Ljodlæra

Ljodlæra åt eit mål tek fyre seg korleis ljodi i målet vert uttala (fonetikk) og kva verkan dei hev (fonologi eller fonemikk). Med i dette bilætet høyrer au tyngd og tone.

Dessutan tek den sogelege ljodlæra fyre seg korleis ljodi hev skift gjenom tidene.

Høgnorsk ljodlæra

Dagnært høgnorskt talemål byggjer på ljodi i dei nedervde norske målføri og vert difor frambore på ulik vis alt etter landslùten talaren er frå eller soknar til.

Medljod

	Tvilippe-		Tannlippe-		Tann-		Attbjug		Himne-		Bakgoms-		Uv-		Barke-
Naseljod	m		(ɱ)		n		ɳ		ɲ		ŋ
Stengeljod	p (pʰ)	b			t (tʰ)	d	ʈ (ʈʰ)	ɖ	tʲ	dʲ	k (kʰ)	g			(ʔ)
Loseljod									cç	ɟʝ
Gnikeljod (kvisleljod)			f		s	ð	ʃ		ç	ʝ					h	(ɦ)
Næmeljod (sidelagt)			ʋ		l		ɭ		j ʎ		ɣ		ʁ
Rulleljod Slagljod					r ɾ		ɽ

Tavla: Medljod i norskt mål. Austlege ljod i raudt, vestlege i grønt, nordlege i blått. Avbrigdeljod i (klomber). Målførelege eller alderdomlege ljod i grått.

Samlæte

Når tvo eller fleire medljod fylgjer etter einannan, innan eitt ord eller ordemillom, kann dei brigdast til eitt ljod etter faste mynster. I norsk gjeld dette serleg for ljodsamband med slagljodi [ɾ] og [ɽ] i austnorsk, som danar ulike attbjugeljod.

[ɾ] + [n] → [ɳ]

[ɾ] + [t] → [ʈ]

[ɾ] + [d] → [ɖ]

[ɾ] + [s] → [ʃ]

[ɾ] + [l] → [ɭ]

Same samlæti gjeld med [ɽ] i staden for [ɾ]. Ved ljodburtfall i medljodgruppor med tri eller fleire medljod kann au desse samlæti ovra seg: myrkt /mʏrkt/ > [mʏʈʰ]. Slikt ljodburtfall er i større mun målføredæmt.

Eit serlegt tilfelle av samlæte ved ljodburtfall er burtfall av [ə] i ord med tvostavingstone: skulen /²skʉ:ɽen/ > [²skʉ::ɳ] der [ʉ:] vert ovlang eller skift på tvo stavingar.