Skilnad mellom versjonar av «Namnord»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
Inkje endringssamandrag
Line 7: Line 7:
==Bøygjingsformer==
==Bøygjingsformer==


{| rules=all style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
! rowspan="2" | ''kyn''
! rowspan="2" | ''kyn''
! rowspan="2" | ''stomn''
! rowspan="2" | ''stomn''
Line 18: Line 18:
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
|-
|-
| ''hannkyn'' ||  || hest || hesten || hestar || hestane
| ''hannkyn'' ||  || hest || hest'''en''' || hest'''ar''' || hest'''ane'''
|-
|-
|  || ''([[i/u-stomn]]ar)'' || kvist || kvisten || kvister || kvistene
|  || ''([[i/u-stomn]]ar)'' || kvist || kvist'''en''' || kvist'''er''' || kvist'''ene'''
|-
|-
| ''sterke hokyn'' ||  || sol || soli || soler || solene
| ''sterke hokyn'' ||  || sol || sol'''i''' || sol'''er''' || sol'''ene'''
|-
|-
|  || ''([[ō-stomn]]ar)'' || elv || elvi || elvar || elvane
|  || ''([[ō-stomn]]ar)'' || elv || elv'''i''' || elv'''ar''' || elv'''ane'''
|-
|-
|  || ''([[medljod-stomn]]ar)'' || bok || boki || bøker || bøkene
|  || ''([[medljod-stomn]]ar)'' || bok || bok'''i''' || bøk'''er''' || bøk'''ene'''
|-
|-
| ''linne hokyn'' || || visa || visa || visor ||visone
| ''linne hokyn'' || || vis'''a''' || vis'''a''' || vis'''or''' ||vis'''one'''
|-
|-
| ''sterke inkjekyn'' ||  || land || landet || land || landi
| ''sterke inkjekyn'' ||  || land || land'''et''' || land || land'''i'''
|-
|-
| ''linne inkjekyn'' || ''([[an-stomn]]ar)'' || auga || augat || augo || augo
| ''linne inkjekyn'' || ''([[an-stomn]]ar)'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o'''
|}
|}

Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 00:44

Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert inndelte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter inndelte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i fall (høve, kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er: eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).

Bøygjingsformer

kyn stomn eintal mangtal
ubd. bd. ubd. bd.
hannkyn hest hesten hestar hestane
(i/u-stomnar) kvist kvisten kvister kvistene
sterke hokyn sol soli soler solene
(ō-stomnar) elv elvi elvar elvane
(medljod-stomnar) bok boki bøker bøkene
linne hokyn visa visa visor visone
sterke inkjekyn land landet land landi
linne inkjekyn (an-stomnar) auga augat augo augo