Norskdansk-høgnorsk ordlista

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
abbor åborr
abild apal (apall, apald)
ablegøyer løgje, skjemt, gaman
adamseple barkeknut, barkekyle
adferd framferd, åtferd
adgang åtgang, tilgang, tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
adgangskort inngangskort
adlyde lyda
adkomst åtkjøme, åtkoma
adressere a– et problem taka tak i ei sak
adskille skilja (åt)
adskillelse (åt)skilnad
adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
advare åtvara
advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
aftenbønn kveldsbøn
aftenrøde kveldsròde
aftne kvelda, kveldast
aksel oksl, herd; aksul (aksling), (hjul)ås
aksjeselskap n. lutlag n.
akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
aktelse vyrdnad, age, undøme
aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. -het aktsemd, varsemd
aktsom aktsam; varsam
aktsomhet aktsemd; varsemd
aktverdig aktande, vyrdande, skila
albue olboge
aldeles heilt, radt, reint
aldrende aldrug, tilkomen
alen aln
alene åleine, einsaman; einast
alkoholholdig alkoholkjend
allehånde adj. allslags
allerede alt
allesteds allstad, alle stader
allfarvei ålmannveg
allikevel likevel
allmenn ålmenn
allmennhet ålmenta
allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. -het i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
allmisse sælegåva
allmue ålmuge
alltid stødt, jamt
altan utsval
alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
alvorlig ålvorsam
an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
anbefalelsesverdig tilrådeleg
anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
anbefalingsbrev fyremælingsbrev
anbetro fortru
anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. -lse m.
angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
anbyder tilbjodar
andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
andaktsbok bønebok
andektig gaumsam, høgtidsam
andel lùt, part, del
andelsbedrift lùtdrift, -bruk
andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
andra søkja
andragende søknad
andrik stegg
ane (te). -lse m. fyresviv
aner pl.
anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
anfall åtak, rid
anfalle taka på
anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
anføre (te) leida.
anfører (her)førar
anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
angrep åtak
angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
angst m. sut, otte, hugverk
angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
anhang
anheng
anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
ankel m. okla, okleled
anker n. anker, ankar, akker; dregg
anklage saka, skulda
anklage m. klaga, klagemål, skulding
anklager
ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
ankomst m. tilkoma, framkoma
anledning høve, tilføre, grunn
anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
anlegger
anliggende n. sak, ærend, målemne
anløp landing
anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
anmerke merkja
anmerkning merknad
anmode beda, spyrja
anmodning fyrespurnad
annamme (et) taka i mot
annerledes onnorleîs
annonse lysing
anordne
anordning m. tilskipnad
anprise (te) råda til
anretning m. tilreiding
anrette
anrop n. (til)rop; (upp)ringjing -e (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
ansats
ansatt tilsett
anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
ansette (-satte) setja inn, til
ansettelse tilsetjing
ansiennitet tenestalder
ansig
ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n. andlitsdrag
anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
anskrevet
anskuelig (å)skodande
anskueliggjøre
anskuelse m. syn, tokke
anslag n. åtak; råd, etling
anslagsvis um lag
anspenne
anspore (et) eggja, støra
anstalt m. heim, institusjon
anstand
anstendig sømeleg
anstendighet sømd
anstifte (et) valda. -r valdar
anstille (te) skapa til, laga
anstrenge – seg nøyta seg
anstrengelse krafttak, slit, strev
anstregende slitsam, mødesam
anstrengt
anstrøk svip, dåm
anstøt
anstøtelig
ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
ansøke søkja
ansøkning søknad
ansøker søkjar
anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; fyresetnad; godtaking
antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
antaste
antegnelse merknad
antenne tenda, kveikja
antennelse tending
antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
antydning ymt
anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
anvise visa (til), syna
anvisning tilvising
arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
arbeidsfordeling
arbeidsledig arbeidslaus
arbeidsledighetstrygd
arbeidsløshet arbeidsløysa
arbeidsom trottug, arbeidsam
arbeidsomhet arbeidstrott
arbeidstillatelse arbeidsløyve
armod n. vesaldom
arilds tid aralds tid, alders tid
arne m. åre, gruva
arr n. ær
arrig illsinna
arrighet illska, illsinne
artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
arve erva – arvestoff erveto
aske m. oska
assortert
attrå m. trå, tilhug
avbestille avtinga
avbestilling avtinging
avbetaling avdrag
avbilding
avbud
avbryte
avdeling deild
avdød avliden, dåen
avfatte
avfinne (seg) greida seg med
avfeldig sliten
avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
avgjøre gjera av
avgjørelse avgjerd
avgrunn ovdjup, botnarløysa
avhandling
avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
avholdenhet fråhald
avkastning avdrått
avkok
avkom avkjøme
avkrefte veikja
avlegge
avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
avlukke kot
avlyd ljodsprang
avløp utlaup, avlaup
avmakt ørmekt f., maktløysa
avmagres magrast, skrinnast
avmålt avmælt
avpasse avmåta
avreise avreis, avferd
avriss avrit
avrunde runda av
avsats avset.
avsender sendar
avsetning avsetnad
avsette setja av; selja
avsindig galen, rasande, vitlaus
avskaffe skipa av
avskjed avskil
avskjedige gjeva avskil, segja upp
avskrekke skræma
avskrekkende avskræmeleg
avsky
avskyelig
avskygning
avslutte enda
avsmak
avsnitt
avsondre
avsperre stengja
avstand fråstand
avstedkomme koma å leid
avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
avstemming røysting; (til)-måting osb.
avstikkende
avstraffelse refsing, straffing
avstumpe nuva, styva
avstøpning avstøyping
avstå
avståelese
avta taka av; minka
avveie vega mot, måta til
avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
avvenne venja av
avverge hindra
avveksla skifta, byta
avvikelse avvik
avvikle avskipa

