Skilnad mellom versjonar av «Lagord»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(mt) |
s (→Linn bøygjing) |
||
| (14 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Lagord''' eller ''eigenskapsord'', ''adjektiv'' er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) | '''Lagord''' eller ''eigenskapsord'', ''adjektiv'' er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) noko er i, eller kva eigenskap det hev. | ||
Lagordi vert bøygde på tvo viser: | Lagordi vert bøygde på tvo viser: | ||
* i samsvar med [[namnord]]i dei stend til: i kyn, tal og bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske [[fall]] | * i samsvar med [[namnord]]i dei stend til: i [[kyn]], [[tal]] og [[kjenne]], d.e. bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske [[fall]] | ||
* i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun | * i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun | ||
Attåt kjem ubøygde lagord, som ofte er gamle eigefallsformer (m.a. ''einstaka'', ''millombils''). | |||
== Samsvarsbøygjing == | |||
=== Sterk bøygjing === | === Sterk bøygjing === | ||
Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: '''''God''' mat, ei '''leiki''' kjetta''. Me hev tvo hovudbolkar: dei som endar på -en (hit høyrer òg ferduge lagformer av dei sterke segnordi) og hine. | |||
{| class=wikitable align=right style="font-size:73%;" | |||
|+ Utsyn yver alderdomlege og målførelege former | |||
|- | |||
! rowspan=2 | || colspan=3 | eintal || colspan=3 | mangtal | |||
|- | |||
! hannkyn || hokyn || inkjekyn || hannkyn || hokyn || inkjekyn | |||
|- | |||
! [[nemnefall|N]] | |||
| ''goder'' || rowspan=2 | ''god'' || rowspan=2 | ''godt'' || rowspan=2 | ''gode'' || rowspan=2 | ''goda'' || rowspan=2 | ''gode'' <br />(''god'') | |||
|- | |||
! [[underfall|U]] | |||
| ''godan'' | |||
|- | |||
! [[eigefall|E]] | |||
| ''gods'' || ''godra'' || ''gods'' || colspan=3 | ''godra'' | |||
|- | |||
! [[sidefall|S]] | |||
| ''godom'' || ''godre'' || ''godo'' || colspan=3 | ''godom'' | |||
|- | |||
| colspan=7 | | |||
<!--|} | |||
{| align=right border="2" cellpadding="2" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size:73%;" | |||
|+ Utsyn yver alderdomlege og målførelege former--> | |||
|- | |||
! rowspan=2 | || colspan=3 | eintal || colspan=3 | mangtal | |||
|- | |||
! hannkyn || hokyn || inkjekyn || hannkyn || hokyn || inkjekyn | |||
|- | |||
! [[nemnefall|N]] [[underfall|U]] | |||
| ''leiken''<br />(<span style="color: #008000">''leikin''</span>) || ''leiki''<br />(<span style="color: #000080">''leika''</span>) || ''leike''<br />(<span style="color: #008000">''leiki''</span>) || ''leikne'' || ''leikna'' || ''leikne''<br />(''leiki'', <span style="color: #000080">''leika''</span>) | |||
|- | |||
! [[eigefall|E]] | |||
| ''leikens''<br />(<span style="color: #008000">''leikins''</span>) || ''leikenna''<br />(<span style="color: #008000">''leikinne''</span>) || ''leikens''<br />(<span style="color: #008000">''leikins''</span>) || colspan=3 | ''leikenna''<br />(<span style="color: #008000">''leikinne''</span>) | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | [[sidefall|S]] || ''leiknom'' || ''leikenne''<br />(<span style="color: #008000">''leikinne''</span>) || ''leikno'' || colspan=3 | ''leiknom'' | |||
|} | |||
{| | {| class=wikitable | ||
|- | |||
! colspan=3 | eintal || colspan=1 | mangtal | |||
|- | |- | ||
| | ! hannkyn || hokyn || inkjekyn || alle kyn | ||
|- | |- | ||
| colspan= | | colspan=2 | ''god'' || ''godt'' || ''gode'' | ||
|- | |- | ||
| '' | | ''leiken''<br />(<span style="color: #008000">''leikin''</span>) || ''leiki''<br />(<span style="color: #000080">''leika''</span>) || ''leike''<br />(<span style="color: #008000">''leiki''</span>) || ''leikne'' | ||
