Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→S) |
(Frå Dans-norsk ordbog av Steinar Schjøtt) |
||
Line 1: | Line 1: | ||
[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]]. | |||
{{_bokstavrad_}} | |||
=== A === | === A === | ||
*'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}} | |||
*'''abbor''' åbor(re), tryta | |||
*'''abild''' apal(d) | |||
*'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman | |||
*'''adamseple''' barkeknut, barkekyle | |||
*'''adferd''' framferd, åtferd | |||
*'''adferdsforstyrrelse''' | |||
*'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid | |||
*'''adgangskort''' inngangskort | |||
*'''adlyde''' lyda, lita | |||
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma | |||
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | |||
*'''adskille''' skilja (åt) | |||
*'''adskillelse''' (åt)skilnad | |||
*'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt | |||
*'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte | |||
*'''advare''' åtvara | *'''advare''' åtvara | ||
*'''advarsel''' åtvaring; | *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa | ||
*'''aktsom''' | *'''aftenbønn''' kveldsbøn | ||
*'''aktsomhet''' | *'''aftenrøde''' kveldsròde | ||
*'''allerede''' alt | *'''aftne''' kvelda, kveldast | ||
*'''anbefale''' råda til | *'''I. aksel''' oksl, herd | ||
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding | *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås | ||
*'''anbetro''' | *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}} | ||
*'''anbringe''' | *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | ||
*'''anbringelse''' | *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | ||
*'''anbud''' tilbod | *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull | ||
*'''anbyder''' | *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd | ||
*'''andakt''' bønestund | *'''aktsom''' aktsam; varsam | ||
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd | |||
*'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila | |||
*'''albue''' olboge | |||
*'''aldeles''' heilt, radt, reint | |||
*'''aldrende''' aldrug, tilkomen | |||
*'''alen''' aln | |||
*'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast | |||
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend | |||
*'''allehånde''' {{adj}} allslags | |||
*'''allerede''' alt, longo | |||
*'''allesteds''' allstad, alle stader | |||
*'''allfarvei''' ålmannveg | |||
*'''allikevel''' like vel, endå, lel | |||
*'''allmenn''' ålmenn | |||
*'''allmennhet''' ålmenta | |||
*'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele | |||
*'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile | |||
*'''allmisse''' sælegåva, olmosa | |||
*'''allmue''' ålmuge, folk | |||
*'''alltid''' stødt, jamt | |||
*'''altan''' utsval | |||
*'''altetende''' ålæt, åleten, urugg | |||
*'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg | |||
*'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg | |||
*'''alvorlig''' ålvorsam | |||
*'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg | |||
*'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord | |||
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg | |||
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad | |||
*'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev | |||
*'''anbetro''' fortru | |||
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av | |||
*'''anbringelse''' {{k|m}} | |||
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod | |||
*'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?) | |||
*'''anbudsfrist''' tilbodsfrest | |||
*'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar | |||
*'''anbudsinnbydelse''' | |||
*'''anbudskonkurranse''' | |||
*'''anbyder''' tilbjodar | |||
*'''andakt''' {{k|m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund | |||
*'''andaktsbok''' bønebok | *'''andaktsbok''' bønebok | ||
*'''andektig''' | *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | ||
*'''andel''' lùt, part, del | *'''andel''' lùt, part, del | ||
*'''andelsbedrift''' | *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk | ||
*'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r) | |||
*'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen | |||
*'''andra''' søkja | *'''andra''' søkja | ||
*'''andragende''' søknad | *'''andragende''' søknad | ||
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka | *'''andrik''' stegg | ||
*'''anerkjennelse''' godkjenning | *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje | ||
*'''anfall''' åtak | *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod | ||
*'''anfalle''' | *'''aner''' pl. forfeder | ||
*'''anfekte''' | *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | ||
*'''anfektelse''' ev, tvil(stanke), samvitsagg | *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider | ||
*'''anføre''' | *'''anfall''' åtak, rid | ||
*'''anfører''' (her)førar | *'''anfalle''' taka på | ||
*'''anførsel''' herming | *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på | ||
*'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg | |||
*'''anføre''' (te) leida | |||
*'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}} | |||
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn | |||
*'''anførselstegn''' hermeteikn | *'''anførselstegn''' hermeteikn | ||
*'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande | |||
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | |||
*'''angiveri''' {{k|n}} tysting | |||
*'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | |||
*'''angrep''' åtak | *'''angrep''' åtak | ||
*'''angripe''' taka på | *'''angrepskrig''' åtakskrig | ||
*'''angriper''' åtakar | *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna | ||
*'''angå''' koma ved, gjelda | *'''angriper''' {{k|m}} åtakar | ||
*'''angående''' | *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk | ||
*'''anhang''' | *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | ||
*'''angående''' når det gjeld, um | |||
*'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg | |||
*'''anheng''' | *'''anheng''' | ||
*'''anholde''' setja fast | *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | ||
*'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd | |||
*'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg | |||
*'''anklage''' saka, skulda | |||
*'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding | |||
*'''anklager''' klagar | |||
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | |||
*'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma | |||
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn | *'''anledning''' høve, tilføre, grunn | ||
*'''anlegg''' givnad; | *'''anlegg''' givnad; bygg | ||
*'''anlegge''' '' | *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving | ||
*'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg | |||
*'''anlegger''' | *'''anlegger''' | ||
*'''anliggende''' sak | *'''anleggsmaskin''' byggmaskin | ||
*'''anløp''' landing | *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne | ||
*'''anløpe''' koma (fara osb.) innum, stogga i | *'''anløp''' landing, stopp, stogg | ||
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | |||
*'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde | |||
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | ||
*'''anmasse''' | *'''anmasse''' (seg) leggja under seg | ||
*'''anmasselse''' ovmod | *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod | ||
*'''anmassende''' ovmodig | *'''anmassende''' ovmodig | ||
*'''anmelde''' melda | *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok) | ||
*'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding | |||
*'''anmerke''' merkja | *'''anmerke''' merkja | ||
*'''anmerkning''' merknad | *'''anmerkning''' merknad | ||
*'''anmode''' beda, spyrja | *'''anmode''' beda, spyrja | ||
*'''anmodning''' | *'''anmodning''' fyrespurnad | ||
*'''anordne''' | *'''annamme''' (et) taka i mot | ||
*'''anordning''' | *'''annerledes''' onnorleîs/-leides | ||
*'''anretning''' | *'''annonse''' lysing | ||
*'''anrette''' | *'''anordne''' skipa til | ||
*'''anrop''' rop | *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad | ||
*'''anrope''' | *'''anprise''' (te) råda til | ||
*'''anretning''' {{k|m}} tilreiding | |||
*'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram | |||
*'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing | |||
*'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | |||
*'''ansats''' | *'''ansats''' | ||
*'''anse''' | *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar | ||
*'''ansette''' setja til | *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt | ||
*'''anseelig''' | |||
*'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme | |||
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til | |||
*'''ansettelse''' tilsetjing | |||
*'''ansiennitet''' tenestalder | |||
*'''ansig''' | *'''ansig''' | ||
*'''ansikt''' andlit | *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse | ||
*'''anskaffe''' | *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag | ||
*'''anskaffelse''' | *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda | ||
*'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending) | |||
*'''anskrevet''' | *'''anskrevet''' | ||
*'''anskuelig''' (å)skodande | *'''anskuelig''' (å)skodande | ||
*'''anskueliggjøre''' | *'''anskueliggjøre''' | ||
*'''anslag''' | *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke | ||
*'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling | |||
*'''anslagsvis''' um lag | |||
*'''anspenne''' | *'''anspenne''' | ||
*'''anspore''' | *'''anspore''' (et) eggja, støra | ||
*'''anstalt''' | *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon | ||
*'''anstand''' | *'''anstand''' | ||
*'''anstendig''' | *'''anstendig''' sømeleg | ||
*'''anstendighet''' | *'''anstendighet''' sømd | ||
*'''anstifte''' | *'''anstifte''' (et) valda | ||
*'''anstifter''' | *'''anstifter''' valdar | ||
*'''anstille''' | *'''anstille''' (te) skapa til, laga | ||
*'''anstrenge''' | *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg | ||
*'''anstrengelse''' | *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev | ||
*''' | *'''anstrengende''' slitsam, mødesam | ||
*'''anstrengt''' | *'''anstrengt''' | ||
*'''anstrøk''' | *'''anstrøk''' svip, dåm | ||
*'''anstøt''' | *'''anstøt''' harm | ||
*'''anstøtelig''' | *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande | ||
*'''ansvar''' andsvar | *'''ansvar''' andsvar | ||
*'''ansvarlig''' andsvarleg | |||
*'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.) | |||
*'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov | |||
*'''ansøke''' søkja | *'''ansøke''' søkja | ||
*'''ansøkning''' søknad | *'''ansøkning''' søknad | ||
*'''ansøker''' søkjar | *'''ansøker''' søkjar | ||
*'''anta(ge)''' | *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog | ||
*'''antagelse''' | *'''antagelig''' truleg, likleg | ||
*'''antall''' tal, talet på | *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking | ||
*'''antaste''' | *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det? | ||
*'''antaste''' klå på | |||
*'''antegnelse''' merknad | *'''antegnelse''' merknad | ||
*'''antenne''' | *'''antenne''' tenda, kveikja | ||
*'''antennelse''' | *'''antennelse''' tending | ||
*'''antyde''' ymta um | *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um | ||
*'''antydning''' ymt | *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til) | ||
*'''anvende''' nytta, bruka | *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap | ||
*'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg | |||
*'''anvendelighet''' nyttelegdom | |||
*'''anvendelse''' nytta, bruk | *'''anvendelse''' nytta, bruk | ||
*'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve | |||
*'''anvise''' visa (til), syna | *'''anvise''' visa (til), syna | ||
*'''anvisning''' tilvising | *'''anvisning''' tilvising | ||
*'''avgjøre''' | *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting | ||
*'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør | |||
*'''arbeidsfordeling''' | |||
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus | |||
*'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar | |||
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa | |||
*'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam | |||
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | |||
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | |||
*'''armod''' {{k|n}} vesaldom | |||
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | |||
*'''arne''' {{k|m}} åre, gruva | |||
*'''arr''' {{k|n}} ær | |||
*'''arrdannelse''' ærsetjing | |||
*'''arrig''' arg, illsinna | |||
*'''arrighet''' illska, illsinne | |||
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | |||
*'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}} | |||
*'''arve''' (et) erva, få i arv | |||
*'''arvelig''' erveleg | |||
*'''arvestoff''' {{k|n}} erveto | |||
*'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd | |||
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | |||
*'''aske''' {{k|m}} oska | |||
*'''assortert''' i el. med rikt utval | |||
*'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug | |||
*'''automatsikring''' | |||
*'''avbarke''' berkja, avberkja | |||
*'''avbestille''' avtinga, stogga | |||
*'''avbestilling''' avtinging | |||
*'''avbetale''' svara ned på | |||
*'''avbetaling''' avdrag | |||
*'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor | |||
*'''avbikt''' fyrebøn | |||
*'''avbilding''' | |||
*'''avbud''' atterbod | |||
*'''avbryte''' brjota av | |||
*'''avdeling''' deild | |||
*'''avdød''' avliden, dåen | |||
*'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall | |||
*'''avfatte''' skriva, setja upp, stila | |||
*'''avfinne''' (seg) greida seg med | |||
*'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd | |||
*'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude) | |||
*'''avgjøre''' gjera av | |||
*'''avgjørelse''' avgjerd | *'''avgjørelse''' avgjerd | ||
*'''avhenge''' | *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa | ||
*'''avhengig''' | *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva | ||
*'''avhengighet''' | *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på | ||
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan | |||
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan | |||
*'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til | |||
*'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd | |||
*'''avhold''' fråhald | |||
*'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av | |||
*'''avholdenhet''' fråhald | |||
*'''avholdt''' vel umtykt | |||
*'''avkastning''' avdrått | |||
*'''avkok''' sod | |||
*'''avkom''' avkjøme | |||
*'''avkrefte''' veikja; avsanna | |||
*'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen) | |||
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk | |||
*'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg) | |||
*'''avlukke''' kot | |||
*'''avlyd''' ljodsprang | |||
*'''avløp''' utlaup, avlaup | |||
*'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa | |||
*'''avmagres''' magrast, skrinnast | |||
*'''avmektig''' maktlaus | |||
*'''avmålt''' avmælt | |||
*'''avpasse''' avmåta | |||
*'''avreise''' avreis, avferd | |||
*'''avriss''' avrìt | |||
*'''avrunde''' runda av | |||
*'''avsats''' avset | |||
*'''avsender''' sendar | |||
*'''avsetning''' avsetnad | |||
*'''avsette''' setja av; selja | |||
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | |||
*'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | |||
*'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel | |||
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | |||
*'''avskrekke''' skræma | |||
*'''avskrekkende''' avskræmeleg | |||
*'''avskum''' avrak | |||
*'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved) | |||
*'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande | |||
*'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki) | |||
*'''avslutte''' enda | |||
*'''avsmak''' mothug | |||
*'''avsnitt''' avskurd, bolk | |||
*'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut | |||
*'''avsperre''' stengja | |||
*'''avstand''' fråstand, veglengd | |||
*'''avsted''' stad, av garde | |||
*'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid | |||
*'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag | |||
*'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb. | |||
*'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt | |||
*'''avstraffelse''' refsing, straffing | |||
*'''avstumpe''' nuva, styva | |||
*'''avstøpning''' avstøyping | |||
*'''avstå''' halda seg frå; avhenda | |||
*'''avståelese''' avhending | |||
*'''avta''' taka av; minka | |||
*'''avveie''' vega mot, måta til | |||
*'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde | |||
*'''avvenne''' venja av | |||
*'''avverge''' hindra | |||
*'''avveksla''' skifta, byta | |||
*'''avvikelse''' avvik | |||
*'''avvikle''' avskipa | |||
=== B === | === B === | ||
*'''bearbeide''' | *'''badstue''' badstova | ||
*'''bearbeidelse''' | *'''bagler''' begling | ||
*'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}} | |||
*'''bakglatt''' attgletten | |||
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | |||
*'''bakkelse''' bakverk | |||
*'''bakkenbart''' kjakeskjegg | |||
*'''baklengs''' attlenges, baklenges | |||
*'''bakst''' bakster | |||
*'''bakstavn''' bakstamn | |||
*'''baktale''' slarva um, baktala | |||
*'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}} | |||
*'''baktalersk''' baktalande | |||
*'''bakover''' attyver, bakyver | |||
*'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend | |||
*'''ballast''' barlast | |||
*'''ballbesittelse''' ballhald | |||
*'''bange''' rædd | |||
*'''bankavstemming''' | |||
*'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa | |||
*'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass. | |||
*'''barbeint''' berrføtt | |||
*'''bare''' {{adv}} berre | |||
*'''bark''' bork | |||
*'''barmhjertig''' miskunnsam | |||
*'''barmhjertighet''' miskunn | |||
*'''barndomsforelskelse''' | |||
*'''barnebidrag''' fostringstilskot | |||
*'''barnehave''' barnehage, dagheim | |||
*'''barneombud''' | |||
*'''barnestemme''' barnemål | |||
*'''barsel''' (lag) barnsøl | |||
*'''barselseng''' barnseng | |||
*'''bauta''' bautastein | |||
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um | |||
*'''bearbeidelse''' tilemning osb. | |||
*'''bebo''' bu på/i | *'''bebo''' bu på/i | ||
*'''bebodd''' | *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på | ||
*'''beboelig''' | *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i | ||
*'''beboelse''' | *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i | ||
*'''beboelseshus''' stovehus, setehus | |||
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | ||
*'''bebreide''' lasta | *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla | ||
*'''bebreidelse''' | *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord | ||
*'''bebude''' | *'''bebude''' boda, varsla | ||
*'''bebygge''' | *'''bebygge''' byggja (på) | ||
*'''bebyggelse''' | *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle | ||
*'''bedage''' | *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på | ||
*'''bedageleg''' | *'''bedage''' stilna, spakna | ||
*'''bedekke''' setja på bordet | *'''bedaget''' gamal, til års | ||
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | |||
*'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}} | |||
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – | |||
*'''bedekning''' | *'''bedekning''' | ||
*'''bedervet''' skjemd | *'''bedervet''' skjemd | ||
*'''bedra''' svika | *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta | ||
*'''bedrag; | *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving | ||
*'''bedrager''' | *'''bedrager''' snytar, skalk | ||
*'''bedrageri''' | *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd | ||
*'''bedragersk''' sviksam | *'''bedragersk''' sviksam | ||
*'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta | |||
*'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag | |||
*'''bedres''' {{v}} besna, batna | |||
*'''bedrestillet''' velhalden | |||
*'''bedring''' betring {{k|f}} | |||
*'''bedrive''' gjera, halda på med | *'''bedrive''' gjera, halda på med | ||
*'''bedrift''' verksemd; bragd | *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | ||
*'''bedrøvet''' | *'''bedriftsråd''' | ||
*'''bedrøvelig''' | *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt | ||
*'''bedrøvelse''' | *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg | ||
*'''bedømme''' | *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}} | ||
*'''bedømmelse''' | *'''bedrøvet''' (som er) leid seg | ||
*'''bedøve''' døyva | *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | ||
*'''bedrøvelse''' sut, sorg | |||
*'''bedyre''' segja for visst | |||
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja | |||
*'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming | |||
*'''bedøve''' døyva; lindra; svæva | |||
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | ||
*'''befale''' | *'''bedåre''' dåra, hugtaka | ||
*'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb. | |||
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver | |||
*'''befal''' førarskap | *'''befal''' førarskap | ||
*'''befare''' synfara | *'''befalingsmann''' styresmann, hovding | ||
*'''befaring''' synfaring | *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom | ||
*'''befatte''' | *'''befaring''' synfaring; yverfaring | ||
*'''befengt''' | *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera | ||
*'''befeste''' | *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med | ||
*'''befestning''' | *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med) | ||
*'''befinne''' | *'''befengt''' fengd, full med | ||
*'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla | |||
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta | |||
*'''befestning''' festningsverk | |||
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast | |||
*'''befinnende''' | *'''befinnende''' | ||
*'''befolke''' | *'''befippelse''' | ||
*'''befolkning''' folk; folketal | *'''befippet''' ovandotten | ||
*'''befordre''' | *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på | ||
*'''befordring''' | *'''befolke''' folksetja, folka, byggja | ||
*'''befordringsmiddel''' | *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad | ||
*'''befri''' frigjera, løysa | *'''befolkningstetthet''' folketettleik | ||
*'''befrielse''' | *'''befolkningsvekst''' folkeauke | ||
*'''befrukte''' | *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram | ||
*'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending | |||
*'''befordringsmiddel''' farkost, skyss | |||
*'''befrakte''' frakta | |||
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | |||
*'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}} | |||
*'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig | |||
*'''befrier''' frigjerar, frelsar | |||
*'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | |||
*'''befruktning''' fræving, frøing | *'''befruktning''' fræving, frøing | ||
*'''beføle''' kjenna på | *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre | ||
*'''beføye''' | *'''befukte''' (et) væta, råka | ||
*'''beføyelse''' | *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | ||
*'''begavelse''' | *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til | ||
*'''begavet''' | *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld) | ||
*'''begeistre''' | *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt) | ||
*'''begeistring''' | *'''begavelse''' givnad, gåvor | ||
*'''begi (seg) | *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med | ||
*'''begivenhet | *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot | ||
*'''begjær''' | *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | ||
*'''begjære''' krevja | *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | ||
*'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}} | |||
*'''beger''' bìkar, staup | |||
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | |||
*'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}} | |||
*'''begjær''' trå, gir, lystnad | |||
*'''begjære''' krevja; trå etter | |||
*'''begjæring''' (retts)krav | *'''begjæring''' (retts)krav | ||
*'''begrep''' umgrip | *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål | ||
*'''begripe''' | *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på | ||
*'''begrunne''' | *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned | ||
*'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}} | |||
*'''begravelsessted''' gravstad | |||
*'''begredelig''' grøteleg | |||
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed | |||
*'''begrenset''' nedsett, låg(are) | |||
*'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | |||
*'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på | |||
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | |||
*'''begripelighet''' | |||
*'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna | |||
*'''begrepsmessig''' umgripsleg | |||
*'''begrodd''' (yver)grodd | |||
*'''begrunne''' grunngjeva | |||
*'''begrunnelse''' grunngjeving | *'''begrunnelse''' grunngjeving | ||
*'''begunstige''' | *'''begråte''' gråta for | ||
*'''begunstigelse''' | *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun | ||
*'''begynne''' byrja, taka til | *'''begunstigelse''' fyremun, serrett | ||
*'''begynnelse''' byrjing; upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt | *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava | ||
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst | |||
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt | |||
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | ||
*'''begå''' gjera | *'''begå''' gjera | ||
*'''behag''' | *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}} | ||
*'''behage''' | *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika | ||
*'''behagelig''' | *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | ||
*'''behandle''' | *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi | ||
*'''behandling''' | *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen | ||
*'''beherske''' meistra | *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg | ||
*'''beherskelse | *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg | ||
*'''beholde''' halda på | *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr | ||
*'''beholder''' | *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande | ||
*'''behov''' trong | *'''behjertet''' hjarta | ||
*'''behøve''' trenga | *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden | ||
*'''bekjempe''' | *'''beholde''' halda på, taka vara på, få | ||
*'''bekjempelse''' | *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt | ||
*'''bekjenne''' | *'''beholdning''' samn | ||
*'''behornet''' s. '''hornet(e)''' | |||
*'''behorning''' hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt | |||
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk | |||
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande | |||
*'''behøve''' trenga, turva | |||
*'''beile''' (et) fria, bêla | |||
*'''bekike''' glana på | |||
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede | |||
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn | |||
*'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd | |||
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine) | |||
*'''bekjennelse''' vedkjenning | *'''bekjennelse''' vedkjenning | ||
*'''bekjent''' | *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning | ||
*'''beklage''' | *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa | ||
*'''beklagelse''' | *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn | ||
*'''bekledning''' | *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola | ||
*'''bekrefte''' stadfesta | *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i | ||
*'''beklager!''' leid for det!, orsak! | |||
*'''beklagelse''' trege; orsaking | |||
*'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}} | |||
*'''beklemme''' knyta | |||
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | |||
*'''bekostning''' kostnad | |||
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv'' | |||
*'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' = | *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' = | ||
*'''bekvem''' | *'''bekrige''' (et) strida mot | ||
*'''bekvemme''' | *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta | ||
*'''bekvemmelighet''' | *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med | ||
*'''bekymre''' | *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}} | ||
*'''bekymret''' | *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg | ||
*'''bekymring''' | *'''bekvemmelighet''' {{k|m}} | ||
*'''belage''' | *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} | ||
*'''bekymre''' uroa | |||
*'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | |||
*'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut | |||
*'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling | |||
*'''belage''' bu seg på | |||
*'''belast''' | *'''belast''' | ||
*'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga | |||
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | ||
*'''belegg''' | *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja | ||
*'''belegge''' | *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt | ||
*'''beleilig''' | *'''beleilig''' høveleg, lagleg | ||
*'''beleire''' | *'''beleire''' kringsetja, umlægra | ||
*'''beleiring''' | *'''beleiring''' kringssetjing | ||
*'''beleven''' | *'''belemre''' møda, bry | ||
*'''beliggende''' | *'''belest''' manglesen | ||
*'''beliggenhet''' | *'''beleven''' tekkjeleg | ||
*'''belyse''' | *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | ||
*'''belysning''' ljos; upplysing | *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}} | ||
*'''belønne''' | *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.) | ||
*'''belønning''' | *'''belyse''' byrta | ||
*'''beløp''' | *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing | ||
*'''beløpe''' | *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa | ||
*'''bemanne''' | *'''belønne''' løna | ||
*'''bemanning''' | *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}} | ||
*'''bemerke''' | *'''beløp''' sum | ||
*'''bemerkelse''' | *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | ||
*'''bemerket''' | *'''belåne''' låna på | ||
*'''bemidlet''' | *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa | ||
*'''bemyndige''' | *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap | ||
*'''benevne''' | *'''bemanningsbyrå''' | ||
*'''benevnelse''' | *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | ||
*'''benytte''' | *'''bemerke''' (et) merka; segja noko | ||
*'''benyttelse''' | *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg | ||
*'''benåde''' | *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd | ||
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd | |||
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett | |||
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til | |||
*'''benevne''' nemna, kalla | |||
*'''benevnelse''' nemne | |||
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand | |||
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta | |||
*'''benyttelse''' bruk | |||
*'''benåde''' gjeva nåde | |||
*'''benådning''' nådemål | *'''benådning''' nådemål | ||
*'''beordre''' | *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod | ||
*'''beramme''' | *'''beplante''' (et) setja med tre osb. | ||
*'''berammelse''' | *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til | ||
*'''berede''' | *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing | ||
*'''beredt''' | *'''berede''' (et) reida (til), laga | ||
*'''beredskap | *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd | ||
*'''beregne''' rekna ut | *'''beredskap''' tiltak, vernebuing | ||
*''' | *'''beredvillig''' buen, reidug | ||
*'''beretning''' | *'''beregne''' (et) rekna ut, på | ||
*'''berette''' | *'''beregning''' utrekning | ||
*'''berettig''' | *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring | ||
*''' | *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}} | ||
*''' | *'''berette''' fortelja | ||
*'''beruselse''' | *'''berettig''' rettkomen | ||
*'''berettigelse''' rett; grunn | |||
*'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på | |||
*'''bergenser''' | |||
*'''bergensk''' | |||
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg | |||
*'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning | |||
*'''beriktige''' (et) setja rett | |||
*'''beriktigelse''' retting | |||
*'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge | |||
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla | |||
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg | |||
*'''beruselse''' rus, drukkenskap | |||
*'''beruset''' rusa, drukken | *'''beruset''' rusa, drukken | ||
*'''berømme''' | *'''beryktet''' illgjeten | ||
*'''berømmelse''' | *'''berømme''' (et) rosa | ||
*'''berømt''' | *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}} | ||
*'''berøre''' | *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | ||
*''' | *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | ||
*''' | *'''berøring''' vedrøring | ||
*''' | *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå | ||
*''' | *'''berøvelse''' {{k|m}} rov | ||
*''' | *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | ||
*'''besegle''' | *'''bese''' (-så) skoda, sjå på | ||
*'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle''' | |||
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver | |||
*'''besette''' mannsetja | *'''besette''' mannsetja | ||
*'''besettelse''' | *'''besettelse''' mannsetjing | ||
*'''besetning''' mannsetnad | *'''besetning''' mannsetnad | ||
*'''besifring''' | *'''besifring''' | ||
*'''besikt(ig)e''' | *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara | ||
*'''besikt(ig)else''' | *'''besikt(ig)else''' ettersyn | ||
*'''besinne (seg)''' | *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt | ||
*'''besinnelse''' | *'''besindighet''' {{k|m}} ro | ||
*'''besitte''' | *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | ||
*'''besittelse''' | *'''besinnelse''' ans og sans | ||
*'''besjele''' | *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb. | ||
*'''besjeling''' | *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | ||
*'''beskaffenhet''' | *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | ||
*'''besjeling''' {{k|m}} | |||
*'''beskadige''' (et) skada | |||
*'''beskaffen''' skapt, laga | |||
*'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand | |||
*'''beskatte''' skattleggja | *'''beskatte''' skattleggja | ||
*'''beskikke''' | *'''beskikke''' (et) setja til noko | ||
*'''beskjed''' melding | *'''beskjed''' melding, bod | ||
*'''beskjeden''' smålåten | *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten | ||
*'''beskjedenhet''' | *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte | ||
*'''beskjeftige''' | *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid | ||
*'''beskjeftigelse''' | *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke | ||
*''' | *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | ||
*'''beskjære''' | *'''beskjerme''' (et) liva, verja | ||
*'''beskrive''' | *'''beskjære''' ganda, kvista | ||
*'''beskrivelse''' | *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på | ||
*'''beskylde''' | *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning | ||
*'''beskyldning''' | *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel | ||
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta | |||
*'''beskyldning''' skulding | |||
*'''beskyte''' skjota på | *'''beskyte''' skjota på | ||
*'''beskytning''' skotgjeving | *'''beskytning''' skotgjeving | ||
*'''beskytte''' | *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja | ||
*'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja | |||
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved | |||
*'''beslaglegge''' kverrsetja | *'''beslutte''' taka ved, gjera av | ||
*'''beslektet''' | *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør | ||
*'''beslutte''' taka ved | *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap | ||
*'''beslutning''' vedtak | *'''beslå''' slå, sko, spengja | ||
*'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma | |||
*'''besluttsom''' | *'''besmykke''' pryda | ||
*'''besnakke''' | |||
*'''beslå''' | *'''besnære''' fanga, lura, dåra | ||
*'''besmitte''' | *'''besove''' liggja med | ||
*''' | *'''bespise''' gjeva mat; metta | ||
*'''bespottelse''' spotting, spottord | |||
*'''best''' betst | |||
*'''bestand''' setnad, flokk | *'''bestand''' setnad, flokk | ||
*'''bestanddel''' grunndeild | *'''bestanddel''' grunndeild, lut | ||
*'''bestandig''' | *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug | ||
*''' | *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål | ||
*'''bestemmelse''' | *'''bestefar''' godfar | ||
*'''bestemt''' fast, rådd | *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing | ||
*'''bestige''' | *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form | ||
*'''bestikke''' muta | *'''bestemor''' godmor | ||
*'''bestikkelig | *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)'' | ||
*'''bestikkelse | *'''bestige''' kliva upp på | ||
*'''bestikk''' ambod, handbod | |||
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor | |||
*'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta | |||
*'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting | |||
*'''bestille''' tinga | *'''bestille''' tinga | ||
*'''bestilling | *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte | ||
*'''bestride''' avsanna, neitta for | |||
*'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn | |||
*'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar | |||
*'''bestyrke''' (et) styrkja | |||
*'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing | |||
*'''bestyrtet''' forstøkt | |||
*'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv | |||
*'''bestøve''' mjøla, fræva | *'''bestøve''' mjøla, fræva | ||
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av | |||
*'''bestående''' | *'''bestående''' | ||
*'''besudle''' sulka (til) | *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma | ||
*'''besvangre''' (et) barna | |||
*'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik) | |||
*'''besvare''' svara på | *'''besvare''' svara på | ||
*'''besvarelse''' svar, løysing | *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing | ||
*'''besvime''' svima av | *'''besverge''' (et) mana (fram) | ||
*'''besvimelse''' | *'''besvergelse''' frammaning | ||
*'''besøk''' vitjing, innstig, vist | *'''besvime''' (te) svima av | ||
*'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming | |||
*'''besvogret''' inngift, verskyld | |||
*'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv | |||
*'''besværlig''' mødesam | |||
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | |||
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg | |||
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum | |||
*'''besørge''' syta for, sjå til | *'''besørge''' syta for, sjå til | ||
*'''betakke''' | *'''beta''' taka åt, av | ||
*'''betale''' svara, leggja | *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja | ||
*'''betaling''' | *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda | ||
*'''betegne''' | *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding | ||
*'''betalingsformidling''' | |||
*'''betalinghenstilling''' | |||
*'''betalinginnstilling''' | |||
*'''betalingoppfordring''' | |||
*'''betalingsutsettelse''' | |||
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja | |||
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | ||
*'''betenke''' | *'''betenke''' tenkja grannsamt | ||
*'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam | **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam | ||
*'''betenking''' | *'''betenking''' memorandum, umsegn | ||
*''' | **'''betenkingstid''' umråd(ingstid) | ||
*''' | *'''betenksom''' atterhalden | ||
*'''betennelse''' brand | *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden | ||
*'''betimelig''' | **'''betenkthet''' ev, tvil | ||
*'''betinge''' | *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd | ||
*''' | *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen | ||
*'''betjene''' | *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord | ||
*'''betjening''' | *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing | ||
*'''betjent''' tenestemann | *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka | ||
*'''betro''' | *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta | ||
*'''betroelse''' | *'''betjent''' tenestemann, dreng | ||
*'''bety''' | *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på | ||
*'''betydning''' | *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga) | ||
*'''beundre''' | *'''betro''' tru seg til | ||
*'''beundrer''' | **'''betroelse''' trunadsord | ||
*'''beundring''' | *'''betrygge''' (et) tryggja | ||
*'''bevare''' vara, taka vara på, verna, berga | **'''betryggende''' trygg, godt å vita | ||
*'''bevaring''' | *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga | ||
*'''bevege''' røra, flytja, røyva | *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera | ||
*'''bevegelig''' | **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja | ||
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' | **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja | ||
*'''bevegelsesfrihet''' | *'''beundre''' ovundra | ||
*'''beveggrunn''' | **'''beundrer''' ovundrar | ||
*'''bevendt''' | **'''beundring''' ovundring | ||
*'''beverte''' | ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig | ||
*'''bevertning''' | *'''bevandret''' kjend, røynd | ||
*'''bevilgning''' løyving | *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita | ||
**'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla | |||
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva | |||
**'''bevegelig''' rørleg | |||
**'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang | |||
***'''bevegelseshemmet''' | |||
***'''bevegelsesfrihet''' | |||
*'''beveggrunn''' grunn, tildriv | |||
*'''bevendt''' stell, tess | |||
*'''bever''' bjor | |||
*'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk | |||
**'''bevertning''' (mat og) stell | |||
*'''bevilge''' løyva | |||
**'''bevilgning''' løyving | |||
*'''bevilling''' løyve | *'''bevilling''' løyve | ||
*'''bevirke''' | *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd | ||
*'''bevitne''' | *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka | ||
*'''bevitnelse''' | *'''bevis''' prov; merke | ||
*'''bevisbyrde''' provskyldnad | |||
*'''bevise''' prova | |||
*'''beviselig''' provande, vitne(s)fast | |||
*'''bevisforspillelse''' tap av prov | |||
*'''bevisførsel''' provføring | |||
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit | |||
*'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit | |||
*'''bevissthet''' medvit, vit | |||
*'''bevisstgjøre''' gjera medviten | |||
*'''bevitne''' vitna um | |||
*'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning | |||
*'''bevokte''' vakta (på) | *'''bevokte''' vakta (på) | ||
*'''bevæpne''' væpna | *'''bevæpne''' væpna | ||
*'''bevæpning''' væpning | *'''bevæpning''' væpning | ||
*'''bevågen''' godvilje | |||
*'''bibehold''' | *'''bibehold''' | ||
*'''bibeholde''' | *'''bibeholde''' fasthalda, halda på | ||
*'''bidra | *'''bibringe''' | ||
*'''bidrag''' tilskot, hjelp, løyving | *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva | ||
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad | |||
*'''bidragsplikt''' | *'''bidragsplikt''' | ||
*'''biinntekt''' | *'''bifall''' samtykke | ||
*'''binæring''' | *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika | ||
*'''bisetning''' | *'''bihensikt''' | ||
*'''bihule''' | |||
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma | |||
*'''bikube''' | |||
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | |||
*'''biland''' {{k|n}} | |||
*'''bilbelte''' | |||
*'''bilde''' bilæte | |||
*'''bildel''' | |||
*'''billed-''' bilæt- | |||
*'''billett''' (inngangs)setel | |||
*'''billig''' rimeleg | |||
*'''billige''' | |||
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag | |||
*'''binne''' birna, bera | |||
*'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra | |||
*'''binæring''' attåtnæring | |||
*'''bisetning''' undersetning | |||
*'''bisette''' | *'''bisette''' | ||
*'''bisettelse''' | *'''bisettelse''' bålferd, likferd | ||
*'''bismak''' | *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag | ||
*'''bistand''' | *'''bismer''' bismar | ||
*'''bistå''' | *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse | ||
*'''bister''' morsk, ybben | |||
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa | |||
*'''bitter''' beisk | |||
*'''bivirkning''' sideverknad | *'''bivirkning''' sideverknad | ||
*'''blant''' millom. ''Blant annet'' = millom anna | *'''bjelle''' bjølla | ||
*'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn | |||
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar | |||
*'''blende''' | |||
*'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving | |||
*'''blest''' blåster, vind | |||
*'''bli''' verta; verta verande | |||
*'''blindhet''' blindskap, blinda | *'''blindhet''' blindskap, blinda | ||
*'''blivende''' komande | *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta | ||
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | *'''blodsutgytelse''' blodspille | ||
*'''blodtørst''' blodgir | |||
*'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod | |||
*'''blomkål''' | |||
*'''blomst''' blome, blom, blomster | |||
*'''blomstre''' bløma, blomstra | |||
*'''blond''' ljoshærd, -håra | |||
*'''blott''' berre, einast | |||
*'''blotte''' visa, flekkja, snøyda | |||
*'''blottet''' vera utan, vanta | |||
*'''blotting''' | |||
*'''blottstille''' nækja, berrleggja | |||
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | |||
*'''bluferdighet''' sømd, blygd | *'''bluferdighet''' sømd, blygd | ||
*'''bolig''' bustad. ''ta | *'''blunde''' blundra, syvja, dorma | ||
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa | |||
*'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt | |||
*''' | *'''II. bløt''' blaut; mjuk | ||
*''' | *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden | ||
*''' | *'''blålig''' blåvoren, iblå | ||
*''' | *'''blår''' stry | ||
*''' | *'''bo''' bu | ||
*''' | *'''bod''' bud | ||
*''' | *'''bokhandel''' bokbud | ||
*''' | *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå | ||
*''' | *'''boltre (seg)''' velta (seg) | ||
*''' | *'''bone''' voksblenkja | ||
*''' | *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks) | ||
*''' | *'''bopæl''' bustad | ||
*'''bort''' burt | |||
*'''bortfalle''' falla burt | |||
*'''bosetning''' busetnad | |||
*'''bosette''' busetja | |||
*'''bosted''' bustad | |||
*'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt | |||
*'''brann''' brand | |||
*'''brannvesen''' brandstell | |||
*'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb | |||
*'''braute''' | |||
*'''bred''' breid | |||
*'''bredde''' bard, breidd | |||
*'''bredskuldret''' herdebreid | |||
*'''bregne''' burkne | |||
*'''brekk''' brot, innbrot | |||
*'''brekke''' brjota; knekkja | |||
*'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur | |||
*'''brem''' rand | |||
*'''brems''' brims (fluga) | |||
*'''brenneri''' brenneverk | |||
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva | |||
*'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte | |||
*'''brille''' | |||
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen | |||
*'''briste''' bresta, slitna | |||
*'''bro''' bru; klopp | |||
*'''brokete''' | |||
*'''brokk''' sìg | |||
*'''brudd''' brot | |||
*'''brukbar''' brukande, nyttande | |||
*'''bruke''' bruka, nytta, nøyta | |||
*'''brunst''' brund | |||
*'''brusk''' brjosk | |||
*'''bryderi''' møda, bry | |||
*'''brygge''' bryggja | |||
*'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk | |||
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup | |||
*'''bryn''' brun | |||
*'''bryst''' brjost | |||
*'''brødmangel''' braudløysa, brød- | |||
*'''I. brødre''' (mt. av bror) brør | |||
*'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar | |||
*'''brøk''' brotne tal | |||
*'''brøle''' bura, gaula, ropa | |||
*'''bud''' bod | |||
*'''budsjettdisponeringsmyndighet''' | |||
*'''budskap''' bodskap | |||
*'''bue''' boge | |||
*'''bugne''' bogna, bøygja seg | |||
*'''bukke''' | |||
*'''bukse''' brok | |||
*'''bukt''' vik, våg | |||
*'''bunn''' botn | |||
*'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse) | |||
*'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus | |||
*'''bunt''' bundel | |||
*'''butt''' kubben, nuv | |||
*'''bydel''' | |||
*'''byfogd''' byfut | |||
*'''byge''' skur, eling, flaga, bya | |||
*'''byll''' kaun | |||
