'''berettig''' rettkomen. '''-else''' rett; grunn. '''-et''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare
*'''beriktige''' (et) setja rett. '''-lse''' retting
*'''berme'''
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg
*'''beruselse''' rus, drukkenskap
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''beryktet''' illgjeten
*'''berømme''' (et) rosa. '''-else''' ros m., frægd f.
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva. '''-lse''' m.
*'''berøring''' vedrøring
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. '''-lse''' m. rov
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på
*'''besegle'''
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver
*'''besette''' mannsetja
*'''besettelse'''
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besettelse'''
*'''besifring'''
*'''besikt(ig)e'''
*'''besikt(ig)else'''
*'''besindig'''. '''-het''' m.
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
*'''besinnelse'''
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv
*'''besjeling''' m.
*'''beskadige''' (et) skada
*'''beskaffen''' skapt, laga. '''-het''' lag, skap, skapnad, stand
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskikke''' (et) setja til noko
*'''beskjed''' melding, bod
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. '''-het''' m. smålæte
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. '''-lse''' m. sysl, sysla
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam
*'''beskjerme''' (et) liva, verja
*'''beskjære''' ganda, kvista
*'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
*'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning
*'''beskue''' (et) skoda, sjå vel
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta
*'''beskyldning''' skulding
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja
*'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
*'''beslutte''' taka ved, gjera av
*'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap
*'''beslå'''
*'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma
*'''besmykke'''
*'''besnakke'''
*'''besnære''' fanga, lura, dåra
*'''besove''' liggja med
*'''bespise''' gjeva mat; metta
*'''bespottelse''' spotting, spottord
*'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug.
*'''bestefar''' godfar
*'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.
*'''bestemor''' godmor
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''
*'''bestige''' kliva upp på
*'''bestikk''' handbod
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor. '''-lig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. '''-lse''' m. muta, muting
*'''bestille''' tinga
*'''bestilling''' m. tinging; embæte
*'''bestride'''
*'''bestyrelse''' m.
*'''bestyrer''' m.
*'''bestyrke''' (et) styrkja. '''-lse''' m. styrkjing
*'''bestyrtet''' forstøkt
*'''bestrebelse''' m. stræv
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. '''-ende'''
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma
*'''besvangre''' (et) barna
*'''besvare''' svara på. '''-lse''' m. svar, motsvar, løysing
*'''besverge''' (et) mana (fram). '''-lse''' - frammaning
*'''besvime''' (te) svima av. '''-lse''' m. avsviming
*'''besvogret'''
*'''besvær''' n. møda, stræv. '''-lig''' mødesam
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''beta''' taka åt, av
*'''betakke'''
*'''betale''' svara, leggja
*'''betaling'''
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. '''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betenke''' . '''betenkelig''' vågeleg, tvilsam. '''-het''' ev, tvil
*'''betenking''' memorandum. '''-stid''' umråd(ingstid)
*'''betenksom'''
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka
*'''betjening'''
*'''betjent''' tenestemann
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på
*'''betrekke'''
*'''betro''' tru seg til
*'''betroelse''' trunadsord
*'''betrygge''' (et) tryggja
*'''betryggende''' trygg, godt å vita
*'''betvinge'''
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
*'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
*'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja
*'''beundre''' ovundra.
*'''beundrer''' ovundrar
*'''beundring''' ovundring
*'''beundringsverdig'''
*'''bevandret'''
*'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
*'''bevaring''' vern, vare, vardveitsla
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva
*'''bevegelig''' rørleg
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. '''-s|hemmet'''
*'''bevegelsesfrihet'''
*'''beveggrunn'''
*'''bevendt'''
*'''bever''' bjor
*'''beverte'''
*'''bevertning'''
*'''bevilge''' løyva
*'''bevilgning''' løyving
*'''bevilling''' løyve
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd
*'''bevirke''' (et) verka
*'''bevis''' prov; merke
*'''bevisbyrde''' provskyldnad
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' provande, vitne(s)fast
*'''bevisforspillelse''' tap av prov
*'''bevisførsel'''
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit. '''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. '''bevissthet''' medvit, vit
*'''bevisstgjøre''' gjera medviten
*'''bevitne''' vitna um
*'''bevitnelse'''
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpning''' væpning
*'''bevågen''' godvilje
*'''bibehold'''
*'''bibeholde''' fasthalda, halda på
*'''bibringe'''
*'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
*'''bidragsplikt'''
*'''bifall''' samtykke. '''-e'''.
*'''bihensikt'''
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
*'''biland''' n.
*'''bilde''' bilæte
*'''billett''' (inngangs)setel
*'''billig''' rimeleg. '''-e'''
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag
*'''binæring''' attåtnæring
*'''bisetning''' undersetning
*'''bisette'''
*'''bisettelse'''
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag
*'''bismer''' bismar
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse
*'''bister'''
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''bjelle''' bjølla
*'''blank'''
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna
*'''blende'''
*'''blendverk'''
*'''bli''' verta; verta verande
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
*'''blodsutgytelse''' blodspille
*'''blodtørst''' blodgir
*'''blomst''' blome, blom, blomster
*'''blomstre''' bløma, blomstra
*'''blond''' ljoshærd, -håra
*'''blott''' berre, einast
*'''blotte''' visa, flekkja, snøyda
*'''blottet''' vera utan, vanta
*'''blotting'''
*'''blottstille'''
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''blunde'''
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa
*'''blæst''' blåster, vind
*'''I bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt
*'''II bløt''' blaut; mjuk
*'''bløtkokt''' blautkoka
*'''blålig''' blåvoren, iblå
*'''blår''' stry
*'''bo''' bu
*'''bod''' bud
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå
*'''boltre (seg)''' velta (seg)
*'''bopæl''' bustad
*'''bort''' burt
*'''bortfalle''' falla burt
*'''bosetning''' busetnad
*'''bosette''' busetja
*'''bosted''' bustad
*'''brakk'''
*'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb
*'''braute'''
*'''bredde''' bard, breidd
*'''bredskuldret'''
*'''bregne''' burkne
*'''brekk''' brot, innbrot. '''-e''' brjota; knekkja. '''-stang'''
*'''brem''' rand
*'''brems''' brims (fluga)
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva
*'''brevveksling''' brevskifte
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen
*'''briste''' bresta, slitna
*'''bro''' bru; klopp
*'''brokete'''
*'''brudd''' brot
*'''brukbar''' brukande
*'''bruke''' bruka, nøyta
*'''brunst''' brund
*'''brusk''' brjosk
*'''bryderi''' møda, bry
*'''brygge''' bryggja
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup
*'''bryn''' brun
*'''bryst''' brjost
*'''brødmangel''' braudløysa, brød-
*'''brøk''' brotne tal
*'''brøle'''
*'''bud''' bod. '''-skap''' bodskap
*'''bue''' boge
*'''bugne''' bogna, bøygja seg
*'''bukke'''
*'''bukt''' vik, våg
*'''bunn''' botn. '''-fall'''. '''-løs'''
*'''bunt''' bundel
*'''butt'''
*'''byfogd''' byfut
*'''byge'''
*'''byll'''
*'''bytte''' byta
*'''bær''' ber
*'''bøddel'''
*'''bølge''' bylgja, båra. '''-gang'''
*'''bønn''' bøn
*'''bønne''' baune
*'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost
*'''bøtte''' bytta
*'''bøye''' bøygja, benda
*'''bøyle''' bøygel
*'''bånd''' band
*'''båre''' bår(?), berestol(?)

=== D ===
*'''daddel''' m. last, lyte
*'''dadle''' (et) lasta
*'''daggry''' grålysing, dagrenning
*'''dale''' (te) siga, ganga ned
*'''damp''' m. eim. '''-e''' (et) eima '''-skip''' eimskip '''-lok''' eimlok
*'''danne''' skipa; seda. '''-lse''' m. skaping, skiping
*'''dannet''' velseda
*'''datter''' dotter
*'''deilig''' ljuv,framifrå
*'''dekke''' tekkja, femna
*'''del''' deild, lùt
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på
*'''dele''' (te)
*'''deling''' m.
*'''dels''' stykkjomtil, stundom
*'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …
*'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja
*'''demring'''
*'''desslike''' dilikt
*'''dessuaktet''' endå; like fullt
*'''desto''' di, di meir
*'''die''' søygja, suga, få brjost
*'''dike''' greft, veita
*'''dingle'''
*'''disig''' dim, døkk, skoddut
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld. '''-het''' tvifelda
*'''dog''' då, endå; men
*'''dolk''' smalkniv, stingarkniv
*'''domfellelse'''
*'''domsavsigelse'''
*'''donkraft''' jekk
*'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig
*'''doven''' lat, uidig
*'''drabelig''' drjug, svær, storfengd
*'''drage''' drake
*'''drakt''' klædebunad, drøgje
*'''dranker''' drikkar
*'''drap''' dråp
*'''dreie''' svarva; snu
*'''drektig''' bær
*'''drektighet'''
*'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg
*'''driftighet''' tiltak, framtak
*'''drikk''' drykk
*'''dristig''' vågal (dum-); djerv
*'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap
*'''drue''' druva
*'''dryppe''' drjupa
*'''drysse''' drysja
*'''drøfte''' dryfta
*'''drøy''' drjug
*'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
*'''drøm''' draun
*'''drøvtygge''' jorta
*'''drøvtygger''' jortardyr
*'''duft'''
*'''dukke''' dokka
*'''dum'''
*'''dumdristig''' våen
*'''dunkel''' døkk, dim, skum
*'''dunst'''
*'''dvele''' drygja, tvøra
*'''dyd''' dygd. '''-ig'''
*'''dykke'''. '''-r'''
*'''dyktig''' dugande
*'''dyktighet''' dugleik, tame
*'''dybde''' djupn, dypt
*'''dyp''' djup
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern
*'''I. dysse'''
*'''II. dysse'''
*'''dyst'''
*'''dø''' døy
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])
*'''dødelighet''' døying; døyingstal
*'''dødsdom''' daudedom
*'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall
*'''dølge''' dylja, løyna
*'''dølgsmål''' dulsmål, løynd
*'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt
*'''døpe''' døypa
*'''døsig'''
*'''døv''' dauv
*'''døvhet''' dauvskap
*'''dåd''' (ei) dåd, gjerning
*'''dåp''' daup
*'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk

=== E ===
*'''ebbe''' fjøra
*'''ed''' eid. '''-svoren''' eidsvoren
*'''edder''' eiter
*'''edderkopp''' kingel, kongro, vevkjerring
*'''edelsten'''
*'''ederdun''' ærdun
*'''ederfugl'''
*'''edru'''
*'''edruelig'''
*'''egenandel'''
*'''egenhet''' serlag
*'''egenkjærlig
*'''egenmektig'''
*'''egennavn''' sernamn
*'''egennyttig'''
*'''egenskap'''
*'''egentlig''' i grunn
*'''egenvekt''' servekt
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle
*'''eggeskall''' eggjeskurn
*'''eggehvite''' (eggje)kvite
*'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre
*'''eie''' eiga
*'''eiegod'''
*'''eiendel''' eignelut
*'''eiendom''' eiga, eigedom
*'''eiendommelig'''
*'''eierbeføyelse'''
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg
*'''eksempel''' døme; fyredøme
*'''ekte''' gifta seg med
*'''ektefolk'''
*'''ektefelle''' make
*'''ektefødt'''
*'''ektemann'''
*'''ektepar'''
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål
*'''ekteskapsløfte'''
*'''elendig'''
*'''elendighet''' elende
*'''ellers''' elles
*'''elskov''' elskhug
*'''endelikt''' endelykt
*'''endelse''' ending
*'''endog''' endå, diheller
*'''enebolig''' einmannsbustad
*'''enes''' semjast
*'''enfoldig''' einfeld
*'''engang''' eingong
*'''engstelig''' ottefull, uroleg
*'''engstelse''' otte, uro, angest
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*'''enhetlig''' einskapleg, usamansett
*'''enhver''' kvar, ein og kvar
*'''enig''' samd, samtykt. '''-het''' semja, samtykke
*'''enke''' ekkja, enkja
*'''enkel''' einfeld, einskild, endefram, einka – '''enkeltstående''' einstaka, einka
*'''ensartet''' av same slag
*'''ensformig''' jamlik
*'''ensidig''' einsida
*'''ensom''' einsam, eismal. '''-het''' m. einsemd f., einvera f.
*'''enstemmig''' samrøystes
*'''enøyd''' einøygd, einsynt
*'''eplemost''' eplesaft
*'''erfare''' merka, røyna
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)
*'''erholde'''
*'''erhverve''' vinna, råda seg til
*'''erindre''' minnast, hugsa
*'''erindring''' minne, minne
*'''erkjenne''' sannkjenna
*'''erkjenning''' sannkjenning
*'''erklære'''
*'''erklæring'''
*'''ernære''' føda
*'''ernæring'''
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
*'''erobring''' hertaking, landvinning
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''erts'''
*'''erverv'''
*'''erverve'''
*'''ervervelse'''
*'''eske''' øskja
*'''etse'''
*'''ettergi''' gjeva etter
*'''etterhånden''' etterkvart
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter
*'''etterlate''' lata etter, leiva
*'''etterlatenskap'''
*'''etterligning''' likning, herming
*'''ettermiddag''' aftan
*'''etternøler'''
*'''etterprøve'''
*'''etterskudd''' etterskot. '''-s|vis''' på etterskot
*'''etterslekt''' etterkomarar
*'''etterspørsel''' etterspurnad
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
*'''ettertrykk'''. '''-elig'''
*'''etterår''' haust
*'''evig''' æveleg, ævug
*'''evighet''' æva, ævord
*'''evne''' dug, gåva