|} | |} | ||
Som ''god'' gjeng flest alle lagord, døme: ''blodug'', ''gul'', ''heilag'', ''mjuk'', ''modig'', ''norsk'', ''raud'', ''stor'', ''storleg'', ''vond''. Det er merkjande at sume lagord ikkje fær ''-t'' i statsnynorsk, medan dei gjer det i høgnorsk (t.d. ''norskt'', statsnynorsk ''norsk''). | |||
* Undantak: um nemneformi endar på ''-t'' og det kjem eit medljod beint fyre t-en, fær ordet ingi ending i inkjekyn. Døme: ''svart'' (men ''kvitt'' av ''kvit''). | |||
Som ''leiken'' gjeng lagord med etterlekken ''-en'': ''gjeven'', ''mogen'', ''uvyrden'', ''vaksen''. | |||
* [[Uttala]]: ''k'' og ''g'' fær vanleg linn uttala fyre ''-en, -i, -e'': ''leiken'' {{IPA|[²lɛɪçən]}}, ''leiki'' {{IPA|[²lɛɪçɪ]}}. | |||
* Avbrigde: | |||
:* For hokyn ''-i'' kann ein au skriva ''-a'' (a-mål, <span style="color: #000080">i blått i yversyni</span>). | |||
:* Inkjekyn mangtal ''-ne'' kann au hava same formi som hokyn eintal, d.e. ''-i'' (<span style="color: #000080">eller ''-a'' i a-mål</span>). | |||
:* Etter [[midlandsnormalen]] er bøygjingsformene ''-in, -i, -i, -ne'' (<span style="color: #008000">i grønt i yversyni</span>). Etter denne fell òg endingane ''-enna'' og ''-enne'' i hop i ''-inne''. | |||
{| | Formene i [[bøygjefall]] og andre serlege former vert helst nytta i målførelìta eller alderdomlegt mål, skaldskap, og ikkje minst i faste ordlag: ''ei gomol kona, på langan veg, med godo, i heilo, å nyo, allra best, longo''. | ||
=== Linn bøygjing === | |||
{| class=wikitable align=right style="font-size:73%;" | |||
|+ Utsyn yver alderdomlege og målførelege former | |||
|- | |||
! rowspan=2 | || colspan=3 | eintal || colspan=3 | mangtal | |||
|- | |||
! hannkyn || hokyn || inkjekyn || hannkyn || hokyn || inkjekyn | |||
|- | |||
! [[nemnefall|N]] [[underfall|U]] [[eigefall|E]] | |||
| rowspan=2 | ''gode'' || rowspan=2 colspan=2 | ''goda'' || ''gode'' || ''goda'' (-e) || ''gode'' | |||
|- | |||
! [[sidefall|S]] | |||
| colspan=3 | ''godom'' | |||
|- | |||
| | |||
|- | |- | ||
| colspan=3 | eintal || colspan= | ! rowspan=2 | || colspan=3 | eintal || colspan=3 | mangtal | ||
|- | |- | ||
| | ! hannkyn || hokyn || inkjekyn || hannkyn || hokyn || inkjekyn | ||
|- | |- | ||
| '' | ! [[nemnefall|N]] [[underfall|U]] [[eigefall|E]] | ||
| rowspan=2 | ''leikne'' || rowspan=2 colspan=2 | ''leikna'' || ''leikne'' || ''leikna'' (-e) || ''leikne'' | |||
|- | |||
! [[sidefall|S]] | |||
| colspan=3 | ''leiknom'' | |||
|} | |} | ||
Den linne lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i bundi form: ''Den '''gode''' maten, '''leikne''' kjetta mi''. Sume målføre skil millom kyni, slik at det t.d. heiter ''den '''gode''' maten'', men ''den '''leikna''' kjetta'', og det var òg slik Ivar Aasen sette det upp i ''Norsk Grammatik'' (sjå yversynet til høgre). Einskilde målføre (t.d. i Nordhordland) skil òg millom kyni i mangtal, etter mynster frå den sterke bøygjingi, so at det heiter ''dei '''gjæve''' gutane'', men ''dei '''gjæva''' gjentone''. Aasen sette det upp slik i ''Det Norske Folkesprogs Grammatik'' (1848), men i ''Norsk Grammatik'' (1864) gjekk han yver til same form i alle kyni (på -e), kann henda sidan norrønt òg hadde det (på -u, med -um i sidefall). Utpå 1900-talet vart kynsbøygde former sjeldsynte i skrift og -e gjenomførd, slik òg -ane, -one og -ene vart for eldre -arne, -orna, -erna/-erne. | |||
{| class=wikitable | |||
{| | |||
|- | |- | ||
! eintal & mangtal | |||
|- | |- | ||
! alle kyn | |||
|- | |- | ||
| ''gode'' | | ''gode'' | ||
| Line 45: | Line 112: | ||
| ''leikne'' | | ''leikne'' | ||
|} | |} | ||
== Munbøygjing == | |||
Siste versjonen frå 18. juni 2024 kl. 18:50
Lagord eller eigenskapsord, adjektiv er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) noko er i, eller kva eigenskap det hev.