*'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}} | |||
*'''bytte''' byta | |||
*'''bær''' ber | |||
*'''bære''' bera | |||
*'''bøddel''' avrettar, rettar(mann) | |||
*'''bølge''' bylgja, båra | |||
*'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang | |||
*'''bønn''' bøn | |||
*'''bønne''' bauna | |||
*'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost | |||
*'''bøtte''' bytta | |||
*'''bøye''' bøygja, benda | |||
*'''bøyle''' bøygel | |||
*'''bånd''' band | |||
*'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~ | |||
=== D === | === D === | ||
*'''drektig''' | *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte | ||
*'''drektighet''' | *'''dadle''' (et) lasta | ||
*'''dristig''' vågal | *'''daggry''' grålysing, dagrenning | ||
*'''dumdristig''' | *'''dale''' (te) siga, ganga ned | ||
*'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama | |||
*'''damp''' {{k|m}} eim | |||
*'''dampe''' (et) eima | |||
*'''dampskip''' eimskip | |||
*'''damplok''' eimlok | |||
*'''danne''' skipa; seda | |||
*'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping | |||
*'''dannet''' velseda | |||
*'''datter''' dotter | |||
*'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn | |||
*'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid | |||
*'''deilighet''' fridd, fridleik | |||
*'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet | |||
*'''del''' deild, lùt | |||
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på | |||
*'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same | |||
*'''delelager''' | |||
*'''delelig''' | |||
*'''delelighet''' | |||
*'''deling''' {{k|m}} deilding | |||
*'''dels''' stykkjomtil, stundom | |||
*'''delstat''' (einskild)stat | |||
*'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk … | |||
*'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun | |||
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja | |||
*'''demring''' | |||
*'''desslike''' dilikt | |||
*'''dessuaktet''' endå; like fullt | |||
*'''dessverre''' diverre, di verre | |||
*'''desto''' di, di meir | |||
*'''die''' søygja, suga, få brjost | |||
*'''dike''' greft, veita | |||
*'''dingle''' | |||
*'''disig''' dim, døkk, skoddut | |||
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld | |||
*'''dobbelhet''' tvifelda | |||
*'''dog''' då, endå; men | |||
*'''dolk''' smalkniv, stingarkniv | |||
*'''domfellelse''' domfelling | |||
*'''domsavsigelse''' domsegjing | |||
*'''donkraft''' jekk | |||
*'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig | |||
*'''doven''' lat, uidig | |||
*'''drabelig''' drjug, svær, storfengd | |||
*'''drage''' drake | |||
*'''drakt''' klædebunad, drøgje | |||
*'''dranker''' drikkar | |||
*'''drap''' dråp | |||
*'''dreie''' svarva; snu | |||
*'''dreiebenk''' svarvestol | |||
*'''drektig''' bær | |||
*'''drektighet''' tidn | |||
*'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg | |||
*'''driftighet''' tiltak, framtak | |||
*'''drikk''' drykk | |||
*'''dristig''' vågal (dum-); djerv | |||
*'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap | |||
*'''drue''' druva | |||
*'''dryppe''' drjupa | |||
*'''drysse''' drysja, strå, strøya | |||
*'''drøfte''' dryfta | |||
*'''drøy''' drjug | |||
*'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida | |||
*'''drøm''' draum | |||
*'''drøvtygge''' jorta | |||
*'''drøvtygger''' jortar(dyr) | |||
*'''duft''' ange | |||
*'''dukke''' dokka | |||
*'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen | |||
*'''dumdristig''' våen | |||
*'''dunkel''' døkk, dim, skum | |||
*'''dunst''' dåm, (vond) eim | |||
*'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde) | |||
*'''dyd''' dygd | |||
*'''dydig''' dygdig | |||
*'''dykkand''' kavand | |||
*'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) | |||
*'''dykker''' dukkar; kavfugl | |||
*'''dyktig''' dugande | |||
*'''dyktighet''' dugleik, tame | |||
*'''dybde''' djupn, dypt | |||
*'''dyp''' djup | |||
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern | |||
*'''dyrkbar''' dyrkande | |||
*'''I. dysse''' dys (fl dysjar) | |||
*'''II. dysse''' svæva, søva | |||
*'''dyst''' | |||
*'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | |||
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | |||
*'''dødd''' {{k|m}} dåen | |||
*'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | |||
*'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | |||
*'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug | |||
*'''dødsdom''' daudedom | |||
*'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall | |||
*'''dødsstraff''' daudestraff | |||
*'''dødssyk''' daudsjuk | |||
*'''dødsår''' daudeår | |||
*'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak | |||
*'''døgn''' døger, døgn | |||
*'''dølge''' dylja, løyna | |||
*'''dølgsmål''' dulsmål, løynd | |||
*'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva | |||
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt | |||
*'''døpe''' døypa | |||
*'''dør''' dør (-ỳ-), hurd | |||
*'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel) | |||
*'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg | |||
*'''døsig''' svevntung, syvjug | |||
*'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik | |||
*'''døtre''' døtter | |||
*'''døv''' dauv | *'''døv''' dauv | ||
*'''døvhet''' dauvskap | *'''døvhet''' dauvskap | ||
*'''dåd''' (ei) dåd, gjerning | |||
*'''dåp''' daup | |||
*'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2) | |||
*'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk | |||
=== E === | === E === | ||
*'''ekteskap''' giftemål | *'''ebbe''' fjøra | ||
*'''elendighet''' elende | *'''ed''' eid | ||
*'''edsvoren''' eidsvoren | |||
*'''edder''' eiter | |||
*'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde | |||
*'''edderbylldannelse''' væging | |||
*'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring | |||
*'''eddik''' edik | |||
*'''edelsten''' glim(e)stein | |||
*'''ederdun''' ærdun | |||
*'''ederfugl''' æd, ærfugl | |||
*'''edru''' ædrug | |||
*'''edruelig''' | |||
*'''egenandel''' | |||
*'''egenartet''' ser | |||
*'''egenhet''' serlag | |||
*'''egenkjærlig | |||
*'''egenmektig''' | |||
*'''egennavn''' sernamn | |||
*'''egennyttig''' | |||
*'''egenskap''' eigenskap, lag, hått | |||
*'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett | |||
*'''egenvekt''' servekt | |||
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma | |||
*'''eggeskall''' eggjeskurn | |||
*'''eggehvite''' (eggje)kvite | |||
*'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga | |||
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg | |||
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre | |||
*'''eie''' eiga | |||
*'''eiegod''' | |||
*'''eiendel''' eignelut | |||
*'''eiendom''' eiga, eigedom | |||
*'''eiendommelig''' sermerkt | |||
*'''eierbeføyelse''' | |||
*'''einer''' eine | |||
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal | |||
*'''eksempel''' døme; fyredøme | |||
*'''ekte''' gifta seg med | |||
*'''ektefolk''' | |||
*'''ektefelle''' make | |||
*'''ektefødt''' | |||
*'''ektemann''' | |||
*'''ektepar''' hjon | |||
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap | |||
*'''ekteskapsløfte''' | |||
*'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal | |||
*'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom | |||
*'''elfenben''' filsbein | |||
*'''ellers''' elles | |||
*'''elskov''' elskhug | |||
*'''endelikt''' endelykt | |||
*'''endelse''' ending | |||
*'''endog''' endå, diheller | |||
*'''endre''' brigda, brøyta, venda | |||
*'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv | |||
*'''ener''' eine | |||
*'''enes''' semjast | |||
*'''enfoldig''' einfeld | |||
*'''engang''' eingong | |||
*'''engstelig''' ottefull, uroleg | |||
*'''engstelse''' otte, uro, angest | |||
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule | *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule | ||
*'''enhetlig''' einskapleg, usamansett | |||
*'''enhjørning''' einhyrning | |||
*'''enhver''' kvar, ein og kvar | |||
*'''enig''' samd, samtykt | |||
*'''enighet''' semja, samtykke | |||
*'''enke''' ekkja, enkja | |||
*'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino | |||
*'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak | |||
*'''enkeltstående''' einstaka, einka | |||
*'''ensartet''' einkynd(t), av same slag | |||
*'''ensartethet''' einkynde {{k|n}} | |||
*'''ensfarget''' einlita | |||
*'''ensformig''' jamlik | |||
*'''ensidig''' einsida | |||
*'''ensom''' einsam, eismal | |||
*'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}} | |||
*'''enstemmig''' samrøystes | |||
*'''enøyd''' einøygd, einsynt | |||
*'''eplemost''' eplesaft | |||
*'''erfare''' merka, røyna; læra | |||
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig | |||
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse) | |||
*'''erholde''' få, uppnå | |||
*'''erhverve''' vinna, råda seg til | |||
*'''erindre''' minnast, hugsa | |||
*'''erindring''' minne, minne | |||
*'''erkjenne''' sannkjenna; kanna | |||
*'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning | |||
*'''erkjenning''' sannkjenning; kanning | |||
*'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid | |||
*'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn | |||
*'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | |||
*'''erstatning''' vederlag; skadebot | |||
*'''erme''' erm {{k|f}} | |||
*'''ernære''' føda | |||
*'''ernæring''' | |||
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka | |||
*'''erobring''' hertaking, landvinning | |||
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden | |||
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot | |||
*'''erts''' | |||
*'''erverv''' yrke; feng | |||
*'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa | |||
*'''ervervelse''' feng | |||
*'''eske''' øskja | |||
*'''etse''' brenna, svida; løysa upp | |||
*'''ettergi''' gjeva etter | |||
*'''etterhånden''' etter kvart | |||
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter | |||
*'''etterlate''' lata etter, leiva | |||
*'''etterlatenskap''' leiva | |||
*'''etterligning''' likning, herming | |||
*'''ettermiddag''' eftan, aftan | |||
*'''etternøler''' | |||
*'''etterprøve''' | |||
*'''etterskudd''' etterskot | |||
*'''etterskuddsvis''' på etterskot | |||
*'''etterslekt''' etterkomarar | |||
*'''etterspørsel''' etterspurnad | |||
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter | |||
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende | |||
*'''ettertrykk''' | |||
*'''etterstrykkelig''' | |||
*'''etterår''' haust | |||
*'''eventyr''' æventyr | |||
*'''evig''' æveleg, ævug | |||
*'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn | |||
*'''evighet''' æva, ævord | |||
*'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}} | |||
*'''evne''' dug, gåva | |||
=== F === | === F === | ||
*'''fadder''' gudfar, gudmor | |||
*'''fagforening''' faglag | |||
*'''fakkel''' kyndel | |||
*'''fallhøyde''' fall | |||
*'''falme''' blakna, missa liten | |||
*'''falskhet''' fals | |||
*'''falskmyntner''' myntfalskar | |||
*'''famle''' trivla | |||
*'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd | |||
*'''fanteri''' fantskap | |||
*'''farlig''' fårleg | |||
*'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd | |||
*'''fartøy''' farkost, farty | |||
*'''farvann''' farvatn, leid | |||
*'''farge''' lit, farge | |||
*'''fargestoff''' lit (to til å lita med) | |||
*'''fastelavn''' fastelag | |||
*'''fasthet''' fastleik | *'''fasthet''' fastleik | ||
*'''feil''' mistak | *'''fatning''' ro | ||
*'''feilaktig''' | *'''fatte''' fata, skyna | ||
*'''fattig''' fåtøk, fatig | |||
*'''favn''' famn; fang | |||
*'''favne''' femna, famna | |||
*'''favnetak''' fangtak | |||
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte | |||
*'''fedre''' feder, fedrar | |||
*'''feide''' strid, ufred, ota | |||
*'''feie''' sopa | |||
*'''feiekost''' sopling, lime | |||
*'''feig''' rædd, modlaus | |||
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte | |||
*'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil | |||
*'''feile''' misfara; vanta | |||
*'''feilfri''' lytelaus | |||
*'''feilslag''' miskast. mishogg | |||
*'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring | |||
*'''feiltrinn''' | |||
*'''feire''' høgtida, halda heilag | |||
*'''fekte''' fikta | |||
*'''felg''' hjulring | |||
*'''felles''' sams | *'''felles''' sams | ||
*'''fellesbetegnelse''' samnemning | |||
*'''felleseie''' sameiga | |||
*'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke | |||
*'''fellesnavn''' samnamn | |||
*'''fellesnevner''' samnemnar | |||
*'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate | |||
*'''fellesskole''' | |||
*'''fellestrekk''' | |||
*'''felt''' vang, val; grein, teig | |||
*'''feltrop''' | |||
*'''feltskjær''' sårlækjar | |||
*'''felttog''' herferd | |||
*'''ferdig''' ferdug, reidug | |||
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame | |||
*'''ferdigkaffe''' snarkaffi | |||
*'''ferge''' ferja | |||
*'''ferniss''' | |||
*'''ferskvann''' vatn | |||
*'''fest''' høgtid, helg | |||
*'''festlighet''' velsemd | |||
*'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-) | |||
*'''fiendtlig''' fiendsleg | |||
*'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred | |||
*'''fiffig''' listug, lur, sløg | |||
*'''filt''' felt, tov | |||
*'''fin''' fin, grann | |||
*'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug | |||
*'''fingerbøl''' fingerbjørg | |||
*'''fingerspiss''' fingertupp | |||
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt | |||
*'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag | |||
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn | |||
*'''fiskehale''' spord | |||
*'''fiskeri''' fiske | |||
*'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn | |||
*'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}} | |||
*'''fiskevær''' fiskever | |||
*'''fjed''' fet, stig | |||
*'''fjern''' fjerr, avliggjande | |||
*'''fjerne''' taka burt, hava burt | |||
*'''fjernsyn''' fjerrsjå | |||
*'''fjes''' andlit ''sjå ansikt'' | |||
*'''fjollete''' | |||
*'''fjær''' fjør | |||
*'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka | |||
*'''flagre''' flagsa | |||
*'''flanke''' sida | |||
*'''flamme''' loge, eldtunga | |||
*'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind) | |||
*'''flekke''' flekkja, flå av | |||
*'''flerspråklighet''' målmangfald | *'''flerspråklighet''' målmangfald | ||
*'''forakt''' | *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'') | ||
*'''forakte''' | *'''flertydig''' mangtydig, -ug | ||
*'''foraktfull''' | *'''flertydighet''' mangtydnad | ||
*'''forandre''' | *'''flid''' trótt | ||
*'''forandring''' | *'''flikke''' bøta på | ||
*'''forbause''' | *'''flink''' god, dugande | ||
*'''flittig''' tróttug | |||
*'''flom''' flaum | |||
*'''flor''' bløming | |||
*'''flott''' flus, gild, stormannsleg | |||
*'''flue''' fluga | |||
*'''flukt''' røming, flog | |||
*'''fly''' / '''flyge''' fljuga | |||
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan | |||
*'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd | |||
*'''flyktning''' røming | |||
*'''flyt''' fløda, straum | |||
*'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna | |||
*'''flytte''' flytja | |||
*'''fløte''' fløyta | |||
*'''fløyte''' fløyta | |||
*'''fløyten''' mist, burte | |||
*'''flåte''' flote | |||
*'''fnatt''' skabb, klåde | |||
*'''fnise''' knisa | |||
*'''fnugg''' grann | |||
*'''fnyse''' frøsa, frøyna | |||
*'''fogd''' fut, faut | |||
*'''fogderi''' futedøme | |||
*'''folkeavstemming''' folkerøysting | |||
*'''follekniv''' fallekniv | |||
*'''for''' | |||
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla | |||
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta | |||
*'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'') | |||
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg | |||
*'''foran''' fyre, framman | |||
*'''forandre''' brigda, brøyta, venda | |||
*'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte | |||
*'''forankre''' | |||
*'''foranledning''' | |||
*'''forargelse''' | |||
*'''forbanne''' banna, forbanna | |||
*'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad | |||
*'''forbause''' undra | |||
*'''forbauselse''' undring | *'''forbauselse''' undring | ||
*'''forbedre''' betra | *'''forbedre''' betra, bøta, vøla | ||
*'''forbedring''' betring | *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot | ||
*'''forbehold''' atterhald | *'''forbehold''' atterhald | ||
*'''forbeholde''' | *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla | ||
*'''forbeholden''' | *'''forbeholden''' atterhalden | ||
*'''forberede''' | *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga | ||
*'''forberedelse''' | *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing | ||
*'''forbi''' | *'''forbi''' framum | ||
*'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing | |||
*'''forbigående''' millombils, stuttvarande | |||
*'''forbilde''' fyredøme | |||
*'''forbinde''' binda, knyta (til) | *'''forbinde''' binda, knyta (til) | ||
*'''forbindelse''' samband | *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-) | ||
*'''forbinding''' | *'''forbinding''' sambinding | ||
*'''forbrenne''' | *'''forbli''' verta verande, standa, haldast | ||
*'''forbløffe''' kvekkja, støkkja | |||
*'''forbrenne''' brenna (upp) | |||
*'''forbrenning''' (upp)brenning | *'''forbrenning''' (upp)brenning | ||
*'''forbruk''' | *'''forbruk''' | ||
*'''forbruke''' | *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut | ||
*'''forbruker''' | *'''forbruker''' | ||
*'''forbryte''' | *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera | ||
*'''forbrytelse''' brotsverk | *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning | ||
*'''forbryter''' brotsmann | *'''forbryter''' brotsmann | ||
*'''forbrytersk''' brotsleg | *'''forbrytersk''' brotsleg | ||
*'''forbud''' forbod | *'''forbud''' forbod, bann | ||
*'''forbund''' | *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''') | ||
*'''forby''' | *'''forbund''' samband | ||
*'''fordampe''' | *'''forbundsfelle''' sambandsfelage | ||
*'''fordel''' bate, fyremun | *'''forbundsstat''' sambandsstat | ||
*'''forby''' banna, neitta (neikta) | |||
*'''fordampe''' eima (burt) | |||
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for | |||
*'''fordelaktig''' batesam | *'''fordelaktig''' batesam | ||
*'''fordele''' | *'''fordele''' ætla ut – | ||
*'''fordeling''' | *'''fordeling''' utætling | ||
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka | *'''forderve''' skjemma | ||
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke | |||
*'''fordreie''' | *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme | ||
*'''fordrive''' | *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta | ||
*'''fordypning''' søkk | *'''fordra''' tola [ò] | ||
*'''fordøye''' | *'''fordre''' krevja | ||
*'''fordreie''' rengja | |||
*'''fordring''' krav | |||
*'''fordringshaver''' kravsmann | |||
*'''fordrive''' driva burt | |||
*'''fordypning''' søkk, dokk | |||
*'''fordøye''' melta (maten) | |||
*'''fordøyelse''' matmelting | *'''fordøyelse''' matmelting | ||
*'''foreldet''' | *'''forebringe''' bera upp, føra fram | ||
*''' | *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra | ||
*'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring | |||
*'''foredle''' arbeida til | |||
*'''foredra''' målbera | |||
*'''foredrag''' fyredrag | |||
*'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid'' | |||
*'''foregripe''' fyregripa | |||
*'''foregå''' gå fyre seg, henda | |||
*'''forekomme''' henda, finnast, koma fram | |||
*'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom | |||
*'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding | |||
*'''foreldes''' aveldast | |||
*'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra | |||
*'''forelegge''' bjoda, leggja fyre | |||
*'''forelsket''' hugteken | |||
*'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing | |||
*'''forene''' sameina | *'''forene''' sameina | ||
*'''forenelig''' | *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med … | ||
*'''forening''' | *'''forening''' lag, sameining | ||
*'''forenkle''' | *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska | ||
*'''forenkling''' | *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking | ||
*'''forelske''' | *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera | ||
*'''forelskelse''' | *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera | ||
*'''forevige''' | *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb. | ||
*'''forfall''' | *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | ||
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | |||
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | |||
*'''forerindring''' | |||
*'''foreskrive''' | |||
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram | |||
*'''forespørsel''' fyrespurnad | |||
*'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg | |||
*'''forestilling''' framsyning | |||
*'''foreta''' gjera | |||
*'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke | |||
*'''foretakende''' tiltak | |||
*'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre | |||
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande | |||
*'''forevise''' visa (fram), syna | |||
*'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall | |||
*'''forfalle''' | *'''forfalle''' | ||
*''' | *'''forfalle''' koma til nedfalls | ||
*'''forfalskning''' | *'''forfalskning''' | ||
*'''forfatning''' | *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad | ||
*'''forfatte''' | *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop | ||
*'''forfatter''' | *'''forfattelse''' uppsetjing | ||
*'''forfekte''' | *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar | ||
*'''forfengelig''' fåfengeleg | *'''forfekte''' hevda, strida for | ||
*'''forfengelighet''' fåfengd | *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut | ||
*'''forfremme''' | *'''forfengelighet''' fåfengd, jål | ||
*'''forfremmelse''' | *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande | ||
*'''forfriskning''' | *'''forfinet''' | ||
*'''forfølge''' | *'''forflytte''' flytja på | ||
*'''forfølgelse''' | *'''forfordele''' misbyta | ||
*'''forføre''' | *'''forfra''' frammantil; å nyo | ||
*'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram | |||
*'''forfremmelse''' framflutning, stiging | |||
*'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra | |||
*'''forfriskes''' kvìkna | |||
*'''forfriskende''' kveikjande | |||
*'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | |||
*'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}} | |||
*'''forfryse''' frøysa | |||
*'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | |||
*'''forfølgelse''' elting, etterlaup | |||
*'''forføre''' lokka, dåra | |||
*'''forføye''' | *'''forføye''' | ||
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | ||
*'''forgjeves''' | *'''forgape''' (seg) | ||
*'''forglemme''' | *'''forgasser''' | ||
*'''forglemmelse''' | *'''forgifte''' eitra | ||
*'''forgjeldet''' skuldbunden | |||
*'''forgjengelig''' kvervande, ryr | |||
*'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann | |||
*'''forgjeves''' fånyttes | |||
*'''forglemme''' gløyma | |||
*'''forglemmelse''' gløyming | |||
*'''forglemmegei''' minneblom | *'''forglemmegei''' minneblom | ||
*'''forgodtbefinnende''' godtykke | |||
*'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast | |||
*'''forgrening''' grein | |||
*'''forgripe''' | *'''forgripe''' | ||
*'''forgripelse''' | *'''forgripelse''' | ||
*'''forgude''' dyrka | |||
*'''forgylle''' gylla | *'''forgylle''' gylla | ||
*'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva | |||
*'''forhale''' seinka, drygja | |||
*'''forhandle''' tinga | *'''forhandle''' tinga | ||
*'''forhandling''' tinging | *'''forhandling''' tinging | ||
*'''forhatt''' hata | *'''forhatt''' hata | ||
*'''forhekse''' | *'''forhekse''' fjetra, trollbinda | ||
*'''forhindre''' hindra | *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore | ||
*'''forhindring''' hinder, hindring | *'''forherdelse''' forherding | ||
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak | *'''forherlige''' heidra | ||
*'''forholde''' | *'''forhindre''' hindra, bægja | ||
*'''forholdsmessig''' | *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje | ||
*'''forholdsvis''' | *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv | ||
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg | |||
*'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg | |||
*'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart | |||
*'''forholdsregel''' rådgjerd | |||
*'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal | |||
*'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval | |||
*'''forholdsvis''' etter måten | |||
*'''forhutle''' | |||
*'''forhør''' avhøyr | *'''forhør''' avhøyr | ||
*'''forhøre''' avhøyra | *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan | ||
*'''forhøye''' | *'''forhøye''' høgna, auka, høgja | ||
*'''forhøyelse''' | *'''forhøyelse''' auke, høgjing | ||
*'''forhåndsvalg''' | |||
*'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von. | |||
*'''forhåpning''' von | |||
*'''forkalke''' | *'''forkalke''' | ||
*'''forkalking''' | *'''forkalking''' | ||
*'''forkaste''' | *'''forkaste''' neitta, vanda | ||
*'''forkastelig''' | *'''forkastelig''' avdømeleg | ||
*'''forkastning''' | *'''forkastning''' | ||
*'''forknyttet''' | *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug | ||
*''' | *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert | ||
*'''forkortelse | *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup | ||
*'''forkuet''' | *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim | ||
*'''forkynne''' forkynna | *'''forkjølt''' krimsjuk | ||
*'''forkynnelse''' forkynning | *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn | ||
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn | |||
*'''forkle(de)''' | |||
*'''forkleine''' | |||
*'''forkleinelse''' mannemink | |||
*'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda | |||
*'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga | |||
*'''forknyttethet''' modløysa | |||
*'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre | |||
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting | |||
*'''forkuet''' (ned)kuva | |||
*'''forkulle(s)''' kolast | |||
*'''forkullet''' kolbrend | |||
*'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa | |||
*'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering | |||
*'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag | |||
*'''forlange''' krevja | *'''forlange''' krevja | ||
*'''forlangende''' krav, ynske | *'''forlangende''' krav, ynske | ||
*'''forlatelse''' | *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking | ||
*'''forlate''' | *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå | ||
*'''forlatt''' | *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken | ||
*'''forlede''' | *'''forlede''' lokka | ||
*'''forlegen''' | *'''forlegen''' bljug, hogvar, | ||
*'''forlegge''' | *'''forlegge''' reida | ||
*'''forlegger''' | *'''forlegger''' bokreidar | ||
*'''forlenge''' | *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette … | ||
*''' | *'''forlik''' semja, sætt | ||
*'''forlike''' | *'''forlikelig''' | ||
*'''forlove''' trulova | *'''forlike''' semja | ||
*''' | *'''forlise''' lida skipbrot | ||
*''' | *'''forloren''' tapt; falsk | ||
*'''forløpe''' | *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving | ||
*'''forløper''' | *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro | ||
*'''forløse''' | *'''forløsning''' løysing, avløysing | ||
*'''forløsning''' | *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa | ||
*'''formere''' | *'''forløper''' fyregangar, fyrebod | ||
*'''formering''' | *'''forløpning''' lìtgang | ||
*'''formilde''' | *'''forløse''' løysa | ||
*'''forminske''' | *'''forløsning''' utløysing; frelsa | ||
*'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå | |||
*''' | *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus | ||
*'''formue''' | *'''formentlig''' venteleg | ||
*'''formynder''' | *'''formelig''' likefram; formande | ||
*'''formynderskap''' | *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) | ||
*'''formørke''' | *'''formering''' auking, øksling | ||
*'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn | |||
*'''formilde''' milda '''formildende''' mildande | |||
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking | |||
*'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg | |||
*'''formue''' midel, muner | |||
*'''formynder''' verja | |||
*'''formynderskap''' verja | |||
*'''formørke''' myrkja | |||
*'''formørkelse''' | |||
*'''formørkning''' | *'''formørkning''' | ||
*'''formål''' | *'''formå''' orka, vinna, mega (må) | ||
*'''fornekte''' | *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad | ||
*'''fornem''' | *'''fornavn''' fyrenamn | ||
*''' | *'''fornedre''' (nedra), småminka | ||
*''' | *'''fornekte''' neitta | ||
*''' | *'''fornem''' høgsett | ||
*'''fornuftig''' | *'''fornemme''' merka, kjenna | ||
*'''fornye''' nya, yngja | *'''fornemmelse''' kjensla, tokke | ||
*'''fornyelse''' | *'''fornorske''' norska (upp) | ||
*'''fornærme''' | *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok | ||
*'''fornærmelse''' | *'''fornye''' nya (upp att), yngja | ||
*'''fornøye''' | *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing | ||
*'''fornøyelse''' | *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt | ||
*'''forplante''' | *'''fornærmelse''' krenkjing | ||
*'''forplantning''' | *'''fornøden''' turveleg | ||
*'''forresten''' | *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft | ||
*'''forretning''' | *'''fornøye''' moroa, gama | ||
*'''forrette''' | *'''fornøyelig''' gaman, hugsam | ||
*'''forræder''' | *'''fornøyelse''' nøgje | ||
*'''forræderi''' | *'''fornøyd''' nøgd | ||
*'''forrædersk''' | *'''forordning''' påbod | ||
*'''forråde''' | *'''forover''' frametter | ||
*'''forsending''' | *'''forpeste''' | ||
*'''forsett''' | *'''forplante''' så, setja; øksla | ||
*'''forsettlig''' | *'''forplantning''' øksling | ||
*'''forsikre''' | *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella | ||
*'''forsikring''' | *'''forplikte''' binda | ||
*'''forsiktig''' varsam | *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar | ||
*'''forpliktet''' bunden, skyldig | |||
*'''forpurre''' hindra, skjepla | |||
*'''forrige''' fyrre | |||
*'''forringe''' skjemma, vesla | |||
*'''forrest''' fremst | |||
*'''forresten''' elles, for resten | |||
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud | |||
*'''forrette''' gjera tenesta | |||
*'''forrykke''' rupla, skjepla | |||
*'''forræder''' svikar | |||
*'''forræderi''' svìk | |||
*'''forrædersk''' svikfull, trulaus | |||
*'''forråd''' tilfang | |||
*'''forråde''' forråda, svika | |||
*'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning | |||
*'''forsakt''' | |||
*'''forsamling''' samkoma, lyd | |||
*'''forsake''' | |||
*'''forse (seg)''' | |||
*'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd | |||
*'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka | |||
*'''forsegling''' forsegling, lakking | |||
*'''forsendelse''' sending | |||
*'''forsending''' sending | |||
*'''forsett''' fyreset | |||
*'''forsettlig''' viljande? | |||
*'''forside''' framsida | |||
*'''forsikre''' vissa, tryggja | |||
*'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad | |||
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr | |||
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap | |||
*'''forsikringsfond''' trygdefond | |||
*'''forsiktig''' varsam, varleg | |||
*'''forsiktighet''' varsemd | *'''forsiktighet''' varsemd | ||
*'''forsinke''' seinka, hefta | |||
*'''forsinket''' vera (for) sein | *'''forsinket''' vera (for) sein | ||
*'''forsinkelse''' ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein | *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring | ||
*'''forskjell''' skilnad | *'''forske''' røkja, granska | ||
*''' | *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun | ||
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på | |||
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på | *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på | ||
*'''forskjellig''' ulik | *'''forskjellig''' ulik, ymis | ||
*'''forskyve''' | *'''forskjønne''' | ||
*'''forskrudd''' | |||
*'''forskrekkelig''' skræmeleg | |||
*'''forskudd''' forskot | |||
*'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast | |||
*'''forskyvning''' | *'''forskyvning''' | ||
*'''forstand''' | *'''forskåne''' spara, liva | ||
*'''forstander''' | *'''forslag''' framlegg, framkast | ||
*'''forstandig''' | *'''forslå''' mùna | ||
*'''forstandighet''' | *'''forsmedelig''' | ||
*'''forstenet''' | *'''forsmekte''' | ||
*'''forstening''' | *'''forsmå''' | ||
*'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala | |||
*'''forsnakkelse''' | |||
*'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i | |||
*'''forsonlig''' semjesam | |||
*'''forsove seg''' sovna av | |||
*'''forspille''' spilla, skutla burt | |||
*'''forstand''' vit | |||
*'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda | |||
*'''forstandig''' vitug | |||
*'''forstandighet''' vit, skyn | |||
*'''forstemt''' ulaga, umølt | |||
*'''forstemme''' | |||
*'''forstene(s)''' steinganga(st) | |||
*'''forstenende''' steingjengeleg? | |||
*'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra | |||
*'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster | |||
*'''forsterke''' styrkja, sterkna | *'''forsterke''' styrkja, sterkna | ||
*'''forsterkning''' | *'''forsterkning''' | ||
*'''forstoppe''' | *'''forstoppe''' | ||
*'''forstoppelse''' | *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping | ||
*'''forstrekke''' | |||
*'''forstumme''' tagna | |||
*'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr'' | |||
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling | |||
*'''forstørre''' auka, gjera større | *'''forstørre''' auka, gjera større | ||
*'''forstørrelse''' auking | *'''forstørrelse''' auking | ||
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa | *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa | ||
*'''forstå''' | *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på | ||
*'''forståelse''' | *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet | ||
*'''forståelsesfull''' | *'''forståelsesfull''' skynsam | ||
*''' | *'''forsvare''' verja, verna, forsvara | ||
*''' | *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna | ||
*'''forsvinne''' | *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning''' | ||
*''' | *'''forsyne''' | ||
*'''forsøk''' | *'''forsøk''' freistnad; røyning | ||
*'''forsøke''' freista | *'''forsøke''' freista, røyna | ||
*'''forsørge''' | *'''forsølve''' sylva | ||
*'''forsørgelse''' | *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta | ||
*'''fortette''' | *'''forsøple''' søpla til | ||
*'''fortetning''' | *'''forsøpling''' tilsøpling | ||
*'''fortie''' tegja med | *'''forsørge''' syta (for), forsyta | ||
*'''fortielse''' | *'''forsørgelse''' (forsyte) | ||
*''' | *'''fortape''' tapa, missa | ||
*'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg | |||
*'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'') | |||
*'''fortelle''' fortelja | |||
*'''fortette''' ferma, tetta (att) | |||
*'''fortetning''' tette {{k|m}} | |||
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel | |||
*'''fortielse''' iheltegjing | |||
*'''fortinne''' tìna | |||
*'''fortolke''' tolka | |||
*'''fortolkning''' tolking | *'''fortolkning''' tolking | ||
*'''fortjene''' | *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna | ||
*'''fortjeneste''' | *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld. | ||
*'''fortjent''' vera verd | *'''fortjent''' vera verd | ||
*'''fortløpende''' | *'''fortrinn''' fyremun | ||
*'''fortone''' | *'''fortrinnsrett''' fyrerett | ||
*'''fortro''' | *'''fortløpende''' {{adv}} andfares | ||
*'''fortrolig''' i trumål | *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut | ||
*'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg | |||
*'''fortreffelig''' gild | |||
*'''fortrenge''' trengja burt | |||
*'''fortro''' tru seg til, segja i trumål | |||
*'''fortrolig''' i trumål; van | |||
*'''fortrolighet''' trumål | *'''fortrolighet''' trumål | ||
*'''fortrykt''' | *'''fortrykt''' | ||
*'''fortrylle''' trylla | *'''fortrylle''' trylla | ||
*'''fortsette''' halda fram | *'''fortsatt''' enno | ||
*'''fortsette''' halda fram, halda på | |||
*'''fortsettelse''' framhald | *'''fortsettelse''' framhald | ||
*'''fortvile''' | *'''fortvile''' ørvænast, orvonast | ||
*'''fortvilelse''' | *'''fortvilelse''' ørvæna | ||
*'''fortykke''' | *'''fortykke''' tjukka | ||
*'''fortykkelse''' | *'''fortykkelse''' tjukning | ||
*'''fortære''' | *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda | ||
*''' | *'''fortøye''' festa, landfesta | ||
*'''fortøyning''' feste, landfeste | |||
*'''fortørnet''' harm, arg | |||
*'''forulempe''' | *'''forulempe''' | ||
*'''forulemping''' | *'''forulemping''' | ||
*'''forunderlig''' | *'''forulykkes''' | ||
*'''forundre''' | *'''forunderlig''' underleg | ||
*'''forurense''' | *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt | ||
*'''forurensing''' | *'''forundring''' undring, furda | ||
*''' | *'''forurense''' ureina | ||
*'''forutinntatthet''' | *'''forurensing''' ureining | ||
*'''forvanske''' | *'''forurette''' gjera urett | ||
*''' | *'''forut''' fyreåt | ||
*'''forvente''' vona | *'''forutfattet''' medhavd | ||
*'''forventning''' von | *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon | ||
*'''forvikle''' | *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | ||
*'''forvikling''' | *'''forutse''' | ||
*'''forvirre''' | *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad | ||
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja | |||
*'''forvise''' | *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg | ||
*'''forvisning''' | *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik | ||
*'''forvrenge''' rengja | *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing | ||
*'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk | |||
*'''forvalter''' stjornar | |||
*'''forvandle''' umskapa; venda | |||
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking | |||
*'''forvare''' gøyma, var(d)veita | |||
*'''forvaring''' var(d)veitsla | |||
*'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre | |||
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | |||
*'''forvente''' vona, venta, vønast | |||
*'''forventning''' von, venting | |||
*'''forverre''' gjera verre | |||
*'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre | |||
*'''forverres''' versna | |||
*'''forvikle''' fløkja (til/saman) | |||
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing | |||
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | |||
*'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa | |||
*'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa | |||
*'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus | |||
*'''forvisse''' vissa | |||
*'''forvolde''' valda | |||
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing | |||
*'''forynge''' yngja | *'''forynge''' yngja | ||
*'''foryngelse''' yngjing | *'''foryngelse''' yngjing | ||
*'''fremragende''' | *'''forårsake''' valda | ||
*'''frihet''' fridom | *'''fotspor''' spot, fotefar | ||
*'''frykt''' | *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter | ||
*'''frakt''' føring | |||
*'''frakjenne''' døma frå, taka frå | |||
*'''fraliste''' lura frå | |||
*'''fram-''' sjå frem- | |||
*'''franskmann''' fransmann | |||
*'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå | |||
*'''frasi''' segja ifrå seg | |||
*'''frastøtende''' ulidande, stygg | |||
*'''fratrekk''' frådrag | |||
*'''fravike''' vika frå; lata fara | |||
*'''fravikelse''' fråvik | |||
*'''fredelig''' fredsam | |||
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg | |||
*'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher | |||
*'''fregner''' (pl) freknor | |||
*'''freidig''' djerv, modug | |||
*'''frekk''' skamdjerv | |||
*'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap | |||
*'''frem''' fram | |||
*'''frembringe''' avla, verka, skapa | |||
*'''frembryte''' skjota fram | |||
*'''fremdeles''' enno | |||
*'''fremelske''' | |||
*'''fremfusende''' brådlyndt | |||
*'''fremgå''' visa seg | |||
*'''fremkalle''' kalla fram, vekkja | |||
*'''fremkommelig''' framkjøm | |||
*'''fremlegge''' leggja fram, syna fram | |||
*'''fremme''' fremja, hjelpa fram | |||
*'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande | |||
*'''fremmedfiendtlighet''' framandhat | |||
*'''fremragende''' framifrå, utifrå | |||
*'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa | |||
*'''fremskritt''' framstig, framgang | |||
*'''fremskynde''' skunda på | |||
*'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram) | |||
*'''fremtidig''' komande | |||
*'''fremtre''' stiga fram | |||
*'''fremvise''' syna fram, visa | |||
*'''fri''' ~, frels | |||
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa | |||
*'''frihet''' fridom, frelse | |||
*'''frihetsberøvelse''' fridomstap | |||
*'''frist''' frest | |||
*'''friste''' freista, røyna; lokka | |||
*'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa | |||
*'''fritte''' fretta, frega | |||
*'''frivillig''' friviljug | |||
*'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug | |||
*'''frokost''' frukost, åbit | |||
*'''from''' gudleg, god, snild | |||
*'''fruentimmer''' kvinnfolk | |||
*'''frukt''' alda, åvokster, frukt | |||
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd | |||
*'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal | |||
*'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn | |||
*'''fryd''' frygd | |||
*'''fryde''' frygda | |||
*'''frykt''' ótte, rædsla, age | |||
*'''frykte''' óttast, væra rædd | |||
*'''fryktelig''' fæl, skræmeleg | |||
*'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap | |||
*'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa | |||
*'''fryseanlegg''' frøyseverk | |||
*'''fryseri''' frøyseverk | |||
*'''frøken''' | |||
*'''I. fråde''' fròda | |||
*'''II. fråde''' fròda | |||
*'''fråtse''' fråssa | |||
*'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}} | |||
*'''fukte''' væta | |||
*'''fuktig''' rå, råkald; våt | |||
*'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}} | |||
*'''fullbyrde''' fullføra | |||
*'''fullbyrdelse''' fullføring | |||
*'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt | |||
*'''fullstendig''' heil | |||
*'''funkle''' glima, glitra | |||
*'''fure''' fòr {{k|f}} | |||
*'''furet(e)''' fòrut | |||
*'''furu''' fùra {{k|f}} | |||
*'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims | |||
*'''fylleri''' fylla | |||
*'''fyllest''' | |||
*'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg | |||
*'''fyldig''' diger, fyllug | |||
*'''fyrig''' fjørug, kvik | |||
*'''fyrste''' budlung | |||
*'''fyrtøy''' eldty | |||
*'''fyrverkeri''' fyrverk | |||
*'''fødsel''' fødsla | |||
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag | |||
*'''fødselssmerter''' (pl) føderider | |||
*'''følbar''' merkande | |||
*'''føle''' kjenna | *'''føle''' kjenna | ||
*'''følelse''' kjensla | *'''følehorn''' veidehorn | ||
*'''føling''' | *'''følelse''' kjensla, tokke | ||
*'''følsom''' (kjensle)var | *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen | ||
*'''føling''' (insulin)kjenning | |||
*'''føll''' fyl, fole | |||
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm | |||
*'''følsomhet''' varnæme, varleik | |||
*'''før''' | |||
*'''førlighet''' førleik | |||
*'''føye''' skøyta | |||
*'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind) | |||
*'''får''' saud, fenad, smale | |||
=== G === | === G === | ||
*'''gal''' galen; rang | |||
*'''gammel''' gamal, aldra; forn | |||
*'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd | |||
*'''gammen''' gaman | |||
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande | |||
*'''ganske''' heller, tolleg; heilt | |||
*'''garve''' | |||
*'''gave''' gåva | |||
*'''gavmild''' gjevmild, raust | |||
*'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik | |||
*'''gavn''' gagn, bate, nytta | |||
*'''gebet''' råderom | |||
*'''geberde''' | |||
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag | |||
*'''gebyr''' avgift | |||
*'''gedigen''' rein | |||
*'''gehalt''' dygd | |||
*'''gehør''' øyrelag | *'''gehør''' øyrelag | ||
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg | |||
*'''geistlighet''' prestestand | |||
*'''geledd''' rad | |||
*'''gemakk''' kammer | |||
*'''gemytt''' lynde | |||
*'''genierklære''' | |||
*'''gesandt''' sendemann | |||
*'''gesims''' | |||
*'''gesimskasse''' | |||
*'''geskjeft''' sysl(a) | |||
*'''geskjeftig''' annsam, onnug | |||
*'''gestalt''' skapnad, ham | |||
*'''gevinst''' vinning | |||
*'''gidde''' idast, orka | |||
*'''gispe''' geispa, gapa | |||
*'''gjeld''' skuld | |||
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna | |||
*'''gjemsel''' gøymsla | |||
*'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling | |||
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna | |||
*'''gjenferd''' attergangar | |||
*'''gjenfinne''' finna att(er) | |||
*'''gjenforening''' samanføring; samkoma | |||
*'''gjenforsikre''' | |||
*'''gjenforsikring''' | |||
*'''gjenfødelse''' atterfødsla | |||
*'''gjenganger''' attergangar | |||
*'''gjengi''' gjeva att | |||
*'''gjengivelse''' attgjeving | |||
*'''gjengjelde''' løna; hemna | |||
*'''gjengjeldelse''' hemn, hemning | |||
*'''gjengroing''' attgroing | |||
*'''gjenkalle''' kalla att(er), heim | |||
*'''gjenkjenne''' kjenna att(er) | |||
*'''gjenklang''' atterljom | |||
*'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma | |||
*'''gjenlyde''' | |||
*'''gjenløse''' | |||
*'''gjenmæle''' motsvar, motmæle | |||
*'''gjennom''' gjenom | |||
*'''gjennomfart''' gjenomferd | |||
*'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera | |||
*'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver | |||
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg | *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg | ||
*'''gjennomsnitt''' medeltal | *'''gjennomsnitt''' medeltal | ||
*'''gunst''' | *'''gjennomsyn''' | ||
*'''gyldig''' gild, gjeldande | *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att | ||
*'''gyldighet''' | *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att | ||
*'''gjenpart''' | |||
*'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug | |||
*'''gjenskinn''' atterskin | |||
*'''gjenspeile''' spegla | |||
*'''gjenstand''' ting, emne | |||
*'''gjensyn''' attersyn | |||
*'''gjenstridig''' strid(al) | |||
*'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande) | |||
*'''gjentagelse''' attupptak | |||
*'''gjenvalg''' attval | |||
*'''gjenvei''' beinveg, snarveg | |||
*'''gjenvinne''' vinna att | |||
*'''gjenvinning''' att(er)vinning | |||
*'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.) | |||
*'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo | |||
*'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving | |||
*'''gjerrig''' girug, havekjær | |||
*'''gjerrighet''' girugskap | |||
*'''gjesteværelse''' gjesterom | |||
*'''gjestfri''' gjestmild | |||
*'''gjestfrihet''' gjestmilda | |||
*'''gjestgiveri''' gjestegard | |||
*'''gjette''' gissa, gjeta | |||
*'''gjær''' jester | |||
*'''gjære''' æsa | |||
*'''gjæring''' æsing | |||
*'''gjø''' gøy(a) | |||
*'''glar''' gler | |||
*'''glass''' glas | |||
*'''glasskår''' glasbrot | |||
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''') | |||
*'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta | |||
*'''glemsom''' gløymsk | |||
*'''glemskhet''' gløymska | |||
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb. | |||
*'''glippe''' gleppa | |||
*'''gnist''' gneiste | |||
*'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn | |||
*'''godhet''' godleik | |||
*'''godmodig''' godlynd, godsleg | |||
*'''godtroende''' godtruen | |||
*'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld | |||
*'''gradvis''' smått um senn | |||
*'''gran''' gran el. gròn | |||
*'''grei''' greid | |||
*'''gremme''' gremja(st), harma(st) | |||
*'''gress''' gras | |||
*'''gresse''' beita | |||
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta | |||
*'''gresskar''' graskar | |||
*'''greve''' greive | |||
*'''grevling''' svintoks | |||
*'''grevskap''' greivskap, greivedøme | |||
*'''grisk''' hæken, grådug | |||
*'''grotte''' heller, berghola | |||
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?) | |||
*'''gru''' fælska | |||
*'''grue''' fæla(st), kvida(st) | |||
*'''grubla''' gruvla, grunda | |||
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam | |||
*'''grunn''' grunn, botn; tuft | |||
*'''gruppe''' hop, krins, lag | |||
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå | |||
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn | |||
*'''grønnes''' grønka(st) | |||
*'''grønsak''' | |||
*'''grådighet''' hækna, grådugskap | |||
*'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken | |||
