Norskdansk-høgnorsk ordlista

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

adferd framferd, åtferd
adgang tilgjenge; høve
adlyde lyda
adkomst åtkjøme, åtkoma
adressere a– et problem taka tak i ei sak
adskillelse (åt)skilnad
adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
advare åtvara
advarsel åtvaring
aftenbønn kveldsbøn
aksel oksl, herd; aksel (aksling)
aktelse vyrdnad
aktpågiven(de) aktsam, varsa. -het aktsemd, varsemd
aktsom aktsam; varsam
aktsomhet aktsemd; varsemd
albue olboge
aldrende aldrug, tilkomen
alen aln
alene åleine, einsaman; einast
alkoholholdig alkoholkjend
allehånde
allerede alt
allfarvei ålmannveg
allmenn ålmenn
allmennhet ålmenta
allminnelig ålmenn, vanleg. -het
allmue almuge
alltid stødt, jamt
alvor ålvor ta på alvor taka ålvorleg
anbefale råda til
anbefalelsesverdig tilrådeleg
anbefaling lovord, godord; tilråding
anbetro
anbringe (-brakte) føra til. -lse m.
angbrystig tungbrjosta
anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
anbyder
andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
andaktsbok bønebok
andektig gaumsam, høgtidsam
andel lùt, part, del
andelsbedrift
andra søkja
andragende søknad
ane (te). -lse m. fyresviv
aner pl.
anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
anfall åtak, rid
anfalle taka på
anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
anføre (te) leida. -r (her)førar
anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
angrep åtak
angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
angst m. sut, otte, hugverk
angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
anhang
anheng
anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
ankel m. okla, okleled
anker n. anker, ankar, akker; dregg
anklage sakgjeva, skulda. -r
ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
ankomst m. tilkoma, framkoma
anledning høve, tilføre, grunn
anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
anlegger
anliggende n. sak, ærendk
anløp landing
anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
anmerke merkja
anmerkning merknad
anmode beda, spyrja
anmodning fyrespurnad
annamme (et) taka i mot
annerledes onnorleîs
anordne
anordning m. tilskipnad
anprise (te) råda til
anretning m. tilreiding
anrette
anrop n. rop. -e (te) ropa til, kalla på
ansats
ansatt tilsett
anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
ansette (-satte) setja inn, til
ansettelse tilsetjing
ansig
ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n.
avsindig vitlaus
anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
anskrevet
anskuelig (å)skodande
anskueliggjøre
anskuelse m. syn, tokke
anslag n. åtak; råd, etling
anslagsvis um lag
anspenne
anspore (et) eggja, støra
anstalt m. heim, institusjon
anstand
anstendig sømeleg
anstendighet sømd
anstifte (et) valda. -r valdar
anstille (te) skapa til, laga
anstrenge – seg nøyta seg
anstrengelse krafttak, slit, strev
anstregende slitsam, mødesam
anstrengt
anstrøk svip, dåm
anstøt
anstøtelig
ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
ansøke søkja
ansøkning søknad
ansøker søkjar
anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; godtaking
antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
antaste
antegnelse merknad
antenne tenda, kveikja
antennelse tending
antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
antydning ymt
anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
anvise visa (til), syna
anvisning tilvising
arbeidsledig arbeidslaus
arbeidsløshet arbeidsløysa
arbeidstillatelse arbeidsløyve
armod n. vesaldom
arilds tid
arne m. åre, gruva
arr n. ær
arrig
artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
arve erva – arvestoff erveto
aske m. oska
attrå m. trå, tilhug
avbestilling
avbilding
avbud
avbryte
avdeling
avdød
avfatte
avfinne (seg) greida seg med
avfeldig sliten
avgjøre gjera av
avgjørelse avgjerd
avgrunn
avhandling
avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
avholdenhet fråhald
avkastning
avkok
avkom avkjøme
avkrefte veikja
avlegge
avleggs gamaldags, avaldra
avløp
avmakt
avpasse
avsats
avsindig galen, rasande
avskaffe
avskjed avskil
avskjedige gjeva avskil, segja upp
avskrekke skræma
avskrekkende avskræmeleg
avskygning
avslutte enda
avsmak
avsnitt
avsperre stengja
avstand fråstand
avstedkomme
avstikkende
avstumpe
avsette
avstemme røysta; ? (rekneskap)
avstemming røysting;
avstå
avståelese
avta taka av; minka
avveie vega mot, måta til
avveksling
avvenne venja av
avverge hindra
avvikelse
avvikle avskipa

B

bakeri n. bakarstova f.
bakhånd i b- i bakhand, til vara
bakkelse bakverk
baklengs baklenges
baktale
ballast barlast
bange rædd
bankavstemming
barbeint berrføtt
bare adv. berre
bark bork
barmhjertig miskunnsam
barsel. -seng
bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
bearbeidelse tilemning osb.
bebo bu på/i
bebodd busett, folkesett
beboelig ibuande, påbuande
beboelse busetnad
beboer ibuar, hus-, hybelbuar
bebreide lasta, klandra
bebreidelse lastord, klander
bebude varsla
bebygge byggja (på)
bebyggelse busetnad
bebyrde tyngja, leggja byrd på
bedage stilna
bedaget gamal, til års
bedageleg makeleg, roleg, treg
bedd bed, seng
bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
bedervet skjemd
bedra svika, dåra, lura
bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
bedrager snytar, skalk
bedrageri snyting, fals, skalkeferd
bedragersk sviksam
bedre betra, bøta
bedrestillet velhalden
bedrive gjera, halda på med
bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
bedrøvet vera leid seg
bedrøvelig sorgal, sorgsam
bedrøvelse sut, sorg
bedyre segja for visst
bedømme døma (um), verdsetja
bedømmelse dom, domdage
bedøve døyva
bedøvelse døyving, døyveråd
bedåre dåra
befale (te) bjoda, setja til noko
befal førarskap
befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
befaring synfaring
befatte (seg) (et) fåst med, hava med
befenge (te) fengja, fylla (med)
befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
befestning
befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
befinnende
beflitte (seg) stræva, vera trottug
befolke folksetja
befolkning folk; folketal; folkesetnad
befolkningstetthet
befolkningsvekst folkeauke
befordre (et) framja, færa fram, flytja
befordring
befordringsmiddel
befri frigjera, løysa, fria, frelsa
befrielse
befrukte (et) fræva, tidga
befruktning fræving, frøing
befrykte (et) ottast, fæla fyre
befukte (et) væta, råka
beføle (te) kjenna på, taka i
beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
begavelse givnad
begavet gåverik
begegne (et) møtast med, taka imot
begeistre gjera uppglødd
begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
beger bìkar, staup
begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
begjær trå
begjære krevja; trå etter
begjæring (retts)krav
begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
begredelig grøteleg
begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
begrenset nedsett, låg(are)
begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
begripe (begrep) fata, skyn((j)a
begrunne grunngjeva
begrunnelse grunngjeving
begunstige (et) hylla, stydja
begunstigelse fyremun, serrett
begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
begå gjera
behag n. gleda, liking f., lyst m.
behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke / behandling av syke helsehjelp til sjuke / radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
behendig
beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
beherskelse ro, sjølvstyr
behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
behjertet hjarta
behold m. i (god) - uskadd, halden
beholde halda på, taka vara på, få
beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
behov trong, torv, krav; bruk
behørig naudsynleg; tilhøyrande
behøve trenga, turva
beile (et) fria, bêla
bekike glana på
bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
bekjennelse vedkjenning
bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn

bekken
beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
beklagelse trege; orsaking
bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
beklemme knyta
bekomme vel - vel unt
bekostning kostnad
bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
bekrige (et) strida mot
bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
bekymre uroa
bekymret uroleg
bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
belage bu seg på
belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga
belastning tyngsla; påfreistnad
belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
beleilig høveleg, lagleg
beleire kringsetja
beleiring kringssetjing
beleven tekkjeleg
beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
belte
belyse byrta
belysning ljos; upplysing; ljossetjing
belæring m.
belønne løna
belønning m. løn(ing) f.
beløp sum
beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
bemektige seg (et) leggja under seg, taka
bemerke (et) merka; segja noko
bemerkelse. s|verdig
bemerket
bemidlet (vel)halden, rådd
bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
benekte (et) neitta, segja nei til
benevne nemna, kalla
benevnelse nemne
benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
benytte nytta, bruka, nøyta
benyttelse bruk
benåde gjeva nåde
benådning nådemål
beordre (et) bjoda, gjeva påbod
beplante (et) setja med tre osb.
beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
berede (et) reida (til), laga
beredt reidug, tilreidd
beredskap tiltak
beredvillig buen, reidug
beregne (et) rekna ut, på
beregning utrekning
beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
berette fortelja
berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
berike (et) rika, gjera rikare
beriktige (et) setja rett. -lse retting
berme
bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
berope (seg) stydja seg, trøysta seg
beruselse rus, drukkenskap
beruset rusa, drukken
beryktet illgjeten
berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
berøring vedrøring
berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
besatt fullsett, teken; galen, forgjord
bese (-så) skoda, sjå på
besegle
beseire (et) sigra, vinna yver
besette mannsetja
besettelse
besetning mannsetnad
besettelse
besifring
besikt(ig)e
besikt(ig)else
besindig. -het m.
besinne (seg) roa seg, taka til vitet
besinnelse
besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)
besjele (et) liva upp, gjeva liv
besjeling m.
beskadige (et) skada
beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
beskatte skattleggja
beskikke (et) setja til noko
beskjed melding, bod
beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
beskjemme (et) skjemma, gjera skam
beskjerme (et) liva, verja
beskjære ganda, kvista
beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
beskrivelse skildring, (ser)teikning
beskue (et) skoda, sjå vel
beskylde (te) skulda, sekta
beskyldning skulding
beskyte skjota på
beskytning skotgjeving
beskytte (et) verja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. -lse m. vern, verja. -r m. verja
beslag n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. -legge (-la) kverrsetja
beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
beslutte taka ved, gjera av
beslutning m. vedtak, avgjerd. sdyktig vedtaksfør
besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
beslå
besmitte (et) fengja, smitta; skjemma
besmykke (et)
besnakke (et)
besnære (et) fanga, lura, dåra
besove liggja med
bespise (te) gjeva mat; metta
bespottelse m. spotting, spottord
bestand m. setnad, flokk. -del m. grunndeild, lut. -ig haldsam, stød(ug), varande. -del m. grunndeild. -ig haldsam
bestefar
bestemme (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. -lse m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
bestemor
bestemthet kjenne, binding (mål)
bestige kliva upp på
bestikk handbod
bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
bestille tinga
bestilling m. tinging; embæte
bestride
bestyrelse m.
bestyrer m.
bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
bestyrtet forstøkt
bestrebelse m. stræv
bestøve mjøla, fræva
bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
besudle (et) sulka (til), skjemma
besvangre (et) barna
besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
besvogret
besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
besynderlig sermerkt, underleg
besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
besørge syta for, sjå til
beta taka åt, av
betakke
betale svara, leggja
betaling
betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
betenksom
betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
betimelig tidhøv, i rett tid
betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
betjening
betjent tenestemann
betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
betrekke
betro tru seg til
betroelse trunadsord
betrygge (et) tryggja
betryggende trygg, godt å vita
betvinge
bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
beundre ovundra. beundrer ovundrar
beundring ovundring
bevandret
bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
bevaring vern, vare, vardveitsla
bevege røra, flytja, røyva; driva
bevegelig rørleg
bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
bevegelsesfrihet
beveggrunn
bevendt
bever bjor
beverte
bevertning
bevilge (et) løyva
bevilgning løyving
bevilling løyve
bevinget vengd, vengja, fløygd
bevirke (et) verka
bevis n. prov; merke
bevise prova
beviselig vinefast
bevisforspillelse tap av prov
bevisførsel
bevisst medviten, vitande; i vit. -løs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. -het m. medvit, vit
bevisstgjøre
bevitne vitna um
bevitnelse
bevokte vakta (på)
bevæpne væpna
bevæpning væpning
bevågen godvilje
bibehold
bibeholde fasthalda, halda på
bibringe
bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
bidragsplikt
bifall samtykke. -e.
bihensikt
biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
biland n.
bilde bilæte
billett (inngangs)setel
billig rimeleg. -e
billighetserstatning skynsvederlag
binæring attåtnæring
bisetning undersetning
bisette
bisettelse
bismak keim, snev, svìp, drag
bismer bismar
bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
bister
bistå hjelpa, gå til handa
bivirkning sideverknad
bjelle bjølla
blank
blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
blende
blendverk
bli verta; verta verande
blindhet blindskap, blinda
blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
blodsutgytelse blodspille
blomst blome, blom, blomster
blomstre bløma, blomstra
blond ljoshærd, -håra
blott berre, einast
blotte visa, flekkja, snøyda
blottet vera utan, vanta
blotting
blottstille
bluferdig sømeleg, bljugsam
bluferdighet sømd, blygd
blunde
blære blemma; bløra; blåsa
blæst blåster, vind
I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
II bløt blaut; mjuk
bløtkokt blautkoka
blålig blåvoren, iblå
blår stry
bo bu
bod bud
bolig bustad. ta - i festa bu hjå
boltre (seg) velta (seg)
bopæl bustad
bort burt
bortfalle falla burt
bosetning busetnad
bosette busetja
bosted bustad
brakk
brask brask og bram drust og dramb
braute
bredde bard, breidd
bredskuldret
bregne burkne
brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
brem rand
brems brims (fluga)
brett bræde, fjøl, skiva
brevveksling brevskifte
bringe føra til, føra fram; taka med, henta
briste bresta, slitna
bro bru; klopp
brokete
brudd brot
brukbar brukande
bruke bruka, nøyta
brunst brund
brusk brjosk
bryderi møda, bry
brygge bryggja
bryllup brudlaup, bryllaup
bryn brun
bryst brjost
brødmangel braudløysa, brød-
brøk brotne tal
brøle
bud bod. -skap bodskap
bue boge
bugne bogna, bøygja seg
bukke
bunn botn. -fall. -løs
bunt bundel
butt
byfogd byfut
byge
byll
bytte byta
bøddel
bølge bylgja, båra. -gang
bønn bøn
bønne baune
børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
bøtte bytta
bøye bøygja, benda
bøyle bøygel
bånd band
båre bår(?), berestol(?)