Lagordi vert bøygde på tvo viser:
- i samsvar med namnordi dei stend til: i kyn, tal og kjenne, d.e. bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske fall
- i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun
Attåt kjem ubøygde lagord, som ofte er gamle eigefallsformer (m.a. einstaka, millombils).
Samsvarsbøygjing
Sterk bøygjing
Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: God mat, ei leiki kjetta. Me hev tvo hovudbolkar: dei som endar på -en (hit høyrer òg ferduge lagformer av dei sterke segnordi) og hine.
| eintal | mangtal | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | hannkyn | hokyn | inkjekyn | |
| N | goder | god | godt | gode | goda | gode (god) |
| U | godan | |||||
| E | gods | godra | gods | godra | ||
| S | godom | godre | godo | godom | ||
| eintal | mangtal | |||||
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | hannkyn | hokyn | inkjekyn | |
| N U | leiken (leikin) |
leiki (leika) |
leike (leiki) |
leikne | leikna | leikne (leiki, leika) |
| E | leikens (leikins) |
leikenna (leikinne) |
leikens (leikins) |
leikenna (leikinne) | ||
| S | leiknom | leikenne (leikinne) |
leikno | leiknom | ||
| eintal | mangtal | ||
|---|---|---|---|
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | alle kyn |
| god | godt | gode | |
| leiken (leikin) |
leiki (leika) |
leike (leiki) |
leikne |
Som god gjeng flest alle lagord, døme: blodug, gul, heilag, mjuk, modig, norsk, raud, stor, storleg, vond. Det er merkjande at sume lagord ikkje fær -t i statsnynorsk, medan dei gjer det i høgnorsk (t.d. norskt, statsnynorsk norsk).
- Undantak: um nemneformi endar på -t og det kjem eit medljod beint fyre t-en, fær ordet ingi ending i inkjekyn. Døme: svart (men kvitt av kvit).
Som leiken gjeng lagord med etterlekken -en: gjeven, mogen, uvyrden, vaksen.
- Uttala: k og g fær vanleg linn uttala fyre -en, -i, -e: leiken [²lɛɪçən], leiki [²lɛɪçɪ].
- Avbrigde:
- For hokyn -i kann ein au skriva -a (a-mål, i blått i yversyni).
- Inkjekyn mangtal -ne kann au hava same formi som hokyn eintal, d.e. -i (eller -a i a-mål).
- Etter midlandsnormalen er bøygjingsformene -in, -i, -i, -ne (i grønt i yversyni). Etter denne fell òg endingane -enna og -enne i hop i -inne.
Formene i bøygjefall og andre serlege former vert helst nytta i målførelìta eller alderdomlegt mål, skaldskap, og ikkje minst i faste ordlag: ei gomol kona, på langan veg, med godo, i heilo, å nyo, allra best, longo.
Linn bøygjing
| eintal | mangtal | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | hannkyn | hokyn | inkjekyn | |
| N U E | gode | goda | gode | goda (-e) | gode | |
| S | godom | |||||
| eintal | mangtal | |||||
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | hannkyn | hokyn | inkjekyn | |
| N U E | leikne | leikna | leikne | leikna (-e) | leikne | |
| S | leiknom | |||||
Den linne lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i bundi form: Den gode maten, leikne kjetta mi. Sume målføre skil millom kyni, slik at det t.d. heiter den gode maten, men den leikna kjetta, og det var òg slik Ivar Aasen sette det upp i Norsk Grammatik (sjå yversynet til høgre). Einskilde målføre (t.d. i Nordhordland) skil òg millom kyni i mangtal, etter mynster frå den sterke bøygjingi, so at det heiter dei gjæve gutane, men dei gjæva gjentone. Aasen sette det upp slik i Det Norske Folkesprogs Grammatik (1848), men i Norsk Grammatik (1864) gjekk han yver til same form i alle kyni (på -e), kann henda sidan norrønt òg hadde det (på -u, med -um i sidefall). Utpå 1900-talet vart kynsbøygde former sjeldsynte i skrift og -e gjenomførd, slik òg -ane, -one og -ene vart for eldre -arne, -orna, -erna/-erne.
| eintal & mangtal |
|---|
| alle kyn |
| gode |
| leikne |