*'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom | |||
*'''gudsbespottelse''' | |||
*'''gullholdig''' gullkjend | |||
*'''gulv''' golv | |||
*'''gumme''' gom; tannkjøt | |||
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for | |||
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug | |||
*'''gylden''' gylt | |||
*'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild | |||
*'''gyldighet''' gildskap | |||
*'''gyse''' gjosa | |||
*'''gysning''' kaldtokke | |||
*'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull | |||
=== H === | === H === | ||
*'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}} | |||
*'''haglbyge''' haglskur | |||
*'''hai''' hå | |||
*'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}} | |||
*'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~'' | |||
*'''hakkemat''' pylsemat, mor | |||
*'''halsbetennelse''' | |||
*'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd) | |||
*'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal | |||
*'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild | |||
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti | |||
*'''halvveis''' halvveges | |||
*'''handel''' verslan | |||
*'''handelsplass''' kaupmannssæte | |||
*'''handle''' fara i bud, versla | |||
*'''handlemåte''' framferd | |||
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?) | |||
*'''hanefjed''' haneskrev | |||
*'''hang''' tilhug, vane | |||
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd | *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd | ||
*'''hemmelig''' løynd, duld | *'''hare''' hare, here, hjase | ||
*'''hemmelighet''' løyndom | *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt | ||
*'''hendelse''' hende, hending | *'''harmfull''' harm | ||
*'''harnisk''' herklædnad, brynja | |||
*'''has''' ''få h- på'' | |||
*'''haspe''' hespa | |||
*'''hassel''' hasl | |||
*'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk | |||
*'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta | |||
*'''hastig''' snøgg | |||
*'''hastighet''' snøggleik, flog, renn | |||
*'''hat''' hat | |||
*'''hatefull''' hatig | |||
*'''hatsk''' hatsam, fiendsleg | |||
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med | |||
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?) | |||
*'''havn''' hamn | |||
*'''havne''' hamna, taka land | |||
*'''hedensk''' heiden | |||
*'''hedersbevisning''' heider | |||
*'''heftelse''' hefte | |||
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen | |||
*'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse | |||
*'''hei''' heid | |||
*'''heks''' trollkjerring, gyger | |||
*'''heksekunst''' trollkunst, galder | |||
*'''helbred''' helsa, heilbrigd | |||
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda | |||
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot | |||
*'''heldig''' heppen | |||
*'''heldigvis''' som vel er, til all lukka | |||
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne | |||
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg | |||
*'''hellig''' heilag | |||
*'''helligbrøde''' helgarbrot | |||
*'''helligdag''' helg, helgdag | |||
*'''helligdom''' heilagdom | |||
*'''hellige''' helga, vigja | |||
*'''hellighet''' heilagskap | |||
*'''helligholde''' halda heilag, høgtida | |||
*'''helligholdelse''' heilaghald | |||
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag | |||
*'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst | |||
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld | |||
*'''hemmelighet''' løynd, løyndom | |||
*'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram | |||
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja | |||
*'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte | |||
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på … | |||
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd | |||
*'''henfalle''' gjeva seg (til) | |||
*'''henføre''' | |||
*'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til | |||
*'''hengivenhet''' godhug, tilhug | |||
*'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene | |||
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til | |||
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y. | |||
*'''henhøre''' | |||
*'''henimot''' fram mot, nærved | |||
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt | |||
*'''henrette''' avretta | |||
*'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka | |||
*'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét | |||
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining | *'''hensikt''' fyremål, mål, meining | ||
*'''hensyn''' umsyn | *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd | ||
*'''henvise''' | *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg | ||
*''' | *'''henspille''' leika (innpå) | ||
*'''hos''' hjå | *'''hensvinne''' kverva, siga av | ||
*'''hensyn''' umsyn, varsemd | |||
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus | |||
*'''hentyde''' ymta | |||
*'''henvende seg''' venda seg | |||
*'''henvendelse''' spurnad; brev | |||
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising | |||
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus | |||
*'''herkomst''' ætt, upphav | |||
*'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg | |||
*'''herred''' herad | |||
*'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk | |||
*'''herske''' råda | |||
*'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug | |||
*'''hertug''' hertog, ~ | |||
*'''hertuginne''' hertoga, hertuga | |||
*'''hes''' hås | |||
*'''heseblesende''' andsloppen | |||
*'''heslig''' stygg, fæl | |||
*'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp | |||
*'''hevelse''' trote (ò); æsing | |||
*'''hevngjerrig''' hemnfus | |||
*'''hete''' hete, hìte | |||
*'''higen''' trå | |||
*'''hilse''' helsa | |||
*'''hilsen''' helsing | |||
*'''himmel''' him({{k|m}})el | |||
*'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd | |||
*'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid | |||
*'''himmelsk''' | |||
*'''hinder''' hinder, bægje | |||
*'''hingst''' hest, gradhest | |||
*'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger | |||
*'''hisse''' eggja, øsa | |||
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit | |||
*'''hitte''' hitta, finna | |||
*'''hittebarn''' funne barn | |||
*'''hittegods''' funne gods | |||
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd | |||
*'''hjem''' heim | |||
*'''hjemle''' heimla | |||
*'''hjemme''' heime | |||
*'''hjemmel''' heimel | |||
*'''hjemmelsmann''' heimelsmann | |||
*'''hjemreise''' heimferd | |||
*'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett | |||
*'''hjemsøke''' heimsøkja | |||
*'''hjerne''' heile, hjerne | |||
*'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking | |||
*'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål | |||
*'''hjerte''' hjarta | |||
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans | |||
*'''hjørneskap''' kråskåp | |||
*'''hodepine''' hovudverk | |||
*'''hofte''' mjødm, hoft | |||
*'''hogg-''' sjå ''hugg-'' | |||
*'''holdbar''' haldsam – | |||
*'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd | |||
*'''holdepunkt''' stød | |||
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend | |||
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd | |||
*'''hopevis''' i hopetal | |||
*'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en | |||
*'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en | |||
*'''hos''' hjå, ihjå | |||
*'''hovedbygning''' stovehus, lån | |||
*'''hovedsakelig''' mest | |||
*'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten | |||
*'''hovmod''' ovmod | |||
*'''huggorm''' hoggorm | |||
*'''huggeblokk''' hoggstabbe | |||
*'''hugst''' hogster | |||
*'''hukommelse''' minne, hugs | *'''hukommelse''' minne, hugs | ||
*'''hukommelsestap''' minnetap | *'''hukommelsestap''' minnetap | ||
*'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast | |||
*'''I. hule''' hòla, heller | |||
*'''II. hule''' hòla | |||
*'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap | |||
*'''hull''' hòl | |||
*'''hulle''' hòla | |||
*'''hullet(e)''' hòlut | |||
*'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | |||
*'''humleranke''' humlestylk | |||
*'''hummer''' hum({{k|m}})ar | |||
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | |||
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot | |||
*'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt | |||
*'''hurtighet''' snarleik osb. | |||
*'''hurtigmat''' snarmat | |||
*'''husandakt''' husbøn | |||
*'''huse''' hysa, hava i hus | |||
*'''husgeråd''' | |||
*'''husholder''' | |||
*'''husholderske''' | |||
*'''husholdning''' hushald | |||
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på | *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på | ||
*'''husleie''' husleiga | |||
*'''husly''' husvære, husrom | |||
*'''husstand''' huslag | |||
*'''hustru''' kona, husmo(de)r | |||
*'''hva''' kva | |||
*'''hval''' kval | |||
*'''hvalross''' rossmål | |||
*'''hvalp''' kvelp | |||
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt | |||
*'''hvem''' kven | |||
*'''hver''' kvar | |||
*'''hverdag''' kvardag, syknedag | |||
*'''hvetebrødsdager''' | |||
*'''hverv''' umbod | |||
*'''hvile''' kvila | |||
*'''hvilke''' kva for nokre, kva | |||
*'''hvilken''' kva for ein/ei, kva | |||
*'''hvilket''' kva for eit, kva | |||
*'''hvirvel''' kvervel | |||
*'''hvirvelvind''' vindkvervel | |||
*'''hvis''' dersom, um, erso | |||
*'''hviske''' kviskra | |||
*'''hvitting''' kviting | |||
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor | |||
*'''hvordan''' korleîs/-leides | |||
*'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då? | |||
*'''hvorvidt''' kor mykje, um | |||
*'''hykle''' | |||
*'''hykler''' | |||
*'''hykleri''' | |||
*'''hyklersk''' | |||
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd | |||
*'''hyppighet''' | |||
*'''hyre''' leiga | |||
*'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar | |||
*'''hyssing''' snøre | |||
*'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel | |||
*'''høflig''' ærug | |||
*'''høy''' høg | |||
*'''høyaktet''' høgvyrd | |||
*'''høyde''' høgd | |||
*'''Høyesterett''' Høgsteretten | |||
*'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. | |||
*'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta | |||
*'''høyrøstet''' høgmælt | |||
*'''høytid''' høgtid | |||
*'''høytidlig''' høgtidsam | |||
*'''høyravende''' høgsvivande | |||
*'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind | |||
*'''høyst''' sers | |||
*'''høyvann''' flod | |||
*'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita | |||
*'''hørsel''' høyrsla | |||
*'''høvding''' hovding | |||
*'''høvle''' hyvla | |||
*'''høvlejern''' hyvel(s)tonn | |||
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad | |||
*'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda | |||
*'''hånd''' hand el. hònd | |||
*'''hånd(e)vending''' hand(e)venda | |||
*'''håndfull''' neve | |||
*'''håndgemeng''' neveslag | |||
*'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg | |||
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda | |||
*'''håndkle''' handklæde, handduk | |||
*'''håndsrekning''' hjelp | |||
*'''håndtere''' handsama | |||
*'''håndtverk''' handverk | |||
*'''hånlig''' hådleg, spottande | |||
*'''håp''' von | |||
*'''håpe''' vona | |||
*'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg | |||
*'''håpløs''' vonlaus | |||
*'''håpløshet''' vonløysa | |||
=== I === | === I === | ||
*'''innrømme''' ganga ved | *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på | ||
*''' | *'''iakttagelse''' åtgåing | ||
*'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då | |||
*'''idrett''' idrott | |||
*'''ifølge''' etter | |||
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg | |||
*'''igjen''' att(er) | |||
*'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing | |||
*'''ild''' eld, verme | |||
*'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme | |||
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til | |||
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg | |||
*'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt | |||
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel | |||
*'''imøtekomme''' koma til møtes med | |||
*'''innad''' innetter | |||
*'''innadrettet''' | |||
*'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg | |||
*'''innberette''' melda inn | |||
*'''innbetale''' svara (ut) | |||
*'''innbille''' setja på trui | |||
*'''innbilling''' synkverving, hildring | |||
*'''innbilsk''' sjølvgod | |||
*'''innbo''' | |||
*'''innbringe''' gjeva av seg, løna | |||
*'''innbrudd''' innbrot | |||
*'''innby''' bjoda inn | |||
*'''innbydelse''' innbjoding | |||
*'''innbygger''' innbyggjar | |||
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom | |||
*'''innbundet''' innbundi (um bok) | |||
*'''inndele''' | |||
*'''inndeling''' | |||
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera | |||
*'''inneslutte''' kringsetja | |||
*'''innesperre''' stengja inne | |||
*'''innestå''' (for) svara for, ganga god for | |||
*'''innfatning''' | |||
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden) | |||
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad | |||
*'''innfri''' løysa | |||
*'''innfødt''' innfødd | |||
*'''innførsel''' innførsla | |||
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja | |||
*'''inngyte''' fylla med | |||
*'''innhegne''' hegna, gjerda inn | |||
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er) | |||
*'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad | |||
*'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde) | |||
*'''innkalle''' kalla inn, stemna | |||
*'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med | |||
*'''innlede''' byrja | |||
*'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med | |||
*'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg | |||
*'''innpass''' inngang, tilgjenge | |||
*'''innpode''' | |||
*'''innrette''' | |||
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje | |||
*'''innse''' skyna, skilja | |||
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg | |||
*'''innsikt''' kunnskap, skyn | |||
*'''innsjø''' vatn, tjørn | |||
*'''innskjerpe''' | |||
*'''innskjerpelse''' | |||
*'''innskrenke''' avgrensa | |||
*'''innskyte''' leggja til | |||
*'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke | |||
*'''innsmigre (seg)''' | |||
*'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta | |||
*'''innstifte''' | |||
*'''innstilling''' tilråding | |||
*'''innta''' taka(?) | |||
*'''inntog''' innferd | |||
*'''innrykk''' | |||
*'''inntre''' stiga inn | |||
*'''inntreffe''' koma, bera åt | |||
*'''inntrykk''' tokke, kjenning | |||
*'''innvende''' leggja imot | |||
*'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg | |||
*'''innvikle''' fløkja inn | |||
*'''innviklet''' innfløkt | |||
*'''innvilge''' løyva | |||
*'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r | |||
*'''innvortes''' innvendes, innvertes | |||
*'''innøve''' temja upp, læra inn | |||
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar | |||
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg | |||
*'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje. | |||
*'''islett''' veft | |||
*'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for) | |||
*'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling | |||
*'''istapp''' (is)jøkul | |||
*'''istemme''' rausta i, røysta i | |||
*'''i stykker''' (i) sund(er) | |||
*'''især''' serleg | |||
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett | |||
*'''ivaretakelse''' tryggjing | |||
*'''iver''' ihuge, glod, eldhug | |||
*'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda | |||
*'''ivre''' brenna for, gløda for | |||
*'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug | |||
*'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-) | |||
=== J === | === J === | ||
*'''jemte''' | *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding | ||
*'''jemtlending''' | *'''jammer''' | ||
*'''jærtegn''' | *'''jamre''' øya | ||
*'''jeksel''' jaksl | |||
*'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}} | |||
*'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland) | |||
*'''jernbeslag''' jarnskoning | |||
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide | |||
*'''jerv''' jarv, erv | |||
*'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta | |||
*'''jevn''' jamn | |||
*'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod | |||
*'''jevnlig''' jamt | |||
*'''jomfru''' møy | |||
*'''jordrotte''' (mold)vònd | |||
*'''jul''' jol | |||
*'''julekrybbe''' jolekrubba | |||
*'''julenisse''' joletufte | |||
*'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | |||
*'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | |||
*'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord)) | |||
=== K === | === K === | ||
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'') | *'''kaffe''' kaffi | ||
*'''kahytt''' veng, lyfting(?) | |||
*'''kai''' bryggja | |||
*'''kaldblodig''' | |||
*'''kalfatre''' kalfatra, tetta | |||
*'''kalve''' kalva, kjelva | |||
*'''kam''' kamb | |||
*'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror | |||
*'''kampdyktig''' stridsfør | |||
*'''kampplass''' slagvoll | |||
*'''kane''' skjotslede, karmslede | |||
*'''kanskje''' kann henda | |||
*'''kantre''' kvelva, velta | |||
*'''kapp''' ''om kapp'' i kapp | |||
*'''kappe''' (et) | |||
*'''kar''' kjer, kjerald | |||
*'''karrig''' mager, skrinn | |||
*'''kassebeholdning''' kassesum | |||
*'''kastevind''' vindkast | |||
*'''keiser''' keisar | |||
*'''kikhoste''' kikjehoste | |||
*'''kikkert''' kikarglas | |||
*'''kilde''' kjelda | |||
*'''kile''' kita (ì) | |||
*'''kilen''' kital | |||
*'''kime''' tima, klykkja | |||
*'''kimse''' | |||
*'''kirke''' kyrkja | |||
*'''kirkeverge''' kyrkjeverja | |||
*'''kirsebær''' kisseber | |||
*'''kjed''' keid, leid | |||
*'''kjede seg''' keida seg | |||
*'''kjedelig''' keidsam | |||
*'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn | |||
*'''kjemme''' kjemba | |||
*'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise- | |||
*'''II. kjempe''' strida | |||
*'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd | |||
*'''kjennemerke''' merke | |||
*'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak | |||
*'''kjernemelk''' saup | |||
*'''kjetter''' | |||
*'''kjeve''' kjake | |||
*'''kjæreste''' kjærast | *'''kjæreste''' kjærast | ||
*'''kjærlighet''' kjærleik | *'''kjærlighet''' kjærleik | ||
*'''kysk''' | *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp | ||
*'''kyskhet''' | *'''kjøkken''' kjøk | ||
*'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?) | |||
*'''kjøpe''' kaupa | |||
*'''kjørel''' kjerald | |||
*'''kjøter''' fillebikkja, fehund | |||
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta | |||
*'''klamme''' klomber | |||
*'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk | |||
*'''klar''' klår | |||
*'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida | |||
*'''klebe''' kleima, klistra, festa | |||
*'''klebrig''' kleimen, klistrut | |||
*'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg | |||
*'''I. klemme''' knipa | |||
*'''II. klemme''' klemba, trykkja | |||
*'''klippfisk''' kleppfisk | |||
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer | |||
*'''II. klippe''' klyppa | |||
*'''klippevegg''' bergvegg | |||
*'''klirre''' ringla, skramla | |||
*'''klistre''' kleima | |||
*'''klode''' klote | |||
*'''klossete''' kluren, trehendt | |||
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke- | |||
*'''klov''' klauv | |||
*'''klovdyr''' klauvdyr | |||
*'''klyver''' stagsegl, framsegl | |||
*'''klær''' klæde | |||
*'''kløft''' kluft, klyft | |||
*'''kløver''' | |||
*'''knappenål''' knappnål | |||
*'''knapphet''' underskot, skort, mangel | |||
*'''kneise''' | |||
*'''knekke''' knekkja, brjota | |||
*'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne | |||
*'''knesette''' knesetja, taka upp | |||
*'''knep''' grip, meinråd, strik | |||
*'''knippe''' bundel, honk | |||
*'''knitre''' spraka | |||
*'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput | |||
*'''knytte''' knyta | |||
*'''kobbel''' | |||
*'''kobber''' kòpar | |||
*'''kople''' binda i hop, beita, kopla | |||
*'''kopper''' poka, småpoka, bolesott | |||
*'''kofte''' kufta | |||
*'''koie''' | |||
*'''koke''' sjoda, koka | |||
*'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba | |||
*'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost | |||
*'''koldtbord''' | |||
*'''kongevei''' kongsveg | |||
*'''konkurransedyktig''' tevlefør | |||
*'''kornmangel''' kornløysa | |||
*'''korrekt''' rett, ~ | |||
*'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk | |||
*'''kors''' kross | |||
*'''korse''' krossa, setja kross på | |||
*'''korsfeste''' krossfesta | |||
*'''kort''' stutt | |||
*'''korte''' stytta | |||
*'''kortfattet''' stutt, fåmælt | |||
*'''korthet''' stuttmål | |||
*'''kortvarig''' stutt(varande; ryr | |||
*'''kostbar''' dyr | |||
*'''krampe''' | |||
*'''krampetrekning''' | |||
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent | |||
*'''kreft''' åt | |||
*'''kremte''' krymta, kremta | |||
*'''krenge''' rengja | |||
*'''krenke''' krenkja | |||
*'''krenkelse''' krenkjing | |||
*'''kresen''' kræsen | |||
*'''krets''' krins | |||
*'''kretse''' krinsa, sverva | |||
*'''kretsløp''' kringlaup | |||
*'''krigserklæring''' stridbod | |||
*'''kro''' skjenkjestove | |||
*'''kronglete''' krunglut | |||
*'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}} | |||
*'''krum''' bogen, bøygd | |||
*'''krumme''' bøygja | |||
*'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide | |||
*'''krusning''' kåre | |||
*'''krybbe''' krubba | |||
*'''krydder''' krydda, krydd | |||
*'''krympe''' kreppa | |||
*'''krype''' krjupa | |||
*'''krypskytter''' | |||
*'''kryss''' kross | |||
*'''krysning''' | |||
*'''krykke''' krykkja | |||
*'''kryste''' kreista, krøysta | |||
*'''krølle''' krulla; ein krull | |||
*'''krøpling''' krypling | |||
*'''kuhale''' kurova, kurumpa | |||
*'''I. kull''' kòl | |||
*'''I. kull''' koll | |||
*'''III. kull''' kuld, føstre | |||
*'''kullkaste''' kollkasta | |||
*'''kullseile''' kollsigla | |||
*'''kumme''' kjer | |||
*'''kummerlig''' | |||
*'''kun''' berre, einast | |||
*'''kunde''' | |||
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg | |||
*'''kurv''' korg, korv | |||
*'''kusine''' frenka | |||
*'''kusk''' køyresvein | |||
*'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða) | |||
*'''kvae''' kvåda | |||
*'''kval''' pinsla, pina | |||
*'''kvalm''' elgen | |||
*'''kvast''' | |||
*'''kveg''' fe | |||
*'''kvele''' kjøva, kvæva | |||
*'''kveste''' meida, såra | |||
*'''kvidder''' kvitring, kvitter | |||
*'''kvikk''' kvik | |||
*'''kvikksølv''' kviksylv | |||
*'''kvinnemenneske''' kvinnfolk | |||
*'''kvittere''' segja kvitt | |||
*'''kylling''' kykling, kjukling | |||
*'''kyndig''' kunnig | |||
*'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja) | |||
*'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja) | |||
*'''kyst''' strandsida, havsida | |||
*'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl) | |||
*'''kålorm''' kålmakk | |||
*'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga | |||
*'''kåre''' kòra, velja | |||
*'''kåt''' kåt | |||
*'''kåthet''' kåtskap, kjæta | |||
=== L === | === L === | ||
*'''lam''' ~ | *'''laber''' spak | ||
*'''lam''' lamb (''zoo'') | *'''ladested''' ladstad | ||
*'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}} | |||
*'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}} | |||
*'''laken''' lakan | |||
*'''lam''' {{adj}} ~, lamen | |||
*'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'') | |||
*'''lamme''' lemba (få lamb) | *'''lamme''' lemba (få lamb) | ||
*'''lamme''' lama (gjera lam) | *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | ||
*'''lammelse''' laming | *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam) | ||
*'''leilighet''' husvære; høve | *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}} | ||
*'''leskedrikk''' svaldrykk | *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | ||
*'''lettelse''' | *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | ||
*'''lidelse''' liding | *'''landsdel''' landslùt | ||
*'''lidenskap''' ofse | *'''landskap''' land, lende | ||
*'''lidenskaplig''' | *'''langs''' {{adv}} langs etter, med | ||
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk | |||
*'''langsom''' sein | |||
*'''langvarig''' langdrjug | |||
*'''last''' ~, ladning, farm | |||
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst) | |||
*'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}} | |||
*'''latterlig''' låtteleg, løgleg | |||
*'''laug''' (handverks)lag | |||
*'''lav''' låg | |||
*'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.) | |||
*'''lavtliggende''' låg(lendt) | |||
*'''led''' leid (skips-) | |||
*'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}} | |||
*'''lede''' leida | |||
*'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}} | |||
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap | |||
*'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}} | |||
*'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal | |||
*'''leding''' leidang | |||
*'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!) | |||
*'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) | |||
*'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!) | |||
*'''lege''' lækjar | |||
*'''legeme''' likam | |||
*'''legemsbeskadigelse''' likamsskade | |||
*'''legning''' | |||
*'''lei''' leid | |||
*'''I. leie''' (hyre) leiga | |||
*'''II. leie''' (føre) leida | |||
*'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | |||
*'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}} | |||
*'''leirtøy''' leirvaror, leirty | |||
*'''lek''' (~ og lærd) læk | |||
*'''lekk''' lek | |||
*'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}} | |||
*'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | |||
*'''lekkerbisken''' krås {{k|f}} | |||
*'''lemfeldig''' linnferdig | |||
*'''lemleste''' (et) skamslå | |||
*'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}} | |||
*'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | |||
*'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}} | |||
*'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad | |||
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | |||
*'''lettselgelig''' lettseld | |||
*'''lever''' livr | |||
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | |||
*'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}} | |||
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | |||
*'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}} | |||
*'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}} | |||
*'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug | |||
*'''lidenskaplig''' eldhuga | |||
*'''liflig''' ljuv, gild | |||
*'''lignelse''' likning | *'''lignelse''' likning | ||
*'''ligning''' likning | *'''ligning''' likning | ||
*'''likhet''' likskap | *'''likefrem''' {{adv}} beint fram | ||
*'''likegyldig''' likesæl | |||
*'''likegyldighet''' likesæla | |||
*'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides | |||
*'''likemann''' like, jamning | |||
*'''likesidet''' jamsida | |||
*'''likesinnet''' samlyndt | |||
*'''likestilling''' jamstelling {{k|f}} | |||
*'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}} | |||
*'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | |||
*'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}} | |||
*'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel | |||
*'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med | |||
*'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}} | |||
*'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn | |||
*'''livegen''' jordbunden | |||
*'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}} | |||
*'''livsledsager''' sjå '''ledsager''' | |||
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | |||
*'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}} | |||
*'''loddrett''' | |||
*'''logre''' | |||
*'''lov''' lov, log ? | |||
*'''lovbestemt''' lovfest | |||
*'''lovprise''' lova og æra | |||
*'''luffe''' sveiv {{k|m}} | |||
*'''luft''' | |||
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | |||
*'''lumpen''' skarveleg, filleleg | |||
*'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis | |||
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand | |||
*'''lutre''' skira, reinsa | |||
*'''lutter''' {{adv}} skir | |||
*'''lyd''' ljod, låt | |||
*'''lydighet''' lyding, lydnad | |||
*'''lyn''' ljon | |||
*'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande | |||
*'''lyse''' lysa | |||
*'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar) | |||
*'''lysne''' (et) ljosna (a) | |||
*'''lysrør''' ljosrøyr | |||
*'''lysstoffrør''' ljosrøyr | |||
*'''lyve''' ljuga | |||
*'''lær''' lêr | |||
*'''lærebedrift''' læreverksemd | |||
*'''lærenem''' næm | |||
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte) | |||
*'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}} | |||
*'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}} | |||
*'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}} | |||
*'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}} | |||
*'''lønnspålegg''' lønsauke | |||
*'''lønnstrinn''' lønstig | |||
*'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | |||
*'''løpebane''' skeid {{k|n}} | |||
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | |||
*'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | |||
*'''løgn''' lygn {{k|f}} | |||
*'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | |||
*'''løgner''' ljugar | |||
*'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | |||
*'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}} | |||
*'''lørdag''' [[laurdag]] | |||
*'''løs''' laus | |||
*'''løsaktig''' flogsut | |||
*'''løsgjenger''' | |||
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa | |||
*'''løslatelse''' frigjeving, lauslating | |||
*'''løsne''' løysa, losna | |||
*'''løsning''' løysing | |||
*'''løsrive''' riva laus, gjera fri | |||
*'''løsrivelse''' frigjering | |||
*'''løsøre''' lausøyre | |||
*'''løvetann''' gullboste, fivel | |||
*'''løype''' løyper {{k|m}} | |||
*'''lår''' lær | |||
*'''låse''' læsa, stengja | |||
=== M === | === M === | ||
*'''makker''' medspelar | |||
*'''makrell''' makrel, stokkål | |||
*'''maktesløs''' | |||
*'''maktpåliggende''' | |||
*'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}} | |||
*'''male''' måla | |||
*'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}} | |||
*'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}} | |||
*'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | |||
*'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}} | |||
*'''mandag''' [[vikedagane|måndag]] | |||
*'''mandig''' karsleg | |||
*'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}} | |||
*'''mangesidig''' mangsidig | |||
*'''mangel''' skort, vant {{k|m}} | |||
*'''mangle''' vanta, skorta (på) | *'''mangle''' vanta, skorta (på) | ||
*'''medbragt''' | *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen | ||
*'''mannbar''' manntøk, giftande | |||
*'''mannskap''' | |||
*'''mangfoldig''' mangfelt | |||
*'''mangelfull''' vantande | |||
*'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}} | |||
*'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}} | |||
*'''marked''' marknad | |||
*'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}} | |||
*'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}} | |||
*'''masovn''' smelteomn | |||
*'''masse''' mengd | |||
*'''matbit''' | |||
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) | |||
*'''meddele''' melda, vitra | |||
*'''medfølelse''' medkjensla | |||
*'''medgift''' heimanfylgja | |||
*'''medhold''' medhald, samtykke | |||
*'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann | |||
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn | *'''medlidenhet''' medynk, miskunn | ||
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam | *'''medliden''' medynksam, miskunnsam | ||
*'''menighet''' lyd | *'''medtatt''' sliten | ||
*'''menneskehet | *'''medvirkning''' medverknad, hjelp | ||
*'''megen''' mykjen, stor | |||
*'''megle''' mekla | |||
*'''meieri''' mjølkebruk | |||
*'''melde''' | |||
*'''melding''' ~, vitring | |||
*'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}} | |||
*'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi) | |||
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | |||
*'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}} | |||
*'''menge''' mengja | |||
*'''menig''' | |||
*'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb. | |||
*'''menighetsråd''' sokneråd | |||
*'''menneskehet''' menneskja, manneætt | |||
*'''menneskeslekt''' | |||
*'''mens''' med(an) | |||
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko | |||
*'''mesling''' krægda, krilla | |||
*'''messing''' massing | |||
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr | |||
*'''mesterskap''' meisterskap | |||
*'''midd''' (dyr) mit | |||
*'''middel''' råd; midel | |||
*'''middelalder''' millomalder | |||
*'''middelaldrende''' midaldra, midalders | |||
*'''middelbar''' umveges | |||
*'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet | |||
*'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand | |||
*'''middelmådig''' medels | |||
*'''middeltall''' medeltal | |||
*'''middelvei''' | |||
*'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor | |||
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils | *'''midlertidig''' millombils, fyrebils | ||
*'''myndighet''' | *'''midsommer''' midsumar, høgsumar | ||
*'''midtveis''' midveges | |||
*'''mildhet''' milda, mildskap | |||
*'''minneverdig''' minneverd | |||
*'''misbillige''' mislika | |||
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a) | |||
*'''misforhold''' mishøve | |||
*'''misfornøyd''' misnøgd | |||
*'''misforstå''' mistyda | |||
*'''misforståelse''' mistak, mistyding | |||
*'''misfoster''' vanskapnad | |||
*'''mishandle''' skamfara, fara ille med | |||
*'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd | |||
*'''mislighetsrevisjon''' | |||
*'''mislighold''' mishald | |||
*'''misligholde''' mishalda | |||
*'''misligholdt''' mishalden | |||
*'''mislykkes''' mislukkast, uheppast | |||
*'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke | |||
*'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg | |||
*'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam | |||
*'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}} | |||
*'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}} | |||
*'''Mjølner''' Mjølne | |||
*'''moden''' mogen | |||
*'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg | |||
*'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg | |||
*'''motløs''' modlaus, hugfallen | |||
*'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um | |||
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle | |||
*'''motstå''' standa imot, møta | |||
*'''motsetning''' motsetnad | |||
*'''motstrebende''' motviljug, traud | |||
*'''mulig''' mogeleg, råd | |||
*'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap | |||
*'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma | |||
*'''munter''' gladvær(ug) | |||
*'''muntlig''' munnleg | |||
*'''mye''' mykje (meire, mest) | |||
*'''mygg''' (dyr) my | |||
*'''myk''' mjuk | |||
*'''mynde''' mjåhund | |||
*'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen | |||
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd | |||
*'''myntenhet''' mynteining | |||
*'''myntpreg''' myntstempel | |||
*'''I. mødre''' (mt. av moder) møder | |||
*'''II. mødre''' (mt. av mor) mør | |||
*'''møkk''' myk | |||
*'''møll''' mòl | |||
*'''mølle''' mylna, kvern | |||
*'''møller''' mylnar, malar | |||
*'''møllestein''' mylnestein, kvern | |||
*'''mønster''' mynster | |||
*'''mør''' møyr | |||
*'''mørk''' myrk | |||
*'''mørke''' myrker | |||
*'''mørkeblå''' myrkblå | |||
*'''mørkne''' myrkna, skumast | |||
*'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald | |||
*'''måpe''' gapa | |||
*'''måteholden''' | |||
*'''måle''' mæla | |||
*'''måned''' månad (mt. -er) | |||
*'''månedlig''' månadsviss, kvar månad | |||
=== N === | === N === | ||
*'''nabo''' granne | *'''nabo''' granne | ||
*'''nyhet''' | *'''nabolag''' grannelag, grend | ||
*'''nærhet''' nærleik | *'''naboskap''' grendskap | ||
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann | *'''nag''' agg | ||
*'''nøysom''' | *'''namsmann''' nåmsmann | ||
*''' | *'''natt''' natt, nott | ||
*'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven | |||
*'''naturlighet''' einfelda | |||
*'''naturligvis''' som ventande er, må vita | |||
*'''navn''' namn | |||
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke | |||
*'''navngi''' nemna, kalla | |||
*'''nedarvet''' nedervd | |||
*'''nedbemanne''' manna ned | |||
*'''nedbemanning''' nedmanning | |||
*'''nedbør''' nedburd | |||
*'''neddysse''' stilla av | |||
*'''nedkomst''' | |||
*'''nedlate''' (seg) | |||
*'''nedlatende''' | |||
*'''nedlegge''' leggja ned | |||
*'''nedrig''' låk | |||
*'''nedskrive''' skriva upp | |||
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på | |||
*'''nedsettende''' svertande | |||
*'''nedstemt''' | |||
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra | |||
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd | |||
*'''nedtrykthet''' mismod, hugsott | |||
*'''nedverdige''' nedra, skjemma | |||
*'''negl''' nagl (negler) | |||
*'''neie''' nigja | |||
*'''nekte''' neitta | |||
*'''nektelse''' neitting | |||
*'''nem''' (''lærenem'') næm | |||
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev | |||
*'''nesegrus''' {{adv}} å gruve | |||
*'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd | |||
*'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot | |||
*'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka | |||
*'''nestformann''' varaformann | |||
*'''nettopp''' just | |||
*'''nevenyttig''' hendug | |||
*'''nevnelse''' nemning | |||
*'''nevø''' brorson, systerson | |||
*'''niese''' brordotter, systerdotter | |||
*'''nidkjær''' ihuga, streng | |||
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope) | |||
*'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte | |||
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es | |||
*'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong | |||
*'''no(g)ensteds''' nokonstad | |||
*'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det | |||
*'''nokså''' nogo | |||
*'''nordisk''' norderlendsk | |||
*'''nord-lig''' nordleg | |||
*'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord | |||
*'''nordlys''' nordlyse | |||
*'''nordvest''' ~, utnord | |||
*'''Norge''' Noreg | |||
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near | |||
*'''nyankomne''' nye | |||
*'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid | |||
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}} | |||
*'''nyhetsblad''' meldingsblad | |||
*'''nype''' hjupa, njupa | |||
*'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro) | |||
*'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | |||
*'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | |||
*'''nyse''' njosa | |||
*'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten | |||
*'''nysgjerrighet''' nyfikna | |||
*'''nyte''' njota | |||
*'''nytelse''' njoting | |||
*'''nyttår''' nyår, nytt år | |||
*'''nytte''' nytta | |||
*'''nærbeslektet''' nærskyld | |||
*'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand | |||
*'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' | |||
*'''næringsmiddel''' føda | |||
*'''næringsvei''' fødeveg | |||
*'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast | |||
*'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar | |||
*'''nøde''' nøyda | |||
*'''nødertørft''' naudturft | |||
*'''nødshandling''' | |||
*'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | |||
*'''nødtvungen''' nøydd | |||
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}} | |||
*'''nødverge''' naudverja | |||
*'''nøkk''' nykk | |||
*'''nøkkel''' lykel, nykel | |||
*'''nøle''' drygja, dvelja | |||
*'''I. nøste''' nysta (mt. nysto) | |||
*'''II. nøste''' nysta | |||
*'''nøtt''' not (ò)(mt. neter) | |||
*'''nøttebrun''' natebrun | |||
*'''nøtteskal''' nateskurn, -skal | |||
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk) | |||
*'''nøyeregnende''' nøgjen | |||
*'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd | |||
*'''nå''' no. ''nå og da'' då og då | |||
=== O === | === O === | ||
*'''offentlig''' | *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg | ||
*''' | *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut | ||
*'''omsetning''' umsetnad | *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}} | ||
*'''omstendighet''' umstende | *'''også''' òg, au, mèd | ||
*'''oppdra''' | *'''old-''' (i sms) forn-, gamal- | ||
*'''oppdragelse''' uppseding | *'''oldkyndig''' fornkunnig | ||
*'''oppfordre''' | *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}} | ||
*'''oppfordring''' | *'''oldtid''' forntid, fornalder | ||
*'''oppleve''' | *'''oldtidsminne''' fornalderminne | ||
*'''opplevelse''' | *'''olje''' | ||
*'''oppmerksom''' | *'''om kull''' i koll | ||
*'''oppmerksomhet''' | *'''omarbeide''' gjera um | ||
*'''omberamme''' flytja | |||
*'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides | |||
*'''ombudsmann''' umbodsmann | |||
*'''ombord''' | |||
*'''omdanne''' | |||
*'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}} | |||
*'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik | |||
*'''omfavne''' | |||
*'''omfavnelse''' famntak, umfamning | |||
*'''omfatte''' femna | |||
*'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor | |||
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja | |||
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' | |||
*'''omgjøre''' | |||
*'''omgjengelig''' | |||
*'''omgå''' ganga undan | |||
*'''omgås''' | |||
*'''omhu''' umhug, umsut, ans | |||
*'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord | |||
*'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med | |||
*'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}} | |||
*'''omkved''' umkvæde | |||
*'''omlyd''' ljodbrigde | |||
*'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup | |||
*'''omme''' ute | |||
*'''omriss''' avrit | |||
*'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}} | |||
*'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}} | |||
*'''omsorg''' umsut | |||
*'''omstendelig''' | |||
*'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}} | |||
*'''omstøte''' | |||
*'''omsvøp''' | |||
*'''omtrent''' på lag, um lag | |||
*'''omtvistet''' umstridd | |||
*'''ond''' vond | |||
*'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}} | |||
*'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg | |||
*'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | |||
*'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | |||
*'''oppbrakt''' uppøst | |||
*'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}} | |||
*'''oppbud''' | |||
*'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing | |||
*'''oppdage''' finna, koma på | |||
*'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda | |||
*'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}} | |||
*'''oppdrive''' få tak i | |||
*'''oppfarende''' brådlyndt | |||
*'''oppfatte''' skyna (a) | |||
*'''oppfordre''' moda upp, beda | |||
*'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}} | |||
*'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg | |||
*'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd | |||
*'''oppgang''' | |||
*'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}} | |||
*'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | |||
*'''oppgjør''' avrekning | |||
*'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett | |||
*'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild | |||
*'''opphevelse''' | |||
*'''opphisse''' øsa upp | |||
*'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}} | |||
*'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | |||
*'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}} | |||
*'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}} | |||
*'''oppholdsvær''' upplett | |||
*'''opphøye''' høgja upp | |||
*'''opphøyelse''' <!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --> | |||
*'''opphør''' upphald, ende | |||
*'''oppklaring''' | |||
*'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | |||
*'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}} | |||
*'''opplære''' | |||
*'''opplæring''' | |||
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på) | |||
*'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}} | |||
*'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp | |||
*'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}} | |||
*'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde) | |||
*'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}} | |||
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a) | |||
*'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | |||
*'''opprinnelig''' upphavleg | *'''opprinnelig''' upphavleg | ||
*'''opprinnelse''' upphav | *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}} | ||
*'''oversette''' setja um | *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | ||
*'''oversettelse''' umsetjing | *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | ||
*'''opprømt''' | |||
*'''opprør''' | |||
*'''oppsigelse''' | |||
*'''oppsikt''' | |||
*'''oppskjørtet''' | |||
*'''oppskrift''' | |||
*'''oppslutning''' | |||
*'''oppspore''' | |||
*'''oppstå''' verta til, koma upp | |||
*'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup) | |||
*'''oppsyn''' tilsyn | |||
*'''opptegne''' | |||
*'''opptog''' | |||
*'''opptre''' (på teater) spela | |||
*'''opptrinn''' | |||
*'''oppvakt''' | |||
*'''oppvarte''' | |||
*'''oppvigle''' | |||
*'''oppvigleri''' | |||
*'''oppvise''' syna fram | |||
*'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords | |||
*'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}} | |||
*'''ordentlig''' retteleg | |||
*'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}} | |||
*'''ordgyter''' skravla, skravlebytta | |||
*'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}} | |||
*'''ordrett''' ordgrann | |||
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | |||
*'''ovenfor''' ovan(for) | |||
*'''overalt''' allstad(en) | |||
*'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}} | |||
*'''overbefolket''' yverfolka | |||
*'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja | |||
*'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}} | |||
*'''overbevise''' (yvertyda) | |||
*'''overblikk''' yversyn | |||
*'''overbringe''' | |||
*'''overbærelse''' tolmod | |||
*'''overdra''' | |||
*'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}} | |||
*'''overdrive''' ofsa (-ar, -a) | |||
*'''overdådig''' | |||
*'''overenkomst''' semja, avtala | |||
*'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med) | |||
*'''overensstemmende''' samstavande | |||
*'''overfalle''' taka på | |||
*'''overfladisk''' yverflate-; grunn | |||
*'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}} | |||
*'''overflod''' ovnøgd (-i, -er) | |||
*'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | |||
*'''overfor''' andsynes | |||
*'''overformynderi''' yverformyndar | |||
*'''overformynderi''' yverformyndarstyre | |||
*'''overfølsom''' ovvar(næm) – | |||
*'''overfølsomhet''' ovvarnæme | |||
*'''overgå''' sigra, koma yver, slå | |||
*'''overgi''' | |||
*'''overgivelse''' | |||
*'''overhand''' | |||
*'''overhale''' | |||
*'''overhaling''' | |||
*'''overhengende''' trugande | |||
*'''overhode''' | |||
*'''overholde''' (regel, frest) halda | |||
*'''overhøre''' | |||
*'''overilet''' | |||
*'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til | |||
*'''overlegen''' | |||
*'''overlegenhet''' {{k|m}} | |||
*'''overleggg''' {{k|n}} | |||
*'''overlevende''' {{k|m}} | |||
*'''overløper''' {{k|m}} | |||
*'''overmål''' yvermål | |||
*'''overmanne''' | |||
*'''overmot''' ovmod | |||
*'''overnatte''' | |||
*'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på | |||
*'''overraskende''' uventa | |||
*'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad | |||
*'''overrekke''' | |||
*'''overrekkelse''' {{k|m}} | |||
*'''overrumple''' koma brådt på | |||
*'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | |||
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | |||
*'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}} | |||
*'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}} | |||
*'''oversiktlig''' | |||
*'''oversjøisk''' yversjøs | |||
*'''overskrift''' | |||
*'''overskudd''' yverskot | |||
*'''overskyet''' skya | |||
*'''overslag''' | |||
*'''overstadig''' | |||
*'''overstrømmende''' | |||
*'''oversvømme''' fløyma | |||
*'''oversvømmelse''' {{k|m}} | |||
*'''overtale''' | |||
*'''overtallig''' | |||
*'''overtramp''' | |||
*'''overtre''' | |||
*'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen) | |||
