Norskdansk-høgnorsk ordlista
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- advare åtvara
- advarsel åtvaring
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- allerede alt
- anbefale råda til
- anbefaling lovord, godord; tilråding
- anbetro
- anbringe
- anbringelse
- anbud tilbod
- anbyder
- andakt bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift
- andra søkja
- andragende søknad
- anerkjenne godkjenna, godtaka
- anerkjennelse godkjenning
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte
- anfektelse ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre
- anfører (her)førar
- anførsel herming
- anførselstegn hermeteikn
- angrep åtak
- angripe taka på
- angriper åtakar
- angå koma ved, gjelda
- angående når det gjeld
- anhang
- anheng
- anholde setja fast
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad;
- anlegge anlegge skjegg = spara til skjegg
- anlegger
- anliggende sak
- anløp landing
- anløpe koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse
- anmasselse ovmod
- anmassende ovmodig
- anmelde melda
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- anordne
- anordning
- anretning
- anrette
- anrop rop
- anrope ropa på
- ansats
- anse rekna. ansett (vel-) vyrd, meten, mætt
- ansette setja til
- ansig
- ansikt andlit
- anskaffe få til vegar
- anskaffelse
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anslag åtak
- anspenne
- anspore
- anstalt
- anstand
- anstendig
- anstendighet
- anstifte
- anstifter
- anstille
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak
- anstregende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk
- anstøt
- anstøtelig
- ansvar andsvar
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) gissa, gjeta på; taka inn
- antagelse gissing
- antall tal, talet på -, - tel
- antaste
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde ymta um, impra på
- antydning ymt
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arve erva – arvestoff erveto
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
- avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avholdenhet fråhald
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avta minka
- avveie vega mot, måta til
- avvenne venja av
- anstrengelse slit, strev
B
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett
- beboelig ibuande, påbuande
- beboelse busetnad
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra
- bebreidelse lastord, klander
- bebude varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad
- bedage stilna
- bedageleg roleg
- bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika
- bedrag svik. syns- synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- bedrestillet velhalden
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd; bragd
- bedrøvet vera leid seg
- bedrøvelig
- bedrøvelse
- bedømme døma
- bedømmelse
- bedøve døyva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- befale
- befal førarskap
- befare synfara
- befaring synfaring
- befatte
- befengt
- befeste borgfesta
- befestning
- befinne
- befinnende
- befolke folksetja
- befolkning folk; folketal
- befordre
- befordring
- befordringsmiddel
- befri frigjera, løysa
- befrielse
- befrukte fræva
- befruktning fræving, frøing
- beføle kjenna på
- beføye
- beføyelse
- begavelse
- begavet gåverik
- begeistre gjera uppglødd
- begeistring eldhug
- begi (seg) gjeva seg på
- begivenhet hending, (stor)hende
- begjær trå
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begredelig grøteleg
- begrep umgrip
- begripe skyn(j)a
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begunstige
- begunstigelse
- begynne byrja, taka til
- begynnelse byrjing; upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda
- behage gledja
- behagelig god
- behandle handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. behandle dårlig fara ille med
- behandling handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
- beherske meistra
- beherskelse ro, sjølvstyr
- beholde halda på
- beholder kjer, tank; rom
- behov trong, torv, krav; bruk
- behøve trenga, turva
- bekjempe
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
- bekjenne ganga ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjenning
- beklage segja seg leid for
- beklagelse
- bekledning
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte stadfesta. - seg selv =
- bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekvem
- bekvemme
- bekvemmelighet
- bekymre uroa
- bekymret uroleg
- bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg
- belegge
- beleilig
- beleire kringsetja
- beleiring kringssetjing
- beleven
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet lega
- belyse byrta
- belysning ljos; upplysing; ljossetjing
- belønne løna
- belønning løn
- beløp sum
- beløpe utgiftene beløper seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.
- bemanne manna – bemanning mannsetnad, mannskap
- bemerke
- bemerkelse
- bemerket
- bemidlet
- bemyndige
- benevne nemna
- benevnelse nemne
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre bjoda
- beramme fastsetja (til ei tid), tidfesta
- berammelse
- berede reida (til)
- beredt reidug, tilreidd
- beredskap tiltak
- beregne rekna ut
- beregnening utrekning
- beretning forteljing, melding
- berette fortelja
- berettig rettkomen
- berretigelse
- berettighet
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- berømme
- berømmelse frægd
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved)
- berørelse, berøring vedrøring
- berøve røva
- berøvelse rov
- besatt
- besegle
- besette mannsetja
- besettelse
- besetning mannsetnad
- besettelse
- besifring
- besikt(ig)e
- besikt(ig)else
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver osb.