=== F ===
*'''fadder'''
*'''fakkel''' kyndel
*'''fallhøyde''' fall
*'''falme''' blakna, missa liten
*'''falskhet''' fals
*'''famle''' trivla
*'''fangst'''
*'''farlig''' fårleg
*'''fart''' snøggleik; ferd
*'''fartøy''' farkost, farty
*'''farvann''' farvatn, leid
*'''farge''' lit, farge. '''-stoff'''
*'''fastelavn'''
*'''fasthet''' fastleik
*'''fatning'''
*'''fatte''' fata, skyna
*'''favn''' famn; fang
*'''favne''' femna, famna
*'''favnetak''' fangtak
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte
*'''feide''' strid, ufred, ota
*'''feie''' sopa
*'''feiekost''' sopling, lime
*'''feig''' rædd, modlaus
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''
*'''feire''' høgtida, halda heilag
*'''fekte''' fikta
*'''felg''' hjulring
*'''felles''' sams. '''-betegnelse''' samnemning. '''-skap'''
*'''felt''' vang, val. '''-rop'''. '''-tog''' herferd
*'''ferdig''' ferdug, reidug
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame
*'''ferge''' ferja
*'''ferniss'''
*'''ferskvann''' vatn
*'''fest''' høgtid, helg. '''-lighet'''
*'''fetter'''
*'''fiendtlig''' fiendsleg
*'''fiffig'''
*'''filt''' felt, tov
*'''fin''' fin, grann
*'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug
*'''fingerbøl''' fingerbjørg
*'''fingerspiss''' fingertupp
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.
*'''finte'''
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn
*'''fiskevær''' fiskever
*'''fjed''' fet, stig
*'''fjern''' fjerr, avliggjande
*'''fjerne''' taka burt, hava burt
*'''fjes'''
*'''fjollete'''
*'''fjær''' fjør
*'''flaggermus''' skinnvengja
*'''flagre''' flagsa
*'''flanke''' sida
*'''flamme''' loge
*'''flau'''
*'''flekke''' flekkja, flå av
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')
*'''flid''' trótt
*'''flikke''' bøta på
*'''flink'''
*'''flittig''' tróttug
*'''flom''' flaum
*'''flor''' bløming
*'''flott''' flus, gild, stormannsleg
*'''flue''' fluga
*'''flukt''' røming, flog
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
*'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd
*'''flyktning''' røming
*'''flyt''' fløda, straum
*'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
*'''flytte''' flytja
*'''fløte''' fløyta
*'''fløyte''' fløyta
*'''fløyten''' mist, burte
*'''flåte''' flote
*'''fnatt'''
*'''fnise''' knisa
*'''fnugg''' grann
*'''fnyse''' frøsa, frøyna
*'''fogd''' fut, faut
*'''follekniv''' fallekniv
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg
*'''foran''' fyre, framman
*'''forandre''' brigda, brøyta, venda
*'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte
*'''foranledning'''
*'''forargelse'''
*'''forbanne''' banna, forbanna
*'''forbause''' undra
*'''forbauselse''' undring
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla
*'''forbedring''' betring
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan,
*'''forbeholden''' atterhalden
*'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
*'''forbi''' framum
*'''forbilde''' fyredøme
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbindelse''' samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
*'''forbinding''' sambinding
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast
*'''forbløffe''' kvekkja, støkkja
*'''forbrenne''' brenna (upp)
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbruk'''
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut
*'''forbruker'''
*'''forbryte'''
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbud''' forbod, bann
*'''forbund''' samband
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage
*'''forbundsstat''' sambandsstat
*'''forby''' banna
*'''fordampe''' eima (burt)
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordele''' ætla ut – '''fordeling''' utætling
*'''forderve''' skjemma
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
*'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme
*'''fordømme'''
*'''fordra''' tola [ò]
*'''fordre''' krevja
*'''fordreie'''
*'''fordring''' krav
*'''fordringshaver''' kravsmann
*'''fordrive''' driva burt
*'''fordypning''' søkk, dokk
*'''fordøye''' melta (maten)
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''forebringe''' bera upp, føra fram
*'''forebygge'''
*'''forebyggelse'''
*'''foredle''' arbeida til
*'''foredrag'''
*'''foregripe''' fyregripa
*'''foregå''' gå fyre seg, henda
*'''forekomme''' henda, finnast
*'''forekomst'''
*'''foreldelse''' forfallstid?
*'''foreldet''' avaldra; forfallen?
*'''forelegge'''
*'''forelsket''' hugteken
*'''foreløpig''' fyrebìls
*'''forene''' sameina
*'''forenelig'''
*'''forening''' lag, sameining
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
*'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera
*'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
*'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering
*'''forerindring'''
*'''foreskrive'''
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
*'''forespørsel''' fyrespurnad
*'''forestille'''
*'''forestilling'''
*'''foreta'''
*'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke
*'''foretakende''' tiltak
*'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande
*'''forevise''' visa (fram), syna
*'''forfall'''
*'''forfalle'''
*'''forfalle''' koma til nedfalls
*'''forfalskning'''
*'''forfatning'''
*'''forfatte'''
*'''forfatter'''
*'''forfekte'''
*'''forfengelig''' fåfengeleg
*'''forfengelighet''' fåfengd
*'''forfinet'''
*'''forflytte''' flytja på
*'''forfra''' frammantil; å nyo
*'''forfremme'''
*'''forfremmelse'''
*'''forfriske'''
*'''forfriskning'''
*'''forfølge''' elta, sitja etter
*'''forfølgelse'''
*'''forføre'''
*'''forføye'''
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forgape''' (seg)
*'''forgjeldet''' skuldbunden
*'''forgjengelig''' kvervande, ryr
*'''forgjenger'''
*'''forgjeves''' fånyttes
*'''forglemme''' gløyma
*'''forglemmelse''' gløyming
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forgrening'''
*'''forgripe'''
*'''forgripelse'''
*'''forgude'''
*'''forgylle''' gylla
*'''forgå''' gå under, gå til grunne, kverva
*'''forhale''' seinka, drygja
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandling''' tinging
*'''forhatt''' hata
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda
*'''forhenværende'''
*'''forherdelse'''
*'''forherlige''' heidra
*'''forhindre''' hindra, bægja
*'''forhindring''' hinder, hindring, bægje
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg
*'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg
*'''forholdsvis''' etter måten
*'''forhutle'''
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan
*'''forhøye''' høgna, auka, høgja
*'''forhøyelse''' auke, høgjing
*'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.
*'''forhåpning''' von
*'''forkalke'''
*'''forkalking'''
*'''forkaste''' neitta, vanda
*'''forkastelig'''
*'''forkastning'''
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.
*'''forkjøp'''
*'''forkjørlelse''' krimsjuke
*'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn
*'''forkleine'''
*'''forknyttet'''
*'''forkommen'''
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
*'''forkuet''' (ned)kuva
*'''forkullet''' kolbrend
*'''forkynne''' forkynna
*'''forkynnelse''' forkynning
*'''forlag'''
*'''forlange''' krevja
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlatelse'''
*'''forlate'''
*'''forlede'''
*'''forlegen''' bljug, hogvar,
*'''forlegge''' reida
*'''forlegger''' bokreidar
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …
*'''forlik''' semja, sætt. '''-elig'''
*'''forlike''' semja
*'''forlise''' lida skipbrot
*'''forloren''' tapt; falsk
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving
*'''forlystelse'''
*'''forløsning''' løysing, avløysing
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå
*'''forløper'''
*'''forløpning''' lìtgang
*'''forløse''' løysa
*'''forløsning'''
*'''formane'''
*'''formastelig'''
*'''formentlig'''
*'''formelig''' likefram; formande
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
*'''formering''' auking, øksling
*'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn
*'''formilde'''
*'''formildende'''
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking
*'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg
*'''formue'''
*'''formynder''' verja
*'''formynderskap''' verja
*'''formørke''' myrkja
*'''formørkelse'''
*'''formørkning'''
*'''formå''' orka, vinna, mega (må)
*'''formål''' fyremål, tanke, méd
*'''fornavn''' fyrenamn
*'''fornedre'''
*'''fornekte''' neitta
*'''fornem''' høgsett
*'''fornemme''' merka, kjenna. '''-lse''' kjensla, tokke
*'''fornorske''' norska (upp)
*'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok
*'''fornye''' nya (upp att), yngja
*'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
*'''fornærmelse''' krenkjing
*'''fornøden''' turveleg. '''-het'''
*'''fornøye''' moroa, gama
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam
*'''fornøyelse''' nøgje
*'''fornøyd''' nøgd
*'''forordning''' påbod
*'''forover''' frametter
*'''forpeste'''
*'''forplante''' så, setja; øksla
*'''forplantning'''
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella
*'''forplikte'''
*'''forpliktelse'''
*'''forpliktet''' bunden, skyldig
*'''forpurre''' hindra
*'''forrige''' fyrre
*'''forringe'''
*'''forrest''' fremst
*'''forresten'''
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk
*'''forrette'''
*'''forrykke'''
*'''forræder'''
*'''forræderi'''
*'''forrædersk'''
*'''forråd''' tilfang
*'''forråde''' foråda, svika
*'''forråtnelse'''
*'''forsakt'''
*'''forsamling''' samkoma, lyd
*'''forsake'''
*'''forse (seg)'''
*'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd
*'''forsendelse''' sending
*'''forsending''' sending
*'''forsett''' fyreset
*'''forsettlig''' viljande?
*'''forside''' framsida
*'''forsikre''' vissa, tryggja
*'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap
*'''forsikringsfond''' trygdefond
*'''forsiktig''' varsam, varleg
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsinke''' seinka, hefta
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring
*'''forske''' røkja, granska
*'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellig''' ulik, ymis
*'''forskjønne'''
*'''forskrudd'''
*'''froskrekkelig''' skræmeleg
*'''forskudd''' forskot
*'''forskyve'''
*'''forskyvning'''
*'''forskåne''' spara, liva
*'''forslag''' framlegg, framkast
*'''forslå'''
*'''forsmedelig'''
*'''forsmekte'''
*'''forsmå'''
*'''forsnakke (seg)'''. '''-else'''
*'''forsone'''
*'''forsonlig'''
*'''forsove seg''' sovna av
*'''forspille''' spilla, skutla burt
*'''forstand''' vit
*'''forstander'''
*'''forstandig''' vitug
*'''forstandighet''' vit, skyn
*'''forstemt''' ulaga, umølt
*'''forstemme'''
*'''forstenet'''
*'''forstening'''
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterkning'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppelse''' tilstopping, obstipasjon
*'''forstrekke'''
*'''forstumme''' tagna
*'''forstyrre''' uroa, skjepla
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
*'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet
*'''forståelsesfull''' skynsam
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara
*'''forsvarlig'''
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''
*'''forsyne'''
*'''forsøk''' friestnad; røyning
*'''forsøke''' freista, røyna
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta
*'''forsørge'''
*'''forsørgelse'''
*'''fortape''' tapa, missa
*'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn
*'''fortelle''' fortelja
*'''fortette'''
*'''fortetning'''
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel
*'''fortielse''' iheltegjing
*'''fortolke''' tolka
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortie'''
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortrinn''' fyremun. '''-s|rett'''
*'''forløpende''' adv. andfares
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut
*'''fortone'''
*'''fortreffelig''' gild
*'''fortrenge''' trengja burt
*'''fortro''' tru seg til, segja i trumål
*'''fortrolig''' i trumål; van
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrykt'''
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortsatt''' enno
*'''fortsette''' halda fram, halda på
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast. '''-else''' ørvæna
*'''fortykke'''
*'''fortykkelse''' tjukning
*'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda
*'''fortøye''' festa, landfesta
*'''fortørnet''' harm, arg
*'''forulempe'''
*'''forulemping'''
*'''forulykkes'''
*'''forunderlig''' underleg
*'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt
*'''forundring''' undring, furda
*'''forurense''' ureina
*'''forurensing''' ureining
*'''forurette''' gjera urett
*'''forut'''
*'''forutfattet'''
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. '''-ig|bar''' framviss, trygg. '''-ig|barhet''' framvissa, tryggleik
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing
*'''forvalte''' styra, stjorna, vardveita – '''forvalting''' vardveitsla '''forvaltning''' stjorn
*'''forvandle''' umskapa; venda
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking
*'''forvare''' gøyma, vardveita
*'''forvaring'''
*'''forvei''' ''i f-'' fyre
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss
*'''forvente''' vona, venta
*'''forventning''' von, venting
*'''forverre''' gjera verre
*'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre
*'''forverres''' versna
*'''forvikle''' fløkja (til/saman)
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring
*'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising
*'''forvisse'''
*'''forvolde''' valda
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing
*'''forynge''' yngja
*'''foryngelse''' yngjing
*'''forårsake''' valda
*'''fotspor''' spot, fotefar
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter
*'''frakt'''
*'''frakjenne'''
*'''fraliste''' lura frå
*'''fram-''' sjå frem-
*'''fraråde'''
*'''frasi'''
*'''frastøtende'''
*'''fratrekk'''
*'''fravike''' vika frå; lata fara. '''-lse'''
*'''fredelig''' fredsam
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg
*'''fregner''' (pl) freknor
*'''freidig''' djerv, modug
*'''frekk'''
*'''frekkhet'''
*'''frembringe''' avla, verka, skapa
*'''frembryte''' skjota fram
*'''fremdeles''' enno
*'''fremelske'''
*'''fremfusende''' brådlyndt
*'''fremgå''' visa seg
*'''fremkalle''' kalla fram, vekkja
*'''fremkommelig'''
*'''fremlegge''' leggja fram, syna fram
*'''fremme''' fremja, hjelpa fram
*'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande
*'''fremmedfiendtlighet''' framandhat
*'''fremragende''' framifrå, utifrå
*'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa
*'''fremskritt''' framstig, framgang
*'''fremskynde''' skunda på
*'''fremstille'''
*'''fremtidig''' komande
*'''fremtre'''
*'''fremvise''' syna fram, visa
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa
*'''frihet''' fridom. '''-s|berøvelse''' fridomstap
*'''frist''' frest
*'''friste''' freista, røyna; lokka
*'''frita'''
*'''fritte''' fretta, frega
*'''frivillig''' friviljug
*'''frodig'''
*'''frokost''' frukost
*'''from'''
*'''fruentimmer'''
*'''frukt''' alda, frukt
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv. '''-|het''' grøderikdom, frævleik; fødetal
*'''fruktsommelig'''
*'''fryd'''
*'''frykt''' ótte, rædsla, age. '''-e''' óttast, væra rædd. '''-e|lig''' fæl, skræmeleg. '''-som'''
*'''frøken'''
*'''fråde''' fròde
*'''fråtse'''
*'''fukte''' væta
*'''fuktig''' rå, råkald; våt. '''-het''' m. råme m., ræleik m.; væta f.
*'''fullbyrde''' fullføra
*'''fullbyrdelse''' fullføring
*'''fullmakt'''
*'''fullstendig''' heil
*'''funkle''' glima, glitra
*'''fure'''
*'''furet(e)'''
*'''fusentast'''
*'''fyllest'''. '''-gjørende''' fullnøgjeleg
*'''fyldig''' diger
*'''fyrig''' fjørug, kvik
*'''fyrtøy''' eldty
*'''fyrverkeri''' fyrverk
*'''fødsel''' fødsla
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag
*'''fødselssmerter''' (pl)
*'''følbar''' merkande
*'''føle''' kjenna
*'''følehorn''' veidehorn
*'''følelse''' kjensla, tokke. '''-s|løs''' kald, kjenslelaus; nomen
*'''føling''' (insulin)kjenning
*'''føll''' fyl, fole
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm
*'''følsomhet''' varnæme, varleik
*'''førlighet'''
*'''føye''' skøyta. '''-lig'''
*'''får''' saud, fenad