*'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}} | |||
*'''overtroisk''' ovtruen | |||
*'''overtyde''' | |||
*'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på | |||
*'''overveielse''' {{k|m}} | |||
*'''overveiende''' yvervættes | |||
*'''overvekt''' | |||
*'''overvektig''' | |||
*'''overvelde''' | |||
*'''overvurdera''' vyrda for høgt | |||
*'''overvære''' vera til stadar | |||
*'''overøse''' | |||
*'''overøvrighet''' | |||
=== P === | === P === | ||
*'''pomp''' '' | *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi | ||
*'''påkjenning''' pårøyning; | *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' | ||
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall ('' | *'''passe''' høva | ||
*'''passende''' høveleg, lagleg | |||
*'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord | |||
*'''pattebarn''' sogbarn | |||
*'''pattedyr''' sogdyr | |||
*'''pause''' kvild, upphald | |||
*'''peile''' meda, mæla | |||
*'''pelskåpe''' skinnkåpa | |||
*'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara | |||
*'''pengemangel''' pengeløysa | |||
*'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}} | |||
*'''personale''' | |||
*'''personlig''' personleg; sjølv | |||
*'''personlighet''' karakter, personlegdom | |||
*'''pilgrimsled''' pilgrimsveg | |||
*'''pille''' pilka | |||
*'''pine''' (te) plaga (a) | |||
*'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}} | |||
*'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn | |||
*'''pisk''' svipa | |||
*'''pirre''' | |||
*'''plage''' plåga | |||
*'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}} | |||
*'''plaske''' | |||
*'''plaster''' plåster | |||
*'''pleie''' røkta, sjå til | |||
*'''pleiebarn''' fosterbarn | |||
*'''plikt''' skyldnad, byrd | |||
*'''pliktig''' skyldug, bunden | |||
*'''pludre''' | |||
*'''plutselig''' brådt, uventa | |||
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja | |||
*'''pode''' | |||
*'''podning''' | |||
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb | |||
*'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}} | |||
*'''Postvesenet''' Poststellet | |||
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb | |||
*'''praktfull''' | |||
*'''praie''' | |||
*'''pram''' pråm | |||
*'''prange''' | |||
*'''prelle''' spretta | |||
*'''prisverdig''' rosande | |||
*'''prippen''' | |||
*'''prise''' rosa, lova, prisa | |||
*'''proppe''' stappa | |||
*'''pruste''' | |||
*'''pryle''' dengja | |||
*'''preg''' merke | |||
*'''prektig''' drusteleg | |||
*'''prøve''' prøva, freista, røyna | |||
*'''prøvelse''' røyning, tyngsla | |||
*'''prøvestykke''' | |||
*'''putevar''' putever, -vær | |||
*'''punktlig''' | |||
*'''purre''' | |||
*'''puste''' anda | |||
*'''pæl''' påle, staur | |||
*'''pæle'''v. påla | |||
*'''pølse''' pylsa, kurv | |||
*'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja | |||
*'''påby''' | |||
*'''pådra seg''' draga på seg | |||
*'''påfallende''' | |||
*'''påføre''' valda, gjera | |||
*'''påfunn''' påfynster | |||
*'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast | |||
*'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett | |||
*'''påholden''' | |||
*'''påhør''' | |||
*'''påkalle''' | |||
*'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla | |||
*'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud) | |||
*'''pålegge''' | |||
*'''pålitelig''' trugen, sætande | |||
*'''pålitelighet''' | |||
*'''påpasselig''' | |||
*'''påpeke''' | |||
*'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande | |||
*'''påse''' sjå til, syta for | |||
*'''påskjønne''' | |||
*'''påstå''' hævda, standa på | |||
*'''påtale''' påtala | |||
*'''påtalemyndighet''' påtalemakt | |||
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') | |||
*'''påtatt''' tilgjord | |||
*'''påtrengende''' nærsøken | |||
=== R === | === R === | ||
*'''redsel''' | *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul) | ||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast | *'''rakke''' | ||
*'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}} | |||
*'''II. ramme''' (et) råka (a) | |||
*'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}} | |||
*'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}} | |||
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a) | |||
*'''rank''' rak | |||
*'''ranke''' | |||
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a) | |||
*'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}} | |||
*'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot | |||
*'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska | |||
*'''rast''' kvild | |||
*'''rastløs''' stundeslaus | |||
*'''ravn''' ramn | |||
*'''redd''' rædd (el. redd) | |||
*'''redde''' berga, frelsa | |||
*'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}} | |||
*'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for | |||
*'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis | |||
*'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}} | |||
*'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}} | |||
*'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}} | |||
*'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}} | |||
*'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}} | |||
*'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}} | |||
*'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}} | |||
*'''redskap''' reidskap | |||
*'''regel''' takster (''tak´str'') | |||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg | |||
*'''regjere''' styra, råda | *'''regjere''' styra, råda | ||
*'''regjering''' riksstyre | *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}} | ||
*'''regning''' rekning | *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}} | ||
*'''rense''' | *'''regnbyge''' (regn)el | ||
*'''renselse''' skirsla | *'''I. regne''' rekna | ||
*'''rensing''' | *'''II. regne''' regna (vêr) | ||
*'''rettferdig''' | *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}} | ||
*'''rettferdighet''' rettferd, rettvisa | *'''regnskap''' rekneskap | ||
*'''rettighet''' rett, rettende ( | *'''reir''' {{k|n}} reid, reir | ||
*'''røkelse''' røykjelse (n | *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}} | ||
*'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}} | |||
*'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar | |||
*'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar | |||
*'''reiseselskap''' ferdalag | |||
*'''reke''' '''rækja''' {{k|f}} | |||
*'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge) | |||
*'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite) | |||
*'''rekkverk''' handrid | |||
*'''renhet''' reinleik | |||
*'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok | |||
*'''renkespill''' | |||
*'''rense''' reinsa, reinska | |||
*'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}} | |||
*'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}} | |||
*'''renslig''' reinsleg | |||
*'''renslighet''' reinsemd | |||
*'''reperbane''' | |||
*'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}} | |||
*'''retningssans''' stadsans | |||
*'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}} | |||
*'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}} | |||
*'''III. rett''' (bein) ~ | |||
*'''rette''' (et) | |||
*'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}} | |||
*'''rettersted''' rettarstad | |||
*'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding | |||
*'''rettferdig''' rettferdug, rettvis | |||
*'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}} | |||
*'''rettferdiggjøre''' orsaka | |||
*'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}} | |||
*'''rettighetstap''' rettstap | |||
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | |||
*'''rettsbelæring''' rettsutgreiding | |||
*'''rettsforhandling''' rettsmøte | |||
*'''rettsgyldig''' rettsgild | |||
*'''rettskaffen''' rettvis | |||
*'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}} | |||
*'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}} | |||
*'''rettvis''' ~ | |||
*'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}} | |||
*'''revesaks''' reveglefsa | |||
*'''revne''' rivna | |||
*'''ribbe''' | |||
*'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein | |||
*'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting | |||
*'''riktig''' rett | |||
*'''rippe''' riva upp | |||
*'''roe''' næpa | |||
*'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}} | |||
*'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}} | |||
*'''rokke''' rikka | |||
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'') | |||
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de) | |||
*'''rosenbusk''' klunger | |||
*'''rosenrød''' roseraud | |||
*'''rov''' rån | |||
*'''rovdyr''' rædyr | |||
*'''rovfugl''' ræfugl | |||
*'''ru''' uslett | |||
*'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma | |||
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt) | |||
*'''rundholt''' | |||
*'''rundhåndet''' romhendt | |||
*'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod | |||
*'''ruse''' vidjekorg; teina | |||
*'''rustning''' herbunad | |||
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein | |||
*'''rykte''' ord; umdøme | |||
*'''ryktes''' spyrjast | |||
*'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}} | |||
*'''ryste''' rista, skaka | |||
*'''rystelse''' risting, skaking | |||
*'''rytter''' ridar, hestkar | |||
*'''rytteri''' hestfolk | |||
*'''ræv''' rauv | |||
*'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | |||
*'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}} | |||
*'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | |||
*'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}} | |||
*'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}} | |||
*'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | |||
*'''røpe''' byrta | |||
*'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}} | |||
*'''rørt''' kløkt, gripen | |||
*'''røve''' rana ~ ræna, herja | |||
*'''rådføre''' (seg) | |||
*'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}} | |||
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | |||
*'''rådsforsamling''' | |||
*'''rådslagning''' rådgjerd, samråding | |||
*'''rådslå''' halda råd, samråda seg | |||
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus | |||
*'''råstoff''' råemne | |||
*'''råtten''' ròten | |||
=== S === | === S === | ||
*'''samarbeid''' | *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.) | ||
*'''sagn''' segn | |||
*'''sakesløs''' saklaus | |||
*'''sakkyndig''' sakkunnig | |||
*'''sakkyndighet''' sakkunna | |||
*'''saks''' saks el. soks | |||
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar | |||
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving | |||
*'''saksforhold''' | |||
*'''sakte''' seint | |||
*'''saktens''' fulla | |||
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam | |||
*'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd | |||
*'''salg''' sal | |||
*'''salighet''' sæla | |||
*'''salgsbetingelse''' salsvilkòr | |||
*'''salig''' sæl, frelst | |||
*'''salt''' salt (til mat); saltemne | |||
*'''saltvann''' havvatn | |||
*'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk | |||
*'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev | |||
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna | *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna | ||
*'''sannhet''' sanning | *'''samhørig''' | ||
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til | *'''samhørighet''' | ||
*'''sannsynlighet''' likende | *'''samkvem''' samkvæme | ||
*'''skapelse''' skaping | *'''samle''' samla, sanka, samna | ||
*'''skikkelse''' skapnad, likende, likneskja | *'''samlefolk''' sankarfolk | ||
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve | |||
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit | |||
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e) | |||
*'''sammenfatte''' draga saman | |||
*'''sammenfolde''' leggja saman | |||
*'''sammenholde''' jamføra | |||
*'''sammenlignbar''' jamførande | |||
*'''sammenligne''' jamføra | |||
*'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja | |||
*'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing | |||
*'''sammenstille''' setja jamsides | |||
*'''sammenstøt''' samanstøyt | |||
*'''sammentreff''' samanfall | |||
*'''samstemme''' samstavast | |||
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan | |||
*'''samtidig''' samstundes | |||
*'''samtlige''' alle | |||
*'''samvittighet''' samvit | |||
*'''samvittighetsløs''' hjartelaus | |||
*'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}} | |||
*'''sann''' ~ | |||
*'''sannferdig''' | |||
*'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst | |||
*'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}} | |||
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | |||
*'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn | |||
*'''sanse''' gå, merka | |||
*'''sansebedrag''' synkverving | |||
*'''sanselig''' | |||
*'''sanseløs''' gålaus | |||
*'''sangstemme''' songrøyst | |||
*'''sats''' | |||
*'''satt''' sett; spakleg | |||
*'''sau''' saud (mt. -er) | |||
*'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}} | |||
*'''savne''' (et) sakna (a) | |||
*'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}} | |||
*'''sedelig''' sedug | |||
*'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}} | |||
*'''segl''' segl, innsigle | |||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna | |||
*'''sei''' seid | |||
*'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}} | |||
*'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}} | |||
*'''seil''' segl | |||
*'''seile''' sigla (de), segla (a) | |||
*'''seilas''' sigling, segling, seglferd | |||
*'''seilferdig''' seglbudd | |||
*'''seilbar''' siglande, fløytt | |||
*'''selge''' selja (sel, selde, selt) | |||
*'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}} | |||
*'''selskapelig''' | |||
*'''selsom''' underleg | |||
*'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift) | |||
*'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid) | |||
*'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna | |||
*'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning | |||
*'''selvbebreidelse''' {{k|n}} | |||
*'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring | |||
*'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}} | |||
*'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming | |||
*'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}} | |||
*'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}} | |||
*'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}} | |||
*'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten | |||
*'''selvdekning''' {{k|mf}} | |||
*'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | |||
*'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}} | |||
*'''selverkjennelse''' {{k|m}} | |||
*'''selverkjennende''' sannande | |||
*'''selververvende''' {{k|m}} | |||
*'''selvforakt''' sjølvhat (?) | |||
*'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}} | |||
*'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid) | |||
*'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting | |||
*'''selvfornyelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvforsakelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvforskyldt''' sjølvvalden | |||
*'''selvforsyning''' sjølvberging | |||
*'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | |||
*'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla | |||
*'''selvfølge''' sjølvfylgja | |||
*'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna | |||
*'''selvgod''' sjølvnøgd | |||
*'''selvhevdelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | |||
*'''selvhøytidlig''' | |||
*'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}} | |||
*'''selvmedlidende''' ynkesam | |||
*'''selvmotsigelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvoppofrende''' | |||
*'''selvoppofrelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging | |||
*'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}} | |||
*'''selvopptatt''' | |||
*'''selvopplevd''' | |||
*'''selvransakelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvsagt''' sjølvsagd | |||
*'''selvsamme''' | |||
*'''selvskreven''' sjølvgjeven | |||
*'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}} | |||
*'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | |||
*'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde | |||
*'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}} | |||
*'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | |||
*'''selvutløse''' | |||
*'''selvutslettelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru | |||
*'''selv om''' konj. endå, jamvel | |||
*'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}} | |||
*'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}} | |||
*'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje | |||
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | |||
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | |||
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde) | |||
*'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}} | |||
*'''sete''' {{k|n}} sæte | |||
*'''setebelte''' | |||
*'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}} | |||
*'''setning''' setning | |||
*'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}} | |||
*'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}} | |||
*'''si''' segja | |||
*'''sidestykke''' make | |||
*'''sideværelse''' siderom | |||
*'''sikker''' trygg, viss | |||
*'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet | |||
*'''sikkerhetsbelte''' | |||
*'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll | |||
*'''sikre''' tryggja (trygde) | |||
*'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}} | |||
*'''sikringboks''' | |||
*'''sikringsholder''' | |||
*'''sikringskap''' | |||
*'''sikte''' skulda, sekta | |||
*'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}} | |||
*'''sindig''' logn; umtenkt | |||
*'''sinke''' seinka | |||
*'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}} | |||
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | |||
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | |||
*'''sinnslidelse''' | |||
*'''sinnsstemning''' huglag | |||
*'''sinnssvak''' | |||
*'''siv''' sev | |||
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt | |||
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn | |||
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred | |||
*'''sjeleglad''' hjarteglad | |||
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | |||
*'''sjødyktig''' | |||
*'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}} | |||
*'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}} | |||
*'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | |||
*'''skadeerstatning''' skadebot | |||
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk | |||
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd | |||
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda | |||
*'''skalte''' (og valte) styra og stella | |||
*'''skammel''' | |||
*'''skammelig''' skamleg | |||
*'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp | |||
*'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}} | |||
*'''skapning''' skapnad | |||
*'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}} | |||
*'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg | |||
*'''skarpsynt''' kvassøygd | |||
*'''skattbar''' skattlagd | |||
*'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa | |||
*'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}} | |||
*'''skattesnyteri''' skattesnyting | |||
*'''ski''' skid | |||
*'''skie''' skida | |||
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist | |||
*'''skikkelig''' retteleg, skipeleg | |||
*'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja | |||
*'''skikket''' hendt, før, høveleg | |||
*'''skillevegg''' skilvegg | |||
*'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}} | |||
*'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad | |||
*'''skilt''' mekre, skilt | |||
*'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}} | |||
*'''skinndød''' dvaledaud | |||
*'''skingre''' gnella | |||
*'''skingrende''' gnellande | |||
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg | |||
*'''skinnmager''' berrbuna, skrinn | |||
*'''skinke''' | |||
*'''skinnhellig''' skrymtheilag | |||
*'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking | |||
*'''I. skinne''' skjena | |||
*'''II. skinne''' skina (skein) | |||
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden | |||
*'''skipsfart''' skipsferd, sigling | |||
*'''skipsverft''' skipsverv | |||
*'''skisse''' rìt, avriting | |||
*'''skje''' henda, bera åt/til | *'''skje''' henda, bera åt/til | ||
*'''skjønnhet''' vænleik | *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga | ||
*'''slank''' grann, sinut | *'''skjebnemøte''' {{k|n}} | ||
*'''slutt''' ende, endskap | *'''skjebnesvanger''' lagnadstung | ||
*'''slutte''' enda | *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}} | ||
*'''solbrenthet''' solbrenda | *'''skjel''' skil | ||
*'''spøkelse''' skrymt | *'''skjele''' skjegla | ||
*'''stadig''' stendig, stødt | *'''skjeling''' skjegling | ||
*''' | *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar) | ||
*''' | *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}} | ||
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' | *'''skjelett''' beingrind, beinrangl | ||
*'''stevne''' stemna ('' | *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | ||
*'''stevning''' stemning ('' | *'''skjellsord''' | ||
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk | |||
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på | |||
*'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg | |||
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk | |||
*'''skjendig''' skamleg, skamlaus | |||
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | |||
*'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}} | |||
*'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de) | |||
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd | |||
*'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom | |||
*'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}} | |||
*'''II. skjær''' skir | |||
*'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}} | |||
*'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}} | |||
*'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}} | |||
*'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa | |||
*'''skjøge''' skjøkja, hora | |||
*'''skjønn''' væn, fager | |||
*'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}} | |||
*'''skjønne''' skyna | |||
*'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving | |||
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | |||
*'''skjør''' skøyr | |||
*'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}} | |||
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte) | |||
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden | |||
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda | |||
*'''skli''' sklida | |||
*'''skoflikker''' skobøtar | |||
*'''skolevesen''' skulestell | |||
*'''skomaker''' skomakar | |||
*'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}} | |||
*'''skotte''' glytta, skoda | |||
*'''skovl''' | |||
*'''skral''' | |||
*'''skranten''' låk | |||
*'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}} | |||
*'''skredder'''skraddar | |||
*'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | |||
*'''skri''' skrida | |||
*'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}} | |||
*'''skrog''' skrov, skipsbul | |||
*'''I. skue''' (et) skoda (a) | |||
*'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}} | |||
*'''II. skrue''' skruva | |||
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | |||
*'''skryte''' skrøyta | |||
*'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}} | |||
*'''skrekkelig''' fælsleg | |||
*'''skremme''' skræma | |||
*'''skremsel''' skræmsla | |||
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | |||
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | |||
*'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}} | |||
*'''skrømt''' skrymt | |||
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal | |||
*'''skuffe''' reka | |||
*'''skudd''' skot | |||
*'''skuddår''' skotår, laupår | |||
*'''skueplass''' synstad, leite | |||
*'''I. skuffe''' svika | |||
*'''II. skuffe''' mòka, ausa | |||
*'''skuffelse''' vonbrot | |||
*'''skuespill''' skodespel | |||
*'''skuespiller''' skodespelar | |||
*'''skulder''' herd (herdar), oksl | |||
*'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot | |||
*'''skule''' gluma | |||
*'''skulke''' myta seg | |||
*'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm | |||
*'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa | |||
*'''skummel''' skumleg, glumleg | |||
*'''skumple''' | |||
*'''skurk''' skarv, tjuv | |||
*'''I. skur''' skur (vêr) | |||
*'''II. skur''' skùrd (å skjera) | |||
*'''sky''' {{v}} halda seg ifrå | |||
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot | |||
*'''skyfri''' skylaus | |||
*'''I. skygge''' skugge | |||
*'''II. skygge''' skyggja | |||
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | |||
*'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}} | |||
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | |||
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | |||
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd | |||
*'''skylle''' skòla, skylja | |||
*'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn | |||
*'''skynde''' skunda | |||
*'''skyplett''' skydott | |||
*'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}} | |||
*'''skytshelgen''' verjehelgen | |||
*'''skytsånd''' vord, fylgja | |||
*'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}} | |||
*'''Skytten''' Bogemannen | |||
*'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}} | |||
*'''skåne''' spara | |||
*'''skånsom''' linn, livsam, mild | |||
*'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}} | |||
*'''skåte''' skòte | |||
*'''sladre''' (et) slarva (a) | |||
*'''slagferdig''' hoggram | |||
*'''slakte''' slåtra, slakta | |||
*'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}} | |||
*'''slank''' grann, sinut, smal, mjå | |||
*'''slanke''' <!-- tynna(st)? --> | |||
*'''slapp''' slak; veik | |||
*'''slave''' træl | |||
*'''slaveri''' trældom, trælehald | |||
*'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}} | |||
*'''slekt''' ætt | |||
*'''slekte''' (på) likjast | |||
*'''slektning''' skylding, ætting | |||
*'''slektskap''' skyldskap | |||
*'''slektsnavn''' ættenamn | |||
*'''slentre''' rusla | |||
*'''slepe''' draga | |||
*'''slesk''' | |||
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt | |||
*'''slibrig''' | |||
*'''slibrighet''' | |||
*'''slimhinne''' | |||
*'''slikke''' sleikja | |||
*'''slikkepinne''' | |||
*'''slokke''' (et) sløkkja | |||
*'''slu''' sløg | |||
*'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}} | |||
*'''sludd''' slette, slatter | |||
*'''sludder''' vas, tøv | |||
*'''sluke''' gløypa | |||
*'''slukke''' sløkka, slokna | |||
*'''slukøret''' | |||
*'''slumre''' dorma | |||
*'''slumpe''' (til) heppa, råka | |||
*'''slunken''' | |||
*'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}} | |||
*'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | |||
*'''slyngel''' | |||
*'''slyngplante''' | |||
*'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa | |||
*'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding | |||
*'''sløv''' sljo (slø) | |||
*'''sløve''' sljoa (sløa) | |||
*'''sløves''' sljoast (sløast) | |||
*'''sløvne''' sljona (sløna) | |||
*'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med | |||
*'''smekker''' | |||
*'''smerte''' verk | |||
*'''smertefri''' verklaus | |||
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv | |||
*'''smidig''' ledug, mjuk | |||
*'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}} | |||
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte) | |||
*'''smiske''' smeikja | |||
*'''smitte''' fengja | |||
*'''smittsom''' | |||
*'''I. smug''' t smòg {{k|n}} | |||
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd | |||
*'''smugle''' (et) | |||
*'''smugle''' | |||
*'''smukk''' | |||
*'''smult''' smolt | |||
*'''smultring''' smoltring | |||
*'''smuss''' saur, skit | |||
*'''smutt''' | |||
*'''smålighet''' | |||
*'''småspist''' småæt, -eten | |||
*'''snakke''' tala, røda, mæla | |||
*'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}} | |||
*'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget | |||
*'''snaps''' dram | |||
*'''snau''' snaud | |||
*'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}} | |||
*'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}} | |||
*'''snekker''' snikkar | |||
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord | |||
*'''snike''' snikja | |||
*'''snitt''' | |||
*'''snuble''' snåva | |||
*'''snylte''' snultra | |||
*'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr | |||
*'''snylteplante''' snultrevokster | |||
*'''snæver''' snæv, trong | |||
*'''I. snø''' snjo | |||
*'''II. snø''' snjoa {{v}} | |||
*'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | |||
*'''snøskuffe''' snjoreka | |||
*'''snøvle''' | |||
*'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}} | |||
*'''sogne''' (et) sókna (a) | |||
*'''sokk''' sokk, leist | |||
*'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}} | |||
*'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}} | |||
*'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}} | |||
*'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}} | |||
*'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}} | |||
*'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}} | |||
*'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}} | |||
*'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}} | |||
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt | |||
*'''solemerker''' {{p}} | |||
*'''solsikke''' solvendel | |||
*'''somle''' (et) sumla (a) | |||
*'''sommer''' sùmar | |||
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane | |||
*'''soningsudyktig''' soningsufør | |||
*'''sorgfri''' sutlaus | |||
*'''sort''' slag | |||
*'''sovemedisin''' svæveråd | |||
*'''sovemiddel''' svæveråd | |||
*'''spalte''' kløyva, kluva | |||
*'''spedalsk''' spillsjuk | |||
*'''spedalskhet''' spillsykja | |||
*'''speide''' (et) njosna | |||
*'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}} | |||
*'''speile''' spegla | |||
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | |||
*'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | |||
*'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken | |||
*'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}} | |||
*'''spekelse''' spek(k)jing | |||
*'''spekk''' spekk, spìk (sj.) | |||
*'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning | |||
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | |||
*'''spidd''' spìt {{k|n}} | |||
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta | |||
*'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}} | |||
*'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s) | |||
*'''I. spille''' (te) spela (a) | |||
*'''II. spille''' (et) spilla (spilte) | |||
*'''spindelvev''' kingelvev | |||
*'''spinkel''' | |||
*'''spinneri''' spinnarverk | |||
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete) | |||
*'''spisebord''' matbord | |||
*'''spiseforstyrrelse''' | |||
*'''spisekammer''' | |||
*'''spiselig''' etande | |||
*'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}} | |||
*'''spiseskjed''' matskeid, spon | |||
*'''spisestue''' matstova | |||
*'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk | |||
*'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}} | |||
*'''spisse''' kvessa | |||
*'''spissfindig''' | |||
*'''spisskarve''' | |||
*'''spisskummen''' | |||
*'''spissmus''' musskjer, nebbmus | |||
*'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}} | |||
*'''splint''' | |||
*'''splintre''' | |||
*'''splittelse''' kløyving; usemja | |||
*'''sprade''' | |||
*'''spraglet''' spreklut | |||
*'''sprek''' spræk | |||
*'''springflod''' | |||
*'''springvann''' springvatn | |||
*'''språkbruk''' målføring | |||
*'''språk''' mål, tungemål, språk | |||
*'''språkvitenskap''' målvitskap | |||
*'''sprudle''' | |||
*'''spurv''' sporv | |||
*'''spyd''' spjot | |||
*'''spydig''' kvass | |||
*'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla | |||
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt) | |||
*'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}} | |||
*'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}} | |||
*'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}} | |||
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | |||
*'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | |||
*'''stable''' løda | |||
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt | |||
*'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut | |||
*'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}} | |||
*'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest | |||
*'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}} | |||
*'''II. stamme''' (et) ætta (a) | |||
*'''III. stamme''' stama, stòta | |||
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | |||
*'''stang''' stong | |||
*'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}} | |||
*'''stankelben''' | |||
*'''stanse''' standsa | |||
*'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}} | |||
*'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}} | |||
*'''statsforvalter''' | |||
*'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}} | |||
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | |||
*'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | |||
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | |||
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann | |||
*'''stedvis''' stadomtil | |||
*'''steke''' steikja (te) | |||
*'''stemmeberettiget''' røystefør | |||
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes | |||
*'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål | |||
*'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) | |||
*'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga | |||
*'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | |||
*'''stemning''' {{k|mf}} huglag | |||
*'''stender''' pl. stand(slag) | |||
*'''stengel''' stylk | |||
*'''stenke''' skvetta | |||
*'''stevne''' stemna (''jur.'') | |||
*'''stevning''' stemning (''jur.'') | |||
*'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}} | |||
*'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}} | |||
*'''stifte''' skipa | |||
*'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing | |||
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig | |||
*'''stillas''' stelling | |||
*'''stille''' still | |||
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet) | *'''stillhet''' stilla, blik (på havet) | ||
*'''stivelse''' | *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}} | ||
*'''størrelse''' storleik, mål | *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald | ||
*'''sunn''' helsesam | *'''stilltiende''' tegjande | ||
*'''sunnhet''' | *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}} | ||
*'''svimmelhet''' | *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}} | ||
*'''stinke''' tevja | |||
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv | |||
*'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving | |||
*'''stjele''' stela | |||
*'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}} | |||
*'''stokkfisk''' turrfisk | |||
*'''stole''' lita, trøysta | |||
*'''stolt''' byrg, kry | |||
*'''stoppe''' standsa | |||
*'''stoppenål''' stemmenål | |||
*'''stoppested''' stans, stoppestad | |||
*'''storhet''' stordom | |||
*'''storlemmet''' storvaksen | |||
*'''storme''' storma, styrma | |||
*'''stor-slagen''' storfelt | |||
*'''storspist''' storæt, -eten | |||
*'''straff''' refs, straff | |||
*'''straffbar''' refsande, straffande | |||
*'''straffe''' refsa, straffa | |||
*'''stram''' rak | |||
*'''stramme''' strekkja, spenna | |||
*'''straks''' radt, med same, samstundes | |||
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit) | |||
*'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}} | |||
*'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}} | |||
*'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}} | |||
*'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}} | |||
*'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}} | |||
*'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}} | |||
*'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom | |||
*'''strekke''' retta (ut) | |||
*'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok) | |||
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak | |||
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a) | |||
*'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}} | |||
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | |||
*'''stritte''' strita | |||
*'''stroppe''' | |||
*'''struts''' struss | |||
*'''strutte''' | |||
*'''strø''' (dd) strøya (dd) | |||
*'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}} | |||
*'''strøm''' straum | |||
*'''strømme''' strøyma | |||
*'''Studentersamfunn''' Studentsamfund | |||
*'''stusse''' styva, kolla; undrast | |||
*'''stump''' | |||
*'''stumpe''' | |||
*'''styremedlem''' styresmann | |||
*'''styrte''' | |||
*'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}} | |||
*'''støpe''' (te) støypa (te) | |||
*'''støpsel''' | |||
*'''størkne''' (et) storkna (a) | |||
*'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}} | |||
*'''støt''' støyt | |||
*'''støtt''' støytt, snorten | |||
*'''støtte''' stød, studnad | |||
*'''støtte''' stydja | |||
*'''støy''' ståk | |||
*'''stønne''' stynja | |||
*'''stør''' (fisk) styrja | |||
*'''støv''' dust, dumba | |||
*'''støvsuger''' | |||
*'''støvel''' styvel | |||
*'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling | |||
*'''sul''' suvl(mat) | |||
*'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}} | |||
*'''sulten''' svolten | |||
*'''sunn''' helsesam, helsug | |||
*'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}} | |||
*'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon) | |||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning | |||
*'''svakhet''' veikskap | |||
*'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt | |||
*'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn | |||
*'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona | |||
*'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom | |||
*'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}} | |||
*'''sveise''' | |||
*'''svekke''' (et) veikja (veikte) | |||
*'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}} | |||
*'''svenn''' svein | |||
*'''svennebrev''' sveinebrev | |||
*'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a) | |||
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | |||
*'''svigerbror''' verbror | |||
*'''svikte''' svika; gjeva etter | |||
*'''svimmel''' svimren, ør | |||
*'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}} | |||
*'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | |||
*'''svinesti''' grisehus | |||
*'''sving''' {{k|m}} | |||
*'''svinge''' {{v}} | |||
*'''svingning''' | |||
*'''svinn''' {{k|n}} tap, mink | |||
*'''svinne''' (svant) | |||
*'''svoger''' måg, verbror | |||
*'''svulme''' svella | |||
*'''svekkelse''' veikjing, knekk | |||
*'''svepe''' svìpa {{k|f}} | |||
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid | |||
*'''sverm''' svarm | |||
*'''sverme''' sverma | |||
*'''svermersk''' drøymsam | |||
*'''svømme''' symja, svemja | |||
*'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | |||
*'''svømmer'' symjar | |||
*'''svømming''' symjing | |||
*'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}} | |||
*'''II. svøpe''' sveipa, reiva | |||
*'''syd''' sud | |||
*'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi) | |||
*'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk | |||
*'''syk''' sjuk | |||
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott | |||
*'''sykepleier'''sjukerøktar | |||
*'''synbar''' synberr, synleg | |||
*'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}} | |||
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | |||
*'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''') | |||
*'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.) | |||
*'''synskrets''' | |||
*'''synsmåte''' | |||
*'''sær''' ser | |||
*'''særegen''' sermerkt | |||
*'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}} | |||
*'''særdeles''' sers, umfram | |||
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke | |||
*'''sødme''' søta, søtleik | |||
*'''søle''' søyla | |||
*'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}} | |||
*'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}} | |||
*'''søndag''' [[sundag]] | |||
*'''sønderrive''' riva i sunder | |||
*'''sønn''' son (mt. søner) | |||
*'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}} | |||
*'''sør''' sud | |||
*'''sørgmodig''' sorgal | |||
*'''søring''' sudring, sydring (?) | |||
*'''søsken''' systkin, sysken | |||
*'''søster''' syster | |||
*'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}} | |||
*'''søvndyssende''' svævande | |||
*'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | |||
*'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja | |||
*'''sådan''' slik, sovoren | |||
*'''såfremt''' soframt, i fall, alt um | |||
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv | |||
*'''således''' soleîs/-leides | |||
*'''så lenge''' so lenge som, medan | |||
*'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass | |||
*'''sårbar''' sårnæm | |||
*'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme | |||
*'''såre''' {{adv}} mykje | |||
*'''så vidt''' so langt | |||
=== T === | === T === | ||
*'''taffel''' bord | |||
*'''takk''' takk | |||
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere | |||
*'''takknemlig''' takksam | *'''takknemlig''' takksam | ||
*'''taus''' tagal, tyst, | *'''taktløs''' | ||
*'''taushet''' togn, | *'''talemåte''' ordlag | ||
*''' | *'''tall''' tal | ||
*'''tegn''' teikn | *'''tallerken''' tallerk | ||
*'''talløs''' | |||
*'''talsmann''' målsmann | |||
*'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra) | |||
*'''II. tang''' tong (tenger) | |||
*'''tankefull''' | |||
*'''tann''' tonn, tann- | |||
*'''tannpine''' tannverk | |||
*'''tapper''' djerv, herdug | |||
*'''tapperhet''' djervskap, herda | |||
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft | |||
*'''tau''' tòg | |||
*'''taus''' tagal, tyst, still | |||
*'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt | |||
*'''tegl''' tigl, murstein | |||
*'''tegn''' teikn; merke | |||
*'''tegne''' teikna | *'''tegne''' teikna | ||
*'''tegning''' teikning | *'''tegning''' teikning | ||
*'''tilhørighet''' tilhøyrsla | *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) | ||
*''' | *'''tekkelig''' tekkjeleg | ||
*'''true''' truga | *'''tekkes''' tekkjast | ||
*'''trussel''' trugsmål | *'''teleselskap''' | ||
*'''trykk''' prent | *'''telle''' telja (talde) | ||
*'''trykke''' prenta | *'''telt''' tjeld | ||
*'''temme''' (et) temja (tamde) | |||
*'''temmelig''' tolleg | |||
*'''terskel''' treskald, dørstokk | |||
*'''testbar''' etterprøveleg | |||
*'''tidbestemme''' tidfesta | |||
*'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'') | |||
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk | |||
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte | |||
*'''tidsforskjell''' | |||
*'''tidsfølge''' | |||
*'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar | |||
*'''tidspunkt''' tidarbìl | |||
*'''tidsrekning''' | |||
*'''tidsrom''' bìl, bolk | |||
*'''tidssignal''' | |||
*'''tidsspørsmål''' | |||
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna | |||
*'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | |||
*'''tilbake''' attende, att, atter | |||
*'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}} | |||
*'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall | |||
*'''tilbakeholden''' | |||
*'''tilbakekomst''' atterkoma | |||
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg | |||
*'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. | |||
*'''tilbakereise''' heimferd | |||
*'''tilbakestående''' | |||
*'''tilbaketog''' attervenda | |||
*'''tilbakevirkning''' attervik | |||
*'''tilbakevise''' andstemna | |||
*'''tilbede''' dyrka | |||
*'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide | |||
*'''tilberede''' reida til, laga, verka | |||
*'''tilblivelse''' uppkoma | |||
*'''tilbringe''' føra til; halda til | |||
*'''tilbud''' tilbod | |||
*'''tilby''' bjoda | |||
*'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus | |||
*'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv | |||
*'''tilbørlig''' sømeleg | |||
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil | |||
*'''tildele''' etla, gjeva | |||
*'''tildeling''' | |||
*'''tildelingsbrev''' | |||
*'''tildragelse''' hending, tilburd | |||
*'''tilegne''' eigna (til seg) | |||
*'''tilegnelse''' | |||
*'''til felles''' sams, saman, i hop | |||
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | |||
*'''tilflukt''' {{k|mf}} livd | |||
*'''tilfluktsrom''' {{k|n}} | |||
*'''tilforlatelig''' litande, truande | |||
*'''tilfreds''' nøgd | |||
*'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}} | |||
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | |||
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande | |||
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | |||
*'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}} | |||
*'''tiggeri''' tiggarskap | |||
*'''tilgift''' millomlag | |||
*'''tilgivelse''' {{k|m}} | |||
*'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd | |||
*'''tilgodese''' | |||
*'''tilgrensende''' | |||
*'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar | |||
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde | |||
*'''tilhøre''' høyra til | |||
*'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar | |||
*'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}} | |||
*'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes | |||
*'''tilkjenne''' tildøma | |||
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla | |||
*'''tilkjennelse''' {{k|m}} | |||
*'''tilkomme''' falla til | |||
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | |||
*'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}} | |||
*'''tillatt''' lov | |||
*'''tillegge''' leggja til, leggja på | |||
*'''tilløp''' {{k|n}} | |||
*'''tilmelde''' | |||
*'''tilnærmelse''' {{k|m}} | |||
*'''tilregne''' leggja skuld på | |||
*'''tilregnelig''' | |||
*'''tilretteleggelse''' {{k|m}} | |||
*'''tilrettevisning''' refsing | |||
*'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}} | |||
*'''tilsetning''' {{k|mf}} | |||
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | |||
*'''tilsikte''' (et) | |||
*'''tilskrive''' | |||
*'''til overs''' att(er) | |||
*'''til pass''' | |||
*'''tilpasse''' måta til | |||
*'''tilpasning''' tilmåting | |||
*'''tilpasningsdyktig''' | |||
*'''tilskuer''' åskodar | |||
*'''tilskudd''' tilskot | |||
*'''tilskynde''' styra til; støra | |||
*'''tilskyndelse''' | |||
*'''tilslutning''' | |||
*'''tilslutte''' | |||
*'''tilsnitt''' svip | |||
*'''tilspisse''' | |||
*'''tilstand''' stand | |||
*'''tilstedeværelse''' nærvera | |||
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | |||
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | |||
*'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}} | |||
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | |||
*'''tilta''' veksa, auka, stiga | |||
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak | |||
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta | |||
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane | |||
*'''travel''' annsam, onnug | |||
*'''tråder''' (mt. av tråd) træder | |||
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | |||
*'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning | |||
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | |||
*'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag | |||
*'''tiltrekning''' {{k|mf}} | |||
*'''tilvekst''' (til)vokster | |||
*'''tilværelse''' {{k|m}} | |||
*'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}} | |||
*'''tirre''' terra | |||
*'''tirsdag''' [[tysdag]] | |||
*'''tispe''' bikkja, hundetik | |||
*'''titte''' glytta | |||
*'''tjene''' (te) tena | |||
*'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}} | |||
*'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}} | |||
*'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}} | |||
*'''tjenlig''' gagnleg | |||
*'''I. tjære''' tjøra, bråd | |||
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | |||
*'''tonefall''' | |||
*'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}} | |||
*'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger | |||