B

bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
bakglatt attgletten
bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
bakkelse bakverk
baklengs baklenges
baktale
ballast barlast
ballbesittelse ballhald
bange rædd
bankavstemming
bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
barbeint berrføtt
bare adv. berre
bark bork
barmhjertig miskunnsam
barmhjertighet miskunn
barnebidrag fostringstilskot
barsel (lag) barnsøl -seng barnseng
bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
bearbeidelse tilemning osb.
bebo bu på/i
bebodd busett, folkesett
beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
beboelse busetnad, buing
beboer ibuar, hus-, hybelbuar
bebreide lasta, klandra
bebreidelse lastord, klander
bebude boda, varsla
bebygge byggja (på)
bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
bebyrde tyngja, leggja byrd på
bedage stilna
bedaget gamal, til års
bedageleg makeleg, roleg, treg
bed (blome)seng, reit f.
bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med – bedekning
bedervet skjemd
bedra svika, dåra, lura, snyta
bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
bedrager snytar, skalk
bedrageri snyting, fals, skalkeferd
bedragersk sviksam
bedre betra, bøta
bedrestillet velhalden
bedrive gjera, halda på med
bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
bedrøvet vera leid seg
bedrøvelig sorgal, sorgsam
bedrøvelse sut, sorg
bedyre segja for visst
bedømme døma (um), verdsetja
bedømmelse dom, domdage
bedøve døyva
bedøvelse døyving, døyveråd
bedåre dåra
befale (te) bjoda, setja til noko
befal førarskap
befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
befaring synfaring
befatte (seg) (et) fåst med, hava med
befenge (te) fengja, fylla (med)
befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
befestning
befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
befinnende
beflitte (seg) stræva, vera trottug
befolke folksetja
befolkning folk; folketal; folkesetnad
befolkningstetthet
befolkningsvekst folkeauke
befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa videreb- senda fram
befordring førsla, sending, skyss videreb- framsending
befordringsmiddel
befri frigjera, løysa, fria, frelsa
befrielse
befrukte (et) fræva, tidga
befruktning fræving, frøing
befrykte (et) ottast, fæla fyre
befukte (et) væta, råka
beføle (te) kjenna på, taka i
beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
begavelse givnad
begavet gåverik
begegne (et) møtast med, taka imot
begeistre gjera uppglødd
begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
beger bìkar, staup
begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
begjær trå
begjære krevja; trå etter
begjæring (retts)krav
begjærlig
begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
begredelig grøteleg
begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
begrenset nedsett, låg(are)
begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
begripe (begrep) fata, skyn((j)a
begripelighet
begrepsmessig umgripsleg
begrunne grunngjeva
begrunnelse grunngjeving
begunstige (et) hylla, stydja
begunstigelse fyremun, serrett
begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
begå gjera
behag gleda, liking f., lyst m.
behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
behendig
beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
beherskelse ro, sjølvstyr
behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
behjertet hjarta
behold i (god) - uskadd, halden
beholde halda på, taka vara på, få
beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
beholdning samn
behov trong, torv, krav; bruk
behørig naudsynleg; tilhøyrande
behøve trenga, turva
beile (et) fria, bêla
bekike glana på
bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
bekjennelse vedkjenning
bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn

bekken
beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
beklagelse trege; orsaking
bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
beklemme knyta
bekomme vel - vel unt
bekostning kostnad
bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
bekrige (et) strida mot
bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
bekymre uroa
bekymret uroleg, hugsjuk
bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
belage bu seg på
belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
belastning tyngsla; påfreistnad
belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
beleilig høveleg, lagleg
beleire kringsetja
beleiring kringssetjing
belemre møda, bry
beleven tekkjeleg
beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
belte
belyse byrta
belysning ljos; upplysing; ljossetjing
belæring m.
belønne løna
belønning m. løn(ing) f.
beløp sum
beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
bemanning m. mannsetnad, mannskap
bemanningsbyrå
bemektige seg (et) leggja under seg, taka
bemerke (et) merka; segja noko
bemerkelse. s|verdig
bemerket
bemidlet (vel)halden, rådd
bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
benekte (et) neitta, segja nei til
benevne nemna, kalla
benevnelse nemne
benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
benytte nytta, bruka, nøyta
benyttelse bruk
benåde gjeva nåde
benådning nådemål
beordre (et) bjoda, gjeva påbod
beplante (et) setja med tre osb.
beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
berede (et) reida (til), laga
beredt reidug, tilreidd
beredskap tiltak
beredvillig buen, reidug
beregne (et) rekna ut, på
beregning utrekning
beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
berette fortelja
berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
berike (et) rika, gjera rikare
beriktige (et) setja rett. -lse retting
berme
bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
berope (seg) stydja seg, trøysta seg
beruselse rus, drukkenskap
beruset rusa, drukken
beryktet illgjeten
berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
berøring vedrøring
berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
besatt fullsett, teken; galen, forgjord
bese (-så) skoda, sjå på
besegle
beseire (et) sigra, vinna yver
besette mannsetja
besettelse
besetning mannsetnad
besettelse
besifring
besikt(ig)e
besikt(ig)else
besindig. -het m.
besinne (seg) roa seg, taka til vitet
besinnelse
besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
besjele (et) liva upp, gjeva liv
besjeling m.
beskadige (et) skada
beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
beskatte skattleggja
beskikke (et) setja til noko
beskjed melding, bod
beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
beskjemme (et) skjemma, gjera skam
beskjerme (et) liva, verja
beskjære ganda, kvista
beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
beskrivelse skildring, (ser)teikning
beskue (et) skoda, sjå vel
beskylde (te) skulda, sekta
beskyldning skulding
beskyte skjota på
beskytning skotgjeving
beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
beslutte taka ved, gjera av
beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
beslå
besmitte fengja, smitta; skjemma
besmykke
besnakke
besnære fanga, lura, dåra
besove liggja med
bespise gjeva mat; metta
bespottelse spotting, spottord
bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
bestefar godfar
bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
bestemor godmor
bestemthet kjenne, binding (mål)
bestige kliva upp på
bestikk ambod, handbod
bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
bestille tinga
bestilling m. tinging; embæte
bestride
bestyrelse m.
bestyrer m. styrar, drivar
bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
bestyrtet forstøkt
bestrebelse m. stræv
bestøve mjøla, fræva
bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
besudle (et) sulka (til), skjemma
besvangre (et) barna
besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
besvogret
besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
besvære møda - seg mødast
besynderlig sermerkt, underleg
besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
besørge syta for, sjå til
beta taka åt, av
betakke
betale svara, leggja
betaling
betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
betenksom
betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
betimelig tidhøv, i rett tid
betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
betjening
betjent tenestemann
betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
betrekke
betro tru seg til
betroelse trunadsord
betrygge (et) tryggja
betryggende trygg, godt å vita
betvinge
bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
beundre ovundra.
beundrer ovundrar
beundring ovundring
beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
bevandret
bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
bevege røra, flytja, røyva; driva
bevegelig rørleg
bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
bevegelsesfrihet
beveggrunn
bevendt
bever bjor
beverte
bevertning
bevilge løyva
bevilgning løyving
bevilling løyve
bevinget vengd, vengja, fløygd
bevirke (et) verka
bevis prov; merke
bevisbyrde provskyldnad
bevise prova
beviselig provande, vitne(s)fast
bevisforspillelse tap av prov
bevisførsel
bevisst medviten, vitande; i vit. bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. bevissthet medvit, vit
bevisstgjøre gjera medviten
bevitne vitna um
bevitnelse
bevokte vakta (på)
bevæpne væpna
bevæpning væpning
bevågen godvilje
bibehold
bibeholde fasthalda, halda på
bibringe
bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
bidragsplikt
bifall samtykke. -e.
bihensikt
biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
bikube
bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
biland n.
bilde bilæte
billett (inngangs)setel
billig rimeleg. -e
billighetserstatning skynsvederlag
binæring attåtnæring
bisetning undersetning
bisette
bisettelse
bismak keim, snev, svìp, drag
bismer bismar
bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
bister
bistå hjelpa, gå til handa
bivirkning sideverknad
bjelle bjølla
blank
blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med
blende
blendverk
blest blåster, vind
bli verta; verta verande
blindhet blindskap, blinda
blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
blodsutgytelse blodspille
blodtørst blodgir
blomst blome, blom, blomster
blomstre bløma, blomstra
blond ljoshærd, -håra
blott berre, einast
blotte visa, flekkja, snøyda
blottet vera utan, vanta
blotting
blottstille
bluferdig sømeleg, bljugsam
bluferdighet sømd, blygd
blunde
blære blemma; bløra; blåsa
I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
II bløt blaut; mjuk
bløtkokt blautkoka
blålig blåvoren, iblå
blår stry
bo bu
bod bud
bolig bustad. ta - i festa bu hjå
boltre (seg) velta (seg)
bopæl bustad
bort burt
bortfalle falla burt
bosetning busetnad
bosette busetja
bosted bustad
brakk
brannvesen brandstell
brask brask og bram drust og dramb
braute
bredde bard, breidd
bredskuldret
bregne burkne
brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
brem rand
brems brims (fluga)
brett bræde, fjøl, skiva
brevveksling brevskifte
bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
briste bresta, slitna
bro bru; klopp
brokete
brudd brot
brukbar brukande
bruke bruka, nøyta
brunst brund
brusk brjosk
bryderi møda, bry
brygge bryggja
bryllup brudlaup, bryllaup
bryn brun
bryst brjost
brødmangel braudløysa, brød-
brøk brotne tal
brøle
bud bod. -skap bodskap
bue boge
bugne bogna, bøygja seg
bukke
bukt vik, våg
bunn botn. -fall. -løs
bunt bundel
butt
bydel
byfogd byfut
byge
byll
bytte byta
bær ber
bøddel
bølge bylgja, båra. -gang
bønn bøn
bønne bauna
børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
bøtte bytta
bøye bøygja, benda
bøyle bøygel
bånd band
båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

D

daddel m. last, lyte
dadle (et) lasta
daggry grålysing, dagrenning
dale (te) siga, ganga ned
damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
dannet velseda
datter dotter
deilig ljuv,framifrå
dekke tekkja, femna
del deild, lùt
delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
dele (te)
deling m.
dels stykkjomtil, stundom
delstat (einskild)stat
delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
demring
desslike dilikt
dessuaktet endå; like fullt
desto di, di meir
die søygja, suga, få brjost
dike greft, veita
dingle
disig dim, døkk, skoddut
dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
dog då, endå; men
dolk smalkniv, stingarkniv
domfellelse
domsavsigelse
donkraft jekk
dorsk dauvleg, ukvik, utidig
doven lat, uidig
drabelig drjug, svær, storfengd
drage drake
drakt klædebunad, drøgje
dranker drikkar
drap dråp
dreie svarva; snu
dreiebenk svarvestol
drektig bær
drektighet
driftig tiltaksam, freisten, ute um seg
driftighet tiltak, framtak
drikk drykk
dristig vågal (dum-); djerv
dristighet vågnad (dumd-); djervskap
drue druva
dryppe drjupa
drysse drysja
drøfte dryfta
drøy drjug
drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
drøm draun
drøvtygge jorta
drøvtygger jortardyr
duft
dukke dokka
dum
dumdristig våen
dunkel døkk, dim, skum
dunst
dvele drygja, tvøra
dyd dygd. -ig
dykke. -r
dyktig dugande
dyktighet dugleik, tame
dybde djupn, dypt
dyp djup
dyrebeskyttelse dyrevern
I. dysse
II. dysse
dyst
dø døy
død daude (namnord), daud (lagord)
dødelighet døying; døyingstal
dødsdom daudedom
dødsfall daude, døying, nå(s)fall
dølge dylja, løyna
dølgsmål dulsmål, løynd
dømme døma – dømmekraft dømegåva
dømmende dømande d- myndighet domsmakt
døpe døypa
døsig
døsighet
døv dauv
døvhet dauvskap
dåd (ei) dåd, gjerning
dåp daup
dårlig sjuk; duglaus, låk