- besittelse eign
- besjele
- besjeling
- beskaffenhet stand
- beskatte skattleggja
- beskikke
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, hogvar
- beskjedenhet smålæte
- beskjeftige
- beskjeftigelse syssel
- beskjele
- beskjære ganda
- beskrive skildra
- beskrivelse skildring
- beskylde skulda
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytte verja, verna
- beskyttelse vern, verja
- beskytter verja
- beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd
- beslutningdyktig vedtaksfør
- besluttsom rådsnar
- besluttsomhet
- beslå
- besmitte smitta
- besne
- bestand setnad, flokk
- bestanddel grunndeild
- bestandig haldsam
- bestemme gjera av, fastsetja
- bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)
- bestige kliva upp på
- bestikk handbod
- bestikke muta
- bestikkelig mutande, -muta - lettbestikkelig lettmuta
- bestikkelse muta, muting
- bestille tinga
- bestilling tinging
- bestøve mjøla, fræva
- bestående
- besudle sulka (til)
- besvare svara på
- besvarelse svar, løysing
- besvergelse frammaning
- besvime svima av
- besvimelse avsviming
- besøk vitjing, innstig, vist
- besøke vitja, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- betakke
- betale svara, leggja
- betaling
- betegne nemna, kjennemerkja
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke
- betenkelig vågeleg, tvilsam
- betenkelighet ev, tvil
- betenking
- betenkningstid umråd(ingstid)
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. betinget fyresett, på vilkòr. betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom.
- betingelse vilkòr, fyresetnad
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene
- betjening
- betjent tenestemann
- betro tru seg til
- betroelse
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra. beundrer ovundrar. beundring ovundring
- bevare vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, vardveitsla
- bevege røra, flytja, røyva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn
- bevendt
- beverte
- bevertning
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd
- bevirke
- bevitne vera vitne til
- bevitnelse
- bevokte vakta (på)
- bevis prov
- bevise prova
- beviselig vinefast
- bevisførsel
- bevisst medviten; i vit
- bevisstgjøre
- bevisstløs sanselaus, uvita, i uvit
- bevisstløshet sanseløysa, uvit
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bibehold
- bibeholde
- bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bistand hjelp
- bistå hjelpa, gå til handa
- bivirkning sideverknad
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- bringe taka med, henta
D
- dekke tekkja, femna
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- drektig bær
- drektighet
- dristig vågal
- dumdristig våen
- døv dauv
- døvhet dauvskap
E
- egennavn sernamn
- egenvekt servekt
- ekteskap giftemål, giftarmål
- elendighet elende
- endelikt endelykt
- endelse ending
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enkel einfeld, einskild, endefram, einka
- enstemmig samrøystes
- erfare røyna
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla
- erindre minnast
- erindring minne
- erkjenne sannkjenna
- erkjenning sannkjenning
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- erverv
- erverve
- ervervelse
F
- fasthet fastleik
- fedme feitleik, feita, feitt
- feil mistak, veila
- feilaktig veilen
- felles sams
- fiendtlig fiendsleg
- flerspråklighet målmangfald
- flid trótt
- flykte fly, røma, hava seg undan
- forakt
- forakte mismeta, mismæta
- foraktfull
- forandre brigda
- forandring brigde
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra
- forbedring betring
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
- forbeholden
- forberede fyrebu, bu til
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samband, sambinding (kjemisk s–)
- forbinding sambinding
- forbrenne
- forbrenning (upp)brenning
- forbrent
- forbruk
- forbruke
- forbruker
- forbryte
- forbrytelse brotsverk
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbund samband
- forby banna
- fordampe
- fordel bate, fyremun; frampart
- fordelaktig batesam
- fordele esla ut – fordeling utesling
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordreie
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- foreldet avaldra
- forene sameina
- forenelig
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- forelske
- forelskelse
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forevige gjera udøyeleg
- forfall
- forfalle
- forfalske
- forfalskning
- forfatning
- forfatte
- forfatter
- forfekte
- forfengelig fåfengeleg
- forfengelighet fåfengd
- forfremme
- forfremmelse
- forfriskning
- forfølge elta
- forfølgelse
- forføre
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgripe
- forgripelse
- forgylle gylla
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak
- forholde det forholder seg slik det hev seg so
- forholdsmessig etter måten
- forholdsvis etter måten
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
- forkalke
- forkalking
- forkaste
- forkastelig
- forkastning
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forknyttet
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkynne forkynna
- forkynnelse forkynning
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse
- forlate
- forlede
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing
- forlike semja
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forløp gang – forløpe ganga, gå
- forløper
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg)
- formering auking, øksling
- formilde
- forminske minska – forminskelse minsking
- formue
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkning
- formål
- fornekte neitta
- fornem
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøye moroa, gama
- fornøyelse
- forplante
- forplantning
- forresten
- forretning
- forrette
- forræder
- forræderi
- forrædersk
- forråde
- forsending
- forsett fyreset
- forsettlig
- forsikre
- forsikring trygding - sykeforsikring = sjuketrygding
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam
- forsiktighet varsemd
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forskjell skilnad
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik
- forskyve
- forskyvning
- forslag framlegg, framkast
- forstand vit
- forstander
- forstandig vitug
- forstandighet
- forstenet
- forstening
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forstyrre uroa, skjepla
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsøk friestnad; røyning
- forsøke freista
- forsørge
- forsørgelse
- fortette
- fortetning
- fortie tegja med
- fortielse
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortjene vera verd
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortløpende
- fortone
- fortro
- fortrolig i trumål
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsette halda fram
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast
- fortvilelse
- fortykke
- fortykkelse tjukning
- fortære
- fortæring
- forulempe
- forulemping
- forunderlig
- forundre undra
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forutinntatt
- forutinntatthet
- forvalte stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvente vona
- forventning von
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt – forvisning burtvising
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fremragende framifrå, utifrå
- frihet fridom
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
- frykt ótte, rædsla
- føle kjenna
- følelse kjensla
- føling (insulin)kjenning
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
G
- gehør øyrelag
- gestalt skapnad
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenspeile spegla
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
H
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hemmelig løynd, duld
- hemmelighet løyndom
- hemmelighetsfull løynande, dulsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- hensyn umsyn
- henvise visa til – henvisning tilvising
- hevelse trote (ò)
- holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
- hos hjå, ihjå
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hurtig snøgg, kjapp osb.
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
I
- innflytelse innverknad, påverknad
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja innrømmelse vedgåing; vægje
J
- jemte jamte (frå Jamtland);
- jemtlending jamte (frå Jamtland);
- jærtegn jartegn
K
- kjennelse orskurd (jus)
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- krympe kreppa
- kysk
- kyskhet
L
- lam ~
- lam lamb (zoo)
- lamme lemba (få lamb)
- lamme lama (gjera lam)
- lammelse laming
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
- leilighet husvære; høve
- leskedrikk svaldrykk
- lettelse letta
- lidelse liding
- lidenskap ofse
- lidenskaplig
- lignelse likning
- ligning likning
- likhet likskap. i l- med til liks med
M
- mandig karsleg
- mangle vanta, skorta (på)
- mann mann; kar, kall - Snåsamannen Snåsakallen
- medbragt
- medlidenhet medynk, miskunn
- medliden medynksam, miskunnsam
- menighet lyd, kyrkjelyd
- menneskehet menneskja, manneætt
- midlertidig millombils, fyrebils
- myndighet styresmakt, mynd
N
- nabo granne
- nedbemanne manna ned – nedbemanning nedmanning
- nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka
- nyhet (eitkvart) nytt, nyhende ( )
- nærhet nærleik. i n- av = nær
nødvendig turvande
- nøyaktig nøgje, noggrann
- nøysom
- nøysomhet
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg = allfarveg
- offentilghet ålmenta
- omsetning umsetnad
- omsetting umsetning (av mat i kroppen)
- omstendighet umstende
- oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. – oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- oppdra seda (upp). Han er veloppdragen Han er velseda
- oppdragelse uppseding
- oppfordre moda upp
- oppfordring uppmoding
- oppleve røyna, vera med på, liva (med) i
- opplevelse røyning, røynsla
- oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) = gauma (etter), ansa (på)
- oppmerksomhet merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd
- oppmuntre moda upp, øla upp, ødla upp oppmuntring uppmoding, uppøling
- opprette skipa, laga
- opprinnelig upphavleg
- opprinnelse upphav
- overfølsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme
- oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
- oversettelse umsetjing
- overveie tenkja etter/gjenom
P
- pinse pins(tid), kvitsunn
- pomp p- og prakt = drust og dramb
- Postvesenet Poststellet
- påkjenning pårøyning;
- påtaleunnlatelse påtalefråfall (jus)
R
- redsel ótte, fælske, rædsla
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
- regjere styra, råda
- regjering riksstyre
- regning rekning
- rense reinsa, reinska
- renselse skirsla
- rensing reinsing, reinsking
- rettferdig rettferdug, rettvis
- rettferdighet rettferd, rettvisa
- rettighet rett, rettende
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
- røkelse røykjelse (n)
- rådighet rådvelde
S
- samarbeid ~, samvinna
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samt og, attåt, dessutan
- sannhet sanning. det er i s- = det er allvisst, sant og visst
- sannsynlig likleg, vera likt til
- sannsynlighet likende
- sikkerhet trygd, tryggleik
- skapelse skaping
- skikkelse skapnad, likende, likneskja
- skilsmisse skilsmål ( i giftemål)
- skje henda, bera åt/til
- skjellsettende skilsetjande (som set skil)
- skjule dylja, løyna, gøyma
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjønnhet vænleik
- slank grann, sinut
- slutt ende, endskap, endelykt
- slutte enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- smertestillende (namnord) lyv
- solbrenthet solbrenda
- spøkelse skrymt
- stadig stendig, stødt
- stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (mus)
- stemme røyst, mål
- stemmeberettiget røystefør
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet = jamrøystes
- stevne stemna (jus)
- stevning stemning (jus)
- stillhet stilla, blik (på havet)
- stivelse stive (in), stiving
- størrelse storleik, mål
- sunn helsesam
- sunnhet helsa
- svimmel svimren, ør – svimmelhet svimring, ørska
- sårbar sårnæm – sårbarhet sårnæme
T
- takknemlig takksam
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tystnad
- taushetsplikt tegjeplikt
- tegn teikn
- tegne teikna – tegning teikning
- tilbakemelding attermelding, att(er)tòla osb.
- tilbehør tilhøyrsla, reide
- tilfreds nøgd – tilfredshet nøgje
- tilfredsstille stetta. To løsninger tilfredsstiller ligningen. Tvo løysingar stetter likningi.
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
- tilhørighet tilhøyrsla
- tilsi tyda på; krevja
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse tillokking, åtdrag
- tinning tunnvange
- treenighet trieining
- true truga
- trussel trugsmål
- trykk prent
- trykke prenta
- trykkende trong
- trykkeri prenteverk
U
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
- uansett same kva (/kor/kven osb.)
- ubehag leida, misliking, usæla – ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
- ugunstig ugod, ubateleg
- underlegen underkomen
- underlegenhet underkomenskap
- undertrykke trælka – undertrykkelse trælking – undertrykt trælka
- unndra draga undan. unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
- unnlate lata vera
- unnlatelse . -s|synd
- unntak undantak
- unntaksvis serhøves
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå – unntatt undanteke, minder, so nær som
- unnvære vera utan
- utebli ikkje koma
- uteblivelse fråvær
- uteblivelsesdom fråværsdom (jus)
- utgangspunkt utstøde
- utgave utgåva
- utlendighet utlegd
- utrede greida ut (ei sak, ein pasient). utredning utgreiding
V
- varighet varing, varetid
- vederkvegelse kveik
- vedkjennelse vedkjenning
- Vegvesenet Vegstellet
- vennlig vensam, vensamleg – Med v- hilsen = med vensam helsing
- verden verd. Verdens beste … Beste … i verdi.
- vesenforskjell grunnskilnad
- vesentlig stor, munaleg, viktug
- virkelig røynleg
- virkelighet røynd, røyndom – virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkemiddel åtgjerd
- virksomhet verksemd
- vitenskap vitskap
- vitneforklaring vitneframsegn, vitnemål
- voldgift skilsdom (jus)
- vordende komande. Den vordende moren = mori, skal/skulde verta
- væren (til)vera
Y
- ydmyk audmjuk
- ydmykhet audmykt
- ytringsfrihet
Æ
- ærgjerrig æregirug, æresjuk
- ærgjerrighet æregir, æresykja
- ærlighet ærlegdom
Ø
- ødsle øyda (upp)
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
- Østen Austerland
- øvelse øving
- øye auga (mt. augo)
- øyeblikk augnebìl. i samme - i same stundi, med same; i siste - i siste liten; for -et nett no
- øyemål augnemål
Å
- åpenhet openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.
- årsberetning årsmelding
- århundre hundradår
- årlig årviss
- årtusen tusundår
- årtiende tiår