*'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}} | |||
*'''tordne''' (et) tora (a) | |||
*'''tort''' | |||
*'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?) | |||
*'''tospråklighet''' | |||
*'''trakte''' trå | |||
*'''tran''' lyse {{k|n}} | |||
*'''tranebær''' traneber | |||
*'''tramp''' {{k|n}} | |||
*'''trampe''' trappa | |||
*'''trapp''' tropp | |||
*'''trappetrinn''' troppestig | |||
*'''I tre''' (talord) tri | |||
*'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett | |||
*'''III tre''' træda | |||
*'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}} | |||
*'''tredje''' tridje | |||
*'''tredjedel''' tridjung | |||
*'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}} | |||
*'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | |||
*'''treffende''' råkande , hittande, høvande | |||
*'''trefning''' samanstøyt | |||
*'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar | |||
*'''trekkfugl''' flytfugl | |||
*'''trekke''' draga, dragsa | |||
*'''trekkvind''' vinddrag | |||
*'''trenge''' trenga, turva | |||
*'''trengende''' trengd | |||
*'''trengsel''' trengsla | |||
*'''treningssenter''' | |||
*'''treningsstudio''' | |||
*'''trestamme''' stomn | |||
*'''trespaltet''' tribolka, triteiga | |||
*'''trett''' trøytt | |||
*'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}} | |||
*'''I. trette''' trætta, kjekla | |||
*'''II. trette''' trætta, kiv | |||
*'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}} | |||
*'''trist''' leid | |||
*'''tristhet''' sorg, tunglynde | |||
*'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}} | |||
*'''troende''' truande | |||
*'''trofast''' trufast | |||
*'''trofasthet''' truskap | |||
*'''tromme''' trumba | |||
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | |||
*'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}} | |||
*'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}} | |||
*'''tro-skyldig''' godtruen | |||
*'''tross''' trass el. tråss | |||
*'''troverdighet''' truverde | |||
*'''true''' (et) truga (a) | |||
*'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}} | |||
*'''trygghet''' tryggleik | |||
*'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}} | |||
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | |||
*'''trykkende''' trong | *'''trykkende''' trong | ||
*'''trykkeri''' prenteverk | *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}} | ||
*'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}} | |||
*'''trønderar''' trønder | |||
*'''trøndersk''' trøndsk | |||
*'''trøst''' trøyst | |||
*'''trøstesløs''' utrøystande | |||
*'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}} | |||
*'''tukte''' tukta, temja | |||
*'''tungespiss''' tungetipp | |||
*'''tusenbein''' skòlorm | |||
*'''tuskhandel''' varebyte | |||
*'''tussmørke''' skuming | |||
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring | |||
*'''tvare''' tvòra | |||
*'''tveegget''' tvieggja | |||
*'''tverrsnitt''' | |||
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga | |||
*'''tvetydig''' | |||
*'''tvist''' usemja, strid | |||
*'''tvungen''' tvingd, nøydd | |||
*'''tykk''' tjukk | |||
*'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}} | |||
*'''tykne''' (et) tjukna (a) | |||
*'''tylle''' hella i, slå i | |||
*'''tynnlivet''' grannliva | |||
*'''tyngsel''' tyngsla | |||
*'''type''' | |||
*'''tynn''' tunn | |||
*'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}} | |||
*'''tyr''' tjor | |||
*'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}} | |||
*'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}} | |||
*'''I. tømme''' taum | |||
*'''II. tømme''' tøma | |||
*'''tømmer''' timber | |||
*'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}} | |||
*'''tørke''' turka | |||
*'''tørr''' turr | |||
*'''tørre''' tora | |||
*'''tørst''' tyrst | |||
*'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}} | |||
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | |||
*'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}} | |||
*'''tøs''' taus; gjentunge | |||
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | |||
*'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna | |||
*'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}} | |||
*'''tåle''' (t) tòla (d) | |||
*'''tåle''' tòla | |||
*'''tåpelig''' | |||
*'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}} | |||
=== U === | === U === | ||
*'''uadskillelig''' uskiljande | |||
*'''uaktsom''' aktlaus | |||
*'''uaktsomhet''' aktløysa | |||
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande | *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande | ||
*'''uanmeldt''' umeld | |||
*'''uanselig'''. | |||
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er | |||
*'''uanstendig''' usømeleg | |||
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino | |||
*'''uavhengig''' ubunden | |||
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus | |||
*'''ubebodd''' folketom | |||
*'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande | |||
*'''ubefestet''' | |||
*'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus | |||
*'''ubeføyethet''' grunnløysa | |||
*'''ubegrenset''' endelaus | |||
*'''ubegripelig''' | |||
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}} | |||
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl | |||
*'''ubehersket''' styrlaus | |||
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus | |||
*'''ubekvem''' | |||
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt'' | |||
*'''ubemidlet''' | |||
*'''ubendig''' ustryleg | |||
*'''ubekjendt''' ukjend | |||
*'''ubemerket''' | |||
*'''uberegnelig''' | |||
*'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett | |||
*'''uberørt''' urørd, urøyvd | |||
*'''ubeseiret''' utan tap | |||
*'''ubesatt''' | |||
*'''ubesindig''' | |||
*'''ubeskjeden''' ubljug | |||
*'''ubeskriveleg''' utruleg | |||
*'''ubeskyttet''' | |||
*'''ubesluttsom''' | |||
*'''ubestemmelig''' | |||
*'''ubestemt''' ubunden; uviss | |||
*'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev) | |||
*'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev) | |||
*'''ubetenksom''' vitlaus | |||
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus | |||
*'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn | |||
*'''ubetont''' utyngd | |||
*'''ubetydelig''' vesal | |||
*'''ubevegelig''' urørleg, fast | |||
*'''ubevilget''' uløyvd | |||
*'''ubevisst'''. umedvite | |||
*'''ubevoktet''' | |||
*'''ublu''' ubljug | |||
*'''ubrukelig''' ubrukande | |||
*'''udannet''' fåkunnug | |||
*'''udugelig''' duglaus | |||
*'''udødelig''' udaudeleg | |||
*'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom | |||
*'''uegennyttig''' | |||
*'''uendelig''' endelaus | |||
*'''uenig''' usamd | |||
*'''uenighet''' usemja {{k|f}} | |||
*'''uerfaren''' urøynd | |||
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | |||
*'''uetterrettelig''' ikkje litande | |||
*'''ufarlig''' trygg | |||
*'''ufattelig''' | |||
*'''ufeilbar''' | |||
*'''uforbeholden''' | |||
*'''uforbederlig''' | |||
*'''ufordelaktig''' ugagnleg | |||
*'''ufordervet''' uskjemd | |||
*'''ufordragelig''' | |||
*'''uforenlig''' usemjande | |||
*'''uforettet''' ugjord | |||
*'''uforfalsket''' ublanda | |||
*'''uforferdet''' uredd | |||
*'''uforglemmelig''' ugløymande | |||
*'''uforholdsmessig'''. mishøveleg | |||
*'''uforklarlig''' | |||
*'''uforlignelig''' makelaus | |||
*'''uformuende'''. | |||
*'''ufornuftig''' uvitug | |||
*'''ufornøden''' tarvlaus | |||
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden | |||
*'''uforskammet''' skamlaus | |||
*'''uforskyldt''' | |||
*'''uforsonlig''' | |||
*'''uforstandig''' uvitug | |||
*'''uforstyrret''' | |||
*'''uforståelig''' uskynleg | |||
*'''uforstått''' | |||
*'''uforsvarlig''' | |||
*'''uforsørget'''. | |||
*'''ufortjent''' uforskyldt | |||
*'''ufortrøden''' trottug | |||
*'''uforutsett''' | |||
*'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning'' | |||
*'''ufremkommeleg''' ukjøm(d) | |||
*'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi | |||
*'''ufullstendig''' | |||
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard | |||
*'''ugrunnet''' grunnlaus | |||
*'''ugunst''' | |||
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg | |||
*'''ugyldig''' ugild | |||
*'''uhederlig''' uheiderleg | |||
*'''uhelbredelig''' ulækjande | |||
*'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen | |||
*'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam | |||
*'''uhensiktmessig''' | |||
*'''uhildet''' | |||
*'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat) | |||
*'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl | |||
*'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg | |||
*'''uhyrlig''' uhorveleg | |||
*'''uhøflig''' | |||
*'''ugjenkallelig''' | |||
*'''ugjennomtrengelig''' | |||
*'''uimotsigelig''' | |||
*'''uimotståelig''' | |||
*'''uinnskrenket''' | |||
*'''uinntagelig''' utakande | |||
*'''uke''' vika | |||
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika | |||
*'''uklar''' uklår | |||
*'''ukunstlet''' | |||
*'''ukvemsord''' | |||
*'''ukysk''' lauslynd(t) | |||
*'''ukyndig''' ukunnug | |||
*'''ulastelig''' lytelaus (lytefri) | |||
*'''ulegelig''' ulækjande | |||
*'''ulempe''' ettermun, vanbate | |||
*'''ulvinne''' ulva, ulvtik | |||
*'''ulydig''' ~ | |||
*'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}} | |||
*'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}} | |||
*'''ulykksalig''' usæl | |||
*'''umandig''' umannsleg | |||
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam | |||
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd | |||
*'''umistelig''' umissande | |||
*'''umoden''' umogen | |||
*'''umåtelig''' uhorveleg | |||
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) | |||
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde | |||
*'''underdanig''' undergjeven | |||
*'''underflate''' undersida | |||
*'''underfull''' underleg | |||
*'''underfundig''' listig, sløg | |||
*'''undergang''' | |||
*'''undergrave''' | |||
*'''underholde''' fostra ; trøya | |||
*'''underjordisk''' | |||
*'''underkaste''' utsetja for | |||
*'''underkaste seg''' bøygja seg | |||
*'''underkjenne''' døma ugild, attra | |||
*'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall | |||
*'''underkjøpe''' muta | |||
*'''underkue''' | |||
*'''underlegen''' underkomen | *'''underlegen''' underkomen | ||
*'''underlegenhet''' underkomenskap | *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}} | ||
*''' | *'''underlegge''' leggja under | ||
*'''undertrykkelse''' | *'''underliv''' | ||
*'''undertrykt''' | *'''underordnet''' | ||
*'''unngå''' | *'''underretning''' upplysing, melding, vitring | ||
*'''unnlate''' | *'''underrette''' vitra, melda frå | ||
*'''unnlatelse''' | *'''underskudd''' underskot | ||
*'''unntak''' undantak | *'''understøtte''' stydja, hjelpe | ||
*'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta | |||
*'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}} | |||
*'''undertegne''' (et) skriva under | |||
*'''undertiden''' stundom | |||
*'''undertrykke''' (et) trælka (a) | |||
*'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}} | |||
*'''undertrykt''' trælka | |||
*'''underveis''' på vegen | |||
*'''Underverden''' | |||
*'''underverk''' under | |||
*'''undervise''' (t) læra (frå seg) | |||
*'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}} | |||
*'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}} | |||
*'''undervurdere''' | |||
*'''unektelig''' audsynt | |||
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar | |||
*'''unndragelse''' {{k|m}} | |||
*'''unnfallen''' etterlåten, fantegod | |||
*'''unnfallenhet''' {{k|m}} | |||
*'''unnfange''' avla; koma på | |||
*'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | |||
*'''unngjelde''' bøta | |||
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera | |||
*'''unnlate''' lata vera | |||
*'''unnlatelse''' {{k|m}} | |||
*'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}} | |||
*'''unnseelig''' bljug, varlåten | |||
*'''unnsetning''' hjelp | |||
*'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!) | |||
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | |||
*'''unnslå''' (seg) | |||
*'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}} | |||
*'''unntaksvis''' serhøves | *'''unntaksvis''' serhøves | ||
*'''unnta''' | *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå | ||
*'''unnvære''' | *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som | ||
*'''utebli''' | *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå) | ||
*'''uteblivelse''' fråvær | *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform) | ||
*'''uteblivelsesdom''' fråværsdom ('' | *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von) | ||
*'''utgave''' utgåva | *'''unyttig''' uturvande | ||
*'''utlendighet''' utlegd | *'''unødig''' uturvande | ||
*'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd | |||
*'''uomstøtelig''' | |||
*'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?) | |||
*'''uoppdragen''' useda | |||
*'''uoppfordret''' ubeden | |||
*'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd | |||
*'''uopprettelig''' uboteleg | |||
*'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad | |||
*'''uoverensstemmelse''' | |||
*'''uoverkommelig''' | |||
*'''uoverskuelig''' | |||
*'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg | |||
*'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral) | |||
*'''upasselig''' | |||
*'''upassende''' uhøveleg | |||
*'''upålitelig''' | |||
*'''ur''' klukka ~ klokka | |||
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene | |||
*'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk | |||
*'''uredelig''' uærleg | |||
*'''uregelmessig''' | |||
*'''urettferdig''' urettvis | |||
*'''urimelig''' urimeleg | |||
*'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}} | |||
*'''urokkeleg''' bergfast | |||
*'''usalig''' usæl | |||
*'''usannsynlig''' ulikleg | |||
*'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg | |||
*'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg | |||
*'''usigelig''' usegjeleg | |||
*'''usikker''' uviss, utrygg | |||
*'''uskikkelig''' | |||
*'''uskyldig''' skuldlaus | |||
*'''usling''' | |||
*'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg | |||
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl | |||
*'''ustadig''' ustød | |||
*'''ustanselig''' | |||
*'''usvekket''' | |||
*'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri | |||
*'''usynlig''' usynleg | |||
*'''utad''' utetter | |||
*'''utakknemlig''' utakksam | |||
*'''utallig''' tallaus | |||
*'''utarbeide''' emna til | |||
*'''utbedre''' bøta på, vøla | |||
*'''utbre''' | |||
*'''utbredelse''' | |||
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning | |||
*'''ute''' ~ | |||
*'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta | |||
*'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}} | |||
*'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.) | |||
*'''utekkelig''' utekk | |||
*'''utelate''' | |||
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda | |||
*'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}} | |||
*'''utenat''' utanboks | |||
*'''utenriks''' utanrik(e)s | |||
*'''utestående''' millomverande | |||
*'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall | |||
*'''utferdige''' bu | |||
*'''utfolde''' | |||
*'''utfordre''' bjoda ut | |||
*'''utforske''' granska, røkja etter | |||
*'''utførlig''' grannsam, djupleg | |||
*'''utførsel''' utførsla | |||
*'''utidig''' | |||
*'''utilbørlig''' usømeleg | |||
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd | |||
*'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg | |||
*'''utillatelig''' | |||
*'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}} | |||
*'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}} | |||
*'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}} | |||
*'''utgjøre''' | |||
*'''utgyte''' hella ut | |||
*'''uthale''' drygja, seinka | |||
*'''utheve''' merkja ut | |||
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta | |||
*'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap | |||
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | |||
*'''utkåre''' velja | |||
*'''utlede''' | |||
*'''utledning'''. | |||
*'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}} | |||
*'''utlevere''' lata frå seg | |||
*'''utlevering''' | |||
*'''utløpe''' ganga ut | |||
*'''utløpt''' utliden, dagfallen | |||
*'''utmatte''' (et) | |||
*'''utmattelse''' {{k|m}} | |||
*'''utmerkelse''' | |||
*'''utnevnelse''' utnemning | |||
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut | |||
*'''utpresse''' | |||
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient) | |||
*'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding | |||
*'''utrette''' gjera, få til | |||
*'''utruste''' reida til, bu til | |||
*'''utrydde''' rydja ut | |||
*'''utrekke''' | |||
*'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål) | |||
*'''utseende''' utsjånad | |||
*'''utsi''' segja fram | |||
*'''utsikt''' utsyn | |||
*'''utskeielse''' | |||
*'''utskudd''' | |||
*'''utslag''' | |||
*'''utslette''' | |||
*'''utslett''' utbrot | |||
*'''utsmykke''' pryda | |||
*'''utsolgt''' utselt | |||
*'''utsondre''' skilja ut | |||
*'''utspring''' uppkoma, upphav | |||
*'''utstede''' gjeva | |||
*'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd | |||
*'''utstå''' halda ut, tola | |||
*'''utstille''' syna fram | |||
*'''utstoppe''' fylla | |||
*'''utstyre''' reida | |||
*'''utsvevelse''' | |||
*'''utsette''' setja ut; drygja | |||
*'''utsøkt''' framifrå | |||
*'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut | |||
*'''uttalelse ''' fråsegn | |||
*'''uttrykkelig''' tydeleg | |||
*'''uttalelse''' fråsegn | |||
*'''utrettelig''' trottug | |||
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram | |||
*'''uttrykke''' | |||
*'''utrøstelig''' | |||
*'''utuktig''' usedeleg | |||
*'''utvandre''' flytja ut | |||
*'''utvekst''' utvokster | |||
*'''utvendig''' utanpå | |||
*'''utvilsom''' evelaus | |||
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna | |||
*'''utvikling''' (fram)vokster osb. | |||
*'''utvortes''' utvertes | |||
*'''utøse''' lata or seg | |||
*'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti | |||
*'''utånde''' andast | |||
*'''utålelig''' utolleg | |||
*'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg | |||
*'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg | |||
*'''uuttømmelig''' utømeleg | |||
*'''uunngåelig''' uavvendeleg | |||
*'''uunnværlig''' umissande | |||
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje | |||
*'''uvitende''' ukunnug | |||
*'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa | |||
*'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring | |||
*'''uvisshet''' uvissa | |||
*'''uvurderlig''' | |||
*'''uvesentlig''' uviktig | |||
*'''uærbødig''' | |||
=== V === | === V === | ||
*'''varighet''' varing, | *'''vadmel''' vadmål | ||
*'''vederkvegelse''' kveik | *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla | ||
*'''vedkjennelse''' vedkjenning | *'''vaie''' blaka, blakra | ||
*'''vennlig''' vensam. ''Med | *'''vakker''' væn, fager | ||
*'''verden''' verd | *'''vakle''' svaga | ||
*'''valfart''' | |||
*'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}} | |||
*'''valgbar''' valfør, veljande | |||
*'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}} | |||
*'''valgforsamling''' valmøte | |||
*'''valgkrets''' valkrins | |||
*'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val | |||
*'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}} | |||
*'''vallak''' | |||
*'''vann''' vatn | |||
*'''vann-''' vats- (vass-) | |||
*'''vanndamp''' eim | |||
*'''vandel''' ferd | |||
*'''vannmangel''' vatsløysa | |||
*'''vandre''' fara, ferdast, flakka | |||
*'''vandringsmann''' ferdamann | |||
*'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr | |||
*'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd | |||
*'''vanntett''' vatstett | |||
*'''vankelmodig''' | |||
*'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt | |||
*'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka | |||
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta | |||
*'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast | |||
*'''vante''' vott (vetter) | |||
*'''vanvidd''' vitløysa | |||
*'''vanvittig''' vitlaus | |||
*'''vansire''' lyta | |||
*'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla | |||
*'''varig''' varande | |||
*'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}} | |||
*'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | |||
*'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | |||
*'''varsko''' varsla | |||
*'''varsom''' varsam | |||
*'''varsomhet''' vare, varsemd | |||
*'''varulv''' | |||
*'''vaskeklut''' tvoga | |||
*'''vater(pass)''' | |||
*'''vedbli''' verta verande | |||
*'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela | |||
*'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}} | |||
*'''vederfare''' henda | |||
*'''vederheftig''' svaringsfør | |||
*'''vederheftighet''' svaringsevne | |||
*'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}} | |||
*'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, | |||
*'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}} | |||
*'''vedrørende''' um, når det gjeld | |||
*'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}} | |||
*'''vedgå''' ganga ved | |||
*'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning | |||
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til | |||
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda | |||
*'''vedlikeholdelse''' | |||
*'''vedrøre''' sviva um | |||
*'''vedta''' taka ved, samtykkja | |||
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg | |||
*'''vegre''' bera seg undan | |||
*'''Vegvesenet''' Vegstellet | |||
*'''veie''' (et el. d) vega (vog) | |||
*'''veilede''' rettleida | |||
*'''veiledning''' rettleiding | |||
*'''vekkelse''' vekkjing | |||
*'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar | |||
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist | |||
*'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla | |||
*'''vekslende''' skiftande, ymis | |||
*'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}} | |||
*'''velbehag''' hugnad | |||
*'''velbeholden''' velberga | |||
*'''velbyrdig''' velboren | |||
*'''veldedig''' velgjerande | |||
*'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd | |||
*'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende | |||
*'''velklang''' | |||
*'''velkomst''' velkoma, fagning | |||
*'''vellyd''' vellæte | |||
*'''vellyst''' fysna | |||
*'''velment''' | |||
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda | |||
*'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}} | |||
*'''velsigne''' (vel?)signa | |||
*'''velsmakende''' | |||
*'''veltalende''' ordhag | |||
*'''veltalenhet''' ordhegd | |||
*'''velvilje''' godvilje | |||
*'''velge''' velja | |||
*'''vemmelig''' | |||
*'''vemod''' | |||
*'''vendekrets''' vendekrins | |||
*'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt | |||
*'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk | |||
*'''venninne''' ven, vena | |||
*'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing | |||
*'''vennlighet''' vensemd | |||
*'''venstre''' vinstre | |||
*'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting | |||
*'''verdensberømt''' verdskjend | |||
*'''verdig''' | |||
*'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}} | |||
*'''verdslig''' verdsleg | |||
*'''verft''' verv | |||
*'''verge''' verja | |||
*'''verke''' verkja, gjera vondt | |||
*'''versemål''' versmål | |||
*'''vertshus''' vertshus, gjestehus | |||
*'''vertskap''' vert(s)folk | |||
*'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket | |||
*'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}} | |||
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug | |||
*'''Vesten''' Vesterlandi | |||
*'''Vesterled''' vesterveg | |||
*'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg | |||
*'''vever''' | |||
*'''I. videre''' komp. vidare | |||
*'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting | |||
*'''viderebefordre''' senda fram | |||
*'''viderebefordring''' framsending | |||
*'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande, | |||
*'''videregående skole''' | |||
*'''viderverdighet''' | |||
*'''vidløftig''' vidfarande | |||
*'''vie''' vigja | |||
*'''vielse''' vigsla | |||
*'''vievann''' vigslevatn | |||
*'''I. vifte''' | |||
*'''II. vifte''' | |||
*'''vikle''' vinda | |||
*'''villfarelse''' villfaring | |||
*'''villnis''' uryda, kjørr | |||
*'''villede''' vildra | |||
*'''villedende''' vildrande | |||
*'''villelse''' ørska, villa | |||
*'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen | |||
*'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr | |||
*'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg | |||
*'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke | |||
*'''vindpust''' vinddrag | |||
*'''vindu''' vindauga (mt. -augo) | |||
*'''vindusvisker''' vindaugsviskar | |||
*'''vinge''' vengja, veng | |||
*'''vinke''' veifta | |||
*'''vinranke''' vinstokk | |||
*'''vinter''' vetter | |||
*'''virke''' verka | |||
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna | |||
*'''virkelig''' røynleg | *'''virkelig''' røynleg | ||
*'''virkelighet''' røynd, røyndom | *'''virkelighet''' røynd, røyndom | ||
*'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr | |||
*'''virkekrets''' verkerom | |||
*'''virkemiddel''' åtgjerd | |||
*'''virkning''' verknad | |||
*'''virksomhet''' verksemd | *'''virksomhet''' verksemd | ||
*'''vitenskap''' vitskap | *'''vissen''' visen | ||
*'''voldgift''' skilsdom ('' | *'''visshet''' vissa | ||
*'''vordende''' komande. ''Den | *'''viske''' strjuka | ||
*'''visselig''' visst, i vissa | |||
*'''vitebegjærlig''' forviten | |||
*'''viten''' kunne, kunnskap | |||
*'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}} | |||
*'''vitenskapelig''' vitskapleg | |||
*'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}} | |||
*'''vitnesbyrd''' vitnemål | |||
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | |||
*'''vitterlighetsvitne''' | |||
*'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk) | |||
*'''vognspor''' hjulfar, råk | |||
*'''voks''' vaks | |||
*'''I. vokse''' veksa | |||
*'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse) | |||
*'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}} | |||
*'''voksent''' vakse {{k|n}} | |||
*'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta | |||
*'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}} | |||
*'''volde''' (te) valda | |||
*'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.) | |||
*'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | |||
*'''voldsom''' hard | |||
*'''voldta''' valdtaka | |||
*'''voldtekt''' valdtekt | |||
*'''vom''' vomb | |||
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta | |||
*'''vrak''' rak | |||
*'''vralte''' valtra, vagga | |||
*'''vrang''' rang | |||
*'''vrange''' ronga, rangsida | |||
*'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals | |||
*'''vrede''' vreide | |||
*'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver | |||
*'''vrimle''' kry, yrja | |||
*'''vrimmel''' kru, yrja | |||
*'''vrinske''' kneggja | |||
*'''vrenge''' rengja | |||
*'''vrøvel''' | |||
*'''vrøvle''' | |||
*'''vugge''' vogga | |||
*'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten | |||
*'''være''' vera | |||
*'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}} | |||
*'''væren''' (til)vera, vering | |||
*'''værested''' verestad, værstad | |||
*'''værhane''' vindhane | |||
*'''vågestykke''' vågespel | |||
*'''våningshus''' stovehus, setehus | |||
*'''vås''' vas | |||
*'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}} | |||
*'''våpendyktig''' våpnfør | |||
*'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}} | |||
=== Y === | === Y === | ||
*'''ydmyk''' audmjuk | *'''ydmyk''' audmjuk | ||
*'''ydmykhet''' audmykt | *'''ydmyke'''. audmykja | ||
*'''ytringsfrihet''' | *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking | ||
*'''ydmykende'''. audmykjande | |||
*'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}} | |||
*'''ynde''' | |||
*'''yndest''' | |||
*'''yndig''' | |||
*'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull- | |||
*'''ynkelig''' stakarsleg | |||
*'''ypperleg''' framifrå | |||
*'''yppig''' eggjande | |||
*'''yte''' yta (ytte) | |||
*'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot | |||
*'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom | |||
*'''ytterst''' ytst; høgst | |||
*'''ytterliggående''' | |||
*'''ytterlighet''' | |||
=== Æ === | |||
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett | |||
*'''ærbar''' sømeleg | |||
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt | |||
*'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd | |||
*'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt | |||
*'''ærefrykt''' age | |||
*'''æresgjest''' heidersgjest | |||
*'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann | |||
*'''æresord''' | |||
*'''æresrunde''' | |||
*'''æressak''' æresak | |||
*'''æresskyld''' æreskuld | |||
*'''ærestegn''' heidersteikn | |||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk | |||
*'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}} | |||
*'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}} | |||
=== Ø === | |||
*'''I. øde''' aud, øyden | |||
*'''II. øde''' audn, øyda | |||
*'''III. øde''' (et) øyda (de) | |||
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. | |||
*'''ødeleggelse''' øydeleggjing | |||
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a) | |||
*'''øgle''' ødla | |||
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker) | |||
*'''øke''' auka | |||
*'''økenavn''' utnemne | |||
*'''økning''' auke | |||
*'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}} | |||
*'''øm''' sår, utolug | |||
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande | |||
*'''I. ønske''' ynske | |||
*'''II. ønske''' ynskja | |||
*'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid | |||
*'''ørret''' aure (aurrid) | |||
*'''I. øse''' ausa | |||
*'''II. øse''' ausa | |||
*'''øst''' aust, auster | |||
*'''Østen''' Austerlandi | |||
*'''Østerrike''' Austerrike | |||
*'''østers''' ostra | |||
*'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen | |||
*'''østlig''' austerlendsk, austleg | |||
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | |||
*'''øyensynlig''' audsynt | |||
*'''øygruppe''' | |||
*'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}} | |||
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles | |||
*'''øvrighet''' {{k|m}} | |||
*'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}} | |||
*'''øye-''' augne- | |||
*'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no | |||
*'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}} | |||
*'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}} | |||
*'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | |||
*'''øyevitne''' augnevitne | |||
=== Å === | === Å === | ||
*'''århundre''' hundradår | *'''ådsel''' ætsl | ||
*'''åger''' oker (ò) | |||
*'''ågerrente''' okerrenta | |||
*'''åk''' ok (ò) | |||
*'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.) | |||
*'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}} | |||
*'''åndsarbeid''' {{k|n}} | |||
*'''åndsevne''' hovud | |||
*'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa | |||
*'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen | |||
*'''åndsnærværelse''' | |||
*'''åndsretning''' åndsstemna | |||
*'''åndssvak''' åndsveik | |||
*'''åndsvek''' åndsveik | |||
*'''åndsverk''' {{k|n}} | |||
*'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel | |||
*'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld | |||
*'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg | |||
*'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}} | |||
*'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. | |||
*'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam | |||
*'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | |||
*'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-) | |||
*'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-) | |||
*'''årebetennelse''' {{k|m}} | |||
*'''åreforkalka''' adj | |||
*'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}} | |||
*'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}} | |||
*'''årlig''' årviss | *'''årlig''' årviss | ||
*'''årtusen''' tusundår | *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}} | ||
*'''årtiende''' tiår | *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}} | ||
*'''årsak''' grunn(lag), upphav | |||
*'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng | |||
*'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}} | |||
*'''årskull''' {{k|n}} årslag | |||
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug | |||
*'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | |||
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden | |||
*'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking | |||
*'''åtsel''' ætsl | |||
==Sjå òg== | |||
* [[Ordlistor]] | |||
[[Kategori:Ordlistor]] |
Versjonen frå 4. juni 2024 kl. 16:20
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake ha
- abbor åbor(re), tryta
- abild apal(d)
- ablegøyer løgje, skjemt, gaman
- adamseple barkeknut, barkekyle
- adferd framferd, åtferd
- adferdsforstyrrelse
- adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
- adgangskort inngangskort
- adlyde lyda, lita
- adkomst åtkjøme, åtkoma
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adskille skilja (åt)
- adskillelse (åt)skilnad
- adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
- adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
- advare åtvara
- advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
- aftenbønn kveldsbøn
- aftenrøde kveldsròde
- aftne kvelda, kveldast
- I. aksel oksl, herd
- II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
- aksjeselskap in lutlag in
- akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
- aktelse vyrdnad, age, umdøme
- aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull
- aktpågivenhet aktsemd, varsemd
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- aktverdig aktande, vyrdande, skila
- albue olboge
- aldeles heilt, radt, reint
- aldrende aldrug, tilkomen
- alen aln
- alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
- alkoholholdig alkoholkjend
- allehånde adj allslags
- allerede alt, longo
- allesteds allstad, alle stader
- allfarvei ålmannveg
- allikevel like vel, endå, lel
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
- allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
- allmisse sælegåva, olmosa
- allmue ålmuge, folk
- alltid stødt, jamt
- altan utsval
- altetende ålæt, åleten, urugg
- altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
- alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
- alvorlig ålvorsam
- an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
- anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
- anbefalelsesverdig tilrådeleg
- anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
- anbefalingsbrev fyremælingsbrev
- anbetro fortru
- anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av
- anbringelse ha
- anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod
- anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?)
- anbudsfrist tilbodsfrest
- anbudsgiver tilbodsgjevar
- anbudsinnbydelse
- anbudskonkurranse
- anbyder tilbjodar
- andakt ha gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig gaumsam, høgtidsam
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift lùtdrift, -bruk
- andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
- andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
- andra søkja
- andragende søknad
- andrik stegg
- ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
- anelse ha fyresviv, hugbod
- aner pl. forfeder
- anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
- anerkjennelse godkjenning (- av en ny stat godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte (et) røyna, søkja på
- anfektelse ha ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre (te) leida
- anfører (her)førar, hovding OV
- anførsel merknad; herming, hermeteikn
- anførselstegn hermeteikn
- angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
- angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
- angiveri in tysting
- angivelig etter det dei segjer, det segjest at
- angrep åtak
- angrepskrig åtakskrig
- angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna
- angriper ha åtakar
- angst ha angest, sut, otte, rædsla, hugverk
- angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
- angående når det gjeld, um
- anhang åheng, vedheng; tillegg
- anheng
- anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
- ankel ha okla in, okleled, -lìd
- anker in akker, anker, ankar; dregg
- anklage saka, skulda
- anklage ha klaga, klagemål, skulding
- anklager klagar
- ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
- ankomst ha tilkoma, framkoma
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad; bygg
- anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
- anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
- anlegger
- anleggsmaskin byggmaskin
- anliggende in sak, ærend, målemne
- anløp landing, stopp, stogg
- anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
- anløpssted in stoppestad, støde
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse (seg) leggja under seg
- anmasselse ha ovmod
- anmassende ovmodig
- anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)
- anmeldelse ha (politi)melding; bokmelding
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- annamme (et) taka i mot
- annerledes onnorleîs/-leides
- annonse lysing
- anordne skipa til
- anordning ha tilskipnad
- anprise (te) råda til
- anretning ha tilreiding
- anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
- anrop in (til)rop; (upp)ringjing
- anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
- ansats
- ansatt tilsett, medarbeidar
- anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt
- anseelig
- anseelse ha vyrdnad, umdøme
- ansette (-satte) setja inn, til
- ansettelse tilsetjing
- ansiennitet tenestalder
- ansig
- ansikt in andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse
- ansiktstrekk in andlitsdrag
- anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda
- anskaffelse ha kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anskuelse ha syn, tokke
- anslag in åtak; råd, etling
- anslagsvis um lag
- anspenne
- anspore (et) eggja, støra
- anstalt ha heim, institusjon
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet sømd
- anstifte (et) valda
- anstifter valdar
- anstille (te) skapa til, laga
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstrengende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk svip, dåm
- anstøt harm
- anstøtelig usømeleg, støytande
- ansvar andsvar
- ansvarlig andsvarleg
- ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)
- ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog
- antagelig truleg, likleg
- antagelse ha gissing; fyresetnad; godtaking
- antall in tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
- antaste klå på
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
- antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
- anvendelig nytteleg, brukeleg
- anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk
- anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
- arbeidsdyktig arbeidsfør
- arbeidsfordeling
- arbeidsledig arbeidslaus
- arbeidsledighetstrygd dagpengar
- arbeidsløshet arbeidsløysa
- arbeidsom trottug, arbeidsam
- arbeidsomhet arbeidstrott
- arbeidstillatelse arbeidsløyve
- armod in vesaldom
- arilds tid aralds tid, alders tid
- arne ha åre, gruva
- arr in ær
- arrdannelse ærsetjing
- arrig arg, illsinna
- arrighet illska, illsinne
- artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
- arv ha arv ha, erve in
- arve (et) erva, få i arv
- arvelig erveleg
- arvestoff in erveto
- arvesynd ha ervesynd
- arve erva – arvestoff erveto
- aske ha oska
- assortert i el. med rikt utval
- attrå ha trå, tilhug
- automatsikring
- avbarke berkja, avberkja
- avbestille avtinga, stogga
- avbestilling avtinging
- avbetale svara ned på
- avbetaling avdrag
- avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
- avbikt fyrebøn
- avbilding
- avbud atterbod
- avbryte brjota av
- avdeling deild
- avdød avliden, dåen
- avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
- avfatte skriva, setja upp, stila
- avfinne (seg) greida seg med
- avfeldig sliten, kruksen, utlivd
- avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avgrunn ovdjup, botnarløysa
- avhandling utgreiding, uppgåva
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
- avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avhengighetsforhold ufri stoda. Stå i - til stå i ufri stoda til
- avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
- avhold fråhald
- avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
- avholdenhet fråhald
- avholdt vel umtykt
- avkastning avdrått
- avkok sod
- avkom avkjøme
- avkrefte veikja; avsanna
- avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
- avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
- avlevere gjeva, levera (frå seg)
- avlukke kot
- avlyd ljodsprang
- avløp utlaup, avlaup
- avmakt ørmekt ho, maktløysa
- avmagres magrast, skrinnast
- avmektig maktlaus
- avmålt avmælt
- avpasse avmåta
- avreise avreis, avferd
- avriss avrìt
- avrunde runda av
- avsats avset
- avsender sendar
- avsetning avsetnad
- avsette setja av; selja
- avsindig galen, rasande, vitlaus
- avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
- avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) in Ta avskjed segja far vel
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekke skræma
- avskrekkende avskræmeleg
- avskum avrak
- avsky 1. n stygg, ufysa, illtokke 2. v styggjast, vemjast (ved)
- avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
- avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
- avslutte enda
- avsmak mothug
- avsnitt avskurd, bolk
- avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
- avsperre stengja
- avstand fråstand, veglengd
- avsted stad, av garde
- avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
- avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
- avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
- avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
- avstraffelse refsing, straffing
- avstumpe nuva, styva
- avstøpning avstøyping
- avstå halda seg frå; avhenda
- avståelese avhending
- avta taka av; minka
- avveie vega mot, måta til
- avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
- avvenne venja av
- avverge hindra
- avveksla skifta, byta
- avvikelse avvik
- avvikle avskipa
B
- badstue badstova
- bagler begling
- bakeri in (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova ho, bakarbud ho
- bakglatt attgletten
- bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
- bakkelse bakverk
- bakkenbart kjakeskjegg
- baklengs attlenges, baklenges
- bakst bakster
- bakstavn bakstamn
- baktale slarva um, baktala
- baktalelse lygje ho og in
- baktalersk baktalande
- bakover attyver, bakyver
- bakvendt rangsnudd, bakvend
- ballast barlast
- ballbesittelse ballhald
- bange rædd
- bankavstemming
- bar adj berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
- -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
- barbeint berrføtt
- bare adv berre
- bark bork
- barmhjertig miskunnsam
- barmhjertighet miskunn
- barndomsforelskelse
- barnebidrag fostringstilskot
- barnehave barnehage, dagheim
- barneombud
- barnestemme barnemål
- barsel (lag) barnsøl
- barselseng barnseng
- bauta bautastein
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
- beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
- beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
- beboelseshus stovehus, setehus
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
- bebreidelse lastord, klander, illord
- bebude boda, varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
- bebyrde tyngja, leggja byrd på
- bedage stilna, spakna
- bedaget gamal, til års
- bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
- bed (blome)seng, reit ho
- bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
- bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika, dåra, lura, snyta
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- I. bedre v betra, bøta
- II. bedre adj betre, likare. en b- middag ein god middag
- bedres v besna, batna
- bedrestillet velhalden
- bedring betring ho
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
- bedriftsråd
- bedrøve gjera sorg, gjera vondt
- bedrøvelig sutleg, syrgjeleg
- bedrøvelse ha sut ha, sorg ho
- bedrøvet (som er) leid seg
- bedrøvelig sorgal, sorgsam
- bedrøvelse sut, sorg
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage, (um)døming
- bedøve døyva; lindra; svæva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- bedåre dåra, hugtaka
- beedige v eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
- befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
- befal førarskap
- befalingsmann styresmann, hovding
- befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
- befaring synfaring; yverfaring
- befatning ha b- med hava med å gjera
- befatte (seg) (et) fåst med, hava med
- befenge (te) fengja, fylla (med)
- befengt fengd, full med
- beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
- befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
- befestning festningsverk
- befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
- befinnende
- befippelse
- befippet ovandotten
- beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
- befolke folksetja, folka, byggja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befolkningstetthet folketettleik
- befolkningsvekst folkeauke
- befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). videreb- senda fram
- befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
- befordringsmiddel farkost, skyss
- befrakte frakta
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse frigjering; lette ha
- befrielseskrig frigjeringskrig, fridomskrig
- befrier frigjerar, frelsar
- befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
- befruktning fræving, frøing
- befrykte (et) ottast, fæla fyre
- befukte (et) væta, råka
- beføle (te) kjenna på, taka i
- beføye (et) hava rett og grunn til
- beføyelse ha grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
- beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
- begavelse givnad, gåvor
- begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
- begegne (et) møtast med, taka imot
- begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
- begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
- begeistring ha eldhug ha, uppgløding ho, fagnad ha
- beger bìkar, staup
- begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
- begivenhet ha hending, (stor)hende in, tilburd ho
- begjær trå, gir, lystnad
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begjærlig glupsk, med liv og sål
- beglo v kopa, glo på
- begrave gravleggja, jorda, grava ned
- begravelse ha gravferd, jordferd, likferd ho
- begravelsessted gravstad
- begredelig grøteleg
- begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
- begrenset nedsett, låg(are)
- begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
- begrep in umgrip in, fating ho ha - om hava vit på
- begripe (begrep) fata, skyn((j)a
- begripelighet
- begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
- begrepsmessig umgripsleg
- begrodd (yver)grodd
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begråte gråta for
- begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
- begunstigelse fyremun, serrett
- begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
- begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
- begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda, liking ho, lyst ha
- behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika
- behagelig god, tekkjeleg, hugleg
- behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
- behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
- behendig hag, hendug; gløgg, sløg
- beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
- behjertet hjarta
- behold i (god) - uskadd, halden
- beholde halda på, taka vara på, få
- beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
- beholdning samn
- behornet s. hornet(e)
- behorning hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
- behov trong, torv, krav; bruk
- behørig naudsynleg; tilhøyrande
- behøve trenga, turva
- beile (et) fria, bêla
- bekike glana på
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn
- bekjempelsesmiddel motverkingsråd
- bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjend, kunnig; kjenning
- bekjentgjøre kunngjera, lysa
- bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
- bekken mjødmagrind, hoftehola
- beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
- beklager! leid for det!, orsak!