E

ebbe fjøra
ed eid.
edsvoren eidsvoren
edder eiter
edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
edelsten glim(e)stein
ederdun ærdun
ederfugl æd, ærfugl
edru
edruelig
egenandel
egenartet ser
egenhet serlag
egenkjærlig
egenmektig
egennavn sernamn
egennyttig
egenskap eigenskap, lag, hått
egentlig i grunn
egenvekt servekt
eggeplomme (eggje)gùle
eggeskall eggjeskurn
eggehvite (eggje)kvite
egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
ei ei ei alene ikkje berre
eie eiga
eiegod
eiendel eignelut
eiendom eiga, eigedom
eiendommelig
eierbeføyelse
ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
eksempel døme; fyredøme
ekte gifta seg med
ektefolk
ektefelle make
ektefødt
ektemann
ektepar hjon
ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
ekteskapsløfte
elendig
elendighet elende
ellers elles
elskov elskhug
endelikt endelykt
endelse ending
endog endå, diheller
enebolig einmannsbustad
enes semjast
enfoldig einfeld
engang eingong
engstelig ottefull, uroleg
engstelse otte, uro, angest
enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
enhetlig einskapleg, usamansett
enhjørning einhyrning
enhver kvar, ein og kvar
enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
enke ekkja, enkja
enkel einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
enkeltstående einstaka, einka
ensartet av same slag
ensformig jamlik
ensidig einsida
ensom einsam, eismal. -het m. einsemd f., einvera f.
enstemmig samrøystes
enøyd einøygd, einsynt
eplemost eplesaft
erfare merka, røyna
erfaren røynd, van(d), kunnig
erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
erholde
erhverve vinna, råda seg til
erindre minnast, hugsa
erindring minne, minne
erkjenne sannkjenna
erkjenning sannkjenning
erklære
erklæring fråsegn legeerklæring helseattest
ernære føda
ernæring
erobre (land)vinna, (her)taka
erobring hertaking, landvinning
erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
erstatning vederlag, (skade)bot
erts
erverv
erverve
ervervelse
eske øskja
etse
ettergi gjeva etter
etterhånden etter kvart
etterkomme fylgja, retta seg etter
etterlate lata etter, leiva
etterlatenskap leiva
etterligning likning, herming
ettermiddag eftan, aftan
etternøler
etterprøve
etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
etterslekt etterkomarar
etterspørsel etterspurnad
etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
ettertrykk. -elig
etterår haust
evig æveleg, ævug
evighet æva, ævord
evne dug, gåva

