Skilnad mellom versjonar av «Lagord»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Line 9: | Line 9: | ||
=== Sterk bøygjing === | === Sterk bøygjing === | ||
Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: '''''God''' mat, ei '''leiki''' kjetta''. | Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: '''''God''' mat, ei '''leiki''' kjetta''. | ||
{| align=right border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size:70%;" | |||
|+ Utsyn yver alderdomlege og målførelege former | |||
|- | |||
| rowspan=2 style="background:#f2f2f2" | || colspan=3 style="background:#f2f2f2" | eintal || colspan=3 style="background:#f2f2f2" | mangtal | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | hannkyn || style="background:#f2f2f2" | hokyn || style="background:#f2f2f2" | inkjekyn || style="background:#f2f2f2" | hannkyn || style="background:#f2f2f2" | hokyn || style="background:#f2f2f2" | inkjekyn | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | [[nemnefall|N]] || ''goder'' || rowspan=2 | ''god'' || rowspan=2 | ''godt'' || rowspan=2 | ''gode'' || rowspan=2 | ''goda'' || rowspan=2 | ''gode'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | [[underfall|U]] || ''godan'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | [[eigefall|E]] || ''gods'' || ''godra'' || ''gods'' || colspan=3 | ''godra'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | [[sidefall|S]] || ''godom'' || ''godre'' || ''godo'' || colspan=3 | ''godom'' | |||
|} | |||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;" | {| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;" | ||
Versjonen frå 21. mai 2009 kl. 14:37
Lagord eller eigenskapsord, adjektiv er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) noko er i, eller kva eigenskap det hev.
Lagordi vert bøygde på tvo viser:
- i samsvar med namnordi dei stend til: i kyn, tal og kjenne, d.e. bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske fall
- i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun
Samsvarsbøygjing
Sterk bøygjing
Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: God mat, ei leiki kjetta.
| eintal | mangtal | |||||
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | hannkyn | hokyn | inkjekyn | |
| N | goder | god | godt | gode | goda | gode |
| U | godan | |||||
| E | gods | godra | gods | godra | ||
| S | godom | godre | godo | godom | ||
| eintal | mangtal | ||
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | alle kyn |
| god | godt | gode | |
| leiken | leiki | leike | leikne |
Som god gjeng flest alle lagord, døme: blodug, gul, heilag, mjuk, modig, norsk, raud, stor, storleg, vond.
Som leiken gjeng lagord med etterlekken -en: gjeven, mogen, uvyrden, vaksen.
Uttala: k og g fær vanleg linn uttala fyre -en, -i, -e: leiken [2leiçen], leiki [2leiçi].
Avbrigde: For hokyn -i kann ein au skriva -a. Etter midlandsnormalen er bøygjingformene -in, -i, -i, -ne.
Linn bøygjing
Den linne lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i bundi form: Den gode maten, leikne kjetta mi.
| eintal & mangtal |
| alle kyn |
| gode |
| leikne |