Stadnamn

Høgnorske namneformer på stader med norskdanske offisielle namn. Utlendske stadnamn finn du på ei eigi sida.

• Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til Nidaros kjem fram, den.
• Hugsa at Noreg i alle norske uttaleformer hev éinstavingstone: [¹nɔːreg], [¹nɔːri] osb.

Oslo

• Abildsø → Apalsvin
• Akerselva → Frysja
• Bjerke → Bjørke
• Bredtvedt → Breidtveit
• Ekeberg → Eikeberg (Eikaberg)
• Frysja → Brekke

  Frysja som er namnet på elvi vert tidt nytta um eit umråde som ligg til Brekke.

• Grensen → Grensa
• Groruddalen → Alnadalen, Akersdalen
• Hovedøya → Hovudøya (Hovudøyi)

  Nedervd staduttala: [¹hʉːøʏɑ], jf. huu, hue < huvu[d] < hovu[d].

• Nordre Aker → Nørdre Aker
• Oppsal → Uppsal

  Nedervd staduttala: [²uksæːɽ]

• Pilestredet → Pilestrætet
• Røa → Røda (Rudi)
• Skøyen → Skòdin

  Nedervd staduttala: [²skøːi]

• Skullerud → Skulerud (etter karnamnet Skule)
• St. Hanshaugen → Jonsokhaugen
• Stovner → Stomner (Stomnar)
• Tøyen → Tòdin

  Nedervd staduttala: [²tøːi]

• Vækerø →
• Østensjø → Austansjø

Austfold

• Fredrikstad → Glåmos
• Halden → (Hallen i svenske målføre yver landskilet)

Akershus

• Drøbak → Drøbakk (< gno. Drjúgbakki)
• Hvitsten → Hvitstein (Kvitstein)
• Lillestrøm → Litlestraum
• Oppegård →
• Strømmen →
• Vinterbro →

Heidmark

Dette umrådet heiter au Aust-Upplandi.

• Hedemarken → Heidmarki

  Stadbundne uttalor: Hemarka, Hemarken (sidef., < Heiðmarkinni)

• Kongsvinger → Vinger
• Solør → Soløyr (-ò-)

  Stadbundi uttala: Såłer (i Soløyr), Søłi (i grannebygdene)

• Østerdalen → Øysterdalen

Uppland

Dette umrådet heiter au Vest-Upplandi.

Gudbrandsdalen:

• Dombås → Dumbås
• Lillehammer → Litlehamar (Veslehamar, Mesna)

  Stadbundne uttalor: Vehljhamar, -håmår (hlj stend for [ʎ̥])

Valdres:

• Beitostølen → Beitestølen

Vest-Uppland:

• Biri → Birid
• Gjøvik →

  Stadbundi uttala: Jivik (Vardal)

• Hadeland → Hadaland (Hâland)
• Jevnaker → Jemnåker
• Toten → Totn

Buskerud

Dette umrådet heiter au Sud-Upplandi.

• Bragernes → Brakarnes
• Brakerøya → Brakarøyi

  Nedervd staduttala: [²bɾɐ̞ːkəɾœʏːɐ̞]

• Drammen → Dramn

  Nedervd staduttala: [¹dɾɐ̞m.n̩]

• Drammensfjorden → Dramsfjorden
• Drammensregionen →
• Filtvet →
• Hurum →

  Nedervd staduttala: [²høːɾo̞m]

• Strømsø → Straumsøy
• Svelvik → Sverdvik

  Nedervd staduttala: [²sʋæɽˌʋiˑk]

Numedal:

• Numedalslågen → Numedalslogen (-ò-)

Ringerike:

• Norderhov → Nørderhov (etter Vágslid), Nørdru (?)

  Nedervd staduttala: [²nøːɽ.ɾʉ]

Vestfold

• Lågendalen → Lardalen (< Lagardalr etter Numedalslogen)
• Nykirke →
• Sandefjord → Sande
• Sandefjordsfjorden → Sandefjorden
• Tønsberg → Tunsberg
• Åsgårdstrand → Åsgardstrand

Telemark

Grenland:

• Brevik → Breidvik
• Kragerø → Kragerøy, Kråkerøy
• Skien → Skida

Telemark:

• Gausta → Gaustod

  Nedervd staduttala: [²ɡɞ̞uːsto̞]

• Nisser → ~, Nidsær (gno. Nizir, *Niðsær)
• Nissedal → Nidsædal
• Rjukan → Rjukand (etter den rjukande fossen)
• Sauherad → Saudherad
• Seljord → Selgjord

Aust-Agder

• Lillesand → Litlesand
• Grimstad → Grømstad
• Risør → Risøy, Risøyr
• Setesdal → Sætesdal
• Tvedestrand → Tveitstrand, Tveitestrand

Vest-Agder

• Flekkefjord → Flikkefjord
• Kristiansand → Storesand, Otteros

Rogaland

• Egersund → Eigersund
• Kopervik → Koparvik
• Skudeneshavn → Skutneshamn
• Stavanger → Stavang (uvisst kor mykje nytta)

Hordaland

Hardang:

• Granvin → Gronvin

  Nedervd staduttala: [²ɡroːʋə]

• Hardanger → Hardang

  Stadbundne uttalor: Hårångur, Haròng, Haring(a)

Midhordland:

• Bergen → Bjørgvin

Nordhordland:

• Knarvik → Knarrvik

Voss:

• Evanger → Ævanger
• Kinsarvik → Kinnsarvik

Sogn og Fjordane

Nordfjord:

Sunnfjord:

• Florø → Flora
• Førde → Fyrde

  Nedervd staduttala: [²fʏːre]

Sogn:

• Norum → Norane
• Tjugum → Tjugane

  Nedervd staduttala: Kjuadne [²c͡çʉːɐ̞dn(ə)]

Møre og Romsdal

Dette umrådet vert au kalla Møre.

Nordmøre:

• Kristiandsund → Fosna

Raumsdal:

• Romsdal → Raumsdal

Sunnmøre:

• Geiranger →
• Lauvstad → Fita
• Volda → Vold(a) (Volds-)
• Ørsta → Ørst(a) (Ørsta-, frå Ǿrstar)

Sud-Trøndelag

• Trondheim → Nidaros (um byen)
• Brattøra → Brattøyri

Nord-Trøndelag

• Levanger → Levang (Lìvang)
• Li, Lierne → Lid
• Snåsa → Snòsi
• Snåsavatnet → Snasavatnet (stundom Snòsvatnet)

Nordland

Helgeland:

• Bindal → Binndal
• Brønnøy → Brunnøy
• Brønnøysund → Brunnøysund
• Polarsirkelen → Polringen

Salten:

• Bodø → Bodøy, Bodin (nedervd uttala skulde ha vore Bòe eller Bòa)

Ofoten:

Lofoten:

Vesterålen:

Trums

• Havnnes → Hamnnes
• Tromsdalen → Trumsdalen
• Tromsø → Trumsøy

Finnmark

Dette umrådet vert au kalla Finnmarki.

• Hammerfest → Hamarfest
• Kirkenes → Kyrkjenes
• Vadsø → Vatsøy
• Vardø → Vardøy, Vargøy (sogeleg)

Yver fleire fylke

• Jotunheimen → Jøtunheim(en), Jøtunfjelli
• Trondheimen → Trondheim

Uttalor av namnet Noreg

Utdrag frå Nokre ord um namnet paa landet vaart av Marius Hægstad:

Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:

Noreg, Vest Telemark.

Nårre, (nårrə), Smaal., Buskerud.

Norig, Ringebu (noriɡ); Telemark (ofte i Landst. folkevisor); Setisdal, (nōriɡ, nōriɢ); Jæderen.

Nori, Norri, Nåri, Nårri, Nordland (Meløy), Trøndelag (ofte nåri, Nordmøre, Romsdalen, Sunnfjord (nō̇ri og nårjə), Ryfylke (eldste slegt), Mandal (nori), Lom (når´ri), Valdres (Nordre Aurdal [nå´ri]).

Norrije, Land.

Norje, Nårje (ɔ: nȯrjə, nårjə), Senja, Vefsn, Børsen, Bynes, Stangvik, Sunnfjord, Samnanger, Sogn, Østerdalen (når´jə), Heidmark (når´jə Stange, Vang, Furnes, Ringsaker), Aadalen, Tinn.

Nørje, Opdal (i Numedal, nør´jə).

nɒr´jə, Orked., Singsaas, Kvikne, Elverum, Solør.

nɒrj, Soknedalen (S. Trdh.).

Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.

Lesnad um stadnamn

• Unorske og rangskrivne heradsnamn av Eivind Vågslid
• Kartverk og stadnamn av Gustav Indrebø
• Indrebø, Gustav: Norsk namneverk. Utg. Norli. Oslo. 1927. Innrøkt utåva på Nasjonalbiblioteket.
• Vågslid, Eivind: Stadnamntydingar. Eigen utgjevnad. Eidsvoll. 1983. Innrøkt utåva på Nasjonalbiblioteket.

Sjå òg

• Ordlistor