=== G ===
*'''gal''' galen; rang
*'''gammel''' gamal, aldra; forn
*'''gammeldags'''
*'''gammen''' gaman
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande
*'''ganske''' heller, tolleg; heilt
*'''garve'''
*'''gave''' gåva
*'''gavmild''' gjevmild, raust
*'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik
*'''gavn''' gagn, bate, nytta
*'''gebet''' råderom
*'''geberde'''
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag
*'''gedigen''' rein
*'''gehalt''' dygd
*'''gehør''' øyrelag
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. '''-het''' prestestand
*'''geledd'''
*'''gemakk'''
*'''gemytt''' lynde
*'''genierklære'''
*'''gesandt''' sendemann
*'''geskjeft''' sysl(a). '''-ig''' annsam, onnug
*'''gestalt''' skapnad, ham
*'''gevinst''' vinning
*'''gidde''' idast, orka
*'''gispe''' geispa, gapa
*'''gjeld''' skuld
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna
*'''gjemsel''' gøymsla
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna
*'''gjenferd''' attergangar
*'''gjenfinne''' finna att(er)
*'''gjenforening''' samanføring; samkoma
*'''gjenfødelse''' atterfødsla
*'''gjenganger''' attergangar
*'''gjengi''' gjeva att
*'''gjengivelse''' attgjeving
*'''gjengjelde''' løna; hemna
*'''gjenkalle''' kalla att(er), heim
*'''gjenkjenne''' kjenna att(er)
*'''gjenklang''' atterljom
*'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma
*'''gjenlyde'''
*'''gjenløse'''
*'''gjenmæle''' motsvar, motmæle
*'''gjennom''' gjenom
*'''gjennomfart''' gjenomferd
*'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera
*'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gjennomsyn'''
*'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
*'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att
*'''gjenpart'''
*'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug
*'''gjenskinn''' atterskin
*'''gjenspeile''' spegla
*'''gjenstand''' ting, emne
*'''gjensyn''' attersyn
*'''gjenstridig''' strid(al)
*'''gjenta''' taka upp att
*'''gjentagelse''' attupptak
*'''gjenvalg''' attval
*'''gjenvei''' beinveg, snarveg
*'''gjenvinne''' vinna att
*'''gjenvinning''' att(er)vinning
*'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)
*'''gjerrig''' girug, havekjær. '''-het''' girugskap
*'''gjesteværelse''' gjesterom
*'''gjestfri''' gjestmild
*'''gjestfrihet''' gjestmilda
*'''gjestgiveri''' gjestegard
*'''gjette''' gissa, gjeta
*'''gjær''' jester. '''-e''' æsa. '''-ing''' æsing
*'''gjø''' gøy
*'''glassskår''' glasbrot
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn). '''-e''' sletta
*'''glemsom''' gløymsk. '''-het''' gløymska
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.
*'''glippe''' gleppa
*'''gnist''' gneiste
*'''gode''' n. god ting, bate, gagn
*'''godhet''' godleik
*'''godmodig''' godlynd, godsleg
*'''godtroende''' godtruen
*'''gold''' skrinn, turr, naken
*'''gradvis''' smått um senn
*'''gran''' gran el. gròn
*'''gremme''' gremja(st), harma(st)
*'''gresse''' beita
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta
*'''gresskar'''
*'''grisk''' hæken, grådug
*'''grotte''' heller, berghola
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?)
*'''gru''' fælska. '''-e''' fæla(st), kvida(st)
*'''grubla''' gruvla, grunda
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam
*'''grunn''' grunn, botn; tuft
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn
*'''grønnes''' grønka(st)
*'''grådighet''' hækna, grådugskap
*'''gudfryktig'''
*'''gudsbespottelse'''
*'''gullholdig''' gullkjend
*'''gumme''' gom; tannkjøt
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug
*'''gylden''' gylt
*'''gyldig''' gild, gjeldande – '''gyldighet''' gildskap
*'''gysning'''
*'''gåtefull'''

=== H ===
*'''habengut''' n. eign f.
*'''haglbyge''' haglskur
*'''hakkemat''' pylsemat, mor
*'''halvårig''' halvt år gamal
*'''halvdel''' helft
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
*'''halvveis''' halvveges
*'''handelsplass''' kaupmannssæte
*'''handlemåte''' framferd
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)
*'''hanefjed''' haneskrev
*'''hang''' tilhug, vane
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hare''' hare, here, jase
*'''hareskår''' hareskard, haremunn
*'''harmfull''' harm
*'''harnisk''' herklædnad, brynja
*'''has''' ''få h- på''
*'''haspe''' hespa
*'''hassel''' hasl
*'''hast'''. '''-e'''. '''-ig''' snøgg. '''-ighet''' snøggleik
*'''hastighet''' fart, snøggleik
*'''hat''' hat. '''-efull''' hatig. '''-sk''' hatsam, fiendsleg
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)
*'''havn''' hamn. '''-e''' hamna, taka land
*'''hedensk''' heiden
*'''hedersbevisning''' heider
*'''heftelse''' hefte
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen. '''-het''' kvassleik, villskap, ofse
*'''heks''' trollkjerring, gyger '''-ekunst''' trollkunst, galder
*'''helbred''' helsa, heilbrigd
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot
*'''heldig''' heppen ''heldigvis'' som vel er, til all lukka
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg
*'''hellig''' heilag. '''-brøde''' helgarbrot. '''-dag''' helg, helgdag. '''-dom''' heilagdom. '''-e''' helga, vigja. '''-het''' heilagskap. '''-holde''' halda heilag, høgtida. '''-holdelse''' heilaghald
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag
*'''helskinnet'''
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. '''-het''' løynd, løyndom. '''-hetsfull''' løynsam, dulram
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
*'''hemsko'''
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
*'''henfalle''' gjeva seg (til)
*'''henføre'''
*'''hengiven''' trufast
*'''hengivenhet'''
*'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.
*'''henhøre'''
*'''henimot''' fram mot, nærved
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt
*'''henrette''' avretta
*'''henrykke'''
*'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg
*'''henspille''' leika (innpå)
*'''hensvinne''' kverva, siga av
*'''hensyn''' umsyn, varsemd
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus
*'''hentyde''' ymta
*'''henvende seg''' venda seg
*'''henvendelse''' spurnad; brev
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus
*'''herkomst'''' ætt, upphav
*'''herlig'''
*'''herred''' herad
*'''herskap'''
*'''herske''' råda
*'''herskesyk'''
*'''hertug''' hertog
*'''hes''' hås
*'''heseblesende''' andsloppen
*'''heslig''' stygg, fæl
*'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp
*'''hevelse''' trote (ò); æsing
*'''hevngjerrig''' hemnfus
*'''hete''' hete, hìte
*'''higen''' trå
*'''hilse''' helsa
*'''hilsen''' helsing
*'''himmelfart''' him(m)elferd
*'''himmelsk'''
*'''hinder''' hinder, bægje
*'''hingst''' hest, gradhest
*'''hinsides'''
*'''hisse''' eggja, øsa
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit
*'''hitte''' hitta, finna
*'''hittebarn''' funne barn
*'''hittegods''' funne gods
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd
*'''hjemmel''' heimel
*'''hjemreise''' heimferd
*'''hjemsøke''' heimsøkja
*'''hjerne''' heile
*'''hjernerystelse''' heileskaking
*'''hjerneskalle'''
*'''hjerte''' hjarta
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans
*'''hjørneskap''' kråskåp
*'''hodepine''' hovudverk
*'''hofte''' mjødm, hoft
*'''hogg-''' sjå ''hugg-''
*'''holdbar''' haldsam – ''holdbarhet'' haldnad, haldsemd
*'''holdepunkt''' stød
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd
*'''hopevis''' i hopetal
*'''hos''' hjå, ihjå
*'''hovedbygning''' stovehus, lån
*'''hovedsakelig''' mest
*'''hoven'''
*'''hovmod''' ovmod
*'''huggorm''' hoggorm
*'''huggeblokk''' hoggstabbe
*'''hugst''' hogster
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hul''' hòl
*'''humleranke''' humlestylk
*'''hummer''' hum(m)ar
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. '''-het''' snarleik osb.
*'''husandakt''' husbøn
*'''huse''' hysa, hava i hus
*'''husgeråd'''
*'''husholder'''. '''-erske'''.
*'''husholdning''' hushald
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
*'''husleie''' husleiga
*'''husly''' husvære, husrom
*'''husstand''' huslag
*'''hustru''' kona, husmo(de)r
*'''hva''' kva
*'''hval''' kval. '''-ross''' ro(s?)smål
*'''hvalp''' kvelp
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt
*'''hvem''' hven
*'''hver''' kvar
*'''hverdag''' kvardag, syknedag
*'''hvetebrødsdager'''
*'''hverv'''
*'''hvirvel''' kvervel. '''-vind''' vindkvervel
*'''hvis''' dersom, um, erso
*'''hviske''' kviskra
*'''hvitting''' kviting
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor
*'''hvordan''' korlei(de)s
*'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?
*'''hvorvidt''' kor mykje, um
*'''hykle'''. '''-ri'''. '''-rsk'''
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd
*'''hyre''' leiga
*'''hyrde''' hyrding, gjætar
*'''hyssing''' snøre
*'''høflig''' ærug
*'''høy''' høg
*'''høyaktet''' høgvyrd
*'''høyde''' høgd
*'''Høyesterett''' Høgsteretten
*'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
*'''høyne''' høgna; setja høre, lyfta
*'''høyrøstet''' høgmælt
*'''høytid''' høgtid. '''-lig'''
*'''høyravende'''
*'''høyst''' sers
*'''høyvann''' flod
*'''høyverdig'''
*'''hørsel'''
*'''høvding''' hovding
*'''høvle''' hyvla. '''-jern''' hyvel(s)tonn
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. '''-e''' hæda, spotta, spea, svivyrda
*'''hånd''' hand el. hond
*'''hånd(e)vending'''
*'''håndfull''' neve
*'''håndgemeng'''
*'''håndgripelig'''
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda
*'''håndkle''' handklæde
*'''håndsrekning''' hjelp
*'''håndtere''' handsama
*'''håndtverk''' handverk
*'''hånlig'''
*'''håp''' von. '''-e''' vona. '''-efull'''. '''-løs''' vonlaus. '''-løshet''' vonløysa

=== I ===
*'''iaktta'''. '''-gelse'''
*'''iblant''' imillom; stundom, då og då
*'''ifølge''' etter
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg
*'''igjen''' att(er)
*'''istapp''' jøkul
*'''ild''' eld. '''-brann''' brand, lauseld
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel
*'''imøtekomme''' koma til møtes med
*'''innad'''
*'''innadrettet'''
*'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg
*'''innberette''' melda inn
*'''innbetale''' svara (ut)
*'''innbille''' setja på trui
*'''innbilling''' synkverving, hildring
*'''innbilsk''' sjølvgod
*'''innbo'''
*'''innbringe''' gjeva av seg, løna
*'''innbrudd''' innbrot
*'''innbydelse''' innbjoding
*'''innbygger''' innbyggjar
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom
*'''inndele'''
*'''inndeling'''
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
*'''inneslutte''' kringsetja
*'''innesperre''' stengja inne
*'''innestå'''
*'''innfatning'''
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad
*'''innfri''' løysa
*'''innfødt'''
*'''innførsel''' innførsla
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja
*'''inngyte'''
*'''innhegne'''
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er)
*'''innhylle''' sveipa inn
*'''innkalle''' halla inn, stemna
*'''innlate (seg)'''
*'''innlede''' byrja
*'''innlemme'''
*'''innpass'''
*'''innpode'''
*'''innrette'''
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje
*'''innse''' skyna, skilja
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg
*'''innsikt''' kunnskap, skyn
*'''innsjø''' vatn, tjørn
*'''innskjerpe'''. '''-lse'''
*'''innskrenke''' avgrensa
*'''innskyte''' leggja til. '''-lse'''
*'''innsmigre (seg)'''
*'''innstendig'''
*'''innstifte'''
*'''innstilling''' tilråding
*'''innta''' taka(?)
*'''inntog'''
*'''innrykk'''
*'''inntre''' stiga inn
*'''inntreffe''' koma, bera åt
*'''innvende''' leggja imot
*'''innvending'''
*'''innvikle'''
*'''innvilge''' løyva
*'''innvoll'''
*'''innvortes''' innvendes, innvertes
*'''innøve'''
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg
*'''intetsigende''' tom – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.
*'''islett''' veft
*'''istandsettelse''' vedgjerd
*'''istemme'''
*'''i stykker''' (i) sund(er)
*'''især''' serleg
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett
*'''ivaretakelse''' tryggjing
*'''iver'''
*'''iverksette'''
*'''ivre'''
*'''ivrig'''
*'''iøynefallende'''

=== J ===
*'''jakt''' jakt, jaging, veiding
*'''jammer'''
*'''jamre'''
*'''jemte''' jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
*'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland)
*'''jernbeslag''' jarnskoning
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide
*'''jerv''' jarv
*'''jevn''' jamn
*'''jevnbyrdig'''
*'''jevnlig''' jamt
*'''jomfru''' møy
*'''jordrotte''' vond
*'''jul''' jol
*'''jærtegn''' jartegn

=== K ===
*'''kaffe''' kaffi
*'''kahytt''' veng, lyfting(?)
*'''kai''' bryggja
*'''kaldblodig'''
*'''kalfatre''' kalfatra, tetta
*'''kalve''' kalva, kjelva
*'''kam''' kamb
*'''kampdyktig''' stridsfør
*'''kampplass''' slagvoll
*'''kane''' skjotslede, karmslede
*'''kanskje''' kann henda
*'''kantre''' kvelva, velta
*'''kapp''' ''om kapp'' i kapp
*'''kappe''' (et)
*'''kar''' kjer, kjerald
*'''karrig'''
*'''kassebeholdning''' kassesum
*'''kastevind''' vindkast
*'''keiser''' keisar
*'''kikhoste''' kikjehoste
*'''kikkert''' kikarglas
*'''kilde''' kjelda
*'''kile''' kita (ì)
*'''kilen''' kital
*'''kime''' tima, klykkja
*'''kimse'''
*'''kirke''' kyrkja
*'''kirkeverge''' kyrkjeverja
*'''kjed''' keid, leid
*'''kjede seg'''
*'''kjedelig''' keidsam
*'''kjemme''' kjemba
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'')
*'''kjennemerke''' merke
*'''kjensgjerning''' (?)
*'''kjernemelk''' saup
*'''kjeve''' kjake
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''kjærtegn'''
*'''kjøkken''' kjøk. '''-utstyr''' kjøksgogn(?)
*'''kjøter'''
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta
*'''klammeri'''
*'''klarhet''' klårleik
*'''klebe''' klistra, festa
*'''klebrig''' klistrut
*'''klekkelig'''
*'''I. klemme''' knipa
*'''II. klemme''' klemba, trykkja
*'''klippfisk'''
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer
*'''II. klippe''' klyppa
*'''klippevegg''' bergvegg
*'''klirre'''
*'''klistre'''
*'''klode''' klote
*'''klossete'''
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-
*'''klov''' klauv
*'''klyver''' stagsegl, framsegl
*'''klær''' klæde
*'''kløft''' kluft, klyft
*'''kløver'''
*'''knappenål''' knappnål
*'''kneise'''
*'''knekke''' knekkja, brjota
*'''knele'''
*'''knesette'''
*'''knep'''
*'''knippe'''
*'''knitre''' spraka
*'''knudret(e)'''
*'''knytte''' knyta
*'''kobbel'''
*'''kobber''' kòpar
*'''kople''' binda i hop, beita, kopla
*'''kofte''' kufta
*'''koie'''
*'''kolbe'''
*'''koldbrann''' kaldbrand
*'''koldtbord'''
*'''kongevei''' kongsveg
*'''kornmangel''' kornløysa
*'''korrekt''' rett, ~. '''-het''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk
*'''kors''' kross. '''-e''' krossa, setja kross på. '''-feste''' krossfesta
*'''kort''' stutt. '''-e''' stytta. '''-fattet''' stutt, fåmælt. '''-het'''. '''-varig''' stutt(varande; ryr
*'''kostbar''' dyr
*'''krampe'''. '''-trekning'''
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent
*'''krenge'''
*'''krenke''' krenkja. '''-lse'''
*'''kresen''' kræsen
*'''krets''' krins. '''-e'''.
*'''kretsløp''' kringlaup
*'''krigserklering''' stridbod
*'''kro'''
*'''krum''' bogen, bøygd. '''-me''' bøygja
*'''kruse'''
*'''krusning'''
*'''krybbe''' krubba
*'''krympe''' kreppa
*'''krypskytter'''
*'''kryss'''
*'''krysning'''
*'''krykke'''
*'''kryste'''
*'''krølle'''
*'''krøpling''' krypling
*'''kuhale''' hurova
*'''kullkaste''' kollkasta
*'''kun''' berre, einast
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg
*'''kusk''' køyresvein
*'''kullseile''' kollsigla
*'''kumme'''
*'''kummerlig'''
*'''kurv''' korg
*'''kvad''' kvæde, song
*'''kval''' pinsla, pina
*'''kvalm'''
*'''kvast'''
*'''kveg''' fe
*'''kvele''' kjøva, kvæva
*'''kveste''' meida, såra
*'''kvidder''' kvitring, kvitter
*'''kvinnemenneske''' kvinnfolk
*'''kvittere''' segja kvitt
*'''kylling''' kykling, kjukling
*'''kyndig''' kunnig
*'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)
*'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)
*'''kyst''' strandsida, havsida
*'''kålorm''' kålmakk
*'''kår'''
*'''kåre''' kòra, velja
*'''kåt''' kåt. '''-het''' kåtskap, kjæta

=== L ===
*'''laber''' spak.
*'''ladested''' ladstad
*'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n. '''-beholdning''' mf upplag n.
*'''lam''' n ~.
*'''lam''' n lamb n (''zoo'').
*'''lamme''' lemba (få lamb).
*'''lamme''' lama (gjera lam).
*'''lammelse''' m laming f.
*'''landeveg''' m landsveg m.
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.
*'''landskap''' land, lende
*'''langs''' adv. langs etter, med
*'''langsom''' sein.
*'''langvarig''' langdrjug.
*'''last''' ~, ladning, farm.
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') late (låst, læst, lest, låst).
*'''latter''' m lått m.
*'''laug''' (handverks)lag
*'''lav''' låg
*'''lavalder''' m lagalder m (jur.).
*'''lavtliggende''' låg(lendt)
*'''led''' leid (skips-)
*'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led m. '''-orm''' m lekkmakk m.
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.
*'''leder''' m leidar, førar m.
*'''ledig'''
*'''ledsage''' fylgja
*'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.
*'''lege''' lækjar
*'''legeme''' likam
*'''legemsbeskadigelse''' likamsskade
*'''legning'''
*'''I. leie''' (hyre) leiga
*'''II. leie''' (føre) leida
*'''leilighet''' m husvære n; høve n.
*'''lek''' (~ og lærd) ~.
*'''lekkerbisken''' krås f.
*'''lemfeldig''' linnferdig.
*'''lemleste''' (et) skamslå.
*'''lengsel''' m lengt m., lengting f.
*'''leskedrikk''' m svaldrykk m.
*'''lettelse''' m lette m.
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta).
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)
*'''levnet''' n liv n, livnad m.
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror
*'''levning''' m leivning m, leivd f.
*'''lidelse''' m liding f.
*'''lidenskap''' m ofse m. '''-lig'''.
*'''liflig''' ljuv, gild.
*'''lignelse''' likning.
*'''ligning''' likning.
*'''likefrem''' adv. beint fram
*'''likegyldig''' likesæl. '''-het''' likesæla
*'''likeledes''' like eins, sameleis
*'''likemann''' like, jamning
*'''likesidet''' jamsida.
*'''likesinnet''' samlyndt.
*'''likestilling''' jamstelling f.
*'''likestrøm''' m likestraum m.
*'''likeså''' like eins, sameleis
*'''likevekt''' mf jamvekt f.
*'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.
*'''linning''' m lining f.
*'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn
*'''livredding''' mf livberging f.
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut
*'''lodd-kast(n)ing''' m lutkasting f. '''-rett'''.
*'''logre'''
*'''lovbestemt''' lovfest
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag
*'''lumsk'''
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand
*'''lutre''' skira, reinsa.
*'''lutter''' adv. skir
*'''lydighet''' lyding, lydnad
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.
*'''lysne''' (et) ljosna (a).
*'''lysrør''' ljosrøyr
*'''lysstoffrør''' ljosrøyr
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).
*'''II. løfte''' n lovnad m.
*'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.
*'''II. lønn''' m (tre) løn m.
*'''III. lønn''' (i sms) løynd f.
*'''løpebane''' skeid n.
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid
*'''løpsk''' styrlaus, laus
*'''løgner''' ljugar
*'''lørdag''' [[laurdag]]
*'''løsaktig'''
*'''løsgjenger'''
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa
*'''løslatelse''' lauslating
*'''løsne''' løysa, losna
*'''løsning''' løysing
*'''løsrive''' riva laus, gjera fri
*'''løsrivelse''' frigjering
*'''løsøre''' lausøyre
*'''løype''' løyper m.
*'''lår''' lær
*'''låse''' læsa, stengja

=== M ===
*'''makker'''
*'''maktesløs'''
*'''maktpåliggende'''
*'''maktspråk''' n maktord n.
*'''male''' måla. '''-ri''' n målarverk n. '''maling''' mf måling f.
*'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.
*'''mandag''' [[måndag]]
*'''mandig''' karsleg.
*'''manet''' mf manneta, gopla f.
*'''mangesidig''' mangsidig.
*'''mangel''' skort, vant m.
*'''mangle''' vanta, skorta (på).
*'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.
*'''mannbar''' manntøk, giftande
*'''mannskap'''
*'''mangfoldig''' mangfelt
*'''mangelfull''' vantande
*'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.
*'''II. marg''' m (i bein) merg f.
*'''marked''' marknad
*'''masovn''' smelteomn
*'''masse''' mengd
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat)
*'''meddele''' melda, vitra
*'''medfølelse''' medkjensla
*'''medgift'''
*'''medhold'''
*'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam
*'''medtatt''' sliten
*'''medvirkning''' medverknad, hjelp
*'''megen''' mykjen, stor
*'''megle''' mekla
*'''meieri''' mjølkebruk
*'''melding''' ~, vitring
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut
*'''menge''' mengja
*'''menig'''
*'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
*'''menneskehet''' menneskja, manneætt
*'''menneskeslekt'''
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko
*'''mesling''' krægda, krilla
*'''messing''' massing
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr
*'''midd''' (dyr) mit
*'''middel''' råd; midel
*'''middelalder''' millomalder
*'''middelbar''' umveges
*'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet
*'''middelmådig''' medels
*'''middeltall''' medeltal
*'''middelvei'''
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils.
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar
*'''midtveis''' midveges
*'''mildhet''' milda, mildskap
*'''minneverdig''' minneverd
*'''misbillige''' mislika
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a)
*'''misforhold''' mishøve
*'''misfornøyd''' misnøgd
*'''misforståelse''' mistak, mistyding
*'''misfoster''' vanskapnad
*'''mishandle''' skamfara, fara ille med
*'''misligheter''' pl.
*'''mislighold'''
*'''mislykkes'''
*'''mistanke'''
*'''mistenkelig'''
*'''mistenksom'''
*'''mistillit''' m mistru f.
*'''misunnelse''' m ovund f.
*'''moden''' mogen.
*'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg
*'''motbydelig'''
*'''motløs''' modlaus, hugfallen
*'''motsatt'''
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle
*'''motstå''' standa imot, møta
*'''motsetning'''
*'''motstrebende''' motviljug
*'''mulig''' mogeleg, råd. '''-het''' m høve n, utveg m
*'''munnhell'''
*'''munter'''
*'''muntlig''' munnleg.
*'''mygg''' (dyr) m my n.
*'''myndighet''' m styre(s)makt f, mynd n.
*'''mynt-enhet''' m mynteining f. '''-preg''' n myntstempel n
*'''møll''' mòl
*'''mølle''' mylna, kvern
*'''møller''' mylnar, malar
*'''møllestein''' mylnestein, kvern
*'''mønster''' mynster
*'''mør''' møyr
*'''mørke''' myrker
*'''mørkeblå''' myrkblå
*'''mørkne''' myrkna, skumast
*'''måtehold'''
*'''måpe'''
*'''måteholden'''
*'''måle''' mæla
*'''måned''' månad. '''-lig''' månadviss, kvar månad

=== N ===
*'''nabo''' granne
*'''nabolag''' grannelag, grend
*'''naboskap''' grendskap
*'''nag''' agg
*'''namsmann''' nåmsmann
*'''naturlig''' skapleg, medgjeven, sjølvgjeven
*'''naturligvis''' som ventande er, må vita
*'''navn''' namn
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke
*'''navngi''' nemna, kalla
*'''nedarvet'''
*'''nedbemanne''' manna ned. '''nedbemanning''' nedmanning.
*'''nedbør''' nedburd
*'''neddysse''' stilla av
*'''nedkomst'''
*'''nedlate''' (seg)
*'''nedlatende'''
*'''nedlegge''' leggja ned
*'''nedrig''' låk.
*'''nedskrive''' skriva upp
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på
*'''nedsettende''' svertande
*'''nedstemt'''
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd. – '''nedtrykthet''' mismod, hugsott
*'''nedverdige''' nedra, skjemma
*'''negl''' nagl (negler).
*'''neie''' nigja
*'''nekte''' neitta
*'''nektelse''' neitting
*'''nem''' (''lærenem'') næm.
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa
*'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – ''nestenulykke'' næromulukka, nær(om) ei ulukka.
*'''nestformann''' varaformann
*'''nettopp''' just
*'''nevenyttig'''
*'''nevnelse''' nemning
*'''nidkjær''' ihuga, streng
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es
*'''no(g)ensinne'''
*'''no(g)ensteds''' nokonstad
*'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.
*'''nordisk''' norderlendsk
*'''nord-lig''' nordleg. '''-ligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.
*'''nordlys''' nordlyse
*'''nordvest''' ~, utnord
*'''Norge''' Noreg.
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.
*'''nyankomne''' nye
*'''nydelig'''
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
*'''nyhetsblad''' meldingsblad
*'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten
*'''nysgjerrighet'''
*'''nytelse''' njoting
*'''nyttår''' nyår, nytt år
*'''nytte''' nytta
*'''nærbeslektet''' nærskyld
*'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand
*'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''
*'''næringsmiddel''' føda
*'''næringsvei''' fødeveg
*'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast
*'''nærværende'''
*'''nødertørft''' naudturft
*'''nødshandling'''
*'''nødtvungen''' nøydd
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
*'''nødverge''' naudverja
*'''nøkkel''' lykel, nykel
*'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)
*'''II. nøste''' nysta
*'''nøttebrun''' natebrun
*'''nøtteskal''' nateskurn, -skal
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)
*'''nøyeregnende''' nøgjen
*'''nøysom'''. '''nøysomhet'''
*'''nøle''' drygja, dvelja
*'''nå''' no. ''nå og da'' då og då

=== O ===
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. '''-gjøre''' kunngjera, gjeva ut. '''-het''' m ålmenta f.
*'''også''' òg
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. '''-kyndig''' fornkunnig. '''-kyndighet''' m fornkunna f.
*'''oldtid''' forntid, fornalder
*'''oldtidsminne''' fornalderminne
*'''om kull''' i koll.
*'''omarbeide'''
*'''omberamme''' flytja
*'''umbestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs
*'''ombudsmann''' umbodsmann
*'''ombord'''
*'''omdanne'''
*'''omegn''' m umland n.
*'''om-fang''' n.
*'''omfavne''' '''-lse'''
*'''om-fatte''' femna.
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''
*'''omgjøre'''
*'''omgjengelig'''
*'''omgå'''
*'''omgås'''
*'''omhu'''
*'''omhyggelig'''
*'''omkomme'''
*'''omkostning''' m kostnad m.
*'''omkved'''
*'''omlyd''' ljodbrigde
*'''omløp'''
*'''omme''' ute
*'''omriss''' avrit
*'''om-setning''' mf umsetnad m.
*'''om-setting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.
*'''omsorg''' umsut
*'''omstendelig'''
*'''om-stendighet''' m umstende n.
*'''omstøte'''
*'''omsvøp'''
*'''om-trent''' på lag, um lag.
*'''omtvistet'''
*'''ond''' vond
*'''onkel''' m farbror, morbror m.
*'''opp-arbeide'''
*'''opp-bevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. '''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
*'''opp-brakt''' uppøst.
*'''opp-brudd''' n avferd f.
*'''opp-bud'''
*'''opp-byggelse'''
*'''opp-dage''' finna, koma på
*'''opp-dra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.
*'''opp-dragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.
*'''opp-drive''' få tak i.
*'''opp-farende''' brådlyndt
*'''opp-fatte''' skyna (a).
*'''opp-fordre''' moda upp, beda
*'''opp-fordring''' mf uppmoding f
*'''opp-førsel''' framferd
*'''opp-gang'''
*'''opp-gave''' m uppgåva, fyrelòga f.
*'''opp-gi''' nemna, gjera greide fo
*'''opp-gjør''' avrekning
*'''opp-havsrettbeskyttet''' under upphavsrett
*'''opp-heve''' avskipa, attra, gjera ugild
*'''opp-hevelse'''
*'''opp-hisse''' øsa upp
*'''opphold''' n upphald n
*'''opp-holde''' halda uppe; seinka; halda til
*'''oppholdssted''' n tilhelde n
*'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n
*'''opp-holdsvær'''
*'''opp-høye''' . '''-lse'''
*'''opp-hør''' upphald, ende
*'''opp-klaring'''
*'''opp-leve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.
*'''opp-levelse''' m røyning, røynsla f.
*'''opp-merksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).
*'''opp-merksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
*'''opp-muntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. '''-muntring''' mf uppmoding f, uppøling f.
*'''opp-nå''' få, nå (fram til), greida (greidde). '''-nåelse''' m vinning f.
*'''opp-rette''' (et) skipa (a), laga (a).
*'''opp-riktig''' sann.
*'''opp-rinnelig''' upphavleg.
*'''opp-rinnelse''' m upphav n.
*'''opp-rettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe
*'''opp-riktig''' sann, ærleg, truverdug
*'''opp-rømt'''
*'''opp-rør'''
*'''opp-sigelse'''
*'''opp-sikt'''
*'''opp-skjørtet'''
*'''opp-slutning'''
*'''opp-spore'''
*'''opp-stå'''
*'''opp-standelse''' uppstoda
*'''opp-syn''' tilsyn
*'''opp-tog'''
*'''opp-tre''' (på teater) spela.
*'''opp-trinn'''
*'''opp-vakt'''
*'''opp-varte'''
*'''opp-vigle''' '''-ri'''
*'''opp-vise''' syna fram
*'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords.
*'''orden''' m ordning f.
*'''ord-forråd''' n ordfang n.
*'''ordgyter'''
*'''ord-lyd''' n lyding f.
*'''ord-rett''' ordgrann
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke
*'''over-alt''' allstad(en).
*'''over-anstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m.
*'''over-befolket''' yverfolka.
*'''over-belaste''' yverrøyna, yvertyngja. '''-belastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f
*'''over-bevise'''
*'''over-blikk''' yversyn
*'''over-bringe'''
*'''over-bærelse''' tolmod
*'''over-dra'''
*'''over-dragelse''' m yverføring f
*'''over-drive'''
*'''over-dådig'''
*'''over-enkomst''' semja, avtala
*'''over-ensstemmende''' samstavande.
*'''over-falle''' taka på
*'''over-fladisk''' yverflate-; grunn.
*'''over-flate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f
*'''over-flod'''
*'''over-flødig''' meir enn nog
*'''overfor''' andsynes
*'''over-følsom''' ovvar(næm) – '''overfølsomhet''' ovvarnæme.
*'''over-gå''' sigra, koma yver, slå
*'''over-gi''' '''-velse'''
*'''over-hand'''
*'''over-hale'''
*'''over-haling'''
*'''over-hengende''' trugande
*'''over-hode'''
*'''over-holde''' (regel, frest) halda
*'''over-høre'''
*'''over-ilet'''
*'''over-late''' lata få, hava, vera osb.; setja til.
*'''over-legen'''. '''-legenhet''' m.
*'''over-leggg''' n.
*'''over-levende''' m.
*'''over-løper''' m
*'''over-mål''' yvermål
*'''over-manne'''
*'''over-mot''' ovmod
*'''over-natte'''
*'''over-raske''' undra; koma brådt på. '''-raskende''' uventa
*'''over-raskelse''' m.
*'''over-rekke'''. '''-rekkelse''' m
*'''over-rumple''' koma på brådt på
*'''over-se''' sjå yver; sleppa auga av
*'''over-sette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...
*'''over-settelse''' m umsetjing f
*'''over-sikt''' m yversyn fn. '''-siktlig'''.
*'''over-sjøisk''' yversjøs
*'''over-skudd'''
*'''over-skyet''' skya
*'''over-slag'''
*'''over-stadig'''
*'''over-strømmende'''.
*'''over-svømme''' fløyma. '''-svømmelse''' m
*'''over-tale'''
*'''over-tallig'''.
*'''over-tre'''. '''-redelse''' m.
*'''over-tro''' m ovtru f. '''-troisk''' ovtruen
*'''over-tyde'''
*'''over-veie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. '''-veielse''' m. '''-veiende''' yvervættes
*'''over-velde'''
*'''over-vurdera''' vyrda for høgt
*'''over-være''' vera til stadar
*'''over-øse'''
*'''ovenfor''' ovan(for)

=== P ===
*'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''
*'''passe''' høva
*'''pattebarn''' sogbarn
*'''pattedyr''' sogdyr
*'''pause''' kvild, upphald
*'''peile''' meda, mæla
*'''pengemangel''' pengeløysa
*'''person''' m ~.
*'''personale'''
*'''personlig''' personleg; sjølv.
*'''personlighet''' personlegdom
*'''pilgrimsled''' pilgrimsveg
*'''pille''' pilka
*'''pinnsvin''' bustigul
*'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.
*'''pisk''' svipa
*'''pirre'''
*'''plage''' plåga
*'''plaske'''
*'''plaster''' plåster
*'''pleie''' røkta, sjå til
*'''pleiebarn''' fosterbarn
*'''plikt''' skyldnad, byrd
*'''pliktig''' skyldug, bunden
*'''pludre'''
*'''plutselig''' brådt, uventa.
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja
*'''pode'''
*'''podning'''
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.
*'''pose''' m pòse m.
*'''Postvesenet''' Poststellet.
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. '''-full'''
*'''praie'''
*'''pram''' pråm
*'''prange'''
*'''prelle''' spretta
*'''prisverdig''' rosande
*'''prippen'''
*'''prise''' rosa, lova, prisa
*'''proppe''' stappa
*'''pruste'''
*'''pryle''' dengja
*'''preg''' merke
*'''prektig''' drusteleg
*'''prøve''' prøva, freista, røyna
*'''prøvelse''' røyning, tyngsla
*'''prøvestykke'''
*'''putevar''' putever, -vær
*'''punktlig'''
*'''purre'''
*'''puste'''
*'''pæl''' påle, staur
*'''pæle'''v. påla
*'''pølse''' korv, pylsa
*'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja
*'''påby'''
*'''pådra seg''' draga på seg
*'''påfallende'''
*'''påføre''' valda, gjera
*'''påfunn''' påfynster
*'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast
*'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
*'''påholden'''
*'''påhør'''
*'''påkalle'''
*'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla
*'''pålegg''' ålag; suvl
*'''pålegge'''
*'''pålitelig'''
*'''påpasselig'''
*'''påpeke'''
*'''pårørende'''
*'''påse''' sjå til, syta for
*'''påskjønne'''
*'''påstå''' hævda, standa på
*'''påtale''' påtala. '''påtalemyndighet''' påtalemakt
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')
*'''påtatt''' tilgjord
*'''påtrengende''' nærsøken

=== R ===
*'''radbrekke'''
*'''rakke'''
*'''I. ramme''' mf råma f.
*'''II. ramme''' (et) råka (a).
*'''ran''' n rån (el. ran) n.
*'''rane''' (et) råna (el. rana) (a).
*'''rank''' rak
*'''ranke'''
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a).
*'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f.
*'''rask''' snøgg, rad, skjot
*'''rasle'''
*'''rast''' kvild
*'''rastløs'''
*'''ravn''' ramn
*'''redd''' rædd (el. redd).
*'''redde''' berga, frelsa
*'''rede''' n reir n.
*'''redelig'''
*'''reder''' m reidar m.
*'''redning''' mf berging f. '''-s|belte''' n livbelte n. '''-s|båt''' m livbåt m. '''-s|håp''' n berginsvon f.
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f.
*'''redskap''' reidskap
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.
*'''regjere''' styra, råda.
*'''regjering''' mf riksstyre n.
*'''regnbyge'''
*'''I. regne''' rekna
*'''II. regne''' regna (vêr)
*'''regning''' mf rekning f.
*'''regnskap''' rekneskap
*'''reir''' n ~.
*'''reise''' mf. reisa, ferd f. '''-erindring''' mf ferdaminne n. '''-godtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.
*'''reiseselskap''' ferdalag
*'''rekkverk'''
*'''renhet''' reinleik
*'''renke'''. '''-spill'''
*'''rense''' reinsa, reinska.
*'''renselse''' m skirsla f.
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.
*'''renslig''' reinsleg
*'''renslighet'''
*'''reperbane'''
*'''retning''' mf leid, stemna f.
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m.
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
*'''III. rett''' (bein) ~.
*'''rette''' (et).
*'''retter-gang''' m rettargang m.
*'''rettersted''' rettarstad
*'''rettesnor'''
*'''rett-ferdig''' rettferdug, rettvis. '''-ferdighet''' m rettferd, rettvisa f.
*'''rett-ighet''' m rett m, rettende n.
*'''rettighetstap''' rettstap
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg
*'''rettsforhandling'''
*'''retts-gyldig''' rettsgild.
*'''rettskaffen''' rettvis
*'''retts-sikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m.
*'''retts-vesen''' n rettsstell n.
*'''rett-vis''' ~. '''-vishet''' m rettvisa f.
*'''revesaks''' reveglefsa
*'''revne''' rivna
*'''ribbe'''
*'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein
*'''ringeakt'''
*'''riktig''' rett.
*'''rippe''' riva upp
*'''roe''' næpa
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.
*'''rokke''' rikka
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de).
*'''rosenbusk''' klunger
*'''rosenrød'''
*'''rov''' rån
*'''rovdyr''' rædyr
*'''rovfugl'''
*'''ru''' uslett
*'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)
*'''rundhåndet''' romhendt
*'''runge'''
*'''ruse''' vidjekorg; teina
*'''rustning''' herbunad
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein
*'''rykte''' ord; umdøme
*'''ryktes''' spyrjast
*'''rynke''' m rukka, skrukka f.
*'''ryste''' rista, skaka
*'''rystelse''' skaking
*'''rytter''' ridar, hestkar
*'''rytteri''' hestfolk
*'''røkelse''' m røykjelse n.
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.
*'''II. rømme''' (te) røma (de).
*'''røpe'''
*'''rødgloende''' raudglødd
*'''rødme''' raudna
*'''rørelse''' m rørsla f.
*'''rørt'''
*'''røve''' rana ~ ræna, herja
*'''rådføre''' (seg)
*'''rådighet''' m rådvelde n.
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten
*'''rådsforsamling'''
*'''rådslagning''' rådgjerd
*'''rådslå''' halda råd
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus
*'''råstoff''' råemne
*'''råtten''' ròten

=== S ===
*'''sagn''' segn
*'''sakesløs''' saklaus
*'''sakkyndig''' sakkunnig. '''-het''' sakkunna
*'''saks''' saks el. soks
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving
*'''sakte''' seint
*'''saktens''' fulla
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam. '''-het''' spaklynde, tolsemd
*'''salg''' sal
*'''salighet''' sæla
*'''salgs-betingelse''' salsvilkòr
*'''salig''' sæl, frelst
*'''salt''' salt (til mat); saltemne
*'''saltvann''' havvatn. '''-sfisk''' sjøfisk, havfisk
*'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna
*'''samhørig'''. '''-het'''
*'''samkvem''' samkvæme
*'''samle''' samla, sanka. '''-folk''' sankarfolk
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen.
*'''sammen-fatte''' draga saman. '''-folde''' leggja saman
*'''sammen-holde'''
*'''sammen-lignbar''' jamførande. '''-ligne''' jamføra
*'''sammen-rotte'''
*'''sammen-setning''' mf samansetjing. '''-stille''' setja jamsides. '''sammenstøt'''
*'''sammen-treff'''
*'''samstemme''' samstavast
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.
*'''samtidig''' samstundes.
*'''samtlige''' alle.
*'''samvittighet''' samvit '''-s|løs''' hjartelaus
*'''samvær''' samvære n., samvera f.
*'''sann''' ~. '''-ferdig'''. '''-het''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. '''-siger''' m spåmann m. '''-synlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. '''synlighet''' m likende n.
*'''sanse''' gå, merka
*'''sansebedrag''' synkverving
*'''sanselig'''
*'''sanseløs''' gålaus
*'''sangstemme''' songrøyst
*'''satt''' sett; spakleg
*'''savn''' n saknad m, sakn n. '''-e''' (et) sakna (a).
*'''skapelse''' m skaping f.
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar).
*'''sedelig''' sedug. '''-het''' m sedugskap m.
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).
*'''seier''' m siger m.
*'''seiers-løp''' n sigergang m
*'''seil''' sigl
*'''seile''' sigla (de)
*'''seilas''' sigling
*'''seilferdig''' seglbudd
*'''seilbar''' siglande, fløytt
*'''selge''' selja (sel, selde, selt).
*'''selskap''' n lag n
*'''selskapelig'''
*'''selsom''' underleg.
*'''selv''' sjølv. ''' -angivelse''' m sjølvmelding f. '''-antenne''' (nte). '''-antennelse''' m.
*'''selv-bebreidelse''' n. '''-bedrag''' n. '''-behag''' n. '''-beherskelse''' m. (sjølv)tøyming. '''-bestemmelse''' m sjølvråd f. '''-bestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. '''-betjening''' mf sjølvval n.
*'''selv-dekning''' mf. '''-eier''' m sjølveigar m.
*'''selv-erkjennelse''' m. '''-erkjennende''' sannande. '''-ervervende''' m.
*'''selv-forherlighelse''' m sjølvros m. '''-fornektelse''' m. sjølvneitting. '''-fornyelse''' m. '''-forsakelse''' m. '''-forskyldt''' sjølvvalden. '''-følelse''' m. sjølvkjensla
*'''selv-hevdelse''' m. '''-god'''. '''-hjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen '''-høytidlig'''.
*'''selv-iakttagelse''' m sjølvsyn fn.
*'''selv-medlidende''' ynkesam. '''-motsigelse''' m.
*'''selv-oppofrende'''. '''-oppofrelse''' m. '''-oppholdelse''' m. sjølvberging. '''-oppholdelsesdrift''' mf. '''-opptatt'''. '''-opplevd'''. '''-ransakelse''' m.
*'''selv-sagt'''. '''-samme'''. '''-skreven''' sjølvgjeven '''-skudd''' n sjølvskot n. '''-stendig''' sjølvstendug, sjølvråden '''-stendighet''' m sjølvstende, sjølvræde
*'''selv-tekt''' m sjølvtekt f. '''-tilfreds''' sjølvnøgd
*'''selv-utløse'''. '''-utslettelse''' m. '''-tillit''' m.
*'''selv om''' konj. endå, jamvel
*'''sendebud''' sendebòd, utsending m
*'''sendelse''' m sending f.
*'''senge-leie''' n senglega f
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.
*'''seter''' mf sæter f.
*'''setning''' m ~. '''-ledd''' n setningslekk m
*'''severdighet''' m bisn f
*'''sidestykke''' make
*'''sideværelse''' siderom
*'''sikker''' trygg, viss. '''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet ''sikkerhetskontroll'' tryggjingskontroll
*'''sikre''' tryggja (trygde)
*'''sikring''' mf tryggjing f
*'''sikte''' skulda
*'''siktelse''' m skulding f.
*'''sindig'''
*'''sinke''' seinka
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla
*'''sinnslidelse'''
*'''sinnsstemning'''
*'''sinnssvak'''
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred
*'''sjeleglad''' hjarteglad
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod
*'''sjø-pinnsvin''' n kråkebolle m. '''-stjerne''' mf krosstroll n.
*'''sjøuhyre''' sjøtroll
*'''skaffe''' (et) få tak i.
*'''skarlagen''' n skarlak n.
*'''skap''' n (kjøle-) skåp
*'''skapelse''' skaping, skaparverk
*'''skapning''' skapnad
*'''skadeerstatning''' skadebot
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda
*'''skalte''' (og valte) styra og stella
*'''skammelig''' skamleg
*'''skarpsindig'''
*'''skarpsynt'''
*'''skatte-frihet''' m skattløysa. '''-lettelse''' skattelette m. '''-snyteri''' skattesnyting
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist
*'''skikkelig'''
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja
*'''skikket'''
*'''skillevegg''' skilvegg
*'''skillpadde''' mf skjelpadda f.
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n
*'''skilt''' mekre, skilt
*'''skiløp''' n skirenn n
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg
*'''skinnmager'''
*'''skinndød'''
*'''skingre''' gnella
*'''skingrende''' gnellande
*'''skinnhellig'''
*'''skinngrunn'''
*'''I. skinne'''
*'''II. skinne''' skina (skein)
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden
*'''skipsfart'''
*'''skipsverft''' skipsverv
*'''skisse''' avriting
*'''skje''' henda, bera åt/til.
*'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. '''-møte''' n. '''-svanger''' lagnadstung. '''-tro''' m lagnadstru f
*'''skjel''' skil
*'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n. '''-settende''' skilsetjande (som set skil)
*'''skjellsord'''
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på
*'''skjeløyd''' skjegløygd
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk
*'''skjendig'''
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
*'''skjul''' n skjol n. '''-e''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). '''-t''' duld, løynd, gøymd
*'''skjulested'''
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.
*'''II. skjær''' skir.
*'''skjære''' mf skjor f.
*'''skjærsild''' m skirseld m.
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m
*'''skjødesløs''' skøytelaus
*'''skjøge''' skjøkja, hora
*'''skjønn''' væn, fager. '''-het''' m vænleik m
*'''skjønne''' skyna
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um
*'''skjør''' skøyr.
*'''I. skjøte''' n skøyta f.
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda
*'''skoflikker''' skobøtar
*'''skolevesen''' skulestell
*'''skomaker''' skomakar
*'''skott''' n (i båt) skut n
*'''skotte''' glytta, skoda
*'''skovl'''
*'''skral'''
*'''skranten''' låk
*'''skramme''' mf skråma f
*'''skrent'''
*'''skritt''' n stig n.
*'''skrog''' skrov, skipsbul
*'''I. skue''' (et) skoda (a). '''-brød''' n synebraud (el. -brød) n.
*'''II. skrue''' skruva
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa
*'''skryte''' skrøyta
*'''skrekk'''
*'''skrekkelig'''
*'''skremme''' skræma
*'''skremsel''' skræmsla
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal
*'''skudd''' skot
*'''skuddår''' skotår, laupår
*'''skueplass''' synstad, leite
*'''I. skuffe''' svika
*'''II. skuffe''' mòka
*'''skuffelse''' vonbrot
*'''skuespiller''' skodespelar
*'''skulder''' herd (herdar), oksl
*'''skule'''
*'''skulke''' myta seg
*'''skumme''' skùma
*'''skummel'''
*'''skumple'''
*'''skurk'''
*'''skur'''
*'''sky''' v. halda seg ifrå
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot
*'''skyfri''' skylaus
*'''I. skygge''' skugge
*'''II. skygge''' skyggja
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk

*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd
*'''skylle''' skòla, skylja
*'''skyllevann''' skòl f., skolvatn
*'''skynne''' skunda
*'''skyplett''' skydott
*'''skytsengel''' m verjeengel m
*'''skytshelgen'''
*'''skytsånd''' vord, fylgja
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.
*'''Skytten''' Bogemannen.
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f
*'''skåne'''
*'''skånsom'''
*'''skår''' n brot n; skard f.
*'''sladre''' (et) slarva (a)
*'''slagferdig'''
*'''slakte''' slåtra, slakta
*'''slange''' m orm m.
*'''slank''' grann, sinut
*'''slanke'''
*'''slapp''' slak; veik
*'''slegge''' mf sleggja f
*'''slekt''' ætt
*'''slekte''' (på) likjast
*'''slektning''' skylding, ætting
*'''slektskap''' skyldskap
*'''slentre''' rusla
*'''slepe'''
*'''slesk'''
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
*'''slibrig'''. '''-het'''.
*'''slimhinne'''
*'''slikke''' sleikja
*'''slokke''' (et)
*'''slu''' sløg. '''-het''' m sløgskap m
*'''sludder'''
*'''sluke''' gløypa
*'''slukke''' sløkka, slokna
*'''slukøret'''
*'''slumre''' dorma
*'''slumpe''' (til) heppa, råka
*'''slunken'''
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. '''-e''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
*'''slyngel'''
*'''slyngplante'''
*'''sløse'''
*'''sløseri'''
*'''sløv''' slø
*'''sløyfe'''
*'''smekker'''
*'''smerte''' verk
*'''smertefri''' verklaus
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.
*'''smidig''' ledug, mjuk.
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)
*'''smiske'''
*'''smitte''' fengja
*'''smittsom'''
*'''I. smug''' t smòg n.
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd. '''-le''' (et)
*'''smugle'''
*'''smukk'''
*'''smuss'''
*'''smutt'''
*'''smålighet'''
*'''snakke''' tala, røda
*'''snakketøy'''
*'''snakkesalig''' taletrengd
*'''snaps''' dram
*'''snegl''' n snigel m. '''-e|hus''' n sniglehus n
*'''snekker''' snikkar
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord
*'''snike''' snikja
*'''snitt'''
*'''snuble''' snåva
*'''snylte''' snultra
*'''snyltedyr'''
*'''snylteplante'''
*'''snæver''' snæv, trong
*'''snø''' snjo, snjoa v.
*'''snøvle'''
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn n.
*'''sogne''' (et) sókna (a).
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n.
*'''sol''' mf ~ f. '''-brenthet''' m solbrenda f. '''-formørkelse''' m solmyrke n. '''-hverv''' n solkverv n, solvending f. '''-nedgang''' m soleglad n. '''-oppgang''' m solrenning f. *'''-streif''' n solglytt m.
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt
*'''solemerker''' pl.
*'''solsikke''' solvendel
*'''somle''' (et) sumla (a)
*'''sommer''' sùmar
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane
*'''soningsudyktig''' soningsufør
*'''sorgfri''' sutlaus
*'''sort''' slag
*'''spalte''' kløyva
*'''spedalsk''' spillsjuk
*'''spedalskhet''' spillsykja
*'''speide''' (et)
*'''speil''' spegel
*'''speile''' spegla
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) speilegg
*'''speke''' (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). '''-mat''' spekemat (el. spike-) m
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-)
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom
*'''I. spill''' spel n, leik m.
*'''II. spill''' n spille n (til -s). '''-e''' (et) spilla (spilte).
*'''spindelvev'''
*'''spinkel'''
*'''spinneri''' spinnarverk
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)
*'''spisebord''' matbord
*'''spisekammer'''
*'''spiselig''' etande
*'''spiserør''' matrøyr, velende n.
*'''spiseskjed''' matskeid, spon
*'''spisestue''' matstova
*'''spiss''' odd, brodd, tind, agge
*'''spisse''' kvessa
*'''spissfindig'''
*'''splid''' m kløyving, usemja f
*'''splint'''
*'''splintre'''
*'''splittelse''' kløyving, usemja
*'''sprade'''
*'''spraglet'''
*'''sprek''' spræk
*'''springflod'''
*'''springvann''' springvatn
*'''språkbruk'''
*'''språk''' mål, språk
*'''språkvitenskap''' målvitskap
*'''sprudle'''
*'''spurv''' sporv
*'''spyd''' spjot
*'''spydig''' kvass
*'''spøkelse''' n skrymt n.
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). '''-setning''' mf spyrjesetning f.
*'''spørsmål''' n spursmål n. '''-s|tegn''' n spyrjeteikn n
*'''stab'''
*'''stable'''
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt
*'''stakket''' stutt
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f. '''stam-gjest''' m.
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.
*'''II. stamme''' (et) ætta (a).
*'''standhaftighet'''
*'''stang''' stong
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. '''-gjeld''' mf statsskuld f.
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.
*'''sted''' stad (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste)
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann
*'''stedvis''' stadomtil
*'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). '''-berettiget''' røystefør. '''-likhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.
*'''II. stemme''' røyst, mål
*'''III. stemme''' stama, stòta
*'''stemning''' mf
*'''stender''' pl. standslag
*'''stengel''' stylk
*'''stenke''' skvette
*'''stevne''' stemna (''jur.'')
*'''stevning''' stemning (''jur.'')
*'''I. sti''' m (veg) stig m.
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n
*'''stifte''' skipa
*'''stiftelse'''
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig
*'''stille''' still.
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet).
*'''stilling''' mf stòda f
*'''stillstand'''
*'''stilltiende''' tegjande
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv
*'''stivelse''' m stive (''in''), stiving
*'''stjele''' stela
*'''stjert''' m stert m
*'''stokkfisk''' turrfisk
*'''stole''' lita, trøysta
*'''stolt''' byrg, kry
*'''stoppenål''' stemmenål
*'''stoppested'''
*'''storhet''' stordom
*'''storlemmet''' storvaksen
*'''storme''' storma, styrma
*'''stor-slagen''' storfelt
*'''straff''' refs, straff
*'''straffe''' refsa, straffa
*'''stram''' rak
*'''stramme''' strekkja, spenna
*'''straks''' radt, med same, samstundes
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).
*'''streif''' n (sol-) glytt m. '''-fugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. '''-lys''' n (ljos)glytt m. '''-skudd''' n strokskot n. '''-sår''' n stroksår n. '''-tog''' n strokferd, lauparferd f. '''-e''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.
*'''strekning''' mf
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). '''-tøy''' n bunding m, spøt n
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta)
*'''stritte'''
*'''stroppe'''
*'''strutte'''
*'''strø''' (dd) strøya (dd)
*'''strøk''' n stròk n
*'''strøm''' straum
*'''strømme''' strøyma
*'''Studentersamfunn''' Studentsamfund
*'''stusse''' styva, kolla; undrast
*'''stump'''
*'''stumpe'''
*'''styrte'''
*'''stær''' m (fugl) stare m
*'''støpe''' (te) støypa (te)
*'''størkne''' (et) storkna (a)
*'''størrelse''' m storleik m, mål n
*'''støt''' støyt
*'''støtt''' støytt, snorten
*'''støtte''' stød, studnad
*'''støy''' ståk
*'''stønne''' stynja
*'''stør''' (fisk) styrja
*'''støv''' dust, dumba '''-suger'''
*'''støvel''' styvel
*'''sul''' suvl(mat)
*'''sult''' m svolt m. '''-en''' svolten
*'''sunn''' helsesam. '''-het''' m helsa f
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. '''-het''' veikskap
*'''svaksynt'''
*'''svanger'''
*'''svangerskap'''
*'''sveise'''
*'''svekke''' (et) veikja (veikte). '''-lse''' m veikjing f
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv)
*'''svigerbror''' verbror
*'''svikte''' svika; gjeva etter
*'''svimmel''' svimren, ør.'''-het''' m svimring, ørska f
*'''svinesti''' grisehus
*'''svinn''' n
*'''svinne''' (svant)
*'''svoger''' måg, verbror
*'''svulme''' svella
*'''svekkelse''' veikjing, knekk
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid
*'''sverm''' svarm
*'''sverme''' sverma
*'''svermersk''' drøymsan
*'''svømme''' symja
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott
*'''sykepleier'''
*'''synbar''' synberr
*'''syndflod''' m siflod f
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla
*'''synlighet''' m synlegdom m
*'''synskrets'''
*'''synsmåte'''
*'''sær''' ser. '''-egen''' sermerkt. '''-egenhet''' m sermerke n
*'''særdeles''' sers, umfram
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke
*'''sødme''' søta, søtleik
*'''søle''' søyla
*'''sølje''' mf sylgja f
*'''sølv''' n sylv n
*'''søndag''' [[sundag]]
*'''sønderrive''' riva i sunder
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m
*'''sørgmodig''' sorgal
*'''søsken''' sysken
*'''søster''' syster
*'''søvn''' n svevn m
*'''søvndyssende''' svæva, rugga i svevn
*'''sådan''' slik, sovoren
*'''såfremt''' soframt, alt um
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv
*'''således''' solei(de)s
*'''så lenge''' so lenge som, medan
*'''sårbar''' sårnæm. '''-het''' m sårnæme
*'''såre''' adv. mykje
*'''så vidt''' so langt

=== T ===
*'''taffel''' bord
*'''takk''' takk
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.
*'''takknemlig''' takksam
*'''taktløs'''
*'''talemåte''' ordlag
*'''tall''' tal
*'''tallerken'''
*'''talløs'''
*'''talsmann''' målsmann
*'''I. tang''' tang n. (i fjøra)
*'''II. tang''' tong (tenger)
*'''tankefull'''
*'''tann''' tonn, tann-
*'''tannpine''' tannverk
*'''tapper''' djerv, herdug
*'''tapperhet''' djervskap, herda
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft
*'''tau''' tòg
*'''taus''' tagal, tyst, still
*'''taushet''' togn, tagnad – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt
*'''tegl''' tigl, murstein
*'''tegn''' teikn; merke
*'''tegne''' teikna
*'''tegning''' teikning
*'''teiebær''' tågebær (el. -ber)
*'''tekkelig''' tekkjeleg
*'''tekkes''' tekkjast
*'''telle''' telja (talde)
*'''telt''' tjeld
*'''temme''' (et) temja (tamde)
*'''temmelig''' tolleg
*'''terskel''' treskald, dørstokk
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte
*'''tidsrom''' bìl, bolk
*'''tie''' tegja
*'''tilbake''' attende, att, atter
*'''tilbakefall''' n.
*'''tilbakeholden'''
*'''tilbakekomst''' atterkoma
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg
*'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
*'''tilbakereise''' heimferd
*'''tilbaketog''' attervenda
*'''tilbakevise''' andstemna
*'''tilbede''' dyrka
*'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide
*'''tilberede''' reida til, laga, verka
*'''tilblivelse'''
*'''tilbringe''' føra til; halda til
*'''tilbud''' tilbod
*'''tilby''' bjoda
*'''tilbøyelig'''
*'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv
*'''tilbørlig''' sømeleg
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil
*'''tildele''' etla, gjeva
*'''tildragelse''' hending
*'''tilegne''' eigna (til seg)
*'''tilegnelse'''
*'''til felles''' sams, saman, i hop
*'''tilflukt''' mf. '''-fluktsrom''' n
*'''tilforlatelig''' litande, truande
*'''tilfreds''' nøgd
*'''tilfredstilhet''' m nøgje n.
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på
*'''tilføyelse''' m tillegg n
*'''tilgift''' millomlag
*'''tilgivelse''' m
*'''tilgjengelig'''
*'''tilgodese'''
*'''tilgrensende'''
*'''tilhenger'''
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde
*'''tilhøre''' høyra til
*'''tilhører''' m.
*'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f.
*'''tilintetgjøre''' øyda
*'''tilkjenne''' tildøma
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla
*'''tilkjennelse''' m.
*'''tilkomme''' falla til
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til
*'''tillatelse''' lov, løyve n.
*'''tillatt'''.
*'''tillegge''' leggja til, leggja på
*'''tilløp''' n.
*'''tilmelde'''
*'''tilnærmelse''' m.
*'''tilregne''' leggja skuld på
*'''tilregnelig'''
*'''tilretteleggelse''' m.
*'''tilrettevisning''' refsing
*'''tilsagn''' n lovnad m.
*'''tilsetning''' mf.
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)
*'''tilsikte''' (et)
*'''tilskrive'''
*'''til overs''' att(er)
*'''til pass'''
*'''tilpasse'''
*'''tilpasning'''
*'''tilpasningsdyktig'''
*'''tilskuer''' åskodar
*'''tilskudd''' tilskot
*'''tilskynde''' styra til; støra
*'''tilskyndelse'''
*'''tilslutning'''
*'''tilslutte'''
*'''tilsnitt''' svip
*'''tilspisse'''
*'''tilstedeværelse''' nærvera
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)
*'''tilståelse''' m vedgåing f.
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar
*'''tilta''' veksa, auka, stiga
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna
*'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg
*'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag
*'''tiltrekning''' mf.
*'''tilvekst''' (til)vokster
*'''tilværelse''' m.
*'''tinning''' m tunnvange m
*'''tirre''' terra
*'''tirsdag''' [[tysdag]]
*'''tispe'''
*'''titte''' glytta
*'''tjene''' (te) tena
*'''tjener''' m tenar m.
*'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
*'''tjeneste''' m tenesta f
*'''tjenlig''' gagnleg
*'''I. tjære''' tjøra, bråd
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda
*'''tonefall'''
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m.
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m.
*'''torden''' m tora f.
*'''tordne''' (et) tora (a)
*'''tort'''
*'''trakte''' trå
*'''tran''' lyse n
*'''tranebær'''
*'''trapp''' tropp
*'''trappetrinn''' troppestig
*'''trede-mølle''' mf trødemylna f.
*'''treenighet''' m trieining f.
*'''treffe''' (traff) råka (a) ''t- beslutning'' gjera vedtak
*'''treffende''' råkande
*'''trefning'''
*'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar
*'''trekkfugl''' flytfugl
*'''trekke''' draga, drassa
*'''trekkvind''' vinddrag
*'''trengende''' trengd
*'''trengsel''' trengsla
*'''trestamme''' stomn
*'''trespaltet''' tribolka
*'''trett''' trøytt
*'''tretthet''' m trøyttleik m
*'''I. trette''' trætta, kjekla
*'''II. trette''' trætta, kiv
*'''trinn''' n stig n
*'''trist''' leid
*'''tristhet'''
*'''tro''' m tru f.
*'''troende''' truande
*'''trofast''' trufast
*'''trofasthet''' truskap
*'''tromme''' trumba
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning
*'''trosforandring''' mf trudomsskifte n.
*'''trosfrihet''' m fri tru f.
*'''tro-skyldig''' godtruen.
*'''tross''' trass el. tråss
*'''true''' (et) truga (a).
*'''trussel''' m trugsmål n.
*'''trygghet''' tryggleik
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
*'''trykkende''' trong
*'''trykkeri''' n prenteverk n.
*'''trykkfeil''' m misprenting f
*'''trøst''' trøyst
*'''trøstesløs''' utrøystande
*'''tue''' mf (maur-) tuva f
*'''tukte''' tukta, temja
*'''tungespiss''' tungetipp
*'''tusenbein''' skòlorm
*'''tuskhandel''' varebyte
*'''tussmørke''' skuming
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring
*'''tvegget''' tvieggja
*'''tverrsnitt'''
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka
*'''tvetydig'''
*'''tvist'''
*'''tvungen''' tvingd, nøydd
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f
*'''tykne''' (et) tjukna (a)
*'''tylle''' hella i, slå i
*'''tynnlivet''' grannliva
*'''tyngsel''' tyngsla
*'''tynn''' tunn
*'''tynnhet''' m tunnleik m
*'''tyv''' m tjuv m.
*'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f
*'''I. tømme''' taum
*'''II. tømme''' tøma
*'''tømmer''' timber
*'''tønne''' mf tunna f
*'''tørke''' turka
*'''tørr''' turr
*'''tørst''' tyrst
*'''I. tørste''' m torste m.
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)
*'''tørstedrikk''' m torstedrykk m
*'''tøs''' taus; gjentunge
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus
*'''tøyte'''
*'''tål''' n tòl n.
*'''tåle''' (t) tòla (d)
*'''tåle''' tòla
*'''tåpelig'''
*'''tåre''' mf. tår f

=== U ===
*'''uadskillelig''' uskiljande
*'''uaktsom''' aktlaus.
*'''uaktsomhet''' aktløysa.
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande.
*'''uanmeldt''' umeld.
*'''uanselig'''.
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb.
*'''uanstendig''' usømeleg
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino.
*'''uavhengig''' ubunden.
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus.
*'''ubebodd''' folketom.
*'''ubeboelig'''.
*'''ubefestet'''.
*'''ubeføyet'''.
*'''ubegrenset''' endelaus.
*'''ubegripelig'''.
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n.
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl.
*'''ubehersket''' styrlaus.
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus.
*'''ubekvem'''.
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''.
*'''ubemidlet'''.
*'''ubendig''' ustryleg.
*'''ubekjendt''' ukjend.
*'''ubemerket'''.
*'''uberegnelig'''.
*'''uberrettiget''' utan rett.
*'''uberørt''' urørd, urøyvd
*'''ubeseiret''' utan tap.
*'''ubesatt'''.
*'''ubesindig'''.
*'''ubeskjeden''' ubljug.
*'''ubeskriveleg''' utruleg.
*'''ubeskyttet'''.
*'''ubesluttsom'''.
*'''ubestemmelig'''.
*'''ubestemt''' ubunden; uviss.
*'''ubetenksom''' vitlaus.
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus.
*'''ubetjent''' umanna
*'''ubetont''' utyngd.
*'''ubetydelig''' vesal.
*'''ubevegelig''' urørleg, fast.
*'''ubevisst'''. umedvite
*'''ubevoktet'''.
*'''ublu''' ubljug.
*'''ubrukelig''' ubrukande
*'''udannet''' fåkunnug
*'''udugelig''' duglaus. '''-dødelig''' udøyeleg. '''-dødelighet''' m udøyelegdom m.
*'''uegennyttig'''. '''-endelig''' endelaus.
*'''uenig''' usamd.
*'''uenighet''' usemja f.
*'''uerfaren''' urøynd.
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg
*'''uetterrettelig''' ikkje litande
*'''ufarlig'''.
*'''ufattelig'''
*'''ufeilbar'''
*'''uforbeholden'''.
*'''uforbederlig'''.
*'''ufordelaktig''' ugagnleg.
*'''ufordervet''' uskjemd.
*'''ufordragelig'''.
*'''uforenlig''' usemjande.
*'''uforettet''' ugjord.
*'''uforfalsket''' ublanda.
*'''uforferdet'''.
*'''uforglemmelig''' ugløymande.
*'''uforholdsmessig'''.
*'''uforklarlig'''.
*'''uforlignelig''' makelaus
*'''uformuende'''.
*'''ufornuftig''' uvitug.
*'''ufornøden''' tarvlaus.
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden.
*'''uforskammet''' skamlaus.
*'''uforskyldt'''.
*'''uforsonlig'''.
*'''uforstandig''' uvitug.
*'''uforstyrret'''.
*'''uforståelig''' uskynleg.
*'''uforstått'''.
*'''uforsvarlig'''.
*'''uforsørget'''.
*'''ufortjent''' uforskyldt .
*'''ufortrøden''' trottug.
*'''uforutsett'''.
*'''ufremkommeleg'''
*'''ufruktbar''' ufræv
*'''ufullstendig'''
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard
*'''ugrunnet''' grunnlaus
*'''ugunst'''
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg
*'''ugyldig''' ugild
*'''uhederlig''' uheiderleg
*'''uhelbredelig''' ulækjande
*'''uheldig''' uheppen, vansæl
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f
*'''uhensiktmessig'''
*'''uhildet'''
*'''uholdbar'''
*'''I. uhyre''' troll, skræmsl
*'''II. uhyre''' adv. uhorveleg
*'''uhyrlig''' uhorveleg
*'''uhøflig'''
*'''uigjenkallelig'''
*'''uigjennomtrengelig'''
*'''uimotsigelig'''
*'''uimotståelig'''
*'''uinnskrenket'''
*'''uinntagelig''' utakande
*'''uke''' vika
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika
*'''uklar''' uklår
*'''ukunstlet'''
*'''ukvemsord'''
*'''ukysk'''
*'''ukyndig''' ukunnug
*'''ulastelig'''
*'''ulegelig''' ulækjande
*'''ulempe''' ettermun, vanbate
*'''ulvinne''' ylva, ho-ulv
*'''ulydig''' ~.
*'''ulydighet''' m ulydnad m.
*'''ulykke''' mf ulukka f.
*'''ulykksalig''' usæl
*'''umandig''' umannsleg
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
*'''umistelig''' umissande
*'''umoden''' umogen
*'''umåtelig''' uhorveleg
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader).
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde.
*'''underdanig''' undergjeven.
*'''underflate''' undersida
*'''underfull''' underleg
*'''underfundig''' listig, sløg
*'''undergang'''
*'''undergrave'''
*'''underholde''' fostra
*'''underjordisk'''
*'''underkaste'''
*'''underkjenne''' døma ugild, attra
*'''underkjøpe''' muta
*'''underkue'''
*'''underlegen''' underkomen.
*'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f
*'''underlegge''' leggja under
*'''underliv'''
*'''underordnet'''
*'''underrette''' vitra
*'''underskudd''' underskot
*'''understøtte''' stydja, hjelpe
*'''undersøke''' (t) røkja (røkte).
*'''undersøkelse''' m røkjing f.
*'''undertegne''' (et) skriva under
*'''undertiden''' stundom
*'''undertrykke''' (et) trælka (a).
*'''undertrykkelse''' trælking f.
*'''undertrykt''' trælka
*'''underveis''' på vegen
*'''Underverden'''
*'''underverk''' under
*'''undervise''' (t) læra (frå seg).
*'''undervisning''' mf upplæring f.
*'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.
*'''undervurdere'''
*'''unektelig''' audsynt
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar.
*'''unndragelse''' m.
*'''unnfallen'''.
*'''unnfallenhet''' m.
*'''unnfange'''.
*'''unngjelde''' bøta.
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera.
*'''unnlate''' lata vera.
*'''unnlatelse''' m.
*'''unnlatelsessynd''' mf
*'''unnseelig''' bljug, varlåten
*'''unnsetning''' hjelp
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan
*'''unnslå''' (seg)
*'''unntak''' n undantak n.
*'''unntaksvis''' serhøves.
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå.
*'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som.
*'''unnvike'''.
*'''unnvære''' vera utan.
*'''unnværlig'''
*'''unyttig'''
*'''unødig'''
*'''unøyaktig'''.
*'''uomstøtelig'''
*'''uomvistelig'''
*'''uoppdragen''' useda.
*'''uoppfordret''' ubeden.
*'''uoppmerksom'''.
*'''uopprettelig''' uboteleg
*'''uorden'''
*'''uoverensstemmelse'''
*'''uoverkommelig'''
*'''uoverskuelig'''
*'''uovervinnelig'''
*'''upartisk'''
*'''upasselig'''
*'''upassende''' uhøveleg
*'''upålitelig'''
*'''ur''' klukka ~ klokka
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene
*'''urbefolkning'''
*'''uredelig''' uærleg
*'''uregelmessig'''
*'''urettferdig''' urettvis
*'''urimelig''' urimeleg
*'''urinnvånere'''
*'''urokkeleg''' bergfast
*'''usalig''' usæl
*'''usannsynlig''' ulikleg
*'''usedelig'''
*'''usigelig'''
*'''usikker''' uviss, utrygg
*'''uskikkelig'''
*'''uskyldig''' skuldlaus
*'''usling'''
*'''uspiselig'''
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg
*'''ustadig''' ustød
*'''ustanselig'''
*'''usvekket'''
*'''usynlig'''
*'''utad''' utetter
*'''utakknemlig''' utakksam
*'''utallig''' tallaus
*'''utarbeide''' emna til
*'''utbedre''' bøta på, vøla
*'''utbre'''
*'''utbredelse'''
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning
*'''ute''' ~. '''-bli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
*'''uteblivelse''' m fråvær n.
*'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)
*'''utekkelig''' utekk
*'''utelate'''
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
*'''utelukkelse''' m utestengjing f
*'''utenatt''' utanboks
*'''utestående''' millomverande
*'''utfall'''
*'''utferdige''' bu
*'''utfolde'''
*'''utfordre''' bjoda ut
*'''utforske''' granska, røkja etter
*'''utførlig'''
*'''utførsel''' utførsla
*'''utidig'''
*'''utilbørlig''' usømeleg
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd
*'''utilgjengelig'''
*'''utillatelig'''
*'''utgangspunkt''' n utstøde n.
*'''utgave''' mf utgåva f.
*'''utgift''' m utlòga f.
*'''utgjøre'''.
*'''utgyte''' hella ut
*'''uthale''' drygja, seinka.
*'''utheve''' merkja ut.
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta.
*'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
*'''utkåre''' velja
*'''utlede'''.
*'''utledning'''.
*'''utlendighet''' m utlegd f.
*'''utlevere''' lata frå seg.
*'''utlevering'''
*'''utmatte''' (et).
*'''utmattelse''' m.
*'''utmerkelse'''
*'''utnevnelse''' utnemning
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut.
*'''utpresse'''
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
*'''utredning''' mf utgreiding.
*'''utrette''' gjera, få til.
*'''utruste''' reida til, bu til.
*'''utrydde''' rydja ut.
*'''utrekke'''
*'''utsagn'''.
*'''utseende''' utsjånad.
*'''utsi''' segja fram
*'''utskeielse'''.
*'''utskudd'''.
*'''utslag'''.
*'''utslette'''.
*'''utslett''' utbrot.
*'''utsmykke'''.
*'''utsondre''' skilja ut.
*'''utspring''' uppkoma, upphav.
*'''utstede''' gjeva.
*'''utstrekning''' mf.
*'''utstå''' halda ut, tola.
*'''utstille''' syna fram.
*'''utstoppe''' fylla.
*'''utstyre''' reida
*'''utsvevelse'''.
*'''utsette''' setja ut; drygja.
*'''utsøkt'''
*'''uttale'''.
*'''uttalelse ''' fråsegn.
*'''uttrykkelig''' tydeleg
*'''uttalelse''' fråsegn
*'''utrettelig''' trottug
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram
*'''utrøstelig'''
*'''utuktig''' usedeleg
*'''utvandre''' flytja ut
*'''utvekst''' utvokster
*'''utvendig''' utanpå
*'''utvilsom''' evelaus
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna.
*'''utvikling''' (fram)vokster osb.
*'''utvortes''' utvertes
*'''utøse'''
*'''utøve''' øva
*'''utånde''' andast
*'''utålelig''' utolleg
*'''uutførlig'''
*'''uuttømmelig''' utømeleg
*'''uunngåelig''' uavvendeleg
*'''uunnværlig''' umissande
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje
*'''uvitende''' ukunnug
*'''uvitenhet'''
*'''uvirksom'''
*'''uvisshet''' uvissa
*'''uvurderlig'''
*'''uvesentlig''' uviktig
*'''uærbødig'''

