Diskusjon:Målpeikarar
Gammanorsk grammatikk
Kanskje de kan hjelpe meg med å svare på dette spørsmålet?
Korleis var substantivbøyinga på gamalnorsk? Var ho som på høgnorsk?
Altså omtrent slik?
eintal | fleirtal | ||
ubundi | bundi | ubundi | bundi |
(ein) dag | dagen | dagar | daga(r)ne |
(ein) hane | hanen | hanar | hana(r)ne |
(ei) tid | tidi/tida | tider | tide(r)ne |
(ei) visa/vise | visa | visor/visur | viso(r)ne/visu(r)ne |
(eit) hus | huset | hus | husi/husa |
(eit) auga | auga(t) | augo | augo |
--Oddeivind 19. august 2008 kl. 06:42 (CEST)
- Mykje lik gamalnorsk. Ei nyvinning i nynorsk og høgnorsk, er pl. bundi form bøkene (av bøker). I gamalnorsk var dette bøkrin, som enno finst sume stader i Trøndelag i formi bøkra.
Norrønt:
eintal | mangtal | ||
ubundi | bundi | ubundi | bundi |
dagr | dagr-inn | dagar | dagar-nir |
hani | hani-nn | hanar | hanar-nir |
tíð | tíð-in | tíðir | tíðir-nar |
vika | vika-n | vikur | vikur-nar |
ár | ár-it | ár | ár-in |
auga | auga-t | augu | augu-n |
--SAM 19. august 2008 kl. 14:31 (CEST)
- Takk for hjelpa! --Oddeivind 20. august 2008 kl. 08:51 (CEST)
Eit lite spørsmål til
Nemneform, motfallsform, sidefallsform og eigeform: Er dette det same som nominativ, akkusativ, dativ og genitiv? Og korfor har dei fått desse namna? Nemneform og eigeform skjønar eg, men kva med dei to andre?
--Oddeivind 20. august 2008 kl. 20:48 (CEST)