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning ha klædnad ha, klædning ho, væde in
- beklemme knyta
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv
- bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekrige (et) strida mot
- bekvem kvæm, god, høveleg, måta
- bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
- bekvemhet ha kvæmleik ha, tilhøve in
- bekvemmelig' lettvinn, makleg
- bekvemmelighet ha
- bekvemmelighetsflagg in framandflagg in
- bekymre uroa
- bekymret uroleg, hugsjuk
- bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
- bekymringsmelding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast
- belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
- beleilig høveleg, lagleg
- beleire kringsetja, umlægra
- beleiring kringssetjing
- belemre møda, bry
- belest manglesen
- beleven tekkjeleg
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet ha lega ho, (til)lægje in
- belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
- belyse byrta
- belysning ljos kunstig ~ eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing
- belæring ha utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
- belønne løna
- belønning ha løn(ing) ho
- beløp sum
- beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
- belåne låna på
- bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa
- bemanning ha mannsetnad, mannskap
- bemanningsbyrå
- bemektige seg (et) leggja under seg, taka
- bemerke (et) merka; segja noko
- bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
- bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
- bemidlet (vel)halden, rådd
- bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
- benekte (et) neitta, segja nei til
- benevne nemna, kalla
- benevnelse nemne
- benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre (et) bjoda, gjeva påbod
- beplante (et) setja med tre osb.
- beramme (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til
- berammelse tidsetjing, tillysing
- berede (et) reida (til), laga
- beredt reidug, budd, tilreidd
- beredskap tiltak, vernebuing
- beredvillig buen, reidug
- beregne (et) rekna ut, på
- beregning utrekning
- bereist vidfaren - person vidfaring
- beretning ha forteljing, melding, framburd, fråsegn ho
- berette fortelja
- berettig rettkomen
- berettigelse rett; grunn
- berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
- bergenser
- bergensk
- berike (et) rika, gjera rikare - seg rika seg
- berikelse upprik(n)ing, vinning
- beriktige (et) setja rett
- beriktigelse retting
- berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
- bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
- berope (seg) stydja seg, trøysta seg
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- beryktet illgjeten
- berømme (et) rosa
- berømmelse ros ha, frægd ho
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved), snerta, røyva
- berøring vedrøring
- berøve (et) røva (de) (frå), taka frå
- berøvelse ha rov
- besatt fullsett, teken; galen, forgjord
- bese (-så) skoda, sjå på
- besegle segla, innsigla s. forsegle
- beseire (et) sigra, vinna yver
- besette mannsetja
- besettelse mannsetjing
- besetning mannsetnad
- besifring
- besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
- besikt(ig)else ettersyn
- besindigroleg, vitug, umtenkt
- besindighet ha ro
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse ans og sans
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
- besjele (et) liva upp, gjeva liv
- besjeling ha
- beskadige (et) skada
- beskaffen skapt, laga
- beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
- beskatte skattleggja
- beskikke (et) setja til noko
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten
- beskjedenhet ha smålæte
- beskjeftige (et) halda i verk, arbeid
- beskjeftigelse ha sysl in, sysla; yrke
- beskjemme (et) skjemma, gjera skam
- beskjerme (et) liva, verja
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
- beskrivelse skildring, (ser)teikning
- beskue (et) skoda, sjå vel
- beskylde (te) skulda, sekta
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
- beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå slå, sko, spengja
- besmitte fengja, smitta; skjemma
- besmykke pryda
- besnakke
- besnære fanga, lura, dåra
- besove liggja med
- bespise gjeva mat; metta
- bespottelse spotting, spottord
- best betst
- bestand setnad, flokk
- bestanddel grunndeild, lut
- bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug
- bestandsmål setnadsmål, flokkmål
- bestefar godfar
- bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form
- bestemor godmor
- bestemthet kjenne, binding (mål)
- bestige kliva upp på
- bestikk ambod, handbod
- bestikke muta, gjeva mutor
- bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
- bestikkelse ha muta, muting
- bestille tinga
- bestilling ha tinging; embætte
- bestride avsanna, neitta for
- bestyrelse ha styre, styring, stjorn
- bestyrer ha styrar, drivar
- bestyrke (et) styrkja
- bestyrkelse ha styrkjing
- bestyrtet forstøkt
- bestrebelse ha stræv
- bestøve mjøla, fræva
- bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av
- bestående
- besudle (et) sulka (til), skjemma
- besvangre (et) barna
- besvangrelse ved -n på barningstidi (Gjelsvik)
- besvare svara på
- besvarelse ha svar, motsvar, løysing
- besverge (et) mana (fram)
- besvergelse frammaning
- besvime (te) svima av
- besvimelse ha avsviming
- besvogret inngift, verskyld
- besvær in møda, stræv
- besværlig mødesam
- besvære møda - seg mødast
- besynderlig sermerkt, underleg
- besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- beta taka åt, av
- betakke segja nei til, ikkje ynskja
- betale svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
- betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
- betalingsformidling
- betalinghenstilling
- betalinginnstilling
- betalingoppfordring
- betalingsutsettelse
- betegne nemna, (kjenne)merkja
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke tenkja grannsamt
- betenkelig vågeleg, tvilsam
- betenking memorandum, umsegn
- betenkingstid umråd(ingstid)
- betenksom atterhalden
- betenkt umtenkt, atterhalden
- betenkthet ev, tvil
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
- betjening mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
- betjent tenestemann, dreng
- betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
- betrekke klæda, draga yver (yverdraga)
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
- betvinge tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra
- beundrer ovundrar
- beundring ovundring
- beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
- bevandret kjend, røynd
- bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
- bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
- bevegelseshemmet
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn grunn, tildriv
- bevendt stell, tess
- bever bjor
- beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
- bevertning (mat og) stell
- bevilge løyva
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd, vengja, fløygd
- bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
- bevis prov; merke
- bevisbyrde provskyldnad
- bevise prova
- beviselig provande, vitne(s)fast
- bevisforspillelse tap av prov
- bevisførsel provføring
- bevisst medviten, vitande; i vit
- bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit
- bevissthet medvit, vit
- bevisstgjøre gjera medviten
- bevitne vitna um
- bevitnelse vitning, vitnemål, rettkjenning
- bevokte vakta (på)
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bevågen godvilje
- bibehold
- bibeholde fasthalda, halda på
- bibringe
- bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- bifall samtykke
- bifalle samtykkja, halda med, lika
- bihensikt
- bihule
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- bikube
- bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
- biland in
- bilbelte
- bilde bilæte
- bildel
- billed- bilæt-
- billett (inngangs)setel
- billig rimeleg
- billige
- billighetserstatning skynsvederlag
- binne birna, bera
- binyre nyrehatt, attåtnyra
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse bålferd, likferd
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bismer bismar
- bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
- bister morsk, ybben
- bistå hjelpa, gå til handa
- bitter beisk
- bivirkning sideverknad
- bjelle bjølla
- blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar
- blende
- blendverk glimverk in, synkverving
- blest blåster, vind
- bli verta; verta verande
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- blodsutgytelse blodspille
- blodtørst blodgir
- bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
- blomkål
- blomst blome, blom, blomster
- blomstre bløma, blomstra
- blond ljoshærd, -håra
- blott berre, einast
- blotte visa, flekkja, snøyda
- blottet vera utan, vanta
- blotting
- blottstille nækja, berrleggja
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- blunde blundra, syvja, dorma
- blære blemma; bløra; blåsa
- I. bløt blòt in, bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
- II. bløt blaut; mjuk
- bløtkokt blautkoka, halvsòden
- blålig blåvoren, iblå
- blår stry
- bo bu
- bod bud
- bokhandel bokbud
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- boltre (seg) velta (seg)
- bone voksblenkja
- bonevoks blenkjevoks (-vaks)
- bopæl bustad
- bort burt
- bortfalle falla burt
- bosetning busetnad
- bosette busetja
- bosted bustad
- brakk (vatn) halvfersk, isalt
- brann brand
- brannvesen brandstell
- brask brask og bram drust og dramb
- braute
- bred breid
- bredde bard, breidd
- bredskuldret herdebreid
- bregne burkne
- brekk brot, innbrot
- brekke brjota; knekkja
- brekkstang (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
- brem rand
- brems brims (fluga)
- brenneri brenneverk
- brett bræde, fjøl, skiva
- brevveksling brevskifte, brevbyte
- brille
- bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
- briste bresta, slitna
- bro bru; klopp
- brokete
- brokk sìg
- brudd brot
- brukbar brukande, nyttande
- bruke bruka, nytta, nøyta
- brunst brund
- brusk brjosk
- bryderi møda, bry
- brygge bryggja
- bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
- bryllup brudlaup, bryllaup
- bryn brun
- bryst brjost
- brødmangel braudløysa, brød-
- I. brødre (mt. av bror) brør
- II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
- brøk brotne tal
- brøle bura, gaula, ropa
- bud bod
- budsjettdisponeringsmyndighet
- budskap bodskap
- bue boge
- bugne bogna, bøygja seg
- bukke
- bukse brok
- bukt vik, våg
- bunn botn
- bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
- bunnløs botn(ar)laus, endelaus
- bunt bundel
- butt kubben, nuv
- bydel
- byfogd byfut
- byge skur, eling, flaga, bya
- byll kaun
- byrde ha byrd(e) ho
- bytte byta
- bær ber
- bære bera
- bøddel avrettar, rettar(mann)
- bølge bylgja, båra
- bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
- bønn bøn
- bønne bauna
- børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
- bøtte bytta
- bøye bøygja, benda
- bøyle bøygel
- bånd band
- båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~
D
- daddel ha last, lyte
- dadle (et) lasta
- daggry grålysing, dagrenning
- dale (te) siga, ganga ned
- dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
- damp ha eim
- dampe (et) eima
- dampskip eimskip
- damplok eimlok
- danne skipa; seda
- dannelse ha skaping, skiping
- dannet velseda
- datter dotter
- degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
- deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
- deilighet fridd, fridleik
- dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
- del deild, lùt
- delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
- dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
- delelager
- delelig
- delelighet
- deling ha deilding
- dels stykkjomtil, stundom
- delstat (einskild)stat
- delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- demring
- desslike dilikt
- dessuaktet endå; like fullt
- dessverre diverre, di verre
- desto di, di meir
- die søygja, suga, få brjost
- dike greft, veita
- dingle
- disig dim, døkk, skoddut
- dobbel dubbel, tvifeld
- dobbelhet tvifelda
- dog då, endå; men
- dolk smalkniv, stingarkniv
- domfellelse domfelling
- domsavsigelse domsegjing
- donkraft jekk
- dorsk dauvleg, ukvik, utidig
- doven lat, uidig
- drabelig drjug, svær, storfengd
- drage drake
- drakt klædebunad, drøgje
- dranker drikkar
- drap dråp
- dreie svarva; snu
- dreiebenk svarvestol
- drektig bær
- drektighet tidn
- driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
- driftighet tiltak, framtak
- drikk drykk
- dristig vågal (dum-); djerv
- dristighet vågnad (dumd-); djervskap
- drue druva
- dryppe drjupa
- drysse drysja, strå, strøya
- drøfte dryfta
- drøy drjug
- drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
- drøm draum
- drøvtygge jorta
- drøvtygger jortar(dyr)
- duft ange
- dukke dokka
- dum ~, dumb sj.; fåvis, fåmen
- dumdristig våen
- dunkel døkk, dim, skum
- dunst dåm, (vond) eim
- dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
- dyd dygd
- dydig dygdig
- dykkand kavand
- dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
- dykker dukkar; kavfugl
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyp djup
- dyrebeskyttelse dyrevern
- dyrkbar dyrkande
- I. dysse dys (fl dysjar)
- II. dysse svæva, søva
- dyst
- dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
- død daude (namnord), daud (lagord)
- dødd ha dåen
- dødelig daudeleg, døyeleg
- dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
- dødning dauding, daudmann, nåe, draug
- dødsdom daudedom
- dødsfall daude, døying, nå(s)fall
- dødsstraff daudestraff
- dødssyk daudsjuk
- dødsår daudeår
- dødsårsak bane, banebeig, banemein, daudeorsak
- døgn døger, døgn
- dølge dylja, løyna
- dølgsmål dulsmål, løynd
- dømme døma – dømmekraft dømegåva
- dømmende dømande d- myndighet domsmakt
- døpe døypa
- dør dør (-ỳ-), hurd
- dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
- døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
- døsig svevntung, syvjug
- døsighet tyngsla, trøyttleik
- døtre døtter
- døv dauv
- døvhet dauvskap
- dåd (ei) dåd, gjerning
- dåp daup
- dåpsvann daupvatn (med tonem 2)
- dårlig sjuk, dåleg; duglaus, låk
E
- ebbe fjøra
- ed eid
- edsvoren eidsvoren
- edder eiter
- edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
- edderbylldannelse væging
- edderkopp kingel, kongro (kongurvåva (der våva tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
- eddik edik
- edelsten glim(e)stein
- ederdun ærdun
- ederfugl æd, ærfugl
- edru ædrug
- edruelig
- egenandel
- egenartet ser
- egenhet serlag
- egenkjærlig
- egenmektig
- egennavn sernamn
- egennyttig
- egenskap eigenskap, lag, hått
- egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
- egenvekt servekt
- eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
- eggeskall eggjeskurn
- eggehvite (eggje)kvite
- egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
- egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
- ei ei ei alene ikkje berre
- eie eiga
- eiegod
- eiendel eignelut
- eiendom eiga, eigedom
- eiendommelig sermerkt
- eierbeføyelse
- einer eine
- ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
- eksempel døme; fyredøme
- ekte gifta seg med
- ektefolk
- ektefelle make
- ektefødt
- ektemann
- ektepar hjon
- ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
- ekteskapsløfte
- elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
- elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
- elfenben filsbein
- ellers elles
- elskov elskhug
- endelikt endelykt
- endelse ending
- endog endå, diheller
- endre brigda, brøyta, venda
- enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
- ener eine
- enes semjast
- enfoldig einfeld
- engang eingong
- engstelig ottefull, uroleg
- engstelse otte, uro, angest
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enhetlig einskapleg, usamansett
- enhjørning einhyrning
- enhver kvar, ein og kvar
- enig samd, samtykt
- enighet semja, samtykke
- enke ekkja, enkja
- enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
- enkeltmannsforetak einmannsfyretak
- enkeltstående einstaka, einka
- ensartet einkynd(t), av same slag
- ensartethet einkynde in
- ensfarget einlita
- ensformig jamlik
- ensidig einsida
- ensom einsam, eismal
- ensomhet ha einsemd ho, einvera ho
- enstemmig samrøystes
- enøyd einøygd, einsynt
- eplemost eplesaft
- erfare merka, røyna; læra
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
- erholde få, uppnå
- erhverve vinna, råda seg til
- erindre minnast, hugsa
- erindring minne, minne
- erkjenne sannkjenna; kanna
- erkjennelse sannkjenning; kanning
- erkjenning sannkjenning; kanning
- erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
- erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
- erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
- erstatning vederlag; skadebot
- erme erm ho
- ernære føda
- ernæring
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- erts
- erverv yrke; feng
- erverve vinna, få tak i, kaupa
- ervervelse feng
- eske øskja
- etse brenna, svida; løysa upp
- ettergi gjeva etter
- etterhånden etter kvart
- etterkomme fylgja, retta seg etter
- etterlate lata etter, leiva
- etterlatenskap leiva
- etterligning likning, herming
- ettermiddag eftan, aftan
- etternøler
- etterprøve
- etterskudd etterskot
- etterskuddsvis på etterskot
- etterslekt etterkomarar
- etterspørsel etterspurnad
- etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- ettertrykk
- etterstrykkelig
- etterår haust
- eventyr æventyr
- evig æveleg, ævug
- eviggrønn sigrøn, vettergrøn
- evighet æva, ævord
- evighetsmaskin ævegangsmaskin ho
- evne dug, gåva
F
- fadder gudfar, gudmor
- fagforening faglag
- fakkel kyndel
- fallhøyde fall
- falme blakna, missa liten
- falskhet fals
- falskmyntner myntfalskar
- famle trivla
- fangst veidd, veide in, veiding; veidn, fengd
- fanteri fantskap
- farlig fårleg
- fart snøggleik, snarleik; ferd
- fartøy farkost, farty
- farvann farvatn, leid
- farge lit, farge
- fargestoff lit (to til å lita med)
- fastelavn fastelag
- fasthet fastleik
- fatning ro
- fatte fata, skyna
- fattig fåtøk, fatig
- favn famn; fang
- favne femna, famna
- favnetak fangtak
- fedme feitleik, feita, feitt, fìte
- fedre feder, fedrar
- feide strid, ufred, ota
- feie sopa
- feiekost sopling, lime
- feig rædd, modlaus
- feil mistak, veila, brest, lyte
- feilaktig galen, rang, veilen, veil
- feile misfara; vanta
- feilfri lytelaus
- feilslag miskast. mishogg
- feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
- feiltrinn
- feire høgtida, halda heilag
- fekte fikta
- felg hjulring
- felles sams
- fellesbetegnelse samnemning
- felleseie sameiga
- felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
- fellesnavn samnamn
- fellesnevner samnemnar
- fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
- fellesskole
- fellestrekk
- felt vang, val; grein, teig
- feltrop
- feltskjær sårlækjar
- felttog herferd
- ferdig ferdug, reidug
- ferdighet dug, dugleik, tame
- ferdigkaffe snarkaffi
- ferge ferja
- ferniss
- ferskvann vatn
- fest høgtid, helg
- festlighet velsemd
- fetter frende, syskenbarn (systkin-)
- fiendtlig fiendsleg
- fiendtlighet fiendsferd; ufred
- fiffig listug, lur, sløg
- filt felt, tov
- fin fin, grann
- fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
- fingerbøl fingerbjørg
- fingerspiss fingertupp
- finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt
- finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
- fiskegjelle gjelle(?), tokn
- fiskehale spord
- fiskeri fiske
- fiskeskinn ròd in, fiskeskinn
- fiskeskjell reist in, risp in
- fiskevær fiskever
- fjed fet, stig
- fjern fjerr, avliggjande
- fjerne taka burt, hava burt
- fjernsyn fjerrsjå
- fjes andlit sjå ansikt
- fjollete
- fjær fjør
- flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
- flagre flagsa
- flanke sida
- flamme loge, eldtunga
- flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
- flekke flekkja, flå av
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flertydig mangtydig, -ug
- flertydighet mangtydnad
- flid trótt
- flikke bøta på
- flink god, dugande
- flittig tróttug
- flom flaum
- flor bløming
- flott flus, gild, stormannsleg
- flue fluga
- flukt røming, flog
- fly / flyge fljuga
- flykte fly, røma, hava seg undan
- flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
- flyktning røming
- flyt fløda, straum
- flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
- flytte flytja
- fløte fløyta
- fløyte fløyta
- fløyten mist, burte
- flåte flote
- fnatt skabb, klåde
- fnise knisa
- fnugg grann
- fnyse frøsa, frøyna
- fogd fut, faut
- fogderi futedøme
- folkeavstemming folkerøysting
- follekniv fallekniv
- for
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktelig 1. vanvyrdande (som fortener vanvyrdnad), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (som viser vanvyrdnad)
- foraktfull vanvyrdsleg
- foran fyre, framman
- forandre brigda, brøyta, venda
- forandring brigde, umbrøyte, umskifte
- forankre
- foranledning
- forargelse
- forbanne banna, forbanna
- forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra, bøta, vøla
- forbedring betring, umbot, rådbot
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
- forbigående millombils, stuttvarande
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande, standa, haldast
- forbløffe kvekkja, støkkja
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
- forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna, neitta (neikta)
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun; frampart til ho- for til bate for
- fordelaktig batesam
- fordele ætla ut –
- fordeling utætling
- forderve skjemma
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
- fordømme avdøma, bannstøyta
- fordra tola [ò]
- fordre krevja
- fordreie rengja
- fordring krav
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- forebringe bera upp, føra fram
- forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
- forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
- foredle arbeida til
- foredra målbera
- foredrag fyredrag
- forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
- foregripe fyregripa
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast, koma fram
- forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom
- foreldelse forfallstid?, foraldring, avelda, avelding
- foreldes aveldast
- foreldet aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra
- forelegge bjoda, leggja fyre
- forelsket hugteken
- foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
- forene sameina
- forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- foreligge liggja fyre, finnast, vera
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
- fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
- fornyelse uppattnying, yngjing 'ho- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
- forerindring
- foreskrive
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forespørsel fyrespurnad
- forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
- forestilling framsyning
- foreta gjera
- foretak fyretak, tiltak, tiltøke
- foretakende tiltak
- foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
- forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
- forevise visa (fram), syna
- forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
- forfalle
- forfalle koma til nedfalls
- forfalskning
- forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
- forfatte rita, skriva, setja upp, setja ihop
- forfattelse uppsetjing
- forfatter bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
- forfekte hevda, strida for
- forfengelig fåfengeleg, jålut
- forfengelighet fåfengd, jål
- forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
- forfinet
- forflytte flytja på
- forfordele misbyta
- forfra frammantil; å nyo
- forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
- forfremmelse framflutning, stiging
- forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
- forfriskes kvìkna
- forfriskende kveikjande
- forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
- forfrisker kveik ha, nøre in, nore ho, nørsla ho
- forfryse frøysa
- forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
- forfølgelse elting, etterlaup
- forføre lokka, dåra
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgape (seg)
- forgasser
- forgifte eitra
- forgjeldet skuldbunden
- forgjengelig kvervande, ryr
- forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgodtbefinnende godtykke
- forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
- forgrening grein
- forgripe
- forgripelse
- forgude dyrka
- forgylle gylla
- forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
- forhale seinka, drygja
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
- forherdelse forherding
- forherlige heidra
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
- forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
- forholdsmessig jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
- forholdsmessighet jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv in, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
- forholdsregel rådgjerd
- forholdstall høvetal, jamføringstal
- forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
- forholdsvis etter måten
- forhutle
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåndsvalg
- forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede. Ho hev alt ete, er von.
- forhåpning von
- forkalke
- forkalking
- forkaste neitta, vanda
- forkastelig avdømeleg
- forkastning
- forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
- forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert
- forkjøp forkaup, fyrekaup
- forkjølelse krimsjuke, krim
- forkjølt krimsjuk
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forkle(de)
- forkleine
- forkleinelse mannemink
- forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
- forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
- forknyttethet modløysa
- forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkulle(s) kolast
- forkullet kolbrend
- forkynne forkynna; kunngjera, lysa
- forkynnelse forkynning; kunngjering
- forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse tilgjeving, orsaking
- forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
- forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
- forlede lokka
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
- forlik semja, sætt
- forlikelig
- forlike semja
- forlise lida skipbrot
- forloren tapt; falsk
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
- forløsning løysing, avløysing
- forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
- forløper fyregangar, fyrebod
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning utløysing; frelsa
- formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
- formastelig åboden, ubljug, skamlaus
- formentlig venteleg
- formelig likefram; formande
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
- formering auking, øksling
- formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
- formilde milda formildende mildande
- forminske minska – forminskelse minsking
- formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
- formue midel, muner
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkelse
- formørkning
- formå orka, vinna, mega (må)
- formål fyremål, tanke, méd, etlad
- fornavn fyrenamn
- fornedre (nedra), småminka
- fornekte neitta
- fornem høgsett
- fornemme merka, kjenna
- fornemmelse kjensla, tokke
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse (uppatt)nying, yngjing
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøden turveleg
- fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
- fornøye moroa, gama
- fornøyelig gaman, hugsam
- fornøyelse nøgje
- fornøyd nøgd
- forordning påbod
- forover frametter
- forpeste
- forplante så, setja; øksla
- forplantning øksling
- forpleie røkta, skøyta, stella
- forplikte binda
- forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
- forpliktet bunden, skyldig
- forpurre hindra, skjepla
- forrige fyrre
- forringe skjemma, vesla
- forrest fremst
- forresten elles, for resten
- forretning drift, gjerd; butikk, bud
- forrette gjera tenesta
- forrykke rupla, skjepla
- forræder svikar
- forræderi svìk
- forrædersk svikfull, trulaus
- forråd tilfang
- forråde forråda, svika
- forråtnelse begynnende ~ rotning
- forsakt
- forsamling samkoma, lyd
- forsake
- forse (seg)
- forseelse mistak; regelbrot, misferd
- forsegla segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
- forsegling forsegling, lakking
- forsendelse sending
- forsending sending
- forsett fyreset
- forsettlig viljande?
- forside framsida
- forsikre vissa, tryggja
- forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam, varleg
- forsiktighet varsemd
- forsinke seinka, hefta
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forske røkja, granska
- forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik, ymis
- forskjønne
- forskrudd
- forskrekkelig skræmeleg
- forskudd forskot
- forskyve ~ seg skuvast
- forskyvning
- forskåne spara, liva
- forslag framlegg, framkast
- forslå mùna
- forsmedelig
- forsmekte
- forsmå
- forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
- forsnakkelse
- forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
- forsonlig semjesam
- forsove seg sovna av
- forspille spilla, skutla burt
- forstand vit
- forstander fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
- forstandig vitug
- forstandighet vit, skyn
- forstemt ulaga, umølt
- forstemme
- forstene(s) steinganga(st)
- forstenende steingjengeleg?
- forstenet steingjengen - harpiks steinkvåda; fjetra
- forstening steingjenge? in; steingjengning? ha, steingjenge dyr, steingjengen vokster
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping
- forstrekke
- forstumme tagna
- forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forsvare verja, verna, forsvara
- forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsyne
- forsøk freistnad; røyning
- forsøke freista, røyna
- forsølve sylva
- forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
- forsøple søpla til
- forsøpling tilsøpling
- forsørge syta (for), forsyta
- forsørgelse (forsyte)
- fortape tapa, missa
- fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg in hjå Aasen), sideveg
- fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
- fortelle fortelja
- fortette ferma, tetta (att)
- fortetning tette ha
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortinne tìna
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortrinn fyremun
- fortrinnsrett fyrerett
- fortløpende adv andfares
- fortolke tolka, tyda, leggja ut
- fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
- fortreffelig gild
- fortrenge trengja burt
- fortro tru seg til, segja i trumål
- fortrolig i trumål; van
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsatt enno
- fortsette halda fram, halda på
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast, orvonast
- fortvilelse ørvæna
- fortykke tjukka
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp, tæra upp, øyda
- fortøye festa, landfesta
- fortøyning feste, landfeste
- fortørnet harm, arg
- forulempe
- forulemping
- forulykkes
- forunderlig underleg
- forundre undra – forundret undren, åsynt
- forundring undring, furda
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forurette gjera urett
- forut fyreåt
- forutfattet medhavd
- forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være ho- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et ho- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være ho- mot noen vera fordomsfull mot nokon
- forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
- forutse
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja
- forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg
- forutsigbarhet framvissa, tryggleik
- forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
- forvalter stjornar
- forvandle umskapa; venda
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvare gøyma, var(d)veita
- forvaring var(d)veitsla
- forvei i ho- fyre
- forveksle taka rangt, taka i miss
- forvente vona, venta, vønast
- forventning von, venting
- forverre gjera verre
- forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt, lysa utlæg, landlysa
- forvisning burtvising, utlægd ho, landlysing, fredløysa
- forvist burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
- forvisse vissa
- forvolde valda
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fotspor spot, fotefar
- frafallefalla frå; gjeva etter
- frakt føring
- frakjenne døma frå, taka frå
- fraliste lura frå
- fram- sjå frem-
- franskmann fransmann
- fraråde råda ifrå, telja ifrå
- frasi segja ifrå seg
- frastøtende ulidande, stygg
- fratrekk frådrag
- fravike vika frå; lata fara
- fravikelse fråvik
- fredelig fredsam
- fredløs fredlaus, utlæg
- fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
- fregner (pl) freknor
- freidig djerv, modug
- frekk skamdjerv
- frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
- frem fram
- frembringe avla, verka, skapa
- frembryte skjota fram
- fremdeles enno
- fremelske
- fremfusende brådlyndt
- fremgå visa seg
- fremkalle kalla fram, vekkja
- fremkommelig framkjøm
- fremlegge leggja fram, syna fram
- fremme fremja, hjelpa fram
- fremmed framand, ukjend; vitjande
- fremmedfiendtlighet framandhat
- fremragende framifrå, utifrå
- fremsi segja fram, bera upp, lesa
- fremskritt framstig, framgang
- fremskynde skunda på
- fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
- fremtidig komande
- fremtre stiga fram
- fremvise syna fram, visa
- fri ~, frels
- frigjøre gjera fri, løysa, frelsa
- frihet fridom, frelse
- frihetsberøvelse fridomstap
- frist frest
- friste freista, røyna; lokka
- frita taka fri, lata sleppa, løysa
- fritte fretta, frega
- frivillig friviljug
- frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
- frokost frukost, åbit
- from gudleg, god, snild
- fruentimmer kvinnfolk
- frukt alda, åvokster, frukt
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
- fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
- fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
- fryd frygd
- fryde frygda
- frykt ótte, rædsla, age
- frykte óttast, væra rædd
- fryktelig fæl, skræmeleg
- fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
- fryse frjosa; (påverkande) frøysa
- fryseanlegg frøyseverk
- fryseri frøyseverk
- frøken
- I. fråde fròda
- II. fråde fròda
- fråtse fråssa
- fuglefangst fugleveide in
- fukte væta
- fuktig rå, råkald; våt
- fuktighet ha råme ha, ræleik ha; væta ho
- fullbyrde fullføra
- fullbyrdelse fullføring
- fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
- fullstendig heil
- funkle glima, glitra
- fure fòr ho
- furet(e) fòrut
- furu fùra ho
- fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
- fylleri fylla
- fyllest
- fyllestgjørende fullnøgjeleg
- fyldig diger, fyllug
- fyrig fjørug, kvik
- fyrste budlung
- fyrtøy eldty
- fyrverkeri fyrverk
- fødsel fødsla
- fødselsdag åremålsdag; fødedag
- fødselssmerter (pl) føderider
- følbar merkande
- føle kjenna
- følehorn veidehorn
- følelse kjensla, tokke
- følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
- føling (insulin)kjenning
- føll fyl, fole
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
- før
- førlighet førleik
- føye skøyta
- føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
- får saud, fenad, smale
G
- gal galen; rang
- gammel gamal, aldra; forn
- gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
- gammen gaman
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg; heilt
- garve
- gave gåva
- gavmild gjevmild, raust
- gavmildhet gjevmilda, raustleik
- gavn gagn, bate, nytta
- gebet råderom
- geberde
- geburtsdag fødedag, årmålsdag
- gebyr avgift
- gedigen rein
- gehalt dygd
- gehør øyrelag
- geistlig kyrkjeleg, andeleg
- geistlighet prestestand
- geledd rad
- gemakk kammer
- gemytt lynde
- genierklære
- gesandt sendemann
- gesims
- gesimskasse
- geskjeft sysl(a)
- geskjeftig annsam, onnug
- gestalt skapnad, ham
- gevinst vinning
- gidde idast, orka
- gispe geispa, gapa
- gjeld skuld
- gjemme gøyma, vardveita, løyna
- gjemsel gøymsla
- gjenbo(er) tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk andbýlingur) andbøling
- gjendrive målbinda; andstemna
- gjenferd attergangar
- gjenfinne finna att(er)
- gjenforening samanføring; samkoma
- gjenforsikre
- gjenforsikring
- gjenfødelse atterfødsla
- gjenganger attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjengjelde løna; hemna
- gjengjeldelse hemn, hemning
- gjengroing attgroing
- gjenkalle kalla att(er), heim
- gjenkjenne kjenna att(er)
- gjenklang atterljom
- gjenkomst atterkoma, heimkoma
- gjenlyde
- gjenløse
- gjenmæle motsvar, motmæle
- gjennom gjenom
- gjennomfart gjenomferd
- gjennomføre fullenda, fullgjera
- gjennomgå ganga igjenom; fara yver
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjennomsyn
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenpart
- gjensidig innbyrdes, ymsesidug
- gjenskinn atterskin
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjensyn attersyn
- gjenstridig strid(al)
- gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei beinveg, snarveg
- gjenvinne vinna att
- gjenvinning att(er)vinning
- gjenværende attverande; millomverande (økon.)
- gjenåpne atteropna, opna å nyo
- gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
- gjerrig girug, havekjær
- gjerrighet girugskap
- gjesteværelse gjesterom
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjestgiveri gjestegard
- gjette gissa, gjeta
- gjær jester
- gjære æsa
- gjæring æsing
- gjø gøy(a)
- glar gler
- glass glas
- glasskår glasbrot
- glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt)
- glatte gj. sletta; in på ~a på hålken/-a, på gletta
- glemsom gløymsk
- glemskhet gløymska
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- glippe gleppa
- gnist gneiste
- gode in god ting, bate, gagn
- godhet godleik
- godmodig godlynd, godsleg
- godtroende godtruen
- gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
- gradvis smått um senn
- gran gran el. gròn
- grei greid
- gremme gremja(st), harma(st)
- gress gras
- gresse beita
- gresshoppe eng(je)spretta
- gresskar graskar
- greve greive
- grevling svintoks
- grevskap greivskap, greivedøme
- grisk hæken, grådug
- grotte heller, berghola
- grovhet grovleik; grovord(?)
- gru fælska
- grue fæla(st), kvida(st)
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grunn grunn, botn; tuft
- gruppe hop, krins, lag
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grønnlig grønleg, igrøn
- grønnes grønka(st)
- grønsak
- grådighet hækna, grådugskap
- gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
- gudfryktighet gudshug, gudlegdom
- gudsbespottelse
- gullholdig gullkjend
- gulv golv
- gumme gom; tannkjøt
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gylden gylt
- gyldig gild, gjeldande; rettsgild
- gyldighet gildskap
- gyse gjosa
- gysning kaldtokke
- gåtefull uutgrundeleg, uran(in)sakande, løyndomsfull, gåtefull
H
- habengut in eign ho
- haglbyge haglskur
- hai hå
- I. hake (anat.) hòka ho
- II. hake hake ha båts-~
- hakkemat pylsemat, mor
- halsbetennelse
- halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
- halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
- halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
- halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
- halvveis halvveges
- handel verslan
- handelsplass kaupmannssæte
- handle fara i bud, versla
- handlemåte framferd
- handling gjerd, gjerning; framgang(?)
- hanefjed haneskrev
- hang tilhug, vane
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hare hare, here, hjase
- hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
- harmfull harm
- harnisk herklædnad, brynja
- has få h- på
- haspe hespa
- hassel hasl
- hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
- haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
- hastig snøgg
- hastighet snøggleik, flog, renn
- hat hat
- hatefull hatig
- hatsk hatsam, fiendsleg
- ha ha(va), eiga, sitja med
- havesyk gjerug, (havekjær?)
- havn hamn
- havne hamna, taka land
- hedensk heiden
- hedersbevisning heider
- heftelse hefte
- heftig kvass, strid, vill, ofsen
- heftighet kvassleik, villskap, ofse
- hei heid
- heks trollkjerring, gyger
- heksekunst trollkunst, galder
- helbred helsa, heilbrigd
- helbrede lækja, heilbrigda
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen
- heldigvis som vel er, til all lukka
- helgen heilagleik, heilagmenne
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hellig heilag
- helligbrøde helgarbrot
- helligdag helg, helgdag
- helligdom heilagdom
- hellige helga, vigja
- hellighet heilagskap
- helligholde halda heilag, høgtida
- helligholdelse heilaghald
- helligtrekongersdag trettandedag
- helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
- hemmelig løynleg, løynd, duld, huld
- hemmelighet løynd, løyndom
- hemmelighetsfull løynsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hemsko slepsko; meinbægje, hefte
- henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henfalle gjeva seg (til)
- henføre
- hengiven trufast, godhuga, huga til
- hengivenhet godhug, tilhug
- henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henhøre
- henimot fram mot, nærved
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- henrykke rykkja burt; hugtaka
- henseende umsyn – i så henseende slik sét
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- henspille leika (innpå)
- hensvinne kverva, siga av
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- hentyde ymta
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herberge herbyrge, gjestehus
- herkomst ætt, upphav
- herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
- herred herad
- herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
- herske råda
- herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
- hertug hertog, ~
- hertuginne hertoga, hertuga
- hes hås
- heseblesende andsloppen
- heslig stygg, fæl
- heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
- hevelse trote (ò); æsing
- hevngjerrig hemnfus
- hete hete, hìte
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- himmel him(ha)el
- himmelfart him(ha)elferd
- himmelretning (himel)ætt, him(ha)elleid
- himmelsk
- hinder hinder, bægje
- hingst hest, gradhest
- hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
- hisse eggja, øsa
- hissig uppeggja, uppøst, heit
- hitte hitta, finna
- hittebarn funne barn
- hittegods funne gods
- hjelpemiddel (hjelpe)råd
- hjem heim
- hjemle heimla
- hjemme heime
- hjemmel heimel
- hjemmelsmann heimelsmann
- hjemreise heimferd
- hjemstavn heimstad: heimstadrett
- hjemsøke heimsøkja
- hjerne heile, hjerne
- hjernerystelse heileristing, heileskaking
- hjerneskalle heileskål, hovudskål
- hjerte hjarta
- hjertelig hjarteleg, hjartans
- hjørneskap kråskåp
- hodepine hovudverk
- hofte mjødm, hoft
- hogg- sjå hugg-
- holdbar haldsam –
- holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hopevis i hopetal
- hornaktig hornut, hornvor(d)en
- hornet(e) hyrnt; hornut; hornvor(d)en
- hos hjå, ihjå
- hovedbygning stovehus, lån
- hovedsakelig mest
- hoven troten, svollen, hoven; storlåten
- hovmod ovmod
- huggorm hoggorm
- huggeblokk hoggstabbe
- hugst hogster
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
- I. hule hòla, heller
- II. hule hòla
- hulhet holska ho, hòlskap; fulskap; innhòlskap
- hull hòl
- hulle hòla
- hullet(e) hòlut
- hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
- humleranke humlestylk
- hummer hum(ha)ar
- hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
- hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot
- hurtigbåt snøggbåt, snarbåt
- hurtighet snarleik osb.