D

daddel m. last, lyte
dadle (et) lasta
daggry grålysing, dagrenning
dale (te) siga, ganga ned
damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
dannet velseda
datter dotter
deilig ljuv,framifrå
dekke tekkja, femna
del deild, lùt
delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
dele (te)
deling m.
dels stykkjomtil, stundom
delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
demring
desslike dilikt
dessuaktet endå; like fullt
desto di, di meir
die søygja, suga, få brjost
dike
dingle
disig dim, døkk, skoddut
dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
dog då, endå; men
dolk
domfellelse
domsavsigelse
donkraft
dorsk
doven
drabelig
drage drake
drakt
dranker drikkar
drap dråp
dreie svarva; snu
drektig bær
drektighet
driftig
drikk drykk
dristig vågal (dum-); djerv
dristighet vågnad (dumd-); djervskap
drue druva
dryppe drjupa
drysse drysja
drøfte dryfta
drøy drjug
drøm draun
drøvtygge jorta
duft
dukke dokka
dum
dumdristig våen
dunkel døkk, dim, skum
dunst
dvele drygja, tvøra
dyd dygd. -ig
dykke. -r
dyktig dugande
dyktighet dugleik, tame
dybde djupn, dypt
dyp djup
dyrebeskyttelse dyrevern
I. dysse
II. dysse
dyst
dø døy
dødelighet døying; døyingstal
dødsfall daude, døying, nå(s)fall
dølge dylja, løyna
dølgsmål dulsmål, løynd
dømme døma – dømmekraft dømegåva
dømmende dømande d- myndighet domsmakt
døpe døypa
døsig
døv dauv
døvhet dauvskap
dåd f. ?
dåp m. daup
dårlig sjuk; duglaus, låk

E

ebbe fjøra
ed eid. -svoren eidsvoren
edder eiter
edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
edelsten
ederdun ærdun
ederfugl
edru
edruelig
egenhet serlag
egenkjærlig
egenmektig
egennavn sernamn
egennyttig
egenskap
egentlig i grunn
egenvekt servekt
eggeplomme (eggje)gùle
eggeskall eggjeskurn
eggehvite (eggje)kvite
egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
ei ei ei alene ikkje berre
eie eiga
eiegod
eiendel eignelut
eiendom eiga, eigedom
eiendommelig
ekkel fæl, vemleg, ufjelg
eksempel døme; fyredøme
ekte gifta seg med
ektefolk
ektefelle make
ektefødt
ektemann
ektepar
ekteskap giftemål, giftarmål
ekteskapsløfte
elendig
elendighet elende
ellers elles
elskov elskhug
endelikt endelykt
endelse ending
endog endå, diheller
enebolig einmannsbustad
enes semjast
enfoldig einfeld
engang eingong
engstelig
enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
enhetlig einskapleg, usamansett
enhver kvar, ein og kvar
enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
enke ekkja, enkja
enkel einfeld, einskild, endefram, einka
ensartet av same slag
ensformig jamlik
ensidig einsida
ensom einsam, eismal. -het m. einsemd f., einvera f.
enstemmig samrøystes
enøyd einøygd, einsynt
eplemost eplesaft
erfare merka, røyna
erfaren røynd, van(d), kunnig
erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
erholde
erhverve vinna, råda seg til
erindre minnast, hugsa
erindring minne, minne
erkjenne sannkjenna
erkjenning sannkjenning
erklære
erklæring
ernære føda
ernæring
erobre (land)vinna, (her)taka
erobring hertaking, landvinning
erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
erstatning vederlag, (skade)bot
erts
erverv
erverve
ervervelse
eske øskja
etse
ettergi gjeva etter
etterhånden etterkvart
etterkomme fylgja, retta seg etter
etterlate lata etter, leiva
etterlatenskap
etterligning likning, herming
ettermiddag aftan
etternøler
etterprøve
etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
etterslekt etterkomarar
etterspørsel etterspurnad
etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
ettertrykk. -elig
etterår haust
evig æveleg, ævug
evighet æva, ævord
evne dug, gåva