F

fadder gudfar, gudmor
fakkel kyndel
fallhøyde fall
falme blakna, missa liten
falskhet fals
falskmyntner myntfalskar
famle trivla
fangst veidd, veide n., veiding; veidn, fengd
farlig fårleg
fart snøggleik; ferd
fartøy farkost, farty
farvann farvatn, leid
farge lit, farge. -stoff
fastelavn fastelag
fasthet fastleik
fatning
fatte fata, skyna
favn famn; fang
favne femna, famna
favnetak fangtak
fedme feitleik, feita, feitt, fìte
feide strid, ufred, ota
feie sopa
feiekost sopling, lime
feig rædd, modlaus
feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
feire høgtida, halda heilag
fekte fikta
felg hjulring
felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
felt vang, val. -rop. -tog herferd
ferdig ferdug, reidug
ferdighet dug, dugleik, tame
ferge ferja
ferniss
ferskvann vatn
fest høgtid, helg. -lighet
fetter frende, systkinbarn
fiendtlig fiendsleg
fiffig
filt felt, tov
fin fin, grann
fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
fingerbøl fingerbjørg
fingerspiss fingertupp
finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
finte
fiskegjelle gjelle(?), tokn
fiskevær fiskever
fjed fet, stig
fjern fjerr, avliggjande
fjerne taka burt, hava burt
fjes
fjollete
fjær fjør
flaggermus skinnvengja
flagre flagsa
flanke sida
flamme loge
flau
flekke flekkja, flå av
flerspråklighet målmangfald
flertall fleirtal, mangtal (mål)
flertydig mangtydig
flertydighet mangtydnad
flid trótt
flikke bøta på
flink
flittig tróttug
flom flaum
flor bløming
flott flus, gild, stormannsleg
flue fluga
flukt røming, flog
flykte fly, røma, hava seg undan
flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
flyktning røming
flyt fløda, straum
flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
flytte flytja
fløte fløyta
fløyte fløyta
fløyten mist, burte
flåte flote
fnatt
fnise knisa
fnugg grann
fnyse frøsa, frøyna
fogd fut, faut
follekniv fallekniv
forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
foraktfull vanvyrdsleg
foran fyre, framman
forandre brigda, brøyta, venda
forandring brigde, umbrøyte, umskifte
foranledning
forargelse
forbanne banna, forbanna
forbause undra
forbauselse undring
forbedre betra, bøta, vøla
forbedring betring
forbehold atterhald
forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
forbeholden atterhalden
forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
forberedelse fyrebuing, tilbuing
forbi framum
forbilde fyredøme
forbinde binda, knyta (til)
forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
forbinding sambinding
forbli verta verande, standa, haldast
forbløffe kvekkja, støkkja
forbrenne brenna (upp)
forbrenning (upp)brenning
forbruk
forbruke bruka upp, nøyta ut
forbruker
forbryte
forbrytelse brotsverk, lovbrot
forbryter brotsmann
forbrytersk brotsleg
forbud forbod, bann
forbund samband
forbundsfelle sambandsfelage
forbundsstat sambandsstat
forby banna
fordampe eima (burt)
fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
fordelaktig batesam
fordele ætla ut – fordeling utætling
forderve skjemma
fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
fordømme
fordra tola [ò]
fordre krevja
fordreie
fordring krav
fordringshaver kravsmann
fordrive driva burt
fordypning søkk, dokk
fordøye melta (maten)
fordøyelse matmelting
forebringe bera upp, føra fram
forebygge
forebyggelse
foredle arbeida til
foredrag fyredrag
foregripe fyregripa
foregå gå fyre seg, henda
forekomme henda, finnast, koma fram
forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
foreldelse forfallstid?
foreldet avaldra; forfallen?
forelegge
forelsket hugteken
foreløpig fyrebìls
forene sameina
forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
forening lag, sameining
forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
foreligge liggja fyre, finnast, vera
forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
forerindring
foreskrive
foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
forespørsel fyrespurnad
forestille
forestilling framsyning
foreta
foretak fyretak, tiltak, tiltøke
foretakende tiltak
foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
forevise visa (fram), syna
forfall
forfalle
forfalle koma til nedfalls
forfalskning
forfatning
forfatte
forfatter
forfekte
forfengelig fåfengeleg
forfengelighet fåfengd
forfinet
forflytte flytja på
forfra frammantil; å nyo
forfremme
forfremmelse
forfriske
forfriskning
forfølge elta, sitja etter
forfølgelse
forføre
forføye
forføyning millomsbils avgjerd (jus)
forgape (seg)
forgjeldet skuldbunden
forgjengelig kvervande, ryr
forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
forgjeves fånyttes
forglemme gløyma
forglemmelse gløyming
forglemmegei minneblom
forgrening
forgripe
forgripelse
forgude
forgylle gylla
forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
forhale seinka, drygja
forhandle tinga
forhandling tinging
forhatt hata
forhekse fjetra, trollbinda
forhenværende
forherdelse forherding
forherlige heidra
forhindre hindra, bægja
forhindring hinder, hindring, bægje
forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
forholdsvis etter måten
forhutle
forhør avhøyr
forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
forhøye høgna, auka, høgja
forhøyelse auke, høgjing
forhåndsvalg
forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
forhåpning von
forkalke
forkalking
forkaste neitta, vanda
forkastelig
forkastning
forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans
forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
forkjøp
forkjølelse krimsjuke, krim
forkjølt krimsjuk
forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
forklaring tyding, utreiding, framsegn
forkleine
forknytte hugstel, gjera modlaus, vanmoda
forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
forknyttethet modløysa
forkommen
forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
forkuet (ned)kuva
forkullet kolbrend
forkynne forkynna
forkynnelse forkynning
forlag
forlange krevja
forlangende krav, ynske
forlatelse
forlate
forlede
forlegen bljug, hogvar,
forlegge reida
forlegger bokreidar
forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
forlik semja, sætt. -elig
forlike semja
forlise lida skipbrot
forloren tapt; falsk
forlove trulova – forlovelse truloving
forlystelse
forløsning løysing, avløysing
forløp gang – forløpe ganga, gå
forløper
forløpning lìtgang
forløse løysa
forløsning
formane
formastelig
formentlig
formelig likefram; formande
formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
formering auking, øksling
formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
formilde
formildende
forminske minska – forminskelse minsking
formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
formue midel, muner
formynder verja
formynderskap verja
formørke myrkja
formørkelse
formørkning
formå orka, vinna, mega (må)
formål fyremål, tanke, méd
fornavn fyrenamn
fornedre
fornekte neitta
fornem høgsett
fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
fornorske norska (upp)
fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
fornye nya (upp att), yngja
fornyelse (uppatt)nying, yngjing
fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
fornærmelse krenkjing
fornøden turveleg. -het
fornøye moroa, gama
fornøyelig gaman, hugsam
fornøyelse nøgje
fornøyd nøgd
forordning påbod
forover frametter
forpeste
forplante så, setja; øksla
forplantning
forpleie røkta, skøyta, stella
forplikte
forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
forpliktet bunden, skyldig
forpurre hindra
forrige fyrre
forringe
forrest fremst
forresten
forretning drift, gjerd; butikk
forrette
forrykke
forræder svikar
forræderi svìk
forrædersk
forråd tilfang
forråde forråda, svika
forråtnelse begynnende ~ rotning
forsakt
forsamling samkoma, lyd
forsake
forse (seg)
forseelse mistak; regelbrot, misferd
forsendelse sending
forsending sending
forsett fyreset
forsettlig viljande?
forside framsida
forsikre vissa, tryggja
forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
forsikringsbetingelser trygdevilkòr
forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
forsikringsfond trygdefond
forsiktig varsam, varleg
forsiktighet varsemd
forsinke seinka, hefta
forsinket vera (for) sein
forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
forske røkja, granska
forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
forskjellsbehandle gjera skil på
forskjellsbehandling det å gjera skil på
forskjellig ulik, ymis
forskjønne
forskrudd
froskrekkelig skræmeleg
forskudd forskot
forskyve
forskyvning
forskåne spara, liva
forslag framlegg, framkast
forslå
forsmedelig
forsmekte
forsmå
forsnakke (seg). -else
forsone
forsonlig
forsove seg sovna av
forspille spilla, skutla burt
forstand vit
forstander
forstandig vitug
forstandighet vit, skyn
forstemt ulaga, umølt
forstemme
forstenet
forstening
forsterke styrkja, sterkna
forsterkning
forstoppe
forstoppelse tilstopping, obstipasjon
forstrekke
forstumme tagna
forstyrre uroa, skjepla – ikke forstyrr
forstyrrelse uroing, skjepling
forstørre auka, gjera større
forstørrelse auking
forstørrelseglass aukeglas, lupa
forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
forståelsesfull skynsam
forsvare verja, verna, forsvara
forsvarlig
forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
forsyne
forsøk friestnad; røyning
forsøke freista, røyna
forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
forsørge
forsørgelse
fortape tapa, missa
fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
fortelle fortelja
fortette
fortetning
fortie tegja med, tegja i hel
fortielse iheltegjing
fortolke tolka
fortolkning tolking
fortie
fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
fortjent vera verd
fortrinn fyremun. -s|rett
forløpende adv. andfares
fortolke tolka, tyda, leggja ut
fortone
fortreffelig gild
fortrenge trengja burt
fortro tru seg til, segja i trumål
fortrolig i trumål; van
fortrolighet trumål
fortrykt
fortrylle trylla
fortsatt enno
fortsette halda fram, halda på
fortsettelse framhald
fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
fortykke
fortykkelse tjukning
fortære eta upp, tæra upp, øyda
fortøye festa, landfesta
fortørnet harm, arg
forulempe
forulemping
forulykkes
forunderlig underleg
forundre undra – forundret undren, åsynt
forundring undring, furda
forurense ureina
forurensing ureining
forurette gjera urett
forut
forutfattet
forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
forutse
forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
forutsigelse spådom; fyresegjing
forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn
forvalter stjornar
forvandle umskapa; venda
forvanske vanska – forvanskning vansking
forvare gøyma, vardveita
forvaring
forvei i f- fyre
forveksle taka rangt, taka i miss
forvente vona, venta, vønast
forventning von, venting
forverre gjera verre
forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
forverres versna
forvikle fløkja (til/saman)
forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
forvirre vildra – forvirring vildring
forvise visa burt – forvisning burtvising
forvisse
forvolde valda
forvrenge rengja – forvrengning rengjing
forynge yngja
foryngelse yngjing
forårsake valda
fotspor spot, fotefar
frafallefalla frå; gjeva etter
frakt
frakjenne
fraliste lura frå
fram- sjå frem-
franskmann fransmann
fraråde
frasi
frastøtende
fratrekk
fravike vika frå; lata fara. -lse
fredelig fredsam
fredløs fredlaus, utlæg
fregner (pl) freknor
freidig djerv, modug
frekk skamdjerv
frekkhet
frembringe avla, verka, skapa
frembryte skjota fram
fremdeles enno
fremelske
fremfusende brådlyndt
fremgå visa seg
fremkalle kalla fram, vekkja
fremkommelig
fremlegge leggja fram, syna fram
fremme fremja, hjelpa fram
fremmed framand, ukjend; vitjande
fremmedfiendtlighet framandhat
fremragende framifrå, utifrå
fremsi segja fram, bera upp, lesa
fremskritt framstig, framgang
fremskynde skunda på
fremstille
fremtidig komande
fremtre
fremvise syna fram, visa
frigjøre gjera fri, løysa
frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
frist frest
friste freista, røyna; lokka
frita
fritte fretta, frega
frivillig friviljug
frodig
frokost frukost
from gudleg, god, snild
fruentimmer
frukt alda, frukt
fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
fruktsommelig
fryd
frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
frøken
I. fråde fròda
II. fråde fròda
fråtse
fuglefangst fugleveide n.
fukte væta
fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
fullbyrde fullføra
fullbyrdelse fullføring
fullmakt
fullstendig heil
funkle glima, glitra
fure fòr f.
furet(e) fòrut
furu fùra f.
fusentast
fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
fyldig diger
fyrig fjørug, kvik
fyrtøy eldty
fyrverkeri fyrverk
fødsel fødsla
fødselsdag åremålsdag; fødedag
fødselssmerter (pl) føderider
følbar merkande
føle kjenna
følehorn veidehorn
følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
føling (insulin)kjenning
føll fyl, fole
følsom (kjensle)var, varnæm
følsomhet varnæme, varleik
førlighet
føye skøyta. -lig
får saud, fenad, smale

