Skilnad mellom versjonar av «Varaord»
| Line 25: | Line 25: | ||
|} | |} | ||
<small>''Avstytte former i klombrer; mest nytta munnleg, i attgjeving av tala og i skaldskap.''</small> | <small>''Avstytte/trykklinne former i klombrer; mest nytta munnleg, i attgjeving av tala og i skaldskap.''</small> | ||
'''hana/henne''': Mange målføre skil millom underfall og sidefall (eller direkte og indirekte objekt) i 3. person eintal av varaordi, um dei so ikkje hev eigne sidefallsformer elles. [[Ivar Aasen|Aasen]] sette upp '''hana''' i den ''fullkomne'' bøygjingi av varaordi i [[Norsk Grammatik]], men den einfelde bøygjingi med lik form i under- og sidefall (som han sette upp som «bekvemmest») hev vore mest nytta, soleis at '''hana''' vik for '''henne'''. | '''hana/henne''': Mange målføre skil millom underfall og sidefall (eller direkte og indirekte objekt) i 3. person eintal av varaordi, um dei so ikkje hev eigne sidefallsformer elles. [[Ivar Aasen|Aasen]] sette upp '''hana''' i den ''fullkomne'' bøygjingi av varaordi i [[Norsk Grammatik]], men den einfelde bøygjingi med lik form i under- og sidefall (som han sette upp som «bekvemmest») hev vore mest nytta, soleis at '''hana''' vik for '''henne'''. | ||
Versjonen frå 28. september 2007 kl. 20:31
Varaord eller pronomen er ei klassa av ord som stend i staden for namnord eller namnelekker.
Personlege varaord
| eintal | nemnefall | underfall | sidefall | eigefall |
|---|---|---|---|---|
| 1.pers. | eg | meg | mér | min |
| 2.pers. | du | deg | dér | din |
| 3.pers. | han | han/honom (han, 'n) | honom ( 'om, 'nom) | hans |
| ho | hana/henne (ho, 'na) | henne ( 'ne) | hennar | |
| det (d' ) | di | dess | ||
| mangtal | ||||
| 1.pers. | me | oss | vår | |
| 2.pers. | de | dykk | dykkar | |
| 3.pers. | dei | deim | deira | |
Avstytte/trykklinne former i klombrer; mest nytta munnleg, i attgjeving av tala og i skaldskap.
hana/henne: Mange målføre skil millom underfall og sidefall (eller direkte og indirekte objekt) i 3. person eintal av varaordi, um dei so ikkje hev eigne sidefallsformer elles. Aasen sette upp hana i den fullkomne bøygjingi av varaordi i Norsk Grammatik, men den einfelde bøygjingi med lik form i under- og sidefall (som han sette upp som «bekvemmest») hev vore mest nytta, soleis at hana vik for henne.
han/honom: Det gjeld det same tilhøvet millom han og honom i hannkyn som hana og henne i hokyn, men med di han er nemnefallsformi au, hev denne formi stade mykje sterkare i høve til honom som underfallsform i bruk en det tilsvarande paret i hokyn.
di – dess: Desse formene er mest nytta i faste ordlag: med di, til dess.
mér – dér: Desse sidefallsformene er lite nytta anna en i målføredæmt mål. Vanleg: meg, deg.
min – din – vår: Desse eigefallsformene er lite nytta anna en i målføredæmt mål. I staden vert det nytta bøygde eigedomsvaraord (min, mi, mitt osb.) eller underfallsform: vanleg til meg ~ sjeldan til min.