F

fadder
fakkel kyndel
fallhøyde fall
falme blakna, missa liten
falskhet fals
famle trivla
fangst
farlig fårleg
fart snøggleik; ferd
fartøy farkost, farty
farvann farvatn, leid
farge lit, farge. -stoff
fastelavn
fasthet fastleik
fatning
fatte fata, skyna
favn famn; fang
favne femna, famna
favnetak fangtak
fedme feitleik, feita, feitt, fìte
feide strid, ufred, ota
feie sopa
feiekost sopling, lime
feig rædd, modlaus
feil mistak, veila, brest, lyte. -aktig rang, veilen. -e misfara; vanta. -fri lytelaus. -slag miskast. mishogg. -tagelse mistak, mistyding, villfaring. -trinn
feire høgtida, halda heilag
fekte fikta
felg hjulring
felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
felt vang, val. -rop. -tog herferd
ferdig ferdug, reidug
ferdighet dug, dugleik, tame
ferge ferja
ferniss
ferskvann vatn
fest høgtid, helg. -lighet
fetter
fiendtlig fiendsleg
fiffig
filt felt, tov
fin fin, grann
fingerbøl fingerbjørg
fingerspiss
finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
finte
fiskegjelle gjelle(?), tokn
fjed fet, stig
fjern fjerr, avliggjande
fjerne taka burt, hava burt
fjes
fjollete
fjær fjør
flaggermus skinnvengja
flagre flagsa
flanke sida
flamme loge
flau
flekke flekkja, flå av
flerspråklighet målmangfald
flertall fleirtal, mangtal (mål)
flid trótt
flikke bøta på
flink
flittig tróttug
flom flaum
flor bløming
flott
flue fluga
flukt røming
flykte fly, røma, hava seg undan
flyt m. fløda f., straum m.
flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
flytte flytja
fløte fløyta
fløyte fløyta
fløyten mist, burte
flåte flote
fnatt
fnise knisa
fnugg grann
fnyse
fogd fut, faut
follekniv fallekniv
forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
foraktfull vanvyrdsleg
foran fyre, framman
forandre brigda, brøyta, venda
forandring brigde, umbrøyte, umskifte
foranledning
forargelse
forbanne banna, forbanna
forbause undra
forbauselse undring
forbedre betra, bøta, vøla
forbedring betring
forbehold atterhald
forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
forbeholden atterhalden
forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
forberedelse fyrebuing, tilbuing
forbi framum
forbilde fyredøme
forbinde binda, knyta (til)
forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
forbinding sambinding
forbli verta verande, standa, haldast
forbløffe kvekkja, støkkja
forbrenne brenna (upp)
forbrenning (upp)brenning
forbruk
forbruke bruka upp, nøyta ut
forbruker
forbryte
forbrytelse brotsverk, lovbrot
forbryter brotsmann
forbrytersk brotsleg
forbud forbod, bann
forbund samband
forbundsfelle sambandsfelage
forbundsstat sambandsstat
forby banna
fordampe eima (burt)
fordel bate, fyremun til f- for til bate for; frampart
fordelaktig batesam
fordele esla ut – fordeling utesling
forderve skjemma
fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
fordom
fordømme
fordra tòla
fordre krevja
fordreie
fordring krav
fordringshaver kravsmann
fordrive driva burt
fordypning søkk, dokk
fordøye melta (maten)
fordøyelse matmelting
forebringe bera upp, føra fram
forebygge
forebyggelse
foredle
foredrag
foregå gå fyre seg, henda
forekomme henda, finnast
forekomst
foreldelse forfallstid?
foreldet avaldra; forfallen?
forelegge
forelsket hugteken
foreløpig fyrebìls
forene sameina
forenelig
forening lag, sameining
forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
foreligge liggja fyre, finnast, vera
forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
forerindring
foreskrive
foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
forespørsel fyrespurnad
forestille
forestilling
foreta
foretak
foretakende tiltak
foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
forevise visa (fram), syna
forfall
forfalle
forfalle koma til nedfalls
forfalskning
forfatning
forfatte
forfatter
forfekte
forfengelig fåfengeleg
forfengelighet fåfengd
forfinet
forflytte flytja på
forfra frammantil; å nyo
forfremme
forfremmelse
forfriske
forfriskning
forfølge elta, sitja etter
forfølgelse
forføre
forføye
forføyning millomsbils avgjerd (jus)
forgape (seg)
forgjeldet skuldbunden
forgjengelig kvervande, ryr
forgjeves fånyttes
forglemme gløyma
forglemmelse gløyming
forglemmegei minneblom
forgrening
forgripe
forgripelse
forgude
forgylle gylla
forgå
forhale seinka, drygja
forhandle tinga
forhandling tinging
forhatt hata
forhekse fjetra, trollbinda
forhenværende
forherlige heidra
forhindre hindra, bægja
forhindring hinder, hindring, bægje
forhold høve, tilhøve, umstende, sak
forholde det forholder seg slik det hev seg so
forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
forholdsvis etter måten
forhutle
forhør avhøyr
forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
forhøye høgna, auka, høgja
forhøyelse auke, høgjing
forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
forhåpning von
forkalke
forkalking
forkaste neitta, vanda
forkastelig
forkastning
forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
forkjøp
forkjørlelse krimsjuke
forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
forklaring tyding, utreiding, framsegn
forkleine
forknyttet
forkommen
forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
forkuet (ned)kuva
forkullet kolbrend
forkynne forkynna
forkynnelse forkynning
forlag
forlange krevja
forlangende krav, ynske
forlatelse
forlate
forlede
forlegen bljug, hogvar,
forlegge reida
forlegger bokreidar
forlenge lengja – forlengelse lengjing
forlik semja, sætt. -elig
forlike semja
forlise lida skipbrot
forloren tapt; falsk
forlove trulova – forlovelse truloving
forlystelse
forløsning løysing, avløysing
forløp gang – forløpe ganga, gå
forløper
forløpning lìtgang
forløse løysa
forløsning
formane
formastelig
formentlig
formelig likefram; formande
formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
formering auking, øksling
formilde
formildende
forminske minska – forminskelse minsking
formode vona, venta, spå. -entlig. vonleg, venteleg
formue
formynder verja
formynderskap verja
formørke myrkja
formørkelse
formørkning
formå orka, vinna
formål fyremål
fornavn fyrenamn
fornedre
fornekte neitta
fornem høgsett
fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
fornorske norska (upp)
fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
fornye nya (upp att), yngja
fornyelse
fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
fornærmelse krenkjing
fornøden turveleg. -het
fornøye moroa, gama
fornøyelig gaman, hugsam
fornøyelse nøgje
fornøyd nøgd
forordning påbod
forover frametter
forpeste
forplante så, setja; øksla
forplantning
forpleie røkta, skøyta, stella
forplikte
forpliktelse
forpliktet bunden, skyldig
forpurre hindra
forrige fyrre
forringe
forrest fremst
forresten
forretning drift, gjerd; butikk
forrette
forrykke
forræder
forræderi
forrædersk
forråd tilfang
forråde foråda, svika
forråtnelse
forsakt
forsamling samkoma, lyd
forsake
forse (seg). -lse mistak; regelbrot, misferd
forsendelse sending
forsending sending
forsett fyreset
forsettlig viljande?
forside framsida
forsikre vissa, tryggja
forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
forsikringsbetingelser trygdevilkòr
forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
forsikringsfond trygdefond
forsiktig varsam, varleg
forsiktighet varsemd
forsinke seinka, hefta
forsinket vera (for) sein
forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
forske røkja, granska
forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
forskjellsbehandle gjera skil på
forskjellsbehandling det å gjera skil på
forskjellig ulik, ymis
forskjønne
forskrudd
froskrekkelig skræmeleg
forskudd forskot
forskyve
forskyvning
forskåne spara, liva
forslag framlegg, framkast
forslå
forsmedelig
forsmekte
forsmå
forsnakke (seg). -else
forsone
forsonlig
forsove seg sovna av
forspille spilla, skutla burt
forstand vit
forstander
forstandig vitug
forstandighet
forstemt
forstenet
forstening
forsterke styrkja, sterkna
forsterkning
forstoppe
forstoppelse tilstopping, obstipasjon
forstrekke
forstumme tagna
forstyrre uroa, skjepla
forstyrrelse uroing, skjepling
forstørre auka, gjera større
forstørrelse auking
forstørrelseglass aukeglas, lupa
forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
forståelsesfull skynsam
forsvare verja, verna, forsvara
forsvarlig
forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
forsyne
forsøk friestnad; røyning
forsøke freista, røyna
forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
forsørge
forsørgelse
fortape tapa, missa
fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
fortelle fortelja
fortette
fortetning
fortie tegja med, tegja i hel
fortielse iheltegjing
fortolke tolka
fortolkning tolking
fortie
fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
fortjent vera verd
fortrinn fyremun. -s|rett
forløpende adv. andfares
fortolke tolka, tyda, leggja ut
fortone
fortreffelig gild
fortrenge trengja burt
fortro
fortrolig i trumål; van
fortrolighet trumål
fortrykt
fortrylle trylla
fortsatt enno
fortsette halda fram, halda på
fortsettelse framhald
fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
fortykke
fortykkelse tjukning
fortære eta upp, tæra upp, øyda
fortøye festa, landfesta
fortørnet harm, arg
forulempe
forulemping
forulykkes
forunderlig underleg
forundre undra – forundret undren, åsynt
forundring undring, furda
forurense ureina
forurensing ureining
forurette gjera urett
forut
forutfattet
forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
forutsigelse spådom; fyresegjing
forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
forvandle umskapa; venda
forvanske vanska – forvanskning vansking
forvare gøyma, vardveita
forvaring
forvei i f- fyre
forveksle taka rangt, taka i miss
forvente vona
forventning von
forverre gjera verre
forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
forverres versna
forvikle fløkja (til/saman)
forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
forvirre vildra – forvirring vildring
forvise visa burt – forvisning burtvising
forvisse
forvolde valda
forvrenge rengja – forvrengning rengjing
forynge yngja
foryngelse yngjing
forårsake valda
fotspor spot, fotefar
frafallefalla frå; gjeva etter
frakt
frakjenne
fraliste lura frå
fram- sjå frem-
fraråde
frasi
frastøtende
fratrekk
fravike vika frå; lata fara. -lse
fredelig fredsam
fredløs fredlaus, utlæg
fregner (pl) freknor
freidig djerv, modug
frekk
frembringe avla, verka, skapa
frembryte skjota fram
fremdeles enno
fremelske
fremfusende brådlyndt
fremgå visa seg
fremkalle kalla fram, vekkja
fremkommelig
fremlegge leggja fram, syna fram
fremme fremja, hjelpa fram
fremmed framand, ukjend; vitjande
fremmedfiendtlighet framandhat
fremragende framifrå, utifrå
fremsi segja fram, bera upp, lesa
fremskritt framstig, framgang
fremskynde skunda på
fremstille
fremtidig komande
fremtre
fremvise syna fram, visa
frigjøre gjera fri, løysa
frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
frist frest
friste freista, røyna; lokka
frita
fritte fretta, frega
frivillig friviljug
frodig
frokost frukost
from
fruentimmer
frukt alda, frukt
fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
fruktsommelig
fryd
frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
frøken
fråde fròde
fråtse
fukte væta
fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
fullbyrde fullføra
fullbyrdelse fullføring
fullmakt
fullstendig heil
funkle glima, glitra
fure
furet(e)
fusentast
fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
fyldig diger
fyrig fjørug, kvik
fyrtøy eldty
fyrverkeri fyrverk
fødsel fødsla
fødselsdag åremålsdag; fødedag
fødselssmerter (pl)
følbar merkande
føle kjenna
følehorn veidehorn
følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
føling (insulin)kjenning
føll fyl, fole
følsom (kjensle)var, varnæm
følsomhet varnæme, varleik
førlighet
føye skøyta. -lig
får saud, fenad

G

gal galen; rang
gammel gamal, aldra; forn
gammeldags
gammen gaman
gangbar (- mynt) gjeldande
ganske heller, tolleg; heilt
garve
gave gåva
gavmild gjevmild, raust
gavmildhet gjevmilda, raustleik
gavn gagn, bate, nytta
gebet råderom
geberde
geburtsdag fødedag, årmålsdag
gedigen rein
gehalt dygd
gehør øyrelag
geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
gemytt lynde
genierklære
gesandt sendemann
geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
gestalt skapnad, ham
gevinst vinning
gidde idast, orka
gispe geispa, gapa
gjeld skuld
gjemme gøyma, vardveita, løyna
gjemsel gøymsla
gjendrive målbinda; andstemna
gjenferd attergangar
gjenfinne finna att(er)
gjenforening samanføring; samkoma
gjenfødelse atterfødsla
gjenganger attergangar
gjengi gjeva att
gjengivelse attgjeving
gjengjelde løna; hemna
gjenkalle kalla att(er), heim
gjenkjenne kjenna att(er)
gjenklang atterljom
gjenkomst atterkoma, heimkoma
gjenlyde
gjenløse
gjenmæle motsvar, motmæle
gjennom gjenom
gjennomfart gjenomferd
gjennomføre fullenda, fullgjera
gjennomgå ganga igjenom; fara yver
gjennomsiktig gjenomsynleg
gjennomsnitt medeltal
gjennomsyn
gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
gjenopprette skipa upp att, laga upp att
gjenpart
gjensidig innbyrdes, ymsesidug
gjenskinn atterskin
gjenspeile spegla
gjenstand ting, emne
gjensyn attersyn
gjenstridig strid(al)
gjenta taka upp att
gjentagelse attupptak
gjenvalg attval
gjenvei beinveg, snarveg
gjenvinne vinna att
gjenvinning att(er)vinning
gjenværende attverande; millomverande (økon.)
gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
gjesteværelse gjesterom
gjestfri gjestmild
gjestfrihet gjestmilda
gjestgiveri gjestegard
gjette gissa, gjeta
gjær jester. -e æsa. -ing æsing
gjø gøy
glassskår glasbrot
glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
glemsom gløymsk. -het gløymska
glimrende framifrå, utifrå osb.
glippe gleppa
gnist gneiste
gode n. god ting, bate, gagn
godhet godleik
godmodig godlynd, godsleg
godtroende godtruen
gold skrinn, turr, naken
gradvis smått um senn
gremme gremja(st), harma(st)
gresse beita
gresshoppe eng(je)spretta
gresskar
grisk hæken, grådug
grotte heller, berghola
grovhet grovleik; grovord(?)
gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
grubla gruvla, grunda
grundig nøgjen, noggrann, grannsam
grunn grunn, botn; tuft
grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
grønnlig grønleg, igrøn
grønnes grønka(st)
grådighet hækna, grådugskap
gudfryktig
gudsbespottelse
gullholdig gullkjend
gumme gom; tannkjøt
gunst velvilje; til g- for til bate for
gunstig god, batesam; velviljug
gylden gylt
gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
gysning
gåtefull

H

habengut n. eign f.
haglbyge haglskur
hakkemat pylsemat, mor
halvårig halvt år gamal
halvdel helft
halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
halvveis halvveges
handelsplass kaupmannssæte
handlemåte framferd
handling gjerd, gjerning; framgang(?)
hanefjed haneskrev
hang tilhug, vane
hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
hare hare, here, jase
hareskår hareskard, haremunn
harmfull harm
harnisk herklædnad, brynja
has få h- på
haspe hespa
hassel hasl
hast. -e. -ig snøgg. -ighet snøggleik
hastighet fart, snøggleik
hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
ha ha(va), eiga, sitja med
havesyk gjerug, (havekjær?)
havn hamn. -e hamna, taka land
hedensk heiden
hedersbevisning heider
heftelse hefte
heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
helbred helsa, heilbrigd
helbrede lækja, heilbrigda
helbredelse lækjing, helsebot
heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
helgen heilagleik, heilagmenne
helhet heilskap helhetlig heilsleg
hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
helligtrekongersdag trettandedag
helskinnet
hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
hemsko
henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
henfalle gjeva seg (til)
henføre
hengiven trufast
henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
henholde seg til halda seg til, stydja seg til
henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
henhøre
henimot fram mot, nærved
henlegge (- en sak) leggja burt
henrette avretta
henrykke
henseende
hensikt fyremål, mål, meining
hensiktsmessig tenleg, lagleg
henspille
hensvinne kverva, siga av
hensyn umsyn, varsemd
hensynsløs hard, vyrdlaus
hentyde
henvende seg venda seg
henvendelse spurnad; brev
henvise visa til – henvisning tilvising
herberge herbyrge, gjestehus
herkomst' ætt, upphav
herlig
herred herad
herskap
herske råda
herskesyk
hertug hertog
hes hås
heseblesende andsloppen
heslig stygg, fæl
heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
hevelse trote (ò); æsing
hevngjerrig hemnfus
hete hete, hìte
higen trå
hilse helsa
hilsen helsing
himmelfart him(m)elferd
himmelsk
hinder hinder, bægje
hingst hest, gradhest
hinsides
hisse eggja, øsa
hissig uppeggja, uppøst, heit
hitte hitta, finna
hittebarn funne barn
hittegods funne gods
hjelpemiddel (hjelpe)råd
hjemmel heimel
hjemreise heimferd
hjemsøke heimsøkja
hjerne heile
hjernerystelse heileskaking
hjerneskalle
hjerte hjarta
hjertelig hjarteleg, hjartans
hjørneskap kråskåp
hodepine hovudverk
hogg- sjå hugg-
holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
holdepunkt stød
holdig (alkohol-, jern-) kjend
holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
hopevis i hopetal
hos hjå, ihjå
hovedbygning stovehus, lån
hovedsakelig mest
hoven
hovmod ovmod
huggorm hoggorm
huggeblokk hoggstabbe
hugst hogster
hukommelse minne, hugs
hukommelsestap minnetap
hul hòl
humleranke humlestylk
hummer hum(m)ar
hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
husandakt husbøn
huse hysa, hava i hus
husgeråd
husholder. -erske.
husholdning hushald
huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
husleie husleiga
husly husvære, husrom
husstand huslag
hustru kona, husmo(de)r
hva kva
hval kval. -ross ro(s?)smål
hvalp kvelp
hvass kvass, skarp, beitt
hvem hven
hver kvar
hverdag kvardag, syknedag
hvetebrødsdager
hverv
hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
hvis dersom, um, erso
hviske kviskra
hvitting kviting
hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
hvordan korlei(de)s
hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
hvorvidt kor mykje, um
hykle. -ri. -rsk
hyppig tid, stendig, tidgjengd
hyre leiga
hyrde hyrding, gjætar
hyssing snøre
høflig ærug
høy høg
høyaktet høgvyrd
høyde høgd
Høyesterett Høgsteretten
høyhet
høyne høgna; setja høre, lyfta
høyrøstet høgmælt
høytid høgtid. -lig
høyravende
høyst sers
høyvann flod
høyverdig
hørsel
høvding hovding
høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
hånd(e)vending
håndfull neve
håndgemeng
håndgripelig
håndheve halda ved lag, hævda
håndkle handklæde
håndsrekning hjelp
håndtere handsama
håndtverk handverk
hånlig
håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

iaktta. -gelse
iblant imillom; stundom, då og då
ifølge etter
iføre (seg) fara i, taka på seg
igjen att(er)
istapp jøkul
ild eld. -brann brand, lauseld
ile hasta, skunda seg, renna til
ilikemåte like eins, (atter) det same
imidlertid medan; endå, like vel
imøtekomme koma til møtes med
innadrettet
innbefatte gjelda; femna, taka i seg
innbille setja på trui
innbilling synkverving, hildring
innbilsk sjølvgod
innbo
innbringe gjeva av seg, løna
innbrudd innbrot
innbydelse innbjoding
innbygger innbyggjar
innbyrdes innbyrdes, seg imillom
inndele
inndeling
innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
inneslutte kringsetja
innesperre stengja inne
innestå
innfatning
innfinne seg koma, møta (på staden)
innflytelse innverknad, påverknad
innfri løysa
innfødt
innførsel innførsla
inngå gjera, semja(st), samtykkja
inngyte
innhegne
innhente henta (inn); nå att(er)
innhylle sveipa inn
innkalle halla inn, stemna
innlate (seg)
innlede byrja
innlemme
innpass
innpode
innrette
innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
innse skyna, skilja
innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
innsikt kunnskap, skyn
innsjø vatn, tjørn
innskjerpe. -lse
innskrenke avgrensa
innskyte leggja til. -lse
innsmigre (seg)
innstendig
innstifte
innstilling tilråding
innta taka(?)
inntog
innrykk
inntre stiga inn
inntreffe koma, bera åt
innvende leggja imot
innvending
innvikle
innvilge løyva
innvoll
innvortes innvendes, innvertes
innøve
innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
interessant forvitneleg, merkjeleg
intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
islett veft
istandsettelse vedgjerd
istemme
i stykker (i) sund(er)
især serleg
ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
ivaretakelse tryggjing
iver
iverksette
ivre
ivrig
iøynefallende

J

jakt jakt, jaging, veiding
jammer
jamre
jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
jemtlending jamte (frå Jamtland)
jernbeslag jarnskoning
jerntøy jarnfang, jarnsmide
jerv jarv

jevn jamn

jevnlig jamt
jomfru møy
jordrotte vond
jærtegn jartegn

K

kaffe kaffi
kahytt veng, lyfting(?)
kai bryggja
kaldblodig
kalfatre kalfatra, tetta
kalve kalva, kjelva
kam kamb
kampdyktig stridsfør
kampplass slagvoll
kane skjotslede, karmslede
kanskje kann henda
kantre kvelva, velta
kapp om kapp i kapp
kappe (et)
kar kjer, kjerald
karrig
kassebeholdning kassesum
kastevind vindkast
keiser keisar
kikhoste kikjehoste
kikkert kikarglas
kilde kjelda
kile kita (ì)
kilen kital
kime tima, klykkja
kimse
kirke kyrkja
kirkeverge kyrkjeverja
kjed keid, leid
kjede seg
kjedelig keidsam
kjemme kjemba
kjennelse orskurd (jus)
kjennemerke merke
kjensgjerning (?)
kjernemelk saup
kjeve kjake
kjæreste kjærast
kjærlighet kjærleik
kjærtegn
kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
kjøter
klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
klammeri
klarhet klårleik
klebe klistra, festa
klebrig klistrut
klekkelig
I. klemme knipa
II. klemme klemba, trykkja
klippfisk
I. klippe berg, nut; skjer
II. klippe klyppa
klippevegg bergvegg
klirre
klistre
klode klote
klossete
klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
klov klauv
klyver stagsegl, framsegl
klær klæde
kløft kluft, klyft
kløver
knappenål knappnål
kneise
knekke knekkja, brjota
knele
knesette
knep
knippe
knitre spraka
knudret(e)
knytte knyta
kobbel
kobber kòpar
kople binda i hop, beita, kopla
kofte kufta
koie
kolbe
koldbrann kaldbrand
koldtbord
kongevei kongsveg
kornmangel kornløysa
korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
kostbar dyr
krampe. -trekning
kredittverdig svaringsfør, solvent
krenge
krenke krenkja. -lse
kresen kræsen
krets krins. -e. -løp
krigserklering stridbod
kro
krum bogen, bøygd. -me bøygja
kruse
krusning
krybbe krubba
krympe kreppa
krypskytter
kryss
krysning
krykke
kryste
krølle
krøpling krypling
kuhale hurova
kullkaste kollkasta
kun berre, einast
kunstnerisk kunstnarleg
kusk køyresvein
kullseile kollsigla
kumme
kummerlig
kurv korg
kvad kvæde, song
kval pinsla, pina
kvalm
kvast
kveg fe
kvele kjøva, kvæva
kveste meida, såra
kvidder kvitring, kvitter
kvinnemenneske kvinnfolk
kvittere segja kvitt
kylling kykling, kjukling
kyndig kunnig
kysk svein (gut), møy (vækja)
kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
kyst strandsida, havsida
kålorm kålmakk
kår
kåre kòra, velja
kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

laber spak.
ladested ladstad
lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
lam n ~.
lam n lamb n (zoo).
lamme lemba (få lamb).
lamme lama (gjera lam).
lammelse m laming f.
landeveg m landsveg m.
landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
landsforvisning landlysing, utlegd
langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
landskap land, lende
langs adv. langs etter, med
langsom sein.
langvarig langdrjug.
last ~, ladning, farm.
late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
latter m lått m.
laug (handverks)lag
lav låg
lavalder m lagalder m (jur.).
lavtliggende låg(lendt)
led leid (skips-)
ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
ledelse leiding; styring, førarskap.
leder m leidar, førar m.
ledig
ledsage fylgja
ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
lege lækjar
legeme likam
legemsbeskadigelse likamsskade
legning
I. leie (hyre) leiga
II. leie (føre) leida
leilighet m husvære n; høve n.
lek (~ og lærd) ~.
lemfeldig linnferdig.
lemleste (et) skamslå.
lengsel m lengt m., lengting f.
leskedrikk m svaldrykk m.
lettelse m lette m.
lettsaltet linnsalta (lite salta).
levetid livstid, dagar (i hans -)
levnet n liv n, livnad m.
levnetsmidler pl. føda, matvaror
levning m leivning m, leivd f.
lidelse m liding f.
lidenskap m ofse m. -lig.
liflig ljuv, gild.
lignelse likning.
ligning likning.
likefrem adv. beint fram
likegyldig likesæl. -het likesæla
likeledes like eins, sameleis
likemann like, jamning
likesidet jamsida.
likesinnet samlyndt.
likestilling jamstelling f.
likestrøm m likestraum m.
likeså like eins, sameleis
likevekt mf jamvekt f.
likhet m likskap m. i l- med til liks med.
linning m lining f.
livredding mf livberging f.
lodde mæla med lod; lùta ut
lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
logre
lovbestemt lovfest
lumsk
lungebetennelse lungebrùne, -brand
lutre skira, reinsa.
lutter adv. skir
lydighet lyding, lydnad
lys n ljos n; - levende livs livande.
lysne (et) ljosna (a).
I. løfte (et) lyfta (lyfte).
II. løfte n lovnad m.
I. lønn mf (pengar) løn f.
II. lønn m (tre) løn m.
III. lønn (i sms) løynd f.
løpebane skeid n.
løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
løpsk styrlaus, laus
løgner ljugar
lørdag laurdag
løsaktig
løsgjenger
løslate lata laus, løysa, sleppa
løslatelse lauslating
løsne løysa, losna
løsning løysing
løsrive
løsrivelse
løsøre lausøyre
låse læsa, stengja