G

gal galen; rang
gammel gamal, aldra; forn
gammeldags
gammen gaman
gangbar (- mynt) gjeldande
ganske heller, tolleg; heilt
garve
gave gåva
gavmild gjevmild, raust
gavmildhet gjevmilda, raustleik
gavn gagn, bate, nytta
gebet råderom
geberde
geburtsdag fødedag, årmålsdag
gebyr
gedigen rein
gehalt dygd
gehør øyrelag
geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
geledd
gemakk kammer
gemytt lynde
genierklære
gesandt sendemann
geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
gestalt skapnad, ham
gevinst vinning
gidde idast, orka
gispe geispa, gapa
gjeld skuld
gjemme gøyma, vardveita, løyna
gjemsel gøymsla
gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
gjendrive målbinda; andstemna
gjenferd attergangar
gjenfinne finna att(er)
gjenforening samanføring; samkoma
gjenfødelse atterfødsla
gjenganger attergangar
gjengi gjeva att
gjengivelse attgjeving
gjengjelde løna; hemna
gjenkalle kalla att(er), heim
gjenkjenne kjenna att(er)
gjenklang atterljom
gjenkomst atterkoma, heimkoma
gjenlyde
gjenløse
gjenmæle motsvar, motmæle
gjennom gjenom
gjennomfart gjenomferd
gjennomføre fullenda, fullgjera
gjennomgå ganga igjenom; fara yver
gjennomsiktig gjenomsynleg
gjennomsnitt medeltal
gjennomsyn
gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
gjenopprette skipa upp att, laga upp att
gjenpart
gjensidig innbyrdes, ymsesidug
gjenskinn atterskin
gjenspeile spegla
gjenstand ting, emne
gjensyn attersyn
gjenstridig strid(al)
gjenta taka upp att
gjentagelse attupptak
gjenvalg attval
gjenvei beinveg, snarveg
gjenvinne vinna att
gjenvinning att(er)vinning
gjenværende attverande; millomverande (økon.)
gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
gjesteværelse gjesterom
gjestfri gjestmild
gjestfrihet gjestmilda
gjestgiveri gjestegard
gjette gissa, gjeta
gjær jester. -e æsa. -ing æsing
gjø gøy
glasskår glasbrot
glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt) . -e gj. sletta; n. på ~a på hålken/-a, på gletta
glemsom gløymsk. -het gløymska
glimrende framifrå, utifrå osb.
glippe gleppa
gnist gneiste
gode n. god ting, bate, gagn
godhet godleik
godmodig godlynd, godsleg
godtroende godtruen
gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
gradvis smått um senn
gran gran el. gròn
gremme gremja(st), harma(st)
gresse beita
gresshoppe eng(je)spretta
gresskar
grevling svintoks
grisk hæken, grådug
grotte heller, berghola
grovhet grovleik; grovord(?)
gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
grubla gruvla, grunda
grundig nøgjen, noggrann, grannsam
grunn grunn, botn; tuft
grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
grønnlig grønleg, igrøn
grønnes grønka(st)
grådighet hækna, grådugskap
gudfryktig
gudsbespottelse
gullholdig gullkjend
gumme gom; tannkjøt
gunst velvilje; til g- for til bate for
gunstig god, batesam; velviljug
gylden gylt
gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
gysning
gåtefull

H

habengut n. eign f.
haglbyge haglskur
hai hå
hakkemat pylsemat, mor
halvårig halvt år gamal
halvdel helft
halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
halvveis halvveges
handelsplass kaupmannssæte
handlemåte framferd
handling gjerd, gjerning; framgang(?)
hanefjed haneskrev
hang tilhug, vane
hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
hare hare, here, hjase
hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
harmfull harm
harnisk herklædnad, brynja
has få h- på
haspe hespa
hassel hasl
hast.
haste.
hastig snøgg.
hastighet snøggleik, flog, renn
hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
ha ha(va), eiga, sitja med
havesyk gjerug, (havekjær?)
havn hamn. -e hamna, taka land
hedensk heiden
hedersbevisning heider
heftelse hefte
heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
helbred helsa, heilbrigd
helbrede lækja, heilbrigda
helbredelse lækjing, helsebot
heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
helgen heilagleik, heilagmenne
helhet heilskap helhetlig heilsleg
hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
helligtrekongersdag trettandedag
helskinnet
hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
hemsko
henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
henfalle gjeva seg (til)
henføre
hengiven trufast, godhuga, huga til
hengivenhet godhug, tilhug
henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
henholde seg til halda seg til, stydja seg til
henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
henhøre
henimot fram mot, nærved
henlegge (- en sak) leggja burt
henrette avretta
henrykke
henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
hensikt fyremål, mål, meining
hensiktsmessig tenleg, lagleg
henspille leika (innpå)
hensvinne kverva, siga av
hensyn umsyn, varsemd
hensynsløs hard, vyrdlaus
hentyde ymta
henvende seg venda seg
henvendelse spurnad; brev
henvise visa til – henvisning tilvising
herberge herbyrge, gjestehus
herkomst' ætt, upphav
herlig
herred herad
herskap
herske råda
herskesyk
hertug hertog
hes hås
heseblesende andsloppen
heslig stygg, fæl
heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
hevelse trote (ò); æsing
hevngjerrig hemnfus
hete hete, hìte
higen trå
hilse helsa
hilsen helsing
himmelfart him(m)elferd
himmelsk
hinder hinder, bægje
hingst hest, gradhest
hinsides
hisse eggja, øsa
hissig uppeggja, uppøst, heit
hitte hitta, finna
hittebarn funne barn
hittegods funne gods
hjelpemiddel (hjelpe)råd
hjemmel heimel
hjemreise heimferd
hjemsøke heimsøkja
hjerne heile
hjernerystelse heileskaking
hjerneskalle
hjerte hjarta
hjertelig hjarteleg, hjartans
hjørneskap kråskåp
hodepine hovudverk
hofte mjødm, hoft
hogg- sjå hugg-
holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
holdepunkt stød
holdig (alkohol-, jern-) kjend
holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
hopevis i hopetal
hos hjå, ihjå
hovedbygning stovehus, lån
hovedsakelig mest
hoven
hovmod ovmod
huggorm hoggorm
huggeblokk hoggstabbe
hugst hogster
hukommelse minne, hugs
hukommelsestap minnetap
hul hòl
humleranke humlestylk
hummer hum(m)ar
hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
husandakt husbøn
huse hysa, hava i hus
husgeråd
husholder. -erske.
husholdning hushald
huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
husleie husleiga
husly husvære, husrom
husstand huslag
hustru kona, husmo(de)r
hva kva
hval kval. -ross ro(s?)smål
hvalp kvelp
hvass kvass, skarp, beitt
hvem hven
hver kvar
hverdag kvardag, syknedag
hvetebrødsdager
hverv
hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
hvis dersom, um, erso
hviske kviskra
hvitting kviting
hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
hvordan korlei(de)s
hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
hvorvidt kor mykje, um
hykle. -ri. -rsk
hyppig tid, stendig, tidgjengd
hyre leiga
hyrde hyrding (hjurding), gjætar
hyssing snøre
høflig ærug
høy høg
høyaktet høgvyrd
høyde høgd
Høyesterett Høgsteretten
høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
høyne høgna; setja høgre, lyfta
høyrøstet høgmælt
høytid høgtid. -lig
høyravende
høyst sers
høyvann flod
høyverdig
hørsel
høvding hovding
høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
hånd hand el. hònd
hånd(e)vending
håndfull neve
håndgemeng
håndgripelig
håndheve halda ved lag, hævda
håndkle handklæde, handduk
håndsrekning hjelp
håndtere handsama
håndtverk handverk
hånlig
håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