- hurtigmat snarmat
- husandakt husbøn
- huse hysa, hava i hus
- husgeråd
- husholder
- husholderske
- husholdning hushald
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- husleie husleiga
- husly husvære, husrom
- husstand huslag
- hustru kona, husmo(de)r
- hva kva
- hval kval
- hvalross rossmål
- hvalp kvelp
- hvass kvass, skarp, beitt
- hvem kven
- hver kvar
- hverdag kvardag, syknedag
- hvetebrødsdager
- hverv umbod
- hvile kvila
- hvilke kva for nokre, kva
- hvilken kva for ein/ei, kva
- hvilket kva for eit, kva
- hvirvel kvervel
- hvirvelvind vindkvervel
- hvis dersom, um, erso
- hviske kviskra
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korleîs/-leides
- hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
- hvorvidt kor mykje, um
- hykle
- hykler
- hykleri
- hyklersk
- hyppig tid, stendig, tidgjengd
- hyppighet
- hyre leiga
- hyrde hyrding (hjurding), gjætar
- hyssing snøre
- hytte huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
- høflig ærug
- høy høg
- høyaktet høgvyrd
- høyde høgd
- Høyesterett Høgsteretten
- høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
- høyne høgna; setja høgre, lyfta
- høyrøstet høgmælt
- høytid høgtid
- høytidlig høgtidsam
- høyravende høgsvivande
- høyregjenget høgrevind, rettvind
- høyst sers
- høyvann flod
- høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
- hørsel høyrsla
- høvding hovding
- høvle hyvla
- høvlejern hyvel(s)tonn
- hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad
- håne hæda, spotta, spea, svivyrda
- hånd hand el. hònd
- hånd(e)vending hand(e)venda
- håndfull neve
- håndgemeng neveslag
- håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
- håndheve halda ved lag, hævda
- håndkle handklæde, handduk
- håndsrekning hjelp
- håndtere handsama
- håndtverk handverk
- hånlig hådleg, spottande
- håp von
- håpe vona
- håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
- håpløs vonlaus
- håpløshet vonløysa
I
- iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
- iakttagelse åtgåing
- iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
- idrett idrott
- ifølge etter
- iføre (seg) fara i, taka på seg
- igjen att(er)
- ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
- ild eld, verme
- ildebrann brand, lauseld, lausverme
- ile hasta, skunda seg, renna til
- ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
- illebefinnende illska, vondska, utidska, vondrid plutselig ~ brådillt
- imidlertid medan; endå, like vel
- imøtekomme koma til møtes med
- innad innetter
- innadrettet
- innbefatte gjelda; femna, taka i seg
- innberette melda inn
- innbetale svara (ut)
- innbille setja på trui
- innbilling synkverving, hildring
- innbilsk sjølvgod
- innbo
- innbringe gjeva av seg, løna
- innbrudd innbrot
- innby bjoda inn
- innbydelse innbjoding
- innbygger innbyggjar
- innbyrdes innbyrdes, seg imillom
- innbundet innbundi (um bok)
- inndele
- inndeling
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- inneslutte kringsetja
- innesperre stengja inne
- innestå (for) svara for, ganga god for
- innfatning
- innfinne seg koma, møta (på staden)
- innflytelse innverknad, påverknad
- innfri løysa
- innfødt innfødd
- innførsel innførsla
- inngå gjera, semja(st), samtykkja
- inngyte fylla med
- innhegne hegna, gjerda inn
- innhente henta (inn); nå att(er)
- innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
- innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
- innkalle kalla inn, stemna
- innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
- innlede byrja
- innlemme taka upp, taka inn, taka med
- innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
- innpass inngang, tilgjenge
- innpode
- innrette
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innse skyna, skilja
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kunnskap, skyn
- innsjø vatn, tjørn
- innskjerpe
- innskjerpelse
- innskrenke avgrensa
- innskyte leggja til
- innskytelse hugskot, innfall, tanke
- innsmigre (seg)
- innstendig av hjarta, frå hjarta
- innstifte
- innstilling tilråding
- innta taka(?)
- inntog innferd
- innrykk
- inntre stiga inn
- inntreffe koma, bera åt
- inntrykk tokke, kjenning
- innvende leggja imot
- innvending motsegjing, motsegn, motlegg
- innvikle fløkja inn
- innviklet innfløkt
- innvilge løyva
- innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
- innvortes innvendes, innvertes
- innøve temja upp, læra inn
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- interessant forvitneleg, merkjeleg
- intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
- islett veft
- isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
- istandsettelse vedgjerd, vøling
- istapp (is)jøkul
- istemme rausta i, røysta i
- i stykker (i) sund(er)
- især serleg
- ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
- ivaretakelse tryggjing
- iver ihuge, glod, eldhug
- iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
- ivre brenna for, gløda for
- ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
- iøynefallende audsynt/-d (aug-)
J
- jakt jakt, jaging, veidd, veide in, veiding
- jammer
- jamre øya
- jeksel jaksl
- jemte jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk adj
- jemtlending jamt(e) (frå Jamteland)
- jernbeslag jarnskoning
- jerntøy jarnfang, jarnsmide
- jerv jarv, erv
- jettegryte jøtulgryta, trollgryta
- jevn jamn
- jevnbyrdig jamboren; jamgod
- jevnlig jamt
- jomfru møy
- jordrotte (mold)vònd
- jul jol
- julekrybbe jolekrubba
- julenisse joletufte
- jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
- jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
- jærtegn jarte(i)gn ho (te(i)gn ho) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))
K
- kaffe kaffi
- kahytt veng, lyfting(?)
- kai bryggja
- kaldblodig
- kalfatre kalfatra, tetta
- kalve kalva, kjelva
- kam kamb
- kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
- kampdyktig stridsfør
- kampplass slagvoll
- kane skjotslede, karmslede
- kanskje kann henda
- kantre kvelva, velta
- kapp om kapp i kapp
- kappe (et)
- kar kjer, kjerald
- karrig mager, skrinn
- kassebeholdning kassesum
- kastevind vindkast
- keiser keisar
- kikhoste kikjehoste
- kikkert kikarglas
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kime tima, klykkja
- kimse
- kirke kyrkja
- kirkeverge kyrkjeverja
- kirsebær kisseber
- kjed keid, leid
- kjede seg keida seg
- kjedelig keidsam
- kjekk ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn
- kjemme kjemba
- I. kjempe kjempa, rise; kjempa- ~, rise-
- II. kjempe strida
- kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
- kjennemerke merke
- kjensgjerning røynsla, røynslesak
- kjernemelk saup
- kjetter
- kjeve kjake
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
- kjøkken kjøk
- kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
- kjøpe kaupa
- kjørel kjerald
- kjøter fillebikkja, fehund
- klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
- klamme klomber
- klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
- klar klår
- klarhet klårleik, klåre, grein, greida
- klebe kleima, klistra, festa
- klebrig kleimen, klistrut
- klekkelig som munar, nøgjeleg
- I. klemme knipa
- II. klemme klemba, trykkja
- klippfisk kleppfisk
- I. klippe berg, nut; skjer
- II. klippe klyppa
- klippevegg bergvegg
- klirre ringla, skramla
- klistre kleima
- klode klote
- klossete kluren, trehendt
- klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
- klov klauv
- klovdyr klauvdyr
- klyver stagsegl, framsegl
- klær klæde
- kløft kluft, klyft
- kløver
- knappenål knappnål
- knapphet underskot, skort, mangel
- kneise
- knekke knekkja, brjota
- knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
- knesette knesetja, taka upp
- knep grip, meinråd, strik
- knippe bundel, honk
- knitre spraka
- knudret(e) ujamn, knortut, knurput
- knytte knyta
- kobbel
- kobber kòpar
- kople binda i hop, beita, kopla
- kopper poka, småpoka, bolesott
- kofte kufta
- koie
- koke sjoda, koka
- kolbe kolv; (mais-)klubba
- koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
- koldtbord
- kongevei kongsveg
- konkurransedyktig tevlefør
- kornmangel kornløysa
- korrekt rett, ~
- korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
- kors kross
- korse krossa, setja kross på
- korsfeste krossfesta
- kort stutt
- korte stytta
- kortfattet stutt, fåmælt
- korthet stuttmål
- kortvarig stutt(varande; ryr
- kostbar dyr
- krampe
- krampetrekning
- kredittverdig svaringsfør, solvent
- kreft åt
- kremte krymta, kremta
- krenge rengja
- krenke krenkja
- krenkelse krenkjing
- kresen kræsen
- krets krins
- kretse krinsa, sverva
- kretsløp kringlaup
- krigserklæring stridbod
- kro skjenkjestove
- kronglete krunglut
- kropp ha likam ha
- krum bogen, bøygd
- krumme bøygja
- kruse laga små bylgjor; høgtide
- krusning kåre
- krybbe krubba
- krydder krydda, krydd
- krympe kreppa
- krype krjupa
- krypskytter
- kryss kross
- krysning
- krykke krykkja
- kryste kreista, krøysta
- krølle krulla; ein krull
- krøpling krypling
- kuhale kurova, kurumpa
- I. kull kòl
- I. kull koll
- III. kull kuld, føstre
- kullkaste kollkasta
- kullseile kollsigla
- kumme kjer
- kummerlig
- kun berre, einast
- kunde
- kunstnerisk kunstnarleg
- kurv korg, korv
- kusine frenka
- kusk køyresvein
- kvad kvæde, song; kveda (-ì-) ho ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
- kvae kvåda
- kval pinsla, pina
- kvalm elgen
- kvast
- kveg fe
- kvele kjøva, kvæva
- kveste meida, såra
- kvidder kvitring, kvitter
- kvikk kvik
- kvikksølv kviksylv
- kvinnemenneske kvinnfolk
- kvittere segja kvitt
- kylling kykling, kjukling
- kyndig kunnig
- kysk reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
- kyskhet reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
- kyst strandsida, havsida
- kølle klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva ho (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve in (mangstad for kjevle in. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
- kålorm kålmakk
- kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
- kåre kòra, velja
- kåt kåt
- kåthet kåtskap, kjæta
L
- laber spak
- ladested ladstad
- lager in upplag in; varehus, -rom in
- lagerbeholdning ha eller ho upplag in
- laken lakan
- lam adj ~, lamen
- lam in lamb in (zoo)
- lamme lemba (få lamb)
- lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
- lammelse ha laming ho, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
- landeveg ha landsveg ha
- landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
- landsforvisning landlysing, utlegd
- landsdel landslùt
- landskap land, lende
- langs adv langs etter, med
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk
- langsom sein
- langvarig langdrjug
- last ~, ladning, farm
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst)
- latter ha lått ha
- latterlig låtteleg, løgleg
- laug (handverks)lag
- lav låg
- lavalder ha lagalder ha (jur.)
- lavtliggende låg(lendt)
- led leid (skips-)
- ledd in lekk ha (setnings-, oblik -); led, lìd ha
- lede leida
- leddorm ha lekkmakk ha
- ledelse leiding; styring, førarskap
- leder ha leidar, førar ha
- ledig til råds, til reida, til leiga, fal
- leding leidang
- ledsage fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
- ledsagelse leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
- ledsager ha fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
- lege lækjar
- legeme likam
- legemsbeskadigelse likamsskade
- legning
- lei leid
- I. leie (hyre) leiga
- II. leie (føre) leida
- III. leie (ligge) lægje, lega
- leilighet ha husvære in; høve in
- leirtøy leirvaror, leirty
- lek (~ og lærd) læk
- lekk lek
- lekkasje lek(e) ha
- lekke leka (lek – lak – hev leke)
- lekkerbisken krås ho
- lemfeldig linnferdig
- lemleste (et) skamslå
- lengsel ha lengt ha, lengting ho
- lesbar leseleg, lesande, tydeleg
- leskedrikk ha svaldrykk ha
- lettelse ha lette ha, lettnad
- lettsaltet linnsalta (lite salta)
- lettselgelig lettseld
- lever livr
- levetid livstid, dagar (i hans -)
- levnet in liv in, livnad ha
- levnetsmidler pl. føda, matvaror
- levning ha leivning ha, leivd ho
- lidelse ha liding ho
- lidenskap ha ofse ha, brennhug
- lidenskaplig eldhuga
- liflig ljuv, gild
- lignelse likning
- ligning likning
- likefrem adv beint fram
- likegyldig likesæl
- likegyldighet likesæla
- likeledes like eins, sameleîs/-leides
- likemann like, jamning
- likesidet jamsida
- likesinnet samlyndt
- likestilling jamstelling ho
- likestrøm ha likestraum ha
- likeså like eins, sameleîs/-leides
- likevekt ha eller ho jamvekt ho
- likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
- likhet ha likskap ha i l- med til liks med
- linning ha lining ho
- liv in ~. -ets vann livsens vatn
- livegen jordbunden
- livredding ha eller ho livberging ho
- livsledsager sjå ledsager
- lodde mæla med lod; lùta ut
- loddkast(in)ing ha lutkasting ho
- loddrett
- logre
- lov lov, log ?
- lovbestemt lovfest
- lovprise lova og æra
- luffe sveiv ha
- luft
- lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
- lumpen skarveleg, filleleg
- lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
- lungebetennelse lungebrùne, -brand
- lutre skira, reinsa
- lutter adv skir
- lyd ljod, låt
- lydighet lyding, lydnad
- lyn ljon
- lys in ljos in; - levende livs livande
- lyse lysa
- lyske røyr ho (mt. -ar)
- lysne (et) ljosna (a)
- lysrør ljosrøyr
- lysstoffrør ljosrøyr
- lyve ljuga
- lær lêr
- lærebedrift læreverksemd
- lærenem næm
- I. løfte (et) lyfta (lyfte)
- II. løfte in lovnad ha
- I. lønn ha eller ho (pengar) løn ho
- II. lønn ha (tre) løn ha
- III. lønn (i sms) løynd ho
- lønnspålegg lønsauke
- lønnstrinn lønstig
- løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
- løpebane skeid in
- løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
- løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
- løgn lygn ho
- løgnaktig lygjen, ljugeleg
- løgner ljugar
- løgnhals storljugar, ljugarhals
- løgnhistorie lygjesoga ho
- lørdag laurdag
- løs laus
- løsaktig flogsut
- løsgjenger
- løslate lata laus, løysa, sleppa
- løslatelse frigjeving, lauslating
- løsne løysa, losna
- løsning løysing
- løsrive riva laus, gjera fri
- løsrivelse frigjering
- løsøre lausøyre
- løvetann gullboste, fivel
- løype løyper ha
- lår lær
- låse læsa, stengja
M
- makker medspelar
- makrell makrel, stokkål
- maktesløs
- maktpåliggende
- maktspråk in maktord in
- male måla
- maleri in målarstykke, målarverk in
- maling ha eller ho måling ho
- mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
- man ho mòn (el. mån) ho, faks in
- mandag måndag
- mandig karsleg
- manet ha eller ho manneta (marneta), gopla ho
- mangesidig mangsidig
- mangel skort, vant ha
- mangle vanta, skorta (på)
- mann ha mann ha; kar, kall ha Snåsamannen Snåsakallen
- mannbar manntøk, giftande
- mannskap
- mangfoldig mangfelt
- mangelfull vantande
- I. marg ha (i bok) ~, jar ha
- II. marg ha (i bein) merg ha
- marked marknad
- I. maske (i garn) moske ha
- II. maske (til å klæda seg ut med) maska ho
- masovn smelteomn
- masse mengd
- matbit
- medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
- meddele melda, vitra
- medfølelse medkjensla
- medgift heimanfylgja
- medhold medhald, samtykke
- medlem lem, lagslem, lagsmann
- medlidenhet medynk, miskunn
- medliden medynksam, miskunnsam
- medtatt sliten
- medvirkning medverknad, hjelp
- megen mykjen, stor
- megle mekla
- meieri mjølkebruk
- melde
- melding ~, vitring
- melkeskum mjølkefraud in, -froda ho
- melkeskummer mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
- melkevei vetterbraut, stjernebraut
- mellomværende millomvera ho, millomvære in
- menge mengja
- menig
- menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
- menighetsråd sokneråd
- menneskehet menneskja, manneætt
- menneskeslekt
- mens med(an)
- merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
- mesling krægda, krilla
- messing massing
- mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
- mesterskap meisterskap
- midd (dyr) mit
- middel råd; midel
- middelalder millomalder
- middelaldrende midaldra, midalders
- middelbar umveges
- Middelhavet Midhavet, Millomhavet
- middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
- middelmådig medels
- middeltall medeltal
- middelvei
- midlere medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
- midlertidig millombils, fyrebils
- midsommer midsumar, høgsumar
- midtveis midveges
- mildhet milda, mildskap
- minneverdig minneverd
- misbillige mislika
- misdanne (et) vanskapa (a)
- misforhold mishøve
- misfornøyd misnøgd
- misforstå mistyda
- misforståelse mistak, mistyding
- misfoster vanskapnad
- mishandle skamfara, fara ille med
- misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
- mislighetsrevisjon
- mislighold mishald
- misligholde mishalda
- misligholdt mishalden
- mislykkes mislukkast, uheppast
- mistanke illtru, mistru, mistanke
- mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
- mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
- mistillit ha mistru ho
- misunnelse ha ovund ho
- Mjølner Mjølne
- moden mogen
- morgen ha morgon ha; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
- motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
- motløs modlaus, hugfallen
- motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
- motsigelse motlegg, motmæle
- motstå standa imot, møta
- motsetning motsetnad
- motstrebende motviljug, traud
- mulig mogeleg, råd
- mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
- munnhell (fast) segjemåte, herma
- munter gladvær(ug)
- muntlig munnleg
- mye mykje (meire, mest)
- mygg (dyr) my
- myk mjuk
- mynde mjåhund
- myndig myndig, som hev nått lagalderen
- myndighet styre(s)makt, mynd
- myntenhet mynteining
- myntpreg myntstempel
- I. mødre (mt. av moder) møder
- II. mødre (mt. av mor) mør
- møkk myk
- møll mòl
- mølle mylna, kvern
- møller mylnar, malar
- møllestein mylnestein, kvern
- mønster mynster
- mør møyr
- mørk myrk
- mørke myrker
- mørkeblå myrkblå
- mørkne myrkna, skumast
- måtehold hegd, måt in, måte, måtehald
- måpe gapa
- måteholden
- måle mæla
- måned månad (mt. -er)
- månedlig månadsviss, kvar månad
N
- nabo granne
- nabolag grannelag, grend
- naboskap grendskap
- nag agg
- namsmann nåmsmann
- natt natt, nott
- naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
- naturlighet einfelda
- naturligvis som ventande er, må vita
- navn namn
- navnetrekk namneskrift, -merke
- navngi nemna, kalla
- nedarvet nedervd
- nedbemanne manna ned
- nedbemanning nedmanning
- nedbør nedburd
- neddysse stilla av
- nedkomst
- nedlate (seg)
- nedlatende
- nedlegge leggja ned
- nedrig låk
- nedskrive skriva upp
- nedstamme hava upphav, ætta på
- nedsettende svertande
- nedstemt
- nedtegne skriva ned, bokføra
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
- nedtrykthet mismod, hugsott
- nedverdige nedra, skjemma
- negl nagl (negler)
- neie nigja
- nekte neitta
- nektelse neitting
- nem (lærenem) næm
- nese nòs (pl. naser), nasa, nev
- nesegrus adv å gruve
- nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
- nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
- nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka
- nestformann varaformann
- nettopp just
- nevenyttig hendug
- nevnelse nemning
- nevø brorson, systerson
- niese brordotter, systerdotter
- nidkjær ihuga, streng
- nippe nypa (nyp, naup, nope)
- nisse tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
- no(g)enlunde nokorle(id)es
- no(g)ensinne nokongong, nokon gong
- no(g)ensteds nokonstad
- nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det
- nokså nogo
- nordisk norderlendsk
- nord-lig nordleg
- nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord
- nordlys nordlyse
- nordvest ~, utnord
- Norge Noreg
- ny ~. i ny og ne i ny og near
- nyankomne nye
- nydelig naudvæn, dåvæn, frid
- nyhet (eitkvart) nytt, nyhende in; tidende in, njosn ho
- nyhetsblad meldingsblad
- nype hjupa, njupa
- nyre nyra in (nyro)
- nyrebekken nyrehola, nyrerom
- nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
- nyse njosa
- nysgjerrig nyfiken, forviten
- nysgjerrighet nyfikna
- nyte njota
- nytelse njoting
- nyttår nyår, nytt år
- nytte nytta
- nærbeslektet nærskyld
- nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
- næringsdrivande selvstendig -
- næringsmiddel føda
- næringsvei fødeveg
- nærme (seg) koma nærare, nærast
- nærværende nærverande, til stades, til stadar
- nøde nøyda
- nødertørft naudturft
- nødshandling
- nødt være ~ til nøydast til
- nødtvungen nøydd
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn ho eller in, trongsmål in, trengsmål in
- nødverge naudverja
- nøkk nykk
- nøkkel lykel, nykel
- nøle drygja, dvelja
- I. nøste nysta (mt. nysto)
- II. nøste nysta
- nøtt not (ò)(mt. neter)
- nøttebrun natebrun
- nøtteskal nateskurn, -skal
- nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
- nøyeregnende nøgjen
- nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
- nå no. nå og da då og då
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg
- offentliggjøre kunngjera, gjeva ut
- offentlighet ha ålmenta ho
- også òg, au, mèd
- old- (i sms) forn-, gamal-
- oldkyndig fornkunnig
- oldkyndighet ha fornkunna ho
- oldtid forntid, fornalder
- oldtidsminne fornalderminne
- olje
- om kull i koll
- omarbeide gjera um
- omberamme flytja
- ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
- ombudsmann umbodsmann
- ombord
- omdanne
- omegn ha umland in
- omfang in vidd, ummål, rundmål; storleik
- omfavne
- omfavnelse famntak, umfamning
- omfatte femna
- omfattende ruvande, vidfemnande, stor
- omgi standa umkring, kringsetja
- omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
- omgjøre
- omgjengelig
- omgå ganga undan
- omgås
- omhu umhug, umsut, ans
- omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
- omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
- omkostning ha kostnad ha
- omkved umkvæde
- omlyd ljodbrigde
- omløp laup, kringlaup, ringlaup
- omme ute
- omriss avrit
- omsetning ha eller ho umsetnad ha
- omsetting ha eller ho umsetning (av mat i kroppen) ho
- omsorg umsut
- omstendelig
- omstendighet ha umstende in
- omstøte
- omsvøp
- omtrent på lag, um lag
- omtvistet umstridd
- ond vond
- onkel ha farbror, morbror ha
- opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
- oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
- oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- oppbrakt uppøst
- oppbrudd in avferd ho
- oppbud
- oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
- oppdage finna, koma på
- oppdra seda (upp). veloppdragen velseda
- oppdragelse ha uppseding ho, (upp)fostring ho
- oppdrive få tak i
- oppfarende brådlyndt
- oppfatte skyna (a)
- oppfordre moda upp, beda
- oppfordring ha eller ho uppmoding ho
- oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
- oppførsel framferd, åtburd, åtferd
- oppgang
- oppgave ha uppgåva, fyrelòga ho
- oppgi nemna, gjera greide fo
- oppgjør avrekning
- opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
- oppheve avskipa, attra, gjera ugild
- opphevelse
- opphisse øsa upp
- opphold in upphald in
- oppholde halda uppe; seinka; halda til
- oppholdssted in tilhelde in
- oppholdstillatelse ha tilhaldsløyve in
- oppholdsvær upplett
- opphøye høgja upp
- opphøyelse
- opphør upphald, ende
- oppklaring
- oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opplevelse ha røyning, røynsla ho
- opplære
- opplæring
- oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på)
- oppmerksomhet ha merksemd ho, ans ha, (åt)gaum ha, gaumsemd ho
- oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp
- oppmuntring ha eller ho uppmoding ho, uppøling ho
- oppnå få, nå (fram til), greida (greidde)
- oppnåelse ha vinning ho
- opprette (et) skipa (a), laga (a)
- oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
- opprinnelig upphavleg
- opprinnelse ha upphav in
- opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
- oppriktig sann, ærleg, truverdug
- opprømt
- opprør
- oppsigelse
- oppsikt
- oppskjørtet
- oppskrift
- oppslutning
- oppspore
- oppstå verta til, koma upp
- oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
- oppsyn tilsyn
- opptegne
- opptog
- opptre (på teater) spela
- opptrinn
- oppvakt
- oppvarte
- oppvigle
- oppvigleri
- oppvise syna fram
- ord in ~. ta til orde taka til ords
- orden ha ordning ho
- ordentlig retteleg
- ordforråd in ordfang in
- ordgyter skravla, skravlebytta
- ordlyd in lyding ho
- ordrett ordgrann
- ordspråk ordtak, ordtøke
- ovenfor ovan(for)
- overalt allstad(en)
- overanstrenge (seg). -anstrengelse ha
- overbefolket yverfolka
- overbelaste yverrøyna, yvertyngja
- overbelastning ha yverrøyning, yvertyngjing ho
- overbevise (yvertyda)
- overblikk yversyn
- overbringe
- overbærelse tolmod
- overdra
- overdragelse ha yverføring ho
- overdrive ofsa (-ar, -a)
- overdådig
- overenkomst semja, avtala
- overenstemmelse samhøve (i - med i samhøve med)
- overensstemmende samstavande
- overfalle taka på
- overfladisk yverflate-; grunn
- overflate ha yverflata, skorpa, utsida, yta ho
- overflod ovnøgd (-i, -er)
- overflødig meir enn nog, tarvlaus
- overfor andsynes
- overformynderi yverformyndar
- overformynderi yverformyndarstyre
- overfølsom ovvar(næm) –
- overfølsomhet ovvarnæme
- overgå sigra, koma yver, slå
- overgi
- overgivelse
- overhand
- overhale
- overhaling
- overhengende trugande
- overhode
- overholde (regel, frest) halda
- overhøre
- overilet
- overlate lata få, hava, vera osb.; setja til
- overlegen
- overlegenhet ha
- overleggg in
- overlevende ha
- overløper ha
- overmål yvermål
- overmanne
- overmot ovmod
- overnatte
- overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
- overraskende uventa
- overraskelse ha forstøknad
- overrekke
- overrekkelse ha
- overrumple koma brådt på
- overse sjå yver; sleppa auga av
- oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
- oversettelse ha umsetjing ho
- oversikt ha yversyn ho eller in
- oversiktlig
- oversjøisk yversjøs
- overskrift
- overskudd yverskot
- overskyet skya
- overslag
- overstadig
- overstrømmende
- oversvømme fløyma
- oversvømmelse ha
- overtale
- overtallig
- overtramp
- overtre
- overtreredelse ha brot (- av regelen brot på regelen)
- overtro ha ovtru ho
- overtroisk ovtruen
- overtyde
- overveie tenkja etter/gjenom, grunda på
- overveielse ha
- overveiende yvervættes
- overvekt
- overvektig
- overvelde
- overvurdera vyrda for høgt
- overvære vera til stadar
- overøse
- overøvrighet
P
- Palatinerhøyden Palatinhøgdi
- pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
- passe høva
- passende høveleg, lagleg
- passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
- pattebarn sogbarn
- pattedyr sogdyr
- pause kvild, upphald
- peile meda, mæla
- pelskåpe skinnkåpa
- pels(verk) villvarskinn, villvara
- pengemangel pengeløysa
- person ~ ha, menne in
- personale
- personlig personleg; sjølv
- personlighet karakter, personlegdom
- pilgrimsled pilgrimsveg
- pille pilka
- pine (te) plaga (a)
- pinnsvin/piggsvin bustigul, bustyvel ha, igulkott ha
- pinse ha eller ho pins(tid), kvitsunn
- pisk svipa
- pirre
- plage plåga
- plass ha stad ha (mt. -er); rom in; sæte in
- plaske
- plaster plåster
- pleie røkta, sjå til
- pleiebarn fosterbarn
- plikt skyldnad, byrd
- pliktig skyldug, bunden
- pludre
- plutselig brådt, uventa
- plyndre plundra, ræna, rana, herja
- pode
- podning
- pomp - og prakt drust og dramb
- pose ha pòse ha
- Postvesenet Poststellet
- prakt dramb pomp og p- drust og dramb
- praktfull
- praie
- pram pråm
- prange
- prelle spretta
- prisverdig rosande
- prippen
- prise rosa, lova, prisa
- proppe stappa
- pruste
- pryle dengja
- preg merke
- prektig drusteleg
- prøve prøva, freista, røyna
- prøvelse røyning, tyngsla
- prøvestykke
- putevar putever, -vær
- punktlig
- purre
- puste anda
- pæl påle, staur
- pælev. påla
- pølse pylsa, kurv
- påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
- påby
- pådra seg draga på seg
- påfallende
- påføre valda, gjera
- påfunn påfynster
- pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
- pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
- påholden
- påhør
- påkalle
- påkjenning pårøyning, tyngsla
- pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
- pålegge
- pålitelig trugen, sætande
- pålitelighet
- påpasselig
- påpeke
- pårørende som vardar til, varnad, vardande
- påse sjå til, syta for
- påskjønne
- påstå hævda, standa på
- påtale påtala
- påtalemyndighet påtalemakt
- påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
- påtatt tilgjord
- påtrengende nærsøken
R
- radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
- rakke
- I. ramme ha eller ho råma ho
- II. ramme (et) råka (a)
- ran in rån (el. ran) in
- rand ha eller ho rand ho
- rane (et) ræna (el. rana) (a)
- rank rak
- ranke
- ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
- ransaking ha eller ho rannsaking (el. ran-) ho
- rask snøgg, snar, rad, skjot
- rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
- rast kvild
- rastløs stundeslaus
- ravn ramn
- redd rædd (el. redd)
- redde berga, frelsa
- I. rede in reid, reir in
- II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
- redelig reideleg, ærleg, rettvis
- reder ha reidar ha
- redning ha eller ho berging ho
- redningsbelte in livbelte in
- redningsbåt ha livbåt ha
- redningshåp in bergingsvon ho
- redningsvest ha livvest ha, bergingsvest ha
- redsel ha ótte, fælske ha, rædsla ho
- redskap reidskap
- regel takster (tak´str)
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
- regjere styra, råda
- regjering ha eller ho riksstyre in
- regnbue ha regnboge ha
- regnbyge (regn)el
- I. regne rekna
- II. regne regna (vêr)
- regning ha eller ho rekning ho
- regnskap rekneskap
- reir in reid, reir
- reise ha eller ho reis(a), ferd ho
- reiseerindring ha eller ho ferdaminne in
- reisegodtgjørelse ha ferdakost(nad) ha, ferdapengar
- reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
- reiseselskap ferdalag
- reke rækja ho
- rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
- rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
- rekkverk handrid
- renhet reinleik
- renke meinråd ho, meinkrok
- renkespill
- rense reinsa, reinska
- renselse ha skirsla ho
- rensing ha eller ho reinsing, reinsking ho
- renslig reinsleg
- renslighet reinsemd
- reperbane
- retning ha eller ho leid, stemna ho
- retningssans stadsans
- I. rett ha (mat)rett (mt. -er) ha
- II. rett ha (i domstol) rett (mt. -ar) ha
- III. rett (bein) ~
- rette (et)
- retter-gang ha rettargang ha
- rettersted rettarstad
- rettesnor rettesnor, rettleiding
- rettferdig rettferdug, rettvis
- rettferdighet ha rettferd, rettvisa ho
- rettferdiggjøre orsaka
- rettighet ha rett ha, rettende in
- rettighetstap rettstap
- rettmessig rett, rettkomen, lovleg
- rettsbelæring rettsutgreiding
- rettsforhandling rettsmøte
- rettsgyldig rettsgild
- rettskaffen rettvis
- rettssikkerhet ha rettstrygd ho, rettstryggleik ha
- rettsvesen in rettsstell in
- rettvis ~
- rettvisvishet ha rettvisa ho
- revesaks reveglefsa
- revne rivna
- ribbe
- ribbeben rìv in, siderìv, sidebein
- ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
- riktig rett
- rippe riva upp
- roe næpa
- I. rogn ha (tre) raun, ~ ha
- II. rogn ha eller ho (fiske-) rogn ho
- rokke rikka
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
- romme (et) roma (a), røma (de)
- rosenbusk klunger
- rosenrød roseraud
- rov rån
- rovdyr rædyr
- rovfugl ræfugl
- ru uslett
- ruge liggja yver, klekkja, verma
- rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
- rundholt
- rundhåndet romhendt
- runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
- ruse vidjekorg; teina
- rustning herbunad
- ryggrad rygg, ryggbein
- rykte ord; umdøme
- ryktes spyrjast
- rynke ha rukka, skrukka ho
- ryste rista, skaka
- rystelse risting, skaking
- rytter ridar, hestkar
- rytteri hestfolk
- ræv rauv
- rødglødende raudglødd, raudgloande
- I. rødme ha raude ha, ròde ha
- II. rødme (et) raudna, ròdna
- røkelse ha røykjelse in
- I. rømme ha (-graut) rjome (el. røme) ha
- II. rømme (te) røma (de), fly
- røpe byrta
- rørelse ha rørsla ho
- rørt kløkt, gripen
- røve rana ~ ræna, herja
- rådføre (seg)
- rådighet ha rådvelde in
- rådighetsinnskrenkning band på råderetten
- rådsforsamling
- rådslagning rådgjerd, samråding
- rådslå halda råd, samråda seg
- rådvill rådvill, rådlaus
- råstoff råemne
- råtten ròten
S
- sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
- sagn segn
- sakesløs saklaus
- sakkyndig sakkunnig
- sakkyndighet sakkunna
- saks saks el. soks
- saksbehandler sakfyrehavar
- saksbehandling sakfyrehaving
- saksforhold
- sakte seint
- saktens fulla
- saktmodig spaklyndt, tolsam
- saktmodighet spaklynde, tolsemd
- salg sal
- salighet sæla
- salgsbetingelse salsvilkòr
- salig sæl, frelst
- salt salt (til mat); saltemne
- saltvann havvatn
- saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
- samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samhørig
- samhørighet
- samkvem samkvæme
- samle samla, sanka, samna
- samlefolk sankarfolk
- samleie samlega, hjåsvæve
- samling samning, hop; stemna, møte; vit
- sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
- sammenfatte draga saman
- sammenfolde leggja saman
- sammenholde jamføra
- sammenlignbar jamførande
- sammenligne jamføra
- sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
- sammensetning ha eller ho samansetjing
- sammenstille setja jamsides
- sammenstøt samanstøyt
- sammentreff samanfall
- samstemme samstavast
- samt og, og so, attåt, dessutan
- samtidig samstundes
- samtlige alle
- samvittighet samvit
- samvittighetsløs hjartelaus
- samvær samvære in, samvera ho
- sann ~
- sannferdig
- sannhet ha sanning ho det er i s- det er allvisst, sant og visst
- sannsiger ha spåmann ha
- sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
- sannsynlighet ha likende in, sannsyn
- sanse gå, merka
- sansebedrag synkverving
- sanselig
- sanseløs gålaus
- sangstemme songrøyst
- sats
- satt sett; spakleg
- sau saud (mt. -er)
- savn in saknad ha, sakn in
- savne (et) sakna (a)
- seddel ha setel ha (mt. setlar), penge∼ versla ho
- sedelig sedug
- sedelighet ha sedugskap ha
- segl segl, innsigle
- segne (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
- sei seid
- seier ha siger ha
- seiers-løp in sigergang ha
- seil segl
- seile sigla (de), segla (a)
- seilas sigling, segling, seglferd
- seilferdig seglbudd
- seilbar siglande, fløytt
- selge selja (sel, selde, selt)
- selskap in lag in
- selskapelig
- selsom underleg
- selv sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
- selvangivelse ha sjølvmelding ho, sjølvuppgift (Vågslid)
- selvantenne (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
- selvantennelse ha sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
- selvbebreidelse in
- selvbedrag in sjølvdåring
- selvbehag in sjølvnøgje in
- selvbeherskelse ha (sjølv)tøyming
- selvbestemmelse ha sjølvråd ho
- selvbestemmelsesrett ha sjølvråderett ha
- selvbetjening ha eller ho sjølvval in
- selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
- selvdekning ha eller ho
- selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
- selveier ha sjølveigar ha
- selverkjennelse ha
- selverkjennende sannande
- selververvende ha
- selvforakt sjølvhat (?)
- selvforherlighelse ha sjølvros ha
- selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
- selvfornektelse ha sjølvneitting
- selvfornyelse ha
- selvforsakelse ha
- selvforskyldt sjølvvalden
- selvforsyning sjølvberging
- selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
- selvfølelse ha sjølvkjensla
- selvfølge sjølvfylgja
- selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
- selvgod sjølvnøgd
- selvhevdelse ha
- selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
- selvhøytidlig
- selviakttagelse ha sjølvsyn ho eller in
- selvmedlidende ynkesam
- selvmotsigelse ha
- selvoppofrende
- selvoppofrelse ha
- selvoppholdelse ha sjølvberging
- selvoppholdelsesdrift ha eller ho
- selvopptatt
- selvopplevd
- selvransakelse ha
- selvsagt sjølvsagd
- selvsamme
- selvskreven sjølvgjeven
- selvskudd in sjølvskot in
- selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
- selvstendighet ha sjølvstende, sjølvræde
- selvtekt ha sjølvtekt ho
- selvtilfreds sjølvnøgd
- selvutløse
- selvutslettelse ha
- selvtillit ha sjølvtru
- selv om konj. endå, jamvel
- sendebud sendebòd, utsending ha
- sendelse ha sending ho
- sengeleie in senglega ho, kòrlega/-lægje
- sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
- senhet seinleik, tøvring, langdrag
- senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)
- senking ha eller ho søkkjing, lægjing ho
- sete in sæte
- setebelte
- seter ha eller ho sæter ho
- setning setning
- setningledd in setningslekk ha
- severdighet ha bisn ho
- si segja
- sidestykke make
- sideværelse siderom
- sikker trygg, viss
- sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
- sikkerhetsbelte
- sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
- sikre tryggja (trygde)
- sikring ha eller ho tryggjing ho
- sikringboks
- sikringsholder
- sikringskap
- sikte skulda, sekta
- siktelse ha skulding ho
- sindig logn; umtenkt
- sinke seinka
- sinn in vit in, hug ha
- sinnelag huglag, (hug)lynde
- sinnsbevegelse hugrørsla
- sinnslidelse
- sinnsstemning huglag
- sinnssvak
- siv sev
- sjelden sjeldan; fåtidt
- sjeldenhet sjeldsyn
- sjelefred sålefred, hjartefred
- sjeleglad hjarteglad
- sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
- sjødyktig
- sjøpinnsvin in kråkebolle ha
- sjøstjerne ha eller ho krosstroll in
- sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
- skadeerstatning skadebot
- skadeforvoldelse skadeverk
- skadesløs skadelaus, uskadd
- skaffe få tak i, lata få råda
- skalte (og valte) styra og stella
- skammel
- skammelig skamleg
- skap in (kjøle-) skåp
- skapelse ha skaping ho, skaparverk in
- skapning skapnad
- skarlagen in skarlak in
- skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
- skarpsynt kvassøygd
- skattbar skattlagd
- skattefrihet ha skattløysa
- skattelettelse skattelette ha
- skattesnyteri skattesnyting
- ski skid
- skie skida
- skiftevis til skiftes, ymist
- skikkelig retteleg, skipeleg
- skikkelse ha skapnad ha, likende in, likneskja
- skikket hendt, før, høveleg
- skillevegg skilvegg
- skilpadde ha eller ho skjelpadda ho, skjoldpadda ho
- skilsmisse ha skilsmål ( i giftemål) in, hjonskilnad
- skilt mekre, skilt
- skiløp in skidrenn in
- skinndød dvaledaud
- skingre gnella
- skingrende gnellande
- skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
- skinnmager berrbuna, skrinn
- skinke
- skinnhellig skrymtheilag
- skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
- I. skinne skjena
- II. skinne skina (skein)
- skinnsyk svartsjuk, åbryden
- skipsfart skipsferd, sigling
- skipsverft skipsverv
- skisse rìt, avriting
- skje henda, bera åt/til
- skjebne ha lagnad ha, forlòga
- skjebnemøte in
- skjebnesvanger lagnadstung
- skjebnetro ha lagnadstru ho
- skjel skil
- skjele skjegla
- skjeling skjegling
- I. skjell in (på fisk; kamb-) skjel ho (pl. -jar)
- II. skjell in (grensa) skil in
- skjelett beingrind, beinrangl
- skjelsettende skilsetjande (som set skil)
- skjellsord
- skjellig skilleg, rimeleg, sterk
- skjelne skilja, gjera skil på
- skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
- skjende krenkja, gjera herverk
- skjendig skamleg, skamlaus
- skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
- skjul in skjol in
- skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjulested gøymestad, gøyme in, duld ho, løynderom
- I. skjær in (i sjøen) skjer in
- II. skjær skir
- skjære ha eller ho skjor ho
- skjærsild ha skirseld ha
- skjærtorsdag ha skirtorsdag ha
- skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
- skjøge skjøkja, hora
- skjønn væn, fager
- skjønnhet ha vænleik ha
- skjønne skyna
- skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
- skjønt trass i at, endå (um), for di um
- skjør skøyr
- I. skjøte in skøyta ho
- II. skjøte (et) skøyta (skøytte)
- skjøtesløs skøytelaus, uvurden
- skjøtte skøyta, ansa, vyrda
- skli sklida
- skoflikker skobøtar
- skolevesen skulestell
- skomaker skomakar
- skott in (i båt) skut in
- skotte glytta, skoda
- skovl
- skral
- skranten låk
- skramme ha eller ho skråma ho
- skredderskraddar
- skrent ufs, hamar, brun, brot
- skri skrida
- skritt in stig in
- skrog skrov, skipsbul
- I. skue (et) skoda (a)
- skuebrød in synebraud (el. -brød) in
- II. skrue skruva
- skrumpe skrøkka, skreppa
- skryte skrøyta
- skrekk skjerra, skræma ho
- skrekkelig fælsleg
- skremme skræma
- skremsel skræmsla
- skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
- skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
- skriftrull rull(a), skrå ho
- skrømt skrymt
- skrøpelig veikleg, vesal
- skuffe reka
- skudd skot
- skuddår skotår, laupår
- skueplass synstad, leite
- I. skuffe svika
- II. skuffe mòka, ausa
- skuffelse vonbrot
- skuespill skodespel
- skuespiller skodespelar
- skulder herd (herdar), oksl
- skuldertrekk, -trekning herdeskot
- skule gluma
- skulke myta seg
- skum fròda ho, fraud in, skùm
- skumme fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. melkeskum(mer)) ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
- skummel skumleg, glumleg
- skumple
- skurk skarv, tjuv
- I. skur skur (vêr)
- II. skur skùrd (å skjera)
- sky v halda seg ifrå
- skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
- skyfri skylaus
- I. skygge skugge
- II. skygge skyggja
- skyggeside skuggesida, avsøla
- skylapp ha (på hest) skygglapp ha
- skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
- skyldfri saklaus, uskuldig
- skyldighet skyldnad, byrd
- skylle skòla, skylja
- skyllevann skòl ho, skolvatn
- skynde skunda
- skyplett skydott
- skytsengel ha verjeengel ha
- skytshelgen verjehelgen
- skytsånd vord, fylgja
- skyttel ha (harpun; i vev) skùtel ha
- Skytten Bogemannen
- skøyte ha eller ho (renna på -) skeisa ho
- skåne spara
- skånsom linn, livsam, mild
- skår in brot in; skard in
- skåte skòte
- sladre (et) slarva (a)
- slagferdig hoggram
- slakte slåtra, slakta
- slange ha orm ha
- slank grann, sinut, smal, mjå
- slanke
- slapp slak; veik
- slave træl
- slaveri trældom, trælehald
- slegge ha eller ho sleggja ho
- slekt ætt
- slekte (på) likjast
- slektning skylding, ætting
- slektskap skyldskap
- slektsnavn ættenamn
- slentre rusla
- slepe draga
- slesk
- slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
- slibrig
- slibrighet
- slimhinne
- slikke sleikja
- slikkepinne
- slokke (et) sløkkja
- slu sløg
- sluhet ha sløgskap ha
- sludd slette, slatter
- sludder vas, tøv
- sluke gløypa
- slukke sløkka, slokna
- slukøret
- slumre dorma
- slumpe (til) heppa, råka
- slunken
- slutt ha ende, endskap ha, endelykt ho
- slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- slyngel
- slyngplante
- sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
- sløseri øydsla ho, øyding
- sløv sljo (slø)
- sløve sljoa (sløa)
- sløves sljoast (sløast)
- sløvne sljona (sløna)
- sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
- smekker
- smerte verk
- smertefri verklaus
- smertestillende (namnord) lyv
- smidig ledug, mjuk
- smiger ha smeik ha
- smigre (et) smeikja (smeikte)
- smiske smeikja
- smitte fengja
- smittsom
- I. smug t smòg in
- II. smug i - i løynd
- smugle (et)
- smugle
- smukk
- smult smolt
- smultring smoltring
- smuss saur, skit
- smutt
- smålighet
- småspist småæt, -eten
- snakke tala, røda, mæla
- snakketøy kjeft, skravl ho
- snakkesalig taletrengd, i rødelaget
- snaps dram
- snau snaud
- snegl in snigel ha
- sneglehus in sniglehus in
- snekker snikkar
- snikmord løyndråp, løynmord
- snike snikja
- snitt
- snuble snåva
- snylte snultra
- snyltedyr snultrar, snultredyr
- snylteplante snultrevokster
- snæver snæv, trong
- I. snø snjo
- II. snø snjoa v
- snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
- snøskuffe snjoreka
- snøvle
- sogn in (kyrkje-) sókn ho
- sogne (et) sókna (a)
- sokk sokk, leist
- sokkel ha ~, fotstykke in
- sol ha eller ho ~ ho
- solbrenthet ha solbrenda ho
- solformørkelse ha solmyrke in
- solhverv, solverv in solkverv in, solvending ho
- solnedgang ha soleglad in
- somoppgang ha solrenning ho
- solstreif in solglytt ha
- soleklar klår som sol, audsynt
- solemerker pl
- solsikke solvendel
- somle (et) sumla (a)
- sommer sùmar
- sommerfugl fivrelde, marihane
- soningsudyktig soningsufør
- sorgfri sutlaus
- sort slag
- sovemedisin svæveråd
- sovemiddel svæveråd
- spalte kløyva, kluva
- spedalsk spillsjuk
- spedalskhet spillsykja
- speide (et) njosna
- speil in spegel ha
- speile spegla
- speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
- I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
- II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken
- spekemat spìkemat (el. spìkje-) ha
- spekelse spek(k)jing
- spekk spekk, spìk (sj.)
- spekkhugger vagn, staurhyrning
- sperre stengja; sperra (tak-)
- spidd spìt in
- spidde (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
- I. spill spel in, leik ha
- II. spill in spille in (til -s)
- I. spille (te) spela (a)
- II. spille (et) spilla (spilte)
- spindelvev kingelvev
- spinkel
- spinneri spinnarverk
- spise (te) eta (et, åt, ete)
- spisebord matbord
- spiseforstyrrelse
- spisekammer
- spiselig etande
- spiserør matrøyr, velende in
- spiseskjed matskeid, spon
- spisestue matstova
- I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
- II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt ha
- spisse kvessa
- spissfindig
- spisskarve
- spisskummen
- spissmus musskjer, nebbmus
- splid ha kløyving; usemja ho
- splint
- splintre
- splittelse kløyving; usemja
- sprade
- spraglet spreklut
- sprek spræk
- springflod
- springvann springvatn
- språkbruk målføring
- språk mål, tungemål, språk
- språkvitenskap målvitskap
- sprudle
- spurv sporv
- spyd spjot
- spydig kvass
- spøkelse in skrymt in, skrymsla, skrimsla
- spørre spyrja (spør, spurde, spurt)
- spørresetning ha eller ho spyrjesetning ho
- spørsmål spurning in spursmål in
- spørsmålstegn in spyrjeteikn in
- stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
- stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
- stable løda
- stadig stendig, stendug, stødt
- stakket stutt, stokkut, stakkut
- stam-tavle ha eller ho ættetavla ho
- stam-gjest ha fast (bordfast) gjest
- I. stamme ha (på tre) stomn ha
- II. stamme (et) ætta (a)
- III. stamme stama, stòta
- standhaftighet vilje, styrke, stødleik
- stang stong
- stank ha tev ha
- stankelben
- stanse standsa
- stavn ha (på båt, fram-) stamn ha; (hjem-) heimstad ha
- stats-forfatning ha eller ho riksskipnad ha
- statsforvalter
- statsgjeld ha eller ho statsskuld ho
- stebarn stykbarn el. styv- osb.
- sted in stad ha (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
- stedfeste heimfesta (-feste)
- stedfortreder avløysar, varamann
- stedvis stadomtil
- steke steikja (te)
- stemmeberettiget røystefør
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes
- I. stemme røyst, raust (sj.), mål
- II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
- III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
- stemmeleie røystelægje, mållægje
- stemning ha eller ho huglag
- stender pl. stand(slag)
- stengel stylk
- stenke skvetta
- stevne stemna (jur.)
- stevning stemning (jur.)
- I. sti ha (veg) stig ha
- II. sti in (på augeloket) stig in
- stifte skipa
- stiftelse skip(in)ing
- stigbøyle stigbygla, istig
- stillas stelling
- stille still
- stillhet stilla, blik (på havet)
- stilling ha eller ho stòda ho
- stillstand stogg, kvild, upphald
- stilltiende tegjande
- I. sting ha (verk) styng el. sting (mt. -er) ha
- II. sting in (stikk) styng (mt. -er) ha el. sting in
- stinke tevja
- stiv styrd, stinn, stiv
- stivelse ha stiv(e) in, stiving
- stjele stela
- stjert ha stert ha
- stokkfisk turrfisk
- stole lita, trøysta
- stolt byrg, kry
- stoppe standsa
- stoppenål stemmenål
- stoppested stans, stoppestad
- storhet stordom
- storlemmet storvaksen
- storme storma, styrma
- stor-slagen storfelt
- storspist storæt, -eten
- straff refs, straff
- straffbar refsande, straffande
- straffe refsa, straffa
- stram rak
- stramme strekkja, spenna
- straks radt, med same, samstundes
- strebe (et) streva (a), slita (sleit)
- streif in (sol-) glytt ha
- streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) ha rekfugl ha
- streiflys in (ljos)glytt ha
- streifskudd in strokskot in
- streifsår in stroksår in
- streiftog in strokferd, lauparferd ho
- streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom
- strekke retta (ut)
- strekning ha eller ho veg, stykke, lengd (på -en mellom A og B på vegen millom A og B, eller: frå A til B; kjøre en lang - køyra eit langt stykke, køyra langt; bremse- bremselengd); umråde (hav- havumråde, -strok)
- stridsspørsmål umstridd sak
- strikke (et) binda (batt), spøta (a)
- strikketøy in bunding ha, spøt in
- strikkepinne spøta (spỳta)
- stritte strita
- stroppe
- struts struss
- strutte
- strø (dd) strøya (dd)
- strøk in stròk in
- strøm straum
- strømme strøyma
- Studentersamfunn Studentsamfund
- stusse styva, kolla; undrast
- stump
- stumpe
- styremedlem styresmann
- styrte
- stær ha (fugl) stare ha
- støpe (te) støypa (te)
- støpsel
- størkne (et) storkna (a)
- størrelse ha storleik ha, mål in
- støt støyt
- støtt støytt, snorten
- støtte stød, studnad
- støtte stydja
- støy ståk
- stønne stynja
- stør (fisk) styrja
- støv dust, dumba
- støvsuger
- støvel styvel
- ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
- sul suvl(mat)
- sult ha svolt ha
- sulten svolten
- sunn helsesam, helsug
- sunnhet ha helsa ho
- suppe supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)
- svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning
- svakhet veikskap
- svaksynt dim(ha)synt
- svaksynthet dim(ha)syn
- svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
- svangerskap barntyngd ho, – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
- svangerskapspermisjon barnkonelov in
- sveise
- svekke (et) veikja (veikte)
- svekkelse ha veikjing ho
- svenn svein
- svennebrev sveinebrev
- svett sveitt. svette ha sveitte ha sveitte (et) sveitta (a)
- sveve (et) sviva (sveiv)
- svigerbror verbror
- svikte svika; gjeva etter
- svimmel svimren, ør
- svimmelhet ha svimring, ørska ho
- svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
- svinesti grisehus
- sving ha
- svinge v
- svingning
- svinn in tap, mink
- svinne (svant)
- svoger måg, verbror
- svulme svella
- svekkelse veikjing, knekk
- svepe svìpa ho
- sverge sverja, gjera sin eid
- sverm svarm
- sverme sverma
- svermersk drøymsam
- svømme symja, svemja
- svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
- 'svømmer symjar
- svømming symjing
- I. svøpe svìpa ho
- II. svøpe sveipa, reiva
- syd sud
- Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
- sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
- syk sjuk
- sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
- sykepleiersjukerøktar
- synbar synberr, synleg
- syndflod ha siflod ho
- synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
- synkefri søkkefri (sjå usynkelig)
- synlighet ha synlegdom ha, syn ho, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
- synskrets
- synsmåte
- sær ser
- særegen sermerkt
- særegenhet ha sermerke in
- særdeles sers, umfram
- særkjenne kjennemerke, merke
- sødme søta, søtleik
- søle søyla
- sølje ha eller ho sylgja ho
- sølv in sylv in
- søndag sundag
- sønderrive riva i sunder
- sønn son (mt. søner)
- sønna-vind ha sunnanvind ha
- sør sud
- sørgmodig sorgal
- søring sudring, sydring (?)
- søsken systkin, sysken
- søster syster
- søvn in svevn ha
- søvndyssende svævande
- søvnig svevnug, svevntyngd
- søvnighet svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja
- sådan slik, sovoren
- såfremt soframt, i fall, alt um
- sågar jamvel, til og med, sjølv
- således soleîs/-leides
- så lenge so lenge som, medan
- såpass so fjerre, so mykje, so pass
- sårbar sårnæm
- sårbarhet ha sårnæme
- såre adv mykje
- så vidt so langt
T
- taffel bord
- takk takk
- takke (et) takka (a) takket være takk vere
- takknemlig takksam
- taktløs
- talemåte ordlag
- tall tal
- tallerken tallerk
- talløs
- talsmann målsmann
- I. tang tang in (i fjøra)
- II. tang tong (tenger)
- tankefull
- tann tonn, tann-
- tannpine tannverk
- tapper djerv, herdug
- tapperhet djervskap, herda
- tarv torv (mt. tarver), turft
- tau tòg
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
- tegl tigl, murstein
- tegn teikn; merke
- tegne teikna
- tegning teikning
- teiebær tågebær (el. -ber)
- tekkelig tekkjeleg
- tekkes tekkjast
- teleselskap
- telle telja (talde)
- telt tjeld
- temme (et) temja (tamde)
- temmelig tolleg
- terskel treskald, dørstokk
- testbar etterprøveleg
- tidbestemme tidfesta
- tidløs sigild (som stødt gjeld, sejill i gamalt Båstad-mål)(tid(ar)laus tyder helst annsam)
- tidsalder tid(ar)bolk
- tidsfordriv tidtrøyte
- tidsforskjell
- tidsfølge
- tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
- tidspunkt tidarbìl
- tidsrekning
- tidsrom bìl, bolk
- tidssignal
- tidsspørsmål
- tidsånd tid(ar)stemna
- tie tegja få til å ~ tagga, tegta
- tilbake attende, att, atter
- tilbakeblikk atterglytt ha
- tilbakefall in attendefall, atterfall
- tilbakeholden
- tilbakekomst atterkoma
- tilbakelegge leggja attum seg
- tilbakemelding ha eller ho attermelding ho, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
- tilbakereise heimferd
- tilbakestående
- tilbaketog attervenda
- tilbakevirkning attervik
- tilbakevise andstemna
- tilbede dyrka
- tilbehør in tilhøyrsla ho, reide
- tilberede reida til, laga, verka
- tilblivelse uppkoma
- tilbringe føra til; halda til
- tilbud tilbod
- tilby bjoda
- tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
- tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
- tilbørlig sømeleg
- til dels i sumt, stykkjomtil
- tildele etla, gjeva
- tildeling
- tildelingsbrev
- tildragelse hending, tilburd
- tilegne eigna (til seg)
- tilegnelse
- til felles sams, saman, i hop
- tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
- tilflukt ha eller ho livd
- tilfluktsrom in
- tilforlatelig litande, truande
- tilfreds nøgd
- tilfredstilhet ha nøgje in
- tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
- tilføye (et) leggja til, skøyta på
- tilføyelse ha tillegg in
- tiggeri tiggarskap
- tilgift millomlag
- tilgivelse ha
- tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
- tilgodese
- tilgrensende
- tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
- tilhold tilhald, tilhelde
- tilhøre høyra til
- tilhører ha lydar, åhøyrar, tilhøyrar
- tilhørighet ha tilhøyrsla ho
- tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
- tilkjenne tildøma
- tilkjennegi vitra, varsla
- tilkjennelse ha
- tilkomme falla til
- tillate løyva, gjeva løyve til
- tillatelse lov, løyve in
- tillatt lov
- tillegge leggja til, leggja på
- tilløp in
- tilmelde
- tilnærmelse ha
- tilregne leggja skuld på
- tilregnelig
- tilretteleggelse ha
- tilrettevisning refsing
- tilsagn in lovnad ha
- tilsetning ha eller ho
- tilsi tyda på; krevja (kravde)
- tilsikte (et)
- tilskrive
- til overs att(er)
- til pass
- tilpasse måta til
- tilpasning tilmåting
- tilpasningsdyktig
- tilskuer åskodar
- tilskudd tilskot
- tilskynde styra til; støra
- tilskyndelse
- tilslutning
- tilslutte
- tilsnitt svip
- tilspisse
- tilstand stand
- tilstedeværelse nærvera
- tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
- tilstå ganga ved (el. gå -)
- tilståelse ha vedgåing ho
- tilsynelatende etter syne, til synar
- tilta veksa, auka, stiga
- tiltalebeslutning tiltalevedtak
- tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
- trafikkforseelse brot på trafikkreglane
- travel annsam, onnug
- tråder (mt. av tråd) træder
- tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
- tiltredelse ha samtykkjing, godkjenning
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse ha tillokking, åtdrag
- tiltrekning ha eller ho
- tilvekst (til)vokster
- tilværelse ha
- tinning ha tunnvange ha
- tirre terra
- tirsdag tysdag
- tispe bikkja, hundetik
- titte glytta
- tjene (te) tena
- tjener ha tenar ha
- tjenerskap tenarlyd ha, tenarfolk ho, tenarar ha eller ho
- tjeneste ha tenesta ho
- tjenlig gagnleg
- I. tjære tjøra, bråd
- II. tjøre (tjøre)bræda
- tonefall
- tomme ha (lengdemål) tume ha
- tommelfinger ha tumarsfinger ha, tumalfinger
- torden ha tora ho
- tordne (et) tora (a)
- tort
- tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
- tospråklighet
- trakte trå
- tran lyse in
- tranebær traneber
- tramp in
- trampe trappa
- trapp tropp
- trappetrinn troppestig
- I tre (talord) tri
- II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
- III tre træda
- tredemølle ha eller ho trødemylna ho
- tredje tridje
- tredjedel tridjung
- treenighet ha trieining ho
- treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
- treffende råkande , hittande, høvande
- trefning samanstøyt
- treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
- trekkfugl flytfugl
- trekke draga, dragsa
- trekkvind vinddrag
- trenge trenga, turva
- trengende trengd
- trengsel trengsla
- treningssenter
- treningsstudio
- trestamme stomn
- trespaltet tribolka, triteiga
- trett trøytt
- tretthet ha trøyttleik ha
- I. trette trætta, kjekla
- II. trette trætta, kiv
- trinn in stig in
- trist leid
- tristhet sorg, tunglynde
- tro ha tru ho
- troende truande
- trofast trufast
- trofasthet truskap
- tromme trumba
- trosbekjennelse truvedkjenning
- trosforandring ha eller ho trudomsskifte in
- trosfrihet ha fri tru ho
- tro-skyldig godtruen
- tross trass el. tråss
- troverdighet truverde
- true (et) truga (a)
- trussel ha trugsmål in
- trygghet tryggleik
- trykk mn (i bok) prent in; (på ei staving) tyngd ho
- trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
- trykkende trong
- trykkeri in prenteverk in
- trykkfeil ha misprenting ho
- trønderar trønder
- trøndersk trøndsk
- trøst trøyst
- trøstesløs utrøystande
- tue ha eller ho (maur-) tuva ho
- tukte tukta, temja
- tungespiss tungetipp
- tusenbein skòlorm
- tuskhandel varebyte
- tussmørke skuming
- tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
- tvare tvòra
- tveegget tvieggja
- tverrsnitt
- tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
- tvetydig
- tvist usemja, strid
- tvungen tvingd, nøydd
- tykk tjukk
- tykkelse ha tjukkleik ha, tjukn ho
- tykne (et) tjukna (a)
- tylle hella i, slå i
- tynnlivet grannliva
- tyngsel tyngsla
- type
- tynn tunn
- tynnhet ha tunnleik ha
- tyr tjor
- tyv ha tjuv ha
- tyveri in steling ho, stuld ho, tjuving ho
- I. tømme taum
- II. tømme tøma
- tømmer timber
- tønne ha eller ho tunna ho
- tørke turka
- tørr turr
- tørre tora
- tørst tyrst
- I. tørste ha torste ha
- II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
- tørstedrikk ha torstedrykk ha
- tøs taus; gjentunge
- tøylesløs styrlaus, agelaus
- tøyte flogsa ho, flogs ho/in, lauslyndt kvinna
- tål in tòl in
- tåle (t) tòla (d)
- tåle tòla
- tåpelig
- tåre ha eller ho tår ho
U
- uadskillelig uskiljande
- uaktsom aktlaus
- uaktsomhet aktløysa
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
- uanmeldt umeld
- uanselig.
- uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
- uanstendig usømeleg
- uavbrutt ubroten; i einingi, i eino
- uavhengig ubunden
- ubarmhjertig hjartelaus
- ubebodd folketom
- ubeboelig ubuande, (um land:) ubyggjande
- ubefestet
- ubeføyet uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
- ubeføyethet grunnløysa
- ubegrenset endelaus
- ubegripelig
- ubehag leida, misliking, usæla ho, uvære in
- ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
- ubehersket styrlaus
- ubehjelpelig hjelpelaus
- ubekvem
- ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt
- ubemidlet
- ubendig ustryleg
- ubekjendt ukjend
- ubemerket
- uberegnelig
- uberrettiget urettkomen, utan rett
- uberørt urørd, urøyvd
- ubeseiret utan tap
- ubesatt
- ubesindig
- ubeskjeden ubljug
- ubeskriveleg utruleg
- ubeskyttet
- ubesluttsom
- ubestemmelig
- ubestemt ubunden; uviss
- ubesørgelig ugreidande (post, brev)
- ubesørget ugreidd/-t (post, brev)
- ubetenksom vitlaus
- ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus
- ubetjent umanna, utan tilsyn
- ubetont utyngd
- ubetydelig vesal
- ubevegelig urørleg, fast
- ubevilget uløyvd
- ubevisst. umedvite
- ubevoktet
- ublu ubljug
- ubrukelig ubrukande
- udannet fåkunnug
- udugelig duglaus
- udødelig udaudeleg
- udødelighet udaudleik, udaudelegdom
- uegennyttig
- uendelig endelaus
- uenig usamd
- uenighet usemja ho
- uerfaren urøynd
- uerstattelig umissande, ubøteleg
- uetterrettelig ikkje litande
- ufarlig trygg
- ufattelig
- ufeilbar
- uforbeholden
- uforbederlig
- ufordelaktig ugagnleg
- ufordervet uskjemd
- ufordragelig
- uforenlig usemjande
- uforettet ugjord
- uforfalsket ublanda
- uforferdet uredd
- uforglemmelig ugløymande
- uforholdsmessig. mishøveleg
- uforklarlig
- uforlignelig makelaus
- uformuende.
- ufornuftig uvitug
- ufornøden tarvlaus
- uforsiktig varlaus, uvyrden
- uforskammet skamlaus
- uforskyldt
- uforsonlig
- uforstandig uvitug
- uforstyrret
- uforståelig uskynleg
- uforstått
- uforsvarlig
- uforsørget.
- ufortjent uforskyldt
- ufortrøden trottug
- uforutsett
- ufravikelig ufravikelig lovgivning
- ufremkommeleg ukjøm(d)
- ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
- ufullstendig
- ufølsom kjenslelaus, hard
- ugrunnet grunnlaus
- ugunst
- ugunstig ugod, ubateleg
- ugyldig ugild
- uhederlig uheiderleg
- uhelbredelig ulækjande
- uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
- uhell in uheppa, ulukka ho, ufar, misfall, smeit, vam
- uhensiktmessig
- uhildet
- uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
- I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
- II. uhyre adv uhorveleg
- uhyrlig uhorveleg
- uhøflig
- ugjenkallelig
- ugjennomtrengelig
- uimotsigelig
- uimotståelig
- uinnskrenket
- uinntagelig utakande
- uke vika
- ukentlig vikeviss, kvar vika
- uklar uklår
- ukunstlet
- ukvemsord
- ukysk lauslynd(t)
- ukyndig ukunnug
- ulastelig lytelaus (lytefri)
- ulegelig ulækjande
- ulempe ettermun, vanbate
- ulvinne ulva, ulvtik
- ulydig ~
- ulydighet ha ulydnad ha
- ulykke ha eller ho ulukka ho
- ulykksalig usæl
- umandig umannsleg
- umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
- umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
- umistelig umissande
- umoden umogen
- umåtelig uhorveleg
- underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
- underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
- underdanig undergjeven
- underflate undersida
- underfull underleg
- underfundig listig, sløg
- undergang
- undergrave
- underholde fostra ; trøya
- underjordisk
- underkaste utsetja for
- underkaste seg bøygja seg
- underkjenne døma ugild, attra
- underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
- underkjøpe muta
- underkue
- underlegen underkomen
- underlegenhet ha underkomenskap ha, understoda ho
- underlegge leggja under
- underliv
- underordnet
- underretning upplysing, melding, vitring
- underrette vitra, melda frå
- underskudd underskot
- understøtte stydja, hjelpe
- undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
- undersøkelse ha røkjing ho
- undertegne (et) skriva under
- undertiden stundom
- undertrykke (et) trælka (a)
- undertrykkelse trælking ho
- undertrykt trælka
- underveis på vegen
- Underverden
- underverk under
- undervise (t) læra (frå seg)
- undervisning ha eller ho upplæring ho
- undervisningsspråk in upplæringsmål in
- undervurdere
- unektelig audsynt
- unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
- unndragelse ha
- unnfallen etterlåten, fantegod
- unnfallenhet ha
- unnfange avla; koma på
- unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
- unngjelde bøta
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
- unnlate lata vera
- unnlatelse ha
- unnlatelsessynd ha eller ho
- unnseelig bljug, varlåten
- unnsetning hjelp
- unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
- unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
- unnslå (seg)
- unntak in undantak in
- unntaksvis serhøves
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
- unntatt undanteke, minder, so nær som
- unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
- unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
- unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
- unyttig uturvande
- unødig uturvande
- unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
- uomstøtelig
- uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
- uoppdragen useda
- uoppfordret ubeden
- uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
- uopprettelig uboteleg
- uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
- uoverensstemmelse
- uoverkommelig
- uoverskuelig
- uovervinnelig uslåande, uslåeleg
- upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
- upasselig
- upassende uhøveleg
- upålitelig
- ur klukka ~ klokka
- uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
- urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
- uredelig uærleg
- uregelmessig
- urettferdig urettvis
- urimelig urimeleg
- urinnvåner upphavsbue ha, frumbue ha, -bua ho
- urokkeleg bergfast
- usalig usæl
- usannsynlig ulikleg
- usedelig sedlaus, usedug, usedleg
- usenkelig usøkkjande, usøkkjeleg
- usigelig usegjeleg
- usikker uviss, utrygg
- uskikkelig
- uskyldig skuldlaus
- usling
- uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
- ussel vesal, stakkarsleg, usæl
- ustadig ustød
- ustanselig
- usvekket
- usynkelig usøkkande, usøkkeleg, søkkefri
- usynlig usynleg
- utad utetter
- utakknemlig utakksam
- utallig tallaus
- utarbeide emna til
- utbedre bøta på, vøla
- utbre
- utbredelse
- utdannelse upplæring, utdaning
- ute ~
- utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta
- uteblivelse ha fråvær in
- uteblivelsesdom ha fråværsdom ha (jur.)
- utekkelig utekk
- utelate
- utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda
- utelukkelse ha utestengjing ho
- utenat utanboks
- utenriks utanrik(e)s
- utestående millomverande
- utfall utgang, endelykt, ende, utfall
- utferdige bu
- utfolde
- utfordre bjoda ut
- utforske granska, røkja etter
- utførlig grannsam, djupleg
- utførsel utførsla
- utidig
- utilbørlig usømeleg
- utilfreds unøgd, misnøgd
- utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
- utillatelig
- utgangspunkt in utstøde in
- utgave ha eller ho utgåva ho
- utgift ha utlòga ho
- utgjøre
- utgyte hella ut
- uthale drygja, seinka
- utheve merkja ut
- utholde halda ut, herda, tòla, trøyta
- utholdenhet ha trott, herdugskap
- utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
- utkåre velja
- utlede
- utledning.
- utlendighet ha utlegd ho
- utlevere lata frå seg
- utlevering
- utløpe ganga ut
- utløpt utliden, dagfallen
- utmatte (et)
- utmattelse ha
- utmerkelse
- utnevnelse utnemning
- utpeke merkja ut, nemna ut
- utpresse
- utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient)
- utredning ha eller ho utgreiding
- utrette gjera, få til
- utruste reida til, bu til
- utrydde rydja ut
- utrekke
- utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
- utseende utsjånad
- utsi segja fram
- utsikt utsyn
- utskeielse
- utskudd
- utslag
- utslette
- utslett utbrot
- utsmykke pryda
- utsolgt utselt
- utsondre skilja ut
- utspring uppkoma, upphav
- utstede gjeva
- utstrekning ha eller ho flatemål, vidd
- utstå halda ut, tola
- utstille syna fram
- utstoppe fylla
- utstyre reida
- utsvevelse
- utsette setja ut; drygja
- utsøkt framifrå
- uttale segja, ljodføra, tala ut
- uttalelse fråsegn
- uttrykkelig tydeleg
- uttalelse fråsegn
- utrettelig trottug
- uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
- uttrykke
- utrøstelig
- utuktig usedeleg
- utvandre flytja ut
- utvekst utvokster
- utvendig utanpå
- utvilsom evelaus
- utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna
- utvikling (fram)vokster osb.
- utvortes utvertes
- utøse lata or seg
- utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
- utånde andast
- utålelig utolleg
- uutførlig ugjerande, ugjerleg
- uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
- uuttømmelig utømeleg
- uunngåelig uavvendeleg
- uunnværlig umissande
- uvennskap uvenskap, uvilje
- uvitende ukunnug
- uvitenhet ukunna, vitløysa
- uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
- uvisshet uvissa
- uvurderlig
- uvesentlig uviktig
- uærbødig
V
- vadmel vadmål
- vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
- vaie blaka, blakra
- vakker væn, fager
- vakle svaga
- valfart
- valg in val in
- valgbar valfør, veljande
- valgdeltagelse ha valframmøte in
- valgforsamling valmøte
- valgkrets valkrins
- valgmulighet ha val in tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val
- valgspråk in valord in
- vallak
- vann vatn
- vann- vats- (vass-)
- vanndamp eim
- vandel ferd
- vannmangel vatsløysa
- vandre fara, ferdast, flakka
- vandringsmann ferdamann
- vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
- vannstand vatsmål, vatshøgd
- vanntett vatstett
- vankelmodig
- vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
- vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
- vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
- vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
- vante vott (vetter)
- vanvidd vitløysa
- vanvittig vitlaus
- vansire lyta
- varetekt vare, vareign, varveitsla
- varig varande
- varighet ha varnad ha, varing ho
- varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
- varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
- varsko varsla
- varsom varsam
- varsomhet vare, varsemd
- varulv
- vaskeklut tvoga
- vater(pass)
- vedbli verta verande
- vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
- veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set in
- vederfare henda
- vederheftig svaringsfør
- vederheftighet svaringsevne
- vederkvegelse ha kveik ha
- vederlag motgjeld, attergjeld,
- vedkjennelse ha vedkjenning ho
- vedrørende um, når det gjeld
- vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge in, styggja ho
- vedgå ganga ved
- vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
- vedkomme koma ved, høyra til
- vedlikeholde halda ved lag, hævda
- vedlikeholdelse
- vedrøre sviva um
- vedta taka ved, samtykkja
- vedvare vara, standa, halda seg
- vegre bera seg undan
- Vegvesenet Vegstellet
- veie (et el. d) vega (vog)
- veilede rettleida
- veiledning rettleiding
- vekkelse vekkjing
- veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
- vekselvis til skiftes, ymist
- veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
- vekslende skiftande, ymis
- vekst ha vokster ha
- velbehag hugnad
- velbeholden velberga
- velbyrdig velboren
- veldedig velgjerande
- veldedighet ha velgjerd
- veldig veldug, ovleg; sers, ovende
- velklang
- velkomst velkoma, fagning
- vellyd vellæte
- vellyst fysna
- velment
- veloppdragen velseda, godt (upp)seda
- veloppdragenhet ha folkesed (-skikk) ha, velseding, god (upp)seding ho
- velsigne (vel?)signa
- velsmakende
- veltalende ordhag
- veltalenhet ordhegd
- velvilje godvilje
- velge velja
- vemmelig
- vemod
- vendekrets vendekrins
- vendepunkt vendestad, vendemåt
- vennekrets venalag (-e-), veneflokk
- venninne ven, vena
- vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
- vennlighet vensemd
- venstre vinstre
- verden verd ho Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
- verdensberømt verdskjend
- verdig
- verdighet ha vyrdnad ha
- verdslig verdsleg
- verft verv
- verge verja
- verke verkja, gjera vondt
- versemål versmål
- vertshus vertshus, gjestehus
- vertskap vert(s)folk
- vesen in skapnad ha; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
- vesensforskjell ha grunnskilnad ha
- vesentlig stor, munaleg, viktug
- Vesten Vesterlandi
- Vesterled vesterveg
- vestlig vesterlendsk, vestleg
- vever
- I. videre komp. vidare
- II. videre adv dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
- viderebefordre senda fram
- viderebefordring framsending
- videregående vidaregangande, vidaregåande,
- videregående skole
- viderverdighet
- vidløftig vidfarande
- vie vigja
- vielse vigsla
- vievann vigslevatn
- I. vifte
- II. vifte
- vikle vinda
- villfarelse villfaring
- villnis uryda, kjørr
- villede vildra
- villedende vildrande
- villelse ørska, villa
- villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
- vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
- vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
- vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
- vindpust vinddrag
- vindu vindauga (mt. -augo)
- vindusvisker vindaugsviskar
- vinge vengja, veng
- vinke veifta
- vinranke vinstokk
- vinter vetter
- virke verka
- virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
- virkelig røynleg
- virkelighet røynd, røyndom
- virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkekrets verkerom
- virkemiddel åtgjerd
- virkning verknad
- virksomhet verksemd
- vissen visen
- visshet vissa
- viske strjuka
- visselig visst, i vissa
- vitebegjærlig forviten
- viten kunne, kunnskap
- vitenskap ha vitskap ha
- vitenskapelig vitskapleg
- vitneforklaring ha eller ho vitneframsegn ho, vitnemål in
- vitnesbyrd vitnemål
- vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
- vitterlighetsvitne
- vittig morosam, ordhitten (um folk)
- vognspor hjulfar, råk
- voks vaks
- I. vokse veksa
- II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
- voksen vaksen ha, vaksi ho
- voksent vakse in
- vokte vara, varda, vakta, gjæta
- vold ha vald ha
- volde (te) valda
- voldgift ha skilsdom ha, mannloga ho (jur.)
- voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
- voldsom hard
- voldta valdtaka
- voldtekt valdtekt
- vom vomb
- vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta
- vrak rak
- vralte valtra, vagga
- vrang rang
- vrange ronga, rangsida
- vrangstrupe rangstrupe, ranghals
- vrede vreide
- vrikke (foten) okla yver, tròda yver
- vrimle kry, yrja
- vrimmel kru, yrja
- vrinske kneggja
- vrenge rengja
- vrøvel
- vrøvle
- vugge vogga
- værbitt vêrbarka, vêrbiten
- være vera
- værelse rom,(lite) kove, kleve ha
- væren (til)vera, vering
- værested verestad, værstad
- værhane vindhane
- vågestykke vågespel
- våningshus stovehus, setehus
- vås vas
- våpen våpn el. ~ in
- våpendyktig våpnfør
- våpenhvile ha eller ho våpnkvild el. våpen- ho
Y
- ydmyk audmjuk
- ydmyke. audmykja
- ydmykelse ha audmyking
- ydmykende. audmykjande
- ydmykhet ha audmykt ho
- ynde
- yndest
- yndig
- yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
- ynkelig stakarsleg
- ypperleg framifrå
- yppig eggjande
- yte yta (ytte)
- ytelse ha yting ho; tilskot
- ytringsfrihet ha ytringsfridom
- ytterst ytst; høgst
- ytterliggående
- ytterlighet
Æ
- ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
- ærbar sømeleg
- ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt
- ærbødighet ha vyrdnad, vyrdsemd
- ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt
- ærefrykt age
- æresgjest heidersgjest
- æresmedlem in heidersmedlem ha, heiderslagsmann
- æresord
- æresrunde
- æressak æresak
- æresskyld æreskuld
- ærestegn heidersteikn
- ærgjerrig æregirug, æresjuk
- ærgjerrighet ha æregir in, æresykja ho
- ærlighet ha ærlegdom ha
Ø
- I. øde aud, øyden
- II. øde audn, øyda
- III. øde (et) øyda (de)
- ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
- ødeleggelse øydeleggjing
- ødsle (et) øyda (upp) (a)
- øgle ødla
- øk øyk (ein øyk, mange øyker)
- øke auka
- økenavn utnemne
- økning auke
- økt ha eller ho øykt ho
- øm sår, utolug
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
- I. ønske ynske
- II. ønske ynskja
- ørken øydk, øydemark, sandheid
- ørret aure (aurrid)
- I. øse ausa
- II. øse ausa
- øst aust, auster
- Østen Austerlandi
- Østerrike Austerrike
- østers ostra
- Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
- østlig austerlendsk, austleg
- øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
- øyensynlig audsynt
- øygruppe
- øvelse ha øving ho
- øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles
- øvrighet ha
- øye in auga (mt. augo) in
- øye- augne-
- øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no
- øyebryn in augnebrun ho
- øyemål in augnemål in
- øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
- øyevitne augnevitne
Å
- ådsel ætsl
- åger oker (ò)
- ågerrente okerrenta
- åk ok (ò)
- åndedrett andedrag, andardrag, -drått, anding kunstig ~ andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)
- åndenød ha andenaud ho
- åndsarbeid in
- åndsevne hovud
- åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
- åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
- åndsnærværelse
- åndsretning åndsstemna
- åndssvak åndsveik
- åndsvek åndsveik
- åndsverk in
- åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe. - dør ulæst, opi dør. - dør opi dør (ikkje attlaten). under - himmel under berr himmel
- åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
- åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
- åpenbaring ha openberring ho
- åpenhet ha openskap ha; ope samfund, ope ordskifte osb.
- åpenhjertig open, framtalande, framburdsam
- åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
- I. åre år ho, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
- II. åre åder/år ho, pl. -er el. -ar (blod-)
- årebetennelse ha
- åreforkalka adj
- åremål in årmål in
- århundre in hundradår in
- årlig årviss
- årtusen in tusundår in
- årtiende in tiår in
- årsak grunn(lag), upphav
- årsakssammenheng årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
- årsberetning ha eller ho årsmelding ho
- årskull in årslag
- årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
- årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
- åstedsbefaring synfaring på åstaden
- åstedsundersøkelse åstadsgransking
- åtsel ætsl