M

makker
maktesløs
maktpåliggende
maktspråk n maktord n.
male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
man f mòn (el. mån) f, faks n.
mandag måndag
mandig karsleg.
manet mf manneta, gopla f.
mangesidig mangsidig.
mangle vanta, skorta (på).
mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
mannbar manntøk, giftande
mannskap
mangfoldig mangfelt
mangelfull vantande
I. marg m (i bok) ~, jar m.
II. marg m (i bein) merg f.
marked marknad
masovn smelteomn
masse m mengd f.
medbragt
meddele melda, vitra
medfølelse m.
medgift
medhold
medlem n lagsmann m.
medlidenhet m medynk m, miskunn f.
medliden medynksam, miskunnsam
medtatt sliten
medvirkning medverknad, hjelp
megen mykjen, stor
megle (et) mekla (a)
melding ~, vitring
melkevei vetterbraut, stjernebraut
menge mengja
menig
menighet m lyd, kyrkjelyd m.
menneskehet f menneskja, manneætt f.
menneskeslekt
merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
mesling krægda, krilla
messing m massing m.
mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
midd m (dyr) mit m.
middel n råd f; midel m.
middelalder m millomalder m
middelbar
Middelhavet Midhavet, Millomhavet
middelmådig medels
middeltall n medeltal n
middelvei
midlertidig millombils, fyrebils.
midsommer midsumar, høgsumar
midtveis midveges
mildhet milda, mildskap
minneverdig minneverd
misbillige mislika
misdanne (et) vanskapa (a)
misforhold mishøve
misfornøyd misnøgd
misforståelse mistak, mistyding
misfoster vanskapnad
mishandle skamfara, fara ille med
misligheter pl.
mislighold
mislykkes
mistanke
mistenkelig
mistenksom
mistillit m mistru f.
misunnelse m ovund f.
moden mogen.
morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
motbydelig
motløs modlaus, hugfallen
motsatt
motsigelse motlegg, motmæle
motstå standa imot, møta
motsetning
mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
munnhell
munter
muntlig munnleg.
mygg (dyr) m my n.
myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
møll mòl
mølle mylna, kvern
møller mylnar, malar
møllestein mylnestein, kvern
mønster mynster
mør møyr
mørke myrker
mørkeblå myrkblå
mørkne myrkna, skumast
måtehold
måpe
måteholden
måle mæla
måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

nabo granne
nabolag grannelag, grend
naboskap grendskap
nag agg
namsmann nåmsmann
naturligvis som ventande er, må vita
navn namn
navnetrekk namneskrift, -merke
navngi nemna, kalla
nedarvet
nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
neddysse stilla av
nedkomst
nedlate (seg)
nedlatende
nedlegge leggja ned
nedrig låk.
nedskrive skriva upp
nedstamme hava upphav, ætta på
nedsettende svertande
nedstemt
nedtegne skriva ned, bokføra
nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
nedverdige nedra, skjemma
negl nagl (negler).
neie nigja
nekte neitta
nektelse neitting
nem (lærenem) næm.
nese nòs (pl. naser), nasa
nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
nestformann varaformann
nettopp just
nevenyttig
nevnelse nemning
nidkjær ihuga, streng
nippe nypa (nyp, naup, nope)
no(g)enlunde nokorle(id)es
no(g)ensinne
no(g)ensteds nokonstad
nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
nordisk norderlendsk
nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
nordlys nordlyse
nordvest ~, utnord
Norge Noreg.
ny ~. i ny og ne i ny og near.
nyankomne nye
nydelig
nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
nyhetsblad meldingsblad
nytelse
nysgjerrig nyfiken, forviten
nyttår nyår, nytt år
nytte nytta
nærbeslektet nærskyld
nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
næringsmiddel føda
næringsvei fødeveg
nærme (seg) koma nærare, nærast
nærværende
nødertørft naudturft
nødshandling
nødtvungen nøydd
nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
nødverge naudverja
nøkkel lykel, nykel
I. nøste nysta (mt. nysto)
II. nøste nysta
nøttebrun natebrun
nøtteskal nateskurn, -skal
nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
nøyeregnende nøgjen
nøysom. nøysomhet
nøle drygja, dvelja
nå no. nå og da då og då

O

offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
også òg
old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
oldtid forntid, fornalder
oldtidsminne fornalderminne
omarbeide
omberamme flytja
umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
ombudsmann umbodsmann
ombord
omdanne
omegn m umland n.
om-fang n.
omfavne -lse
om-fatte femna.
omgi standa umkring, kringsetja
omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
omgjøre
omgjengelig
omgå
omgås
omhu
omhyggelig
omkomme
omløp
om-kostning m kostnad m.
om kull i koll.
omkved
omme ute
omriss avrit
om-setning mf umsetnad m.
om-setting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
omsorg umsut
omstendelig
om-stendighet m umstende n.
omstøte
omsvøp
om-trent på lag, um lag.
omtvistet
ond vond
onkel m farbror, morbror m.
opp-arbeide
opp-bevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
opp-brakt uppøst.
opp-brudd n avferd f.
opp-bud
opp-byggelse
opp-dage finna, koma på
opp-dra seda (upp). veloppdragen velseda.
opp-dragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
opp-drive få tak i.
opp-farende brådlyndt
opp-fatte skyna (a).
opp-fordre moda upp, beda
opp-fordring mf uppmoding f
opp-førsel framferd
opp-gang
opp-gave m uppgåva, fyrelòga f.
opp-gi nemna, gjera greide fo
opp-gjør avrekning
opp-havsrettbeskyttet under upphavsrett
opp-heve avskipa, attra, gjera ugild
opp-hevelse
opp-hisse øsa upp
opphold n upphald n
opp-holde halda uppe; seinka; halda til
oppholdssted n tilhelde n
oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
opp-holdsvær
opp-høye . -lse
opp-hør upphald, ende
opp-klaring
opp-leve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
opp-levelse m røyning, røynsla f.
opp-merksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
opp-merksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
opp-muntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
opp-nå få, nå (fram til), greida (greidde). -nåelse m vinning f.
opp-rette (et) skipa (a), laga (a).
opp-riktig sann.
opp-rinnelig upphavleg.
opp-rinnelse m upphav n.
over-ensstemmende samstavande.
over-følsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme.
over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
opp-rettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
opp-riktig sann, ærleg, truverdug
opp-rømt
opp-rør
over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
over-settelse m umsetjing f
opp-sigelse
opp-sikt
opp-skjørtet
opp-slutning
opp-spore
opp-stå
opp-standelse uppstoda
opp-syn tilsyn
opp-tog
opp-tre (på teater) spela.
opp-trinn
opp-vakt
opp-varte
opp-vigle -ri
opp-vise syna fram
ord n ~. ta til orde taka til ords.
orden m ordning f.
ord-forråd n ordfang n.
ordgyter
ord-lyd n lyding f.
ord-rett ordgrann
ordspråk ordtak, ordtøke
over-alt allstad(en).
over-anstrenge (seg). -anstrengelse m.
over-befolket yverfolka.
over-belaste yverrøyna, yvertyngja. -belastning m yverrøyning, yvertyngjing f
over-bevise
over-blikk yversyn
over-bringe
over-bærelse tolmod
over-dra
over-dragelse m yverføring f
over-drive
over-dådig
over-enkomst semja, avtala
over-falle taka på
over-fladisk yverflate-; grunn.
over-flate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
over-flod
over-flødig meir enn nog
overfor andsynes
overfølsom
over-gå sigra, koma yver, slå
over-gi -velse
over-hand
over-hale
over-haling
over-hengende trugande
over-hode
over-holde (regel, frest) halda
over-høre
over-ilet
over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
over-legen. -legenhet m.
over-leggg n.
over-levende m.
over-løper m
over-mål yvermål
over-manne
over-mot ovmod
over-natte
over-raske
over-raskelse m.
over-rekke. -rekkelse m
over-rumple koma på brådt på
over-se sjå yver; sleppa auga av
over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
over-sjøisk yversjøs
over-skudd
over-skyet skya
over-slag
over-stadig
over-strømmende.
over-svømme fløyma. -svømmelse m
over-tale
over-tallig.
over-tre. -redelse m.
over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
over-tyde
over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
over-velde
over-vurdera vyrda for høgt
over-være vera til stadar
over-øse
ovenfor ovan(for)

P

Palatinerhøyden Palatinhøgdi
pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
passe høva
pattebarn sogbarn
pattedyr sogdyr
pause kvild, upphald
peile meda, mæla
pengemangel pengeløysa
person m ~. -lig personleg; sjølv. -lighet m.
pilgrimsled pilgrimsveg
pille pilka
pinnsvin bustigul
pinse mf pins(tid), kvitsunn.
pisk svipa
pirre
plaske
plaster plåster
pleie røkta, sjå til
pleiebarn fosterbarn
plikt skyldnad, byrd
pliktig skyldug, bunden
pludre
plutselig brådt, uventa.
plyndre plundra, ræna, rana, herja
pode
podning
pomp - og prakt drust og dramb.
pose m pòse m.
Postvesenet Poststellet.
prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
praie
pram pråm
prange
prelle spretta
prisverdig rosande
prippen
prise rosa, lova, prisa
proppe stappa
pruste
pryle dengja
preg merke
prektig drusteleg
prøvelse
prøvestykke
putevar putever, -vær
punktlig
purre
puste
pæl påle, staur
pølse korv, pylsa
prøve (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). -else m røyning, tyngsla f.
påberope
påby
pådra (seg)
på-fallende.
på-føre valda, gjera.
påfunn
pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
på-gå. -gående.
påholden
påhør
påkalle
påkjenning mf pårøyning f.
på-legg n. -legge.
pålitelig
påpasselig
påpeke
på-rørende m.
påse sjå til, syta for
påskjønne
påstå
påtale påtala. -myndighet påtalemakt
påtaleunnlatelse m påtalefråfall (jur.) n.
på-tatt tilgjord.
påtrengende

R

radbrekke
rakke
I. ramme mf råma f.
II. ramme (et) råka (a).
ran n rån (el. ran) n.
rane (et) råna (el. rana) (a).
rank rak
ranke
ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
rask snøgg, rad, skjot
rasle
rast kvild
rastløs
ravn ramn
redd rædd (el. redd).
redde berga, frelsa
rede n reir n.
redelig
reder m reidar m.
redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
redskap reidskap
regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
regjere styra, råda.
regjering mf riksstyre n.
regnbyge
I. regne rekna
II. regne regna (vêr)
regning mf rekning f.
regnskap rekneskap
reir n ~.
reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
reiseselskap ferdalag
rekkverk
renhet reinleik
renke. -spill
rense reinsa, reinska.
renselse m skirsla f.
rensing mf reinsing, reinsking f.
renslig reinsleg
renslighet
reperbane
retning mf leid, stemna f.
I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
III. rett (bein) ~.
rette (et).
retter-gang m rettargang m.
rettersted rettarstad
rettesnor
rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
rett-ighet m rett m, rettende n.
rettighetstap rettstap
rettmessig rett, rettkomen, lovleg
rettsforhandling
retts-gyldig rettsgild.
rettskaffen rettvis
retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
retts-vesen n rettsstell n.
rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
revesaks reveglefsa
revne rivna
ribbe
ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
ringeakt
riktig rett.
rippe riva upp
roe næpa
I. rogn m (tre) raun, ~ m.
II. rogn mf (fiske-) rogn f.
rokke rikka
rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
romme (et) roma (a), røma (de).
rosenbusk klunger
rosenrød
rov rån
rovdyr rædyr
rovfugl
ru uslett
ruge liggja yver, klekkjam varma
rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
rundhåndet romhendt
runge
ruse vidjekorg; teina
rustning herbunad
ryggrad rygg, ryggbein
rykte ord; umdøme
ryktes spyrjast
rynke m rukka, skrukka f.
ryste rista, skaka
rystelse skaking
rytter ridar, hestkar
rytteri hestfolk
røkelse m røykjelse n.
I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
II. rømme (te) røma (de).
røpe
rødgloende raudglødd
rødme raudna
rørelse m rørsla f.
rørt
røve rana ~ ræna, herja
rådføre (seg)
rådighet m rådvelde n.
rådighetsinnskrenkning band på råderetten
rådsforsamling
rådslagning rådgjerd
rådslå halda råd
råtten ròten
rådvill rådvill, rådlaus

S

sagn n segn f.
sakesløs saklaus
sakkyndig sakkunnig. -het sakkunna
saksbehandler sakfyrehavar
saksbehandling sakfyrehaving
sakte seint
saktens fulla
saktmodig spaklyndt, tolsam. -het spaklynde, tolsemd
salg n sal n
salighet sæla
salgs-betingelse m salsvilkòr n
salig sæl, frelst
salt n. salt (til mat); saltemne
saltvann havvatn. -sfisk sjøfisk, havfisk
samarbeid n ~, samvinna f.
samarbeide samarbeida, samvinna.
samhørig. -het m
samkvem samkvæme
samle samla, sanka. -folk n sankarfolk n.
samleie samlega, hjåsvæve
samling samning, hop; stemna, møte; vit
sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
sammen-fatte draga saman. -folde leggja saman
sammen-holde
sammen-lignbar jamførande. -ligne jamføra.
sammen-rotte
sammen-setning mf samansetjing. -stille setja jamsides. sammenstøt
sammen-treff n
samstemme samstavast
samt og, og so, attåt, dessutan.
samtidig samstundes.
samtlige alle.
samvittighet m samvit n. -s|løs hjartelaus
samvær n samvære n, samvera f.
sann ~. -ferdig. -het m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst. -siger m spåmann m. -synlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. synlighet m likende n.
sanse gå, merka
sansebedrag synkverving
sanselig
sanseløs gålaus
sangstemme songrøyst
satt sett; spakleg
savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
skapelse m skaping f.
seddel m setel m (mt. setlar).
sedelig sedug. -het m sedugskap m.
segne (et) siga (sig, seige, sige).
seier m siger m.
seiers-løp n sigergang m
seil sigl
seile sigla (de)
seilas sigling
seilferdig seglbudd
seilbar siglande, fløytt
selge selja (sel, selde, selt).
selskap n lag n
selskapelig
selsom underleg.
selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m.
selv-bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n.
selv-dekning mf. -eier m sjølveigar m.
selv-erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m.
selv-forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla
selv-hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig.
selv-iakttagelse m sjølvsyn fn.
selv-medlidende ynkesam. -motsigelse m.
selv-oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m.
selv-sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde
selv-tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd
selv-utløse. -utslettelse m. -tillit m.
selv om konj. endå, jamvel
sendebud sendebòd, utsending m
sendelse m sending f.
senge-leie n senglega f
sengeliggende sengfast, sengbunden
senhet seinleik, tøvring, langdrag
senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
senking mf søkkjing, lægjing f.
seter mf sæter f.
setning m ~. -ledd n setningslekk m
severdighet m bisn f
sidestykke make
sideværelse siderom
sikker trygg, viss. -het trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
sikre (et) tryggja (trygde).
sikring mf tryggjing f
sikte skulda
siktelse m skulding f.
sindig.
sinke seinka
sinnelag huglag, (hug)lynde
sinnsbevegelse hugrørsla
sinnslidelse
sinnsstemning
sinnssvak
sjelden sjeldan; fåtidt
sjeldenhet sjeldsyn
sjelefred sålefred, hjartefred
sjeleglad hjarteglad
sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
sjøuhyre sjøtroll

skaffe (et) få tak i.
skarlagen n skarlak n.
skap n (kjøle-) skåp
skapelse skaping, skaparverk
skapning skapnad
skadeerstatning skadebot
skadeforvoldelse skadeverk
skadesløs skadelaus, uskadd
skaffe få tak i, lata få råda
skalte (og valte) styra og stella
skammelig skamleg
skarpsindig
skarpsynt
skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m. -snyteri skattesnyting
skiftevis til skiftes, ymist
skikkelig
skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
skikket
skillevegg skilvegg
skillpadde mf skjelpadda f.
skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n
skilt mekre, skilt
skiløp n skirenn n
skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
skinnmager
skinndød
skingre gnella
skingrende gnellande
skinnhellig
skinngrunn
I. skinne
II. skinne skina (skein)
skinnsyk svartsjuk, åbryden
skipsfart
skipsverft skipsverv
skisse avriting
skje henda, bera åt/til.
skjebne m lagnad m, forlòga. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f
skjel skil
I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil)
skjellsord
skjellig skilleg, rimeleg, sterk
skjelne skilja, gjera skil på
skjeløyd skjegløygd
skjende krenkja, gjera herverk
skjendig
skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd
skjulested
I. skjær n (i sjøen) skjer n.
II. skjær skir.
skjære mf skjor f.
skjærsild m skirseld m.
skjærtorsdag m skirtorsdag m
skjødesløs skøytelaus
skjøge skjøkja, hora
skjønn væn, fager. -het m vænleik m
skjønne skyna
skjør skøyr.
I. skjøte n skøyta f.
II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
skjøtte skøyta, ansa, vyrda
skoflikker skobøtar
skolevesen skulestell
skomaker skomakar
skott n (i båt) skut n
skotte glytta, skoda
skovl
skral
skranten låk
skramme mf skråma f
skrent
skritt n stig n.
I. skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
II. skrue skruva
skrumpe skrøkka, skreppa
skryte skrøyta
skrekk
skrekkelig
skremme skræma
skremsel skræmsla
skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
skrøpelig veikleg, vesal
skudd skot
skuddår skotår, laupår
skueplass synstad, leite
I. skuffe svika
II. skuffe mòka
skuffelse vonbrot
skuespiller skodespelar
skulder herd (herdar), oksl
skule
skulke myta seg
skumme skùma
skummel
skumple
skurk
skur
skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
skyfri skylaus
I. skygge skugge
II. skygge skyggja
skyggeside skuggesida, avsøla
skylapp m (på hest) skygglapp m
skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk

skyldfri saklaus, uskuldig
skyldighet skyldnad, byrd
skylle skòla, skylja
skyllevann skòl f., skolvatn
skynne skunda
skyplett skydott
skytsengel m verjeengel m
skytshelgen
skytsånd vord, fylgja
skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
Skytten Bogemannen.
skøyte mf (renna på -) skeisa f
skåne
skånsom
skår n brot n; skard f.
sladre (et) slarva (a)
slagferdig
slakte slåtra, slakta
slange m orm m.
slank grann, sinut
slanke
slapp slak; veik
slegge mf sleggja f
slekt ætt
slekte (på) likjast
slektning skylding, ætting
slektskap skyldskap
slentre rusla
slepe
slesk
slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
slibrig. -het.
slimhinne
slikke sleikja
slokke (et)
slu sløg. -het m sløgskap m
sludder
sluke gløypa
slukke sløkka, slokna
slukøret
slumre dorma
slumpe (til) heppa, råka
slunken
slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
slyngel
slyngplante
sløse
sløseri
sløv slø
sløyfe
smekker
smerte verk
smertefri verklaus
smertestillende (namnord) lyv.
smidig ledug, mjuk.
smigre (et) smeikja (smeikte)
smiske
smitte fengja
smittsom
I. smug t smòg n.
II. smug i - i løynd. -le (et)
smugle
smukk
smuss
smutt
smålighet
snakke tala, røda
snakketøy
snakkesalig taletrengd
snaps dram
snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n
snekker snikkar
snikmord løyndråp, løynmord
snike snikja
snitt
snuble snåva
snylte snultra
snyltedyr
snylteplante
snæver snæv, trong
snøvle
sogn n (kyrkje-) sókn n.
sogne (et) sókna (a).
sokkel m ~, fotstykke n.
sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
soleklar klår som sol, audsynt
solemerker pl.
solsikke solvendel
somle (et) sumla (a)
sommer sùmar
sommerfugl fivrelde, marihane
soningsudyktig soningsufør
sorgfri sutlaus
sort slag
spalte kløyva
spedalsk spillsjuk
spedalskhet spillsykja
speide (et)
speil spegel
speile spegla
speilegg (ty. Spiegelei) speilegg
speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m
sperre stengja; sperra (tak-)
spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
I. spill spel n, leik m.
II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
spindelvev
spinkel
spinneri spinnarverk
spise (te) eta (et, åt, ete)
spisebord matbord
spisekammer
spiselig etande
spiserør
spiseskjed matskeid, spon
spiss odd, brodd, tind, agge
spisse kvessa
spissfindig
splid m kløyving, usemja f
splint
splintre
sprade
spraglet
sprek spræk
springflod
springvann springvatn
språkbruk
språk mål, språk
språkvitenskap målvitskap
sprudle
spurv sporv
spyd spjot
spydig kvass
spøkelse n skrymt n.
spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n
stable
stadig stendig, stendug, stødt
stakket stutt
stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
I. stamme m (på tre) stomn m.
II. stamme (et) ætta (a).
stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
stebarn stykbarn el. styv- osb.
sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
stedfeste heimfesta (-feste)
stedfortreder avløysar, varamann
stedvis stadomtil
I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
II. stemme røyst, mål
III. stemme stama, stòta
stemning mf
stender pl. standslag
stengel stylk
stenke skvette
stevne stemna (jur.)
stevning stemning (jur.)
I. sti m (veg) stig m.
II. sti n (på augeloket) stig n
stifte skipa
stiftelse
stigbøyle stigbygla, istig
stille still.
stillhet stilla, blik (på havet).
stilling mf stòda f
stillstand
stilltiende tegjande
I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
stiv styrd, stinn, stiv
stivelse m stive (in), stiving
stjele stela
stjert m stert m
stokkfisk turrfisk
stole lita, trøysta
stolt byrg, kry
stoppenål stemmenål
stoppested
storhet stordom
storlemmet storvaksen
storme storma, styrma
stor-slagen storfelt
straff refs, straff
straffe refsa, straffa
stram rak
stramme strekkja, spenna
straks radt, med same, samstundes
strebe (et) streva (a), slita (sleit).
streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
strekning mf
stridsspørsmål umstridd sak
strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n
strikkepinne spøta (spỳta)
stritte
stroppe
strutte
strø (dd) strøya (dd)
strøk n stròk n
strøm straum
strømme strøyma
Studentersamfunn Studentsamfund
stusse styva, kolla; undrast
stump
stumpe
styrte
stær m (fugl) stare m
støpe (te) støypa (te)
størkne (et) storkna (a)
størrelse m storleik m, mål n
støt støyt
støtt støytt, snorten
støtte stød, studnad
støy ståk
stønne stynja
stør (fisk) styrja
støv dust, dumba
støvel styvel
sul suvl(mat)
sult m svolt m. -en svolten
sunn helsesam. -het m helsa f
svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning. -het veikskap
svaksynt
svanger
svangerskap
sveise
svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f
svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
sveve (et) sviva (sveiv)
svigerbror verbror
svikte svika; gjeva etter
svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f
svinesti grisehus
svinn n
svinne (svant)
svoger måg, verbror
svulme svella
svekkelse veikjing, knekk
sverge sverja, gjera sin eid
sverm svarm
sverme sverma
svermersk drøymsan
svømme symja
sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
synbar synberr
syndflod m siflod f
synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
synlighet m synlegdom m
synskrets
synsmåte
sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n
særdeles sers, umfram
særkjenne kjennemerke, merke
sødme søta, søtleik
søle søyla
sølje mf sylgja f
sølv n sylv n
søndag sundag
sønderrive riva i sunder
sønna-vind m sunnanvind m
sørgmodig sorgal
søsken sysken
søster syster
søvn n svevn m
søvndyssende
sådan slik, sovoren
såfremt soframt, alt um
således solei(de)s
så lenge so lenge som, medan
sårbar sårnæm. -het m sårnæme
såre adv. mykje
så vidt so langt

T

taffel bord
takk mf takk f.
takke (et) takka (a) takket være takk vere.
takknemlig takksam
taktløs
talemåte ordlag
tall n tal n
tallerken
talløs
talsmann målsmann
I. tang tang n. (i fjøra)
II. tang tong (tenger)
tankefull
tannpine tannverk
tapper djerv, herdug
tapperhet djervskap, herda
tarv torv, turft
tau n tòg n.
taus tagal, tyst, still
taushet m togn f, tystnad m.
taushetsplikt mf tegjeplikt f
tegl tigl, murstein
tegn n teikn n; merke n.
tegne (et) teikna (a)
tegning mf teikning f.
teiebær n. tågebær (el. -ber) n
tekkelig tekkjeleg
tekkes tekkjast
telle telja (talde)
telt tjeld
temme (et) temja (tamde)
temmelig tolleg
terskel treskald, dørstokk
tidsånd tid(ar)stemna
tidsalder tid(ar)bolk
tidsfordriv tidtrøyte
tidsrom bìl, bolk
tie tegja
tilbake attende, att, atter
tilbakefall n.
tilbakeholden
tilbakekomst atterkoma
tilbakelegge leggja attum seg
tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
tilbakereise heimferd
tilbaketog attervenda
tilbede dyrka
tilbehør n tilhøyrsla f, reide
tilberede reida til, laga, verka
tilblivelse
tilbringe føra til; halda til
tilbud tilbod
tilby bjoda
tilbøyelig
tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
tilbørlig sømeleg
til dels i sumt, stykkjomtil
tildele etla, gjeva
tildragelse hending
tilegne eigna (til seg)
tilegnelse
til felles sams, saman, i hop
tilflukt mf. -fluktsrom n
tilforlatelig litande, truande
tilfreds nøgd
tilhet m nøgje n.
tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
tilføye (et) leggja til, skøyta på
tilføyelse m tillegg n
tilgift millomlag
tilgivelse m
tilgjengelig
tilgodese
tilgrensende
tilhenger
tilhold tilhald, tilhelde
tilhøre høyra til
tilhører m.
tilhørighet m tilhøyrsla f.
tilintetgjøre øyda
tilkjenne tildøma
tilkjennegi vitra, varsla
tilkjennelse m.
tilkomme falla til
tillate løyva, gjeva løyve til
tillatelse lov, løyve n.
tillatt.
tillegge leggja til, leggja på
tilløp n.
tilmelde
tilnærmelse m.
tilregne leggja skuld på
tilregnelig
tilretteleggelse m.
tilrettevisning refsing
tilsagn n lovnad m.
tilsetning mf.
tilsi tyda på; krevja (kravde)
tilsikte (et)
tilskrive
til overs att(er)
til pass
tilpasse
tilpasning
tilpasningsdyktig
tilskuer m åskòdar m.
tilskudd tilskot.
tilskynde (et) styra til; støra .
tilskyndelse m.
tilslutning mf.
tilslutte (et)
tilspisse
tilstedeværelse nærvære n.
tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
tilstå ganga ved (el. gå -)
tilståelse m vedgåing f.
tilsynelatende etter syne, til synar
tilta veksa, auka, stiga
tiltalebeslutning tiltalevedtak
tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
trafikkforseelse brot på trafikkreglane
tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
tiltrekkende lokkande, åtdrøg
tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
tiltrekning mf.
tilvekst (til)vokster
tilværelse m.
tinning m tunnvange m
tirre terra
tirsdag tysdag
tispe
titte glytta
tjene (te) tena
tjener m tenar m.
tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
tjeneste m tenesta f
tjenlig gagnleg
I. tjære tjøra, bråd
II. tjøre (tjøre)bræda
tonefall
tomme m (lengdemål) tume m.
tommelfinger m tumarsfinger m.
torden m tora f.
tordne (et) tora (a)
tort
trakte trå
tran lyse n
tranebær
trapp tropp
trappetrinn troppestig
trede-mølle mf trødemylna f.
treenighet m trieining f.
treffe (traff) råka (a) t- beslutning gjera vedtak
treffende råkande
trefning
treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
trekkfugl flytfugl
trekke draga, drassa
trekkvind vinddrag
trengende trengd
trengsel trengsla
trestamme stomn
trespaltet tribolka
trett trøytt
tretthet m trøyttleik m
I. trette trætta, kjekla
II. trette trætta, kiv
trinn n stig n
trist leid
tro m tru f.
troende truande
trofast trufast
trofasthet truskap
tromme trumba
trosbekjennelse truvedkjenning
trosforandring mf trudomsskifte n.
trosfrihet m fri tru f.
tro-skyldig godtruen.
true (et) truga (a).
trussel m trugsmål n.
trygghet tryggleik
trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
trykkende trong
trykkeri n prenteverk n.
trykkfeil m misprenting f
trøst trøyst
trøstesløs utrøystande
tue mf (maur-) tuva f
tukte tukta, temja
tungespiss tungetipp
tusenbein skòlorm
tuskhandel varebyte
tussmørke skuming
tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
tvegget tvieggja
tverrsnitt
tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
tvetydig
tvist
tvungen tvingd, nøydd
tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
tykne (et) tjukna (a)
tylle hella i, slå i
tynnlivet grannliva
tyngsel tyngsla
tynn tunn
tynnhet m tunnleik m
tyv m tjuv m.
tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
I. tømme taum
II. tømme tøma
tømmer timber
tønne mf tunna f
tørke turka
tørr turr
tørst tyrst
I. tørste m torste m.
II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
tørstedrikk m torstedrykk m
tøs taus; gjentunge
tøylesløs styrlaus, agelaus
tøyte
tål n tòl n.
tåle (t) tòla (d)
tåle tòla
tåpelig
tåre mf. tår f

U

uadskillelig uskiljande
u-aktsom aktlaus. -aktsomhet aktløysa. -angripelig urørleg, heilag, upåtakande. -anmeldt umeld. -anselig. -ansett same kva, kor, kven osb. -anstendig. -avbrutt ubroten; i einingi, i eino. -avhengig ubunden.
u-ubarmhjertig hjartelaus.
u-bebodd folketom. -beboelig. -befestet. -beføyet. -begrenset endelaus. -begripelig. -behag leida, misliking, usæla f, uvære n. -behagelig leid, vond, utriveleg, usæl. -behersket styrlaus. -behjelpelig hjelpelaus. -bekvem. -beleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt. -bemidlet. -bendig ustryleg. -bekjendt ukjend. -bemerket. -beregnelig. -berrettiget utan rett. -berørt urørd. -beseiret utan tap. -besatt. -besindig. -beskjeden ubljug. -beskriveleg utruleg. -beskyttet. -besluttsom. -bestemmelig. -bestemt ubunden; uviss. -betenksom vitlaus. -betinget utan vilkòr, vilkòrslaus. -betont utyngd. -betydelig vesal. -bevegelig urørleg, fast. -bevisst. -bevoktet.
u-blu ubljug.
u-brukelig ubrukande
udannet fåkunnug
u-dugelig duglaus. -dødelig udøyeleg. -dødelighet m udøyelegdom m.
u-egennyttig. -endelig endelaus. -enig usamd. -enighet usemja f. -erfaren urøynd. -erstattelig umissande, ubøteleg
uetterrettelig ikkje litande
u-farlig. -fattelig
u-feilbar
u-forbeholden. -forbederlig. -fordelaktig ugagnleg. -fordervet uskjemd. -fordragelig. -forenlig usemjande. -forettet ugjord. -forfalsket ublanda. -forferdet. -forglemmelig ugløymande. -forholdsmessig. -forklarlig. -forlignelig makelaus
u-formuende. -fornuftig uvitug. -fornøden tarvlaus. -forsiktig varlaus, uvyrden. -forskammet skamlaus. -forskyldt. -forsonlig. -forstandig uvitug. -forstyrret. -forståelig uskynleg. -forstått. -forsvarlig. -forsørget. -fortjent uforskyldt . -fortrøden trottug. -forutsett. -følsom.
ufremkommeleg
ufruktbar ufræv
ufullstendig
ufølsom kjenslelaus, hard
ugrunnet grunnlaus
ugunst
ugunstig ugod, ubateleg
ugyldig ugild
uhederlig uheiderleg
uhelbredelig ulækjande
uheldig uheppen, vansæl
uhell n uheppa, ulukka f
uhensiktmessig
uhildet
uholdbar
I. uhyre troll, skræmsl
II. uhyre adv. uhorveleg
uhøflig
uigjenkallelig
uigjennomtrengelig
uimotsigelig
uimotståelig
uinnskrenket
uinntagelig utakande
uke vika
ukentlig vikeviss, kvar vika
uklar uklår
ukunstlet
ukvemsord
ukysk
ukyndig ukunnug
ulastelig
ulegelig ulækjande
ulempe ettermun, vanbate
ulvinne ylva, ho-ulv
u-lydig ~. -lydighet m ulydnad m. -lykke mf ulukka f.
ulykksalig usæl
umandig umannsleg
umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
umistelig umissande
umoden umogen
umåtelig uhprveleg
under-bestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). -bestemthet mangløysing, uræde; løynræde.-danig undergjeven.
underflate undersida
underfull underleg
underfundig listig, sløg
undergang
undergrave
undeholde fostra
underjordisk
undekaste
underkjenne døma ugild, attra
underkjøpe muta
underkue
under-legen underkomen. -legenhet m underkomenskap m, understoda f
underlegge leggja under
underliv
underordnet
underrette vitra
underskudd underskot
understøtte stydja, hjelpe
under-søke (t) røkja (røkte). -søkelse m røkjing f. -tegne (et) skriva under
undertiden stundom
under-trykke (et) trælka (a). -trykkelse trælking f. -trykt trælka
underveis på vegen
Underverden
underverk under
under-vise (t) læra (frå seg). -visning mf upplæring f. -visningsspråk n upplæringsmål n.
undervurdere
unektelig audsynt
unn-dra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar. -dragelse m. -fallen. -fallenhet m. -fange. -gjelde bøta. -gå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. -late lata vera. -latelse m. -latelses|synd mf
unnseelig bljug, varlåten
unnsetning hjelp
unnskylde orsaka; bera seg undan
unnslå (seg)
unn-tak n undantak n. -taksvis serhøves. -ta taka undan, halda undan, sjå burt frå. -tatt undanteke, minder, so nær som.
unn-vike. -være vera utan. -værlig
unyttig
unødig
u-nøyaktig.
u-oppdragen useda. -oppfordret ubeden. -oppmerksom. -overkommelig
uomstøtelig
uomvistelig
uoppdragen
uopprettelig uboteleg
uorden
uoverensstemmelse
uoverskuelig
uovervinnelig
upartisk
upasselig
upassende uhøveleg
upålitelig
ur klukka ~ klokka
uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
urbefolkning
uredelig uærleg
uregelmessig
urettferdig urettvis
urimelig urimeleg
urinnvånere
urokkeleg bergfast
usalig usæl
usannsynlig ulikleg
usedelig
usigelig
usikker uviss, utrygg
uskikkelig
u-skyldig skuldlaus
usling
uspiselig
ussel vesal, stakkarsleg
ustadig ustød
ustanselig
usvekket
usynlig
utad utetter
u-takknemlig utakksam
u-tallig tallaus
ut-arbeide emna til
ut-bedre bøta på, vøla
ut-bre
ut-bredelse
ut-dannelse upplæring, utdaning
ute ~. -bli ikkje koma, møta; vera burte, vanta. -blivelse m fråvær n. -blivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
u-tekkelig utekk
ute-late
ute-lukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. -lukkelse m utestengjing f
uten-att utanboks
ute-stående millomverande
ut-fall n. -fordre (et). -folde. -fordring mf
utforske granska, røkja etter
utførlig
utførsel utførsla *utidig
utilbørlig usømeleg
utilfreds unøgd, misnøgd
utilgjengelig
utillatelig
ut-gangspunkt n utstøde n. -gave mf utgåva f. -gift m utlòga f. -gjøre. -gyte hella ut
ut-hale drygja, seinka. -heve merkja ut. -holde halda ut, herda, tòla, trøyta. -holdenhet m. trott, herdugskap

u-tilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
ut-kåre velja
ut-lede. -ledning. -lendighet m utlegd f. -levere lata frå seg. -levering
ut-matte (et). -mattelse m. -merkelse
utnevnelse utnemning
ut-peke merkja ut, nemna ut. -presse
ut-rede (et) greida ut (ei sak, ein pasient). -redning mf utgreiding. -rette gjera, få til. -ruste reida til, bu til. -rydde rydja ut. -rekke
ut-sagn. -seende utsjånad. -si. -skeielse. -skudd. -slag. -slette. -slett utbrot. -smykke. -sondre skilja ut. -spring uppkoma, upphav.-stede gjeva. -strekning mf. -stå halda ut, tola. -stille syna fram. -stoppe fylla. -styre. -svevelse. -sette setja ut; drygja. -tale. -talelse fråsegn.-trykkelig tydeleg
ut-talelse m. fråsegn
u-trettelig trottug
ut-trykk n ordlag, ord n
u-trøstelig
utuktig usedeleg
ut-vandre flytja ut. -vekst utvokster. -vendig utanpå
utvilsom evelaus
ut-vikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna. -vikling (fram)vokster osb. -unngåelig. -vortes utvertes
utøse
utøve øva
utånde andast
utålelig utolleg
uutførlig
uuttømmelig utømeleg
uunngåelig uavvendeleg
uunnværlig umissande
uvennskap uvenskap, uvilje
uvitende ukunnug
uvirksom
uvisshet uvissa
uvurderlig
uvesentlig uviktig
uærbødig

V

vadmel vadmål
vaie blaka, blakra
vakker væn, fager
vakle
valfart
valg n val n. -bar valfør, veljande. -deltagelse m valframmøte n. -forsamling valmøte. -krets valkrins. -mulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val. -språk n. valord n.
vallak
vann vant
vanndamp
vandel ferd
vannmangel vassløysa
vandre fara, flakka
vandringsmann
vannskrekk
vannstand
vanntett vasstett
vankelmodig
vanmakt
vanskjebne
vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
vansmekte
vante vott (vetter)
vanvidd
vanvittig vitlaus
vansire lyta
varetekt
varig varande. -het m varnad m, varing f.
varmt-vannsbeholder m. vassvarmar
varsko varsla
varsom varsam
varsomhet vare, varsemd
varulv
vaskeklut tvoga
vater(pass)
vedbli
vedde
vederfare henda
vederheftig
vederkvegelse m kveik m.
vederlag
vedkjennelse m vedkjenning f.
vedrørende um, når det gjeld
vedstyggelig
vedgå ganga ved
vedkjenne
vedkomme koma ved, høyra til
vedlikeholde halda ved lag, hævda
vedlikeholdelse
vedrøre sviva um
vedta taka ved, samtykkja
vedvare vara, standa, halda seg
vegre bera seg undan
Vegvesenet Vegstellet
veie (et el. d) vega (vog)
veilede rettleida
veiledning
vekkelse
veksel skifte
vekselvis til skiftes, ymist
veksle skifta
vekslende skiftande, ymis
vekst m vokster m.
vel-behag hugnad. -beholden velberg. -dedig velgjerande. -dedighet m. velgjerd. -klang. -komst velkoma, fagning. -lyd. -lyst. -ment. -oppdragen velseda, godt (upp)seda. -oppdragenhet m god (upp)seding f. -signe (vel?)signa. -smakende. -talende ordhag. -talenhet ordhegd. -vilje godvilje
velge velja
vemmelig
vemod
vendekrets vendekrins
vendepunkt
vennekrets
venninne ven, vena
vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
venstre vinstre
verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
verdensberømt
verdig. -het m vyrdnad m.
verft
verge verja
verke verkja, gjera vondt
versemål versmål
vertslig
vertshus gjestehus
vertskap
vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet
vesens-forskjell m grunnskilnad m.
vesentlig stor, munaleg, viktug.
Vesten Vesterlandi
Vesterled vesterveg
vever
videre vidare; lenger, meir
viderverdighet
vidløftig vidfarande
vie vigja
vielse vigsla
vievann vigslevatn
I. vifte
II. vifte
vikle vinda
villfarelse villfaring
villnis
villede vildra
villedende vildrande
villelse m.
vilt veideskap
vilkårlig
vindpust
vindu n vindauga (mt. -augo) n. -visker m. vindaugsviskar m.
vinge vengja, veng
vinke
vinranke vinstokk
vinter vetter
virke verka
virkedag vyrkedag, orkedag
virkelig røynleg. -het m røynd f, røyndom m. -hetsfjern røyndefjerr
virkekrets verkerom
virkemiddel n åtgjerd f.
virkning verknad
virksomhet m verksemd f.
vissen visen
visshet vissa
viske strjuka
visselig visst, i vissa
vitebegjærlig forviten
viten kunne, kunnskap
vitenskap m vitskap m.
vitenskapelig vitskapleg
vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
vitnesbyrd vitnemål
vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
vitterlighetsvitne
vittig
vognspor hjulfar, råk
vokse veksa
voksen vaksen
vokte vakta, gjæta
vold m. vald m. -e (te) valda.
voldgift m skilsdom m (jur.). -s|nemnd skilsdomsnemnd
voldsom hard
voldta valdtaka
voltekt valdtekt
vom vomb
vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
vrak
vralte
vrang rang
vrange rangsida
vrangstrupe
vrede vreide
vrikke
vrimle kry, yrja
vrimmel kru, yrja
vrinske kneggja
vrenge rengja
vrøvel
vrøvle
vugge vogga
værbitt
være vera
værelse rom
væren m (til)vera f.
værhane vindhane
vågestykke vågespel
vås vas
våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
ynde. -st.
yndig
yndling
ynkelig
ypperleg framifrå
yppig
yte yta (ytte). -lse m. yting f.
ytringsfrihet m. ytringsfridom
ytterst ytst; høgst
ytterliggående
ytterlighet

Æ

ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
ærbar sømeleg.
ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
ærgjerrig æregirug, æresjuk.
ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

I. øde
II. øde
III. øde (et) øyda (de).
ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. -lse øydeleggjing
ødsle (et) øyda (upp) (a).
øgle ødla
øk øyk (ein øyk, mange øyker)
øke auka
økenavn utnemne
økning auke
økt mf øykt f.
øm sår
ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
I. ønske ynske
II. ønske ynskja
ørken øydk, øydemark
ørret aure (aurrid)
I. øse ausa
II. øse ausa
øst aust, auster
Østen Austerland.
Østerrike Austerrike.
østers
Østersjøen Austersjøen.
øyensynlig audsynt
øvelse m øving f.
øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles. -het m.
øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.

Å

ådsel ætsl
åger. -rente
ånde-nød m.
ånds-evne hovud
åndsfraværelse
ånds-fraværende
åndsnærværelse
ånds-retning
ånds-svak åndsveik.
ånds-vek
åpen open. -bar audsynt, berrsynt. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig. -lys.
åre-mål n årmål n.
år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
års-beretning mf årsmelding f.
åstedsbefaring synfaring på åstaden
åstedsundersøkelse
åtsel ætsl

Norskdansk-høgnorsk ordlista

A

B

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

Y

Æ

Ø

Å

Navigasjonsmeny

Søk