=== V ===
*'''vadmel''' vadmål
*'''vaie''' blaka, blakra
*'''vakker''' væn, fager
*'''vakle'''
*'''valfart'''
*'''valg''' n val n. '''-bar''' valfør, veljande. '''-deltagelse''' m valframmøte n. '''-forsamling''' valmøte. '''-krets''' valkrins. '''-mulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. '''-språk''' n. valord n.
*'''vallak'''
*'''vann''' vant
*'''vanndamp'''
*'''vandel''' ferd
*'''vannmangel''' vassløysa
*'''vandre''' fara, flakka
*'''vandringsmann'''
*'''vannskrekk'''
*'''vannstand'''
*'''vanntett''' vasstett
*'''vankelmodig'''
*'''vanmakt'''
*'''vanskjebne'''
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta
*'''vansmekte'''
*'''vante''' vott (vetter)
*'''vanvidd'''
*'''vanvittig''' vitlaus
*'''vansire''' lyta
*'''varetekt'''
*'''varig''' varande. '''-het''' m varnad m, varing f.
*'''varmt-vannsbeholder''' m. vassvarmar
*'''varsko''' varsla
*'''varsom''' varsam
*'''varsomhet''' vare, varsemd
*'''varulv'''
*'''vaskeklut''' tvoga
*'''vater(pass)'''
*'''vedbli'''
*'''vedde'''
*'''vederfare''' henda
*'''vederheftig'''
*'''vederkvegelse''' m kveik m.
*'''vederlag'''
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.
*'''vedrørende''' um, når det gjeld
*'''vedstyggelig'''
*'''vedgå''' ganga ved
*'''vedkjenne'''
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda
*'''vedlikeholdelse'''
*'''vedrøre''' sviva um
*'''vedta''' taka ved, samtykkja
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg
*'''vegre''' bera seg undan
*'''Vegvesenet''' Vegstellet
*'''veie''' (et el. d) vega (vog)
*'''veilede''' rettleida
*'''veiledning'''
*'''vekkelse'''
*'''veksel''' skifte
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist
*'''veksle''' skifta
*'''vekslende''' skiftande, ymis
*'''vekst''' m vokster m.
*'''vel-behag''' hugnad. '''-beholden''' velberg. ''' -byrdig'''. '''-dedig''' velgjerande. '''-dedighet''' m. velgjerd. '''-klang'''. '''-komst''' velkoma, fagning. '''-lyd'''. '''-lyst'''. '''-ment'''. '''-oppdragen''' velseda, godt (upp)seda. '''-oppdragenhet''' m god (upp)seding f. '''-signe''' (vel?)signa. '''-smakende'''. '''-talende''' ordhag. '''-talenhet''' ordhegd. '''-vilje''' godvilje
*'''velge''' velja
*'''vemmelig'''
*'''vemod'''
*'''vendekrets''' vendekrins
*'''vendepunkt'''
*'''vennekrets'''
*'''venninne''' ven, vena
*'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing
*'''venstre''' vinstre
*'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi
*'''verdensberømt'''
*'''verdig'''. '''-het''' m vyrdnad m.
*'''verft'''
*'''verge''' verja
*'''verke''' verkja, gjera vondt
*'''versemål''' versmål
*'''vertslig'''
*'''vertshus''' gjestehus
*'''vertskap'''
*'''vesen''' n. skapnad m.; stell ''brannvesenet'' brandstellet
*'''vesens-forskjell''' m grunnskilnad m.
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.
*'''Vesten''' Vesterlandi
*'''Vesterled''' vesterveg
*'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg
*'''vever'''
*'''I. videre''' komp. vidare
*'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleis; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting
*'''viderebefordre''' senda fram
*'''viderebefordring''' framsending
*'''viderverdighet'''
*'''vidløftig''' vidfarande
*'''vie''' vigja
*'''vielse''' vigsla
*'''vievann''' vigslevatn
*'''I. vifte'''
*'''II. vifte'''
*'''vikle''' vinda
*'''villfarelse''' villfaring
*'''villnis'''
*'''villede''' vildra
*'''villedende''' vildrande
*'''villelse''' m.
*'''vilt''' veideskap
*'''vilkårlig'''
*'''vindpust'''
*'''vindu''' n vindauga (mt. -augo) n. '''-visker''' m. vindaugsviskar m.
*'''vinge''' vengja, veng
*'''vinke'''
*'''vinranke''' vinstokk
*'''vinter''' vetter
*'''virke''' verka
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag
*'''virkelig''' røynleg. '''-het''' m røynd f, røyndom m. '''-hetsfjern''' røyndefjerr
*'''virkekrets''' verkerom
*'''virkemiddel''' n åtgjerd f.
*'''virkning''' verknad
*'''virksomhet''' m verksemd f.
*'''vissen''' visen
*'''visshet''' vissa
*'''viske''' strjuka
*'''visselig''' visst, i vissa
*'''vitebegjærlig''' forviten
*'''viten''' kunne, kunnskap
*'''vitenskap''' m vitskap m.
*'''vitenskapelig''' vitskapleg
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.
*'''vitnesbyrd''' vitnemål
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent
*'''vitterlighetsvitne'''
*'''vittig'''
*'''vognspor''' hjulfar, råk
*'''vokse''' veksa
*'''voksen''' vaksen
*'''vokte''' vakta, gjæta
*'''vold''' m. vald m. '''-e''' (te) valda.
*'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). '''-s|nemnd''' skilsdomsnemnd
*'''voldsom''' hard
*'''voldta''' valdtaka
*'''voltekt''' valdtekt
*'''vom''' vomb
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.
*'''vrak'''
*'''vralte'''
*'''vrang''' rang
*'''vrange''' rangsida
*'''vrangstrupe'''
*'''vrede''' vreide
*'''vrikke'''
*'''vrimle''' kry, yrja
*'''vrimmel''' kru, yrja
*'''vrinske''' kneggja
*'''vrenge''' rengja
*'''vrøvel'''
*'''vrøvle'''
*'''vugge''' vogga
*'''værbitt'''
*'''være''' vera
*'''værelse''' rom
*'''væren''' m (til)vera f.
*'''værhane''' vindhane
*'''vågestykke''' vågespel
*'''vås''' vas
*'''våpen''' våpn el. ~ n. '''-dyktig''' -før. '''-hvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.

=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk. '''-e'''. '''-else''' m. '''-ende'''. '''-het''' m. audmykt f.
*'''ynde'''. '''-st'''.
*'''yndig'''
*'''yndling'''
*'''ynkelig'''
*'''ypperleg''' framifrå
*'''yppig'''
*'''yte''' yta (ytte). '''-lse''' m. yting f.
*'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom
*'''ytterst''' ytst; høgst
*'''ytterliggående'''
*'''ytterlighet'''

=== Æ ===
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett
*'''ærbar''' sømeleg.
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. '''-het''' m. vyrdnad, vyrdsemd.'''-st''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.
*'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.
*'''ærlighet''' m. ærlegdom m.

=== Ø ===
*'''I. øde'''
*'''II. øde'''
*'''III. øde''' (et) øyda (de).
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. '''-lse''' øydeleggjing
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).
*'''øgle''' ødla
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)
*'''øke''' auka
*'''økenavn''' utnemne
*'''økning''' auke
*'''økt''' mf øykt f.
*'''øm''' sår
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.
*'''I. ønske''' ynske
*'''II. ønske''' ynskja
*'''ørken''' øydk, øydemark
*'''ørret''' aure (aurrid)
*'''I. øse''' ausa
*'''II. øse''' ausa
*'''øst''' aust, auster
*'''Østen''' Austerland.
*'''Østerrike''' Austerrike.
*'''østers'''
*'''Østersjøen''' Austersjøen.
*'''østlig''' austerlendsk, austleg
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)
*'''øyensynlig''' audsynt
*'''øvelse''' m øving f.
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. '''-het''' m.
*'''øye''' n auga (mt. augo) n. '''-blikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. '''-bryn''' n augnebrun f. '''-mål''' n augnemål n. '''-n|synlig'''. '''-vitne'''.

=== Å ===
*'''ådsel''' ætsl
*'''åger''' oker (ò) '''-rente'''
*'''åk''' ok (ò)
*'''ånde-drett''' andedrag, andardrag, anding
*'''ånde-nød''' m.
*'''ånds-evne''' hovud
*'''åndsfraværelse'''
*'''ånds-fraværende'''
*'''åndsnærværelse'''
*'''ånds-retning'''
*'''ånds-svak''' åndsveik.
*'''ånds-vek'''
*'''åpen''' open. '''-bar''' audsynt, berrsynt, uduld. '''-bare'''. '''-baring''' m openberring f. '''-het''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. '''-hjertig''' open, framtalande, framburdsam. '''-lys'''.
*'''I åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
*'''II åre''' år f., pl. -er el. -ar (blod-)
*'''åre-mål''' n årmål n.
*'''år-hundre''' n hundradår n. '''-lig''' årviss. '''-tusen''' n tusundår n. '''-tiende''' n tiår n.
*'''års-beretning''' mf årsmelding f.
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug – '''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden
*'''åstedsundersøkelse'''
*'''åtsel''' ætsl

Lesnad

2013-03-27T23:54:15Z

Uppattnying:

'''Lista yver høgnorsk lesnad'''

Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.

==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==

[[Severin Eskeland|Eskeland, Severin]]
*''Framandordbok'' (1919, etterprent 1995)

[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:
*''Norsk grammatikk'' (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]:
*''Dansk-Norsk ordbok'' (2000)
*''[[Norsk Grammatik]]'' (1864, 17+394 s)
*''[[Norsk Ordbog]]'' (1873)

===Andre mål===
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]
*''Færøysk-Norsk ordbok'' (1987)

[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]
*''Islendsk-Norsk ordbok'' (1967, etterprent 1995)

[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:
*''Engelsk-norsk ordbok'' (1927)
*''Fransk-Norsk ordbok'' (1942, fleire etterprent)

[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:
*''Latinsk ordbok'' (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.

[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:
*''Gresk grammatikk: til skulebruk'' (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).

==Faglesnad==

===Helsa===

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Vanlege sjukdomar'' (1925, 168 s)

==Soga==

===Målsoga===

[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:
*''Mål og vanmæle'' Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)

===Kyrkjesoga===

[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:
*''Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen'' (1958, XII+409 s)
*''Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740'' (2007, 827 s. Netutgåva: [[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]])

==Visor==

[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:
*''Utval av norske folkevisor'' til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)

Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:
*''Eg vil so gjerne syngja'' (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.

==Diktheim==

===Romanar, forteljingar osb.===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Ein Fritenkjar'' (1878)
*''Bondestudentar'' (1883)
*''Mannfolk'' (1886)
*''Hjaa ho Mor'' (1890)
*''Fred'' (1892)
*''Den burtkomne Faderen'' (1899)

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Det small ut ei fonn''

[[Homer]]
*''Akillevs og Patroklos'' umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.
*''Odyssevskvædet'' umsett av [[Arne Garborg]] (1918)

[[Lukian]]
*''Eit ordskifte um idrott'' umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)

[[Matias Orheim|Orheim, Matias]]:
*''I Livsens Lundar'' (1911)

[[Hans Seland|Seland, Hans]]:
*''Gard og Grunn'' - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Ferdaminni fraa Sumaren 1860''' (1861)

===Dikt, skaldskap===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Haugtussa'' (1895)
*''I Helheim'' (1901)

[[Gunnar Gilberg|Gilberg, Gunnar]]:
*''Sjå attum''

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Diktsamling'' (1864)
*''Storegut'' (1866)

===Skodespel===

[[Stein Balstad|Balstad, Stein]]
*''Ættegarden'' (1924)

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Læraren'' (1896)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]
*''Ervingen'' (1855)

=== For born ===

[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]
*''Ungar'' (1892)
*''Paa sjølvstyr'' (1892)
*''Kor vart det av jola?'' (1894)
*''Det store nashorne'' (1900)
*''Kvitebjørnen'' (1906)

[[Per Sivle|Sivle, Per]]
*''Sogor'' (1887)

==Bìlvisse skrifter==

* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)
* [[Vestmannen]]