Uttala

Uttala er den munnlege framburden av skriftmålet.

Høgnorsk uttala

Sjølvljod

I norsk hev me desse sjølvljodi: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Desse er klangføre.

a	[a:]	eng. father
e	[e:]	tysk sehen
i	[i:]	eng. see, tysk viel
o	[o:]	tysk Buch
u	[ʉ:]	eng. boot (men lengre fram?)
y	[y:]	som ein runda i
æ	[æ:]	eng. man
ø	[ø:]	tysk Löwe
å	[ɔ:]	eng. law

Open og trong sjølvljod

e, i, o, u og y (og stundom ø) kann lyda på tvo måtar, trongt og ope. I lange stavingar finn me oftast den tronge ljoden, i stutte oftast den opne. Når ljoden er open, nærmar e seg til æ, i til e, o til å, u til o, y til ø. Sumtid merkjer ein desse når ein skal skilja ord som elles er like i skrift: lutande kile ( ́) yver trong, attkeik kile (`) yver open. Døme: blót (offer), blòt (leggja i ~).

Schwa

I utyngd staving vert e uttala schwa [ә], liksom britisk uttala av engelsk father. Døme: hane [ha:nә].

Tviljod

Der er fem tviljodar: au, ei, øy, jo, ju. Desse hev oftast uttala /øu/, /æi/, /øi/, /jo/, /ju/. Døme: lauk, leik, røyk, brjota, ljuga.

Medljod

Vanleg uttala av medljod og medljodsamband i rotstaving

Skrivegjerd	Hovudnorm	Onnor normgild uttala frå ymse landslùter
b	[b]
c	Berre i lånord
d- framljod	[d]
-d- inn-/utljod	[-] dumb [d] fyre etterfestet -ig	Sunnmøre/Nordfjord: [ð] eller [d]
dd	[d]	Nordnorsk, trøndsk o.a.: [dʲ]
dj	[ʝ] eller [ɟʝ]	Mange stader: [j]
dk	[k] ([kʰ] i utljod)	Sum aust- og nordnorsk: [ɾk] ([ɾkʰ] i utljod)
f	[f]
g- framljod	[g] fyre a, o, u, å [ʝ] fyre ei, i, y, øy – «linn g»	Vestnorsk: [ɟʝ] fyre ei, i, y, øy Mange stader: [j] fyre ei, i, y, øy
-g- innljod	[g] [ʝ] fyre mange endingar på -e-, -i-	Vestnorsk: [ɟʝ] fyre mange endingar på -e-, -i- Mange stader: [j] fyre mange endingar på -e-, -i-
-g utljod	[g]	Sume stader etter e, i, y, æ, ø og l, r: [ɣ] eller [j]
gj	[ʝ]	Vestnorsk: [ɟʝ] Mange stader: [j]
-gn inn- og utljod	[ŋn] eller [gn]
h	[h]
hj	[j]	I sume ord mange stader: [ç] (t.d. hjå)
j	[j]
k- framljod	[kʰ] fyre a, o, u, å [ç] fyre ei, i, y, øy – «linn k»	Vestnorsk: [cç] fyre ei, i, y, øy
-k- innljod	[k] [ç] fyre mange endingar på -e-, -i-	Vestnorsk: [cç] fyre mange endingar på -e-, -i-
-k utljod	[kʰ]
kj	[ç]	Vestnorsk: [cç]
l	[l]	Austnorsk: [l] i framljod og etter i, ì, ý [ɽ] elles
ld	[ld] eller [l]	Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ʎ]
lg	Sjå -g i utljod
lj	[lj] eller [j]
ll	[l]	Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ʎ]
m	[m] [ɱ] fyre f
mb	[mb] eller [m]
n	[n] [ŋ] fyre g, k [ɲ] fyre gj, kj og linn g, k
nd	[nd]] eller [n]	Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ɲ]
ng	[ŋg] eller [ŋ]
nn	[n]	Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ɲ]
p fram- og utljod	[pʰ]
-p- innljod	[p]
q	Berre i lånord
r	[r]	Aust- og nordnorsk: [ɾ] Mange stader på Sud- og Sudvestlandet: [ʁ]
rd	[r]	Austnorsk: [ɽ]
rg	Sjå -g i utljod
rl	[rl]]	Austnorsk: [ɭ]
rn	[rn] eller [n]	Austnorsk: [ɳ] eller [n] Andre stader: [dn], [ɲ]
rs	[ʃ] eller [rs] [s] i sume ord (t.d. fyrst)
rt	[rt]] ([rtʰ] i utljod)	Austnorsk: [ʈ] ([ʈʰ] i utljod)
s	[s]
sj	[ʃ] eller [sj]
sk	[sk] fyre a, o, u, å [ʃ] fyre ei, i, y, øy	Sum vestnorsk og trøndsk: [scç] fyre ei, i, y, øy Andre stader: [sj] fyre ei, i, y, øy
skj	[ʃ]	Sum vestnorsk og trøndsk: [scç] Andre stader: [sj]
sl	[sl] eller [ʃɭ]	Trøndsk og andre stader: [ɬ]
stj	[ʃ]	Sum vestnorsk og trøndsk: [scç] Andre stader: [sj]
t fram- og utljod	[tʰ]
-t- innljod	[t]
tj	[ç] eller [cç]
tl	[tl] eller [ʃɭ]	Trøndsk og andre stader: [ɬ]
tt	[t] ([tʰ] i utljod)	Nordnorsk, trøndsk o.a.: [tʲ]
v	[ʋ]
w, x, z	Berre i lånord

Tonelag

Til liks med svensk hev norsk tvo tonelag (skil i tone ved stavingar med hovudtyngd), som skapar minstepar. Døme: liket [¹li:kə], like [²li:kə] (til lo. lik); leiken (no.) [¹læikən], leiken (lo.) [²læikən].

Merk: Grunntonemynsteret for dei tvo tonelagi skil seg frå målføre til målføre.

Circumfleks

Er tostavingstonelag på ord med éi staving. Dette gjeld berre fåe ord. Døme: fôr, vêr, sâl. Ikkje alle ord med circumfleks er vanlege å merkja: mor, far, mt. glør (til glod).

Merk: Circumfleks femner vidare i sume målføre med apokope (m.a. trøndsk), jf. han er stor mot dei er stôr (= store).