Diskusjon:Målpeikarar

Gammanorsk grammatikk

Kanskje de kan hjelpe meg med å svare på dette spørsmålet?

Korleis var substantivbøyinga på gamalnorsk? Var ho som på høgnorsk?

Altså omtrent slik?

eintal		fleirtal
ubundi	bundi	ubundi	bundi
(ein) dag	dagen	dagar	daga(r)ne
(ein) hane	hanen	hanar	hana(r)ne
(ei) tid	tidi/tida	tider	tide(r)ne
(ei) visa/vise	visa	visor/visur	viso(r)ne/visu(r)ne
(eit) hus	huset	hus	husi/husa
(eit) auga	auga(t)	augo	augo

--Oddeivind 19. august 2008 kl. 06:42 (CEST)

Mykje lik gamalnorsk. Ei nyvinning i nynorsk og høgnorsk, er pl. bundi form bøkene (av bøker). I gamalnorsk var dette bøkrin, som enno finst sume stader i Trøndelag i formi bøkra.

Norrønt:

eintal		mangtal
ubundi	bundi	ubundi	bundi
dagr	dagr-inn	dagar	dagar-nir
hani	hani-nn	hanar	hanar-nir
tíð	tíð-in	tíðir	tíðir-nar
vika	vika-n	vikur	vikur-nar
ár	ár-it	ár	ár-in
auga	auga-t	augu	augu-n

--SAM 19. august 2008 kl. 14:31 (CEST)

Takk for hjelpa! --Oddeivind 20. august 2008 kl. 08:51 (CEST)

Eit lite spørsmål til

Nemneform, motfallsform, sidefallsform og eigeform: Er dette det same som nominativ, akkusativ, dativ og genitiv? Og korfor har dei fått desse namna? Nemneform og eigeform skjønar eg, men kva med dei to andre?

--Oddeivind 20. august 2008 kl. 20:48 (CEST)

motfall er akkusativ, sidefall er dativ. Akkusativ merkjer oftast direkte objekt(dvs. merkjer at ordet er motlekk), medan dativ merkjer oftast indirekte objekt (dvs. merkjer at ordet er sidelekk).--SAM 20. august 2008 kl. 22:28 (CEST)