iaktta. -gelse
iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
ifølge etter
iføre (seg) fara i, taka på seg
igjen att(er)
istapp jøkul
ild eld. -brann brand, lauseld
ile hasta, skunda seg, renna til
ilikemåte like eins, (atter) det same
imidlertid medan; endå, like vel
imøtekomme koma til møtes med
innad
innadrettet
innbefatte gjelda; femna, taka i seg
innberette melda inn
innbetale svara (ut)
innbille setja på trui
innbilling synkverving, hildring
innbilsk sjølvgod
innbo
innbringe gjeva av seg, løna
innbrudd innbrot
innbydelse innbjoding
innbygger innbyggjar
innbyrdes innbyrdes, seg imillom
inndele
inndeling
innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
inneslutte kringsetja
innesperre stengja inne
innestå
innfatning
innfinne seg koma, møta (på staden)
innflytelse innverknad, påverknad
innfri løysa
innfødt
innførsel innførsla
inngå gjera, semja(st), samtykkja
inngyte
innhegne
innhente henta (inn); nå att(er)
innhylle sveipa inn
innkalle halla inn, stemna
innlate (seg)
innlede byrja
innlemme
innpass
innpode
innrette
innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
innse skyna, skilja
innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
innsikt kunnskap, skyn
innsjø vatn, tjørn
innskjerpe. -lse
innskrenke avgrensa
innskyte leggja til. -lse
innsmigre (seg)
innstendig
innstifte
innstilling tilråding
innta taka(?)
inntog
innrykk
inntre stiga inn
inntreffe koma, bera åt
innvende leggja imot
innvending
innvikle fløkja inn
innviklet innfløkt
innvilge løyva
innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
innvortes innvendes, innvertes
innøve
innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
interessant forvitneleg, merkjeleg
intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
islett veft
istandsettelse vedgjerd
istemme rausta i
i stykker (i) sund(er)
især serleg
ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
ivaretakelse tryggjing
iver
iverksette
ivre
ivrig
iøynefallende

J

jakt jakt, jaging, veidd, veide in., veiding
jammer
jamre
jemte jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)
jemtlending jamt(e) (frå Jamtland)
jernbeslag jarnskoning
jerntøy jarnfang, jarnsmide
jerv jarv, erv
jevn jamn
jevnbyrdig
jevnlig jamt
jomfru møy
jordrotte (mold)vònd
jul jol
julekrybbe jolekrubba
jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
jysk jusk (som er frå ~)
jærtegn jarte(i)gn

K

kaffe kaffi
kahytt veng, lyfting(?)
kai bryggja
kaldblodig
kalfatre kalfatra, tetta
kalve kalva, kjelva
kam kamb
kampdyktig stridsfør
kampplass slagvoll
kane skjotslede, karmslede
kanskje kann henda
kantre kvelva, velta
kapp om kapp i kapp
kappe (et)
kar kjer, kjerald
karrig
kassebeholdning kassesum
kastevind vindkast
keiser keisar
kikhoste kikjehoste
kikkert kikarglas
kilde kjelda
kile kita (ì)
kilen kital
kime tima, klykkja
kimse
kirke kyrkja
kirkeverge kyrkjeverja
kirsebær kisseber
kjed keid, leid
kjede seg
kjedelig keidsam
kjemme kjemba
kjennelse orskurd (jus)
kjennemerke merke
kjensgjerning (?)
kjernemelk saup
kjetter
kjeve kjake
kjæreste kjærast
kjærlighet kjærleik
kjærtegn
kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
kjøter
klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
klammeri
klarhet klårleik
klebe klistra, festa
klebrig klistrut
klekkelig
I. klemme knipa
II. klemme klemba, trykkja
klippfisk
I. klippe berg, nut; skjer
II. klippe klyppa
klippevegg bergvegg
klirre
klistre
klode klote
klossete
klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
klov klauv
klovdyr klauvdyr
klyver stagsegl, framsegl
klær klæde
kløft kluft, klyft
kløver
knappenål knappnål
kneise
knekke knekkja, brjota
knele
knesette
knep
knippe
knitre spraka
knudret(e)
knytte knyta
kobbel
kobber kòpar
kople binda i hop, beita, kopla
kopper poka, småpoka, bolesott
kofte kufta
koie
kolbe
koldbrann kaldbrand
koldtbord
kongevei kongsveg
konkurransedyktig tevlefør
kornmangel kornløysa
korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
kostbar dyr
krampe. -trekning
kredittverdig svaringsfør, solvent
krenge
krenke krenkja.
krenkelse krenkjing
kresen kræsen
krets krins. -e.
kretsløp kringlaup
krigserklering stridbod
kro
krum bogen, bøygd. -me bøygja
kruse
krusning
krybbe krubba
krydder krydda, krydd
krympe kreppa
krypskytter
kryss
krysning
krykke
kryste
krølle
krøpling krypling
kuhale kurova
kullkaste kollkasta
kun berre, einast
kunstnerisk kunstnarleg
kusk køyresvein
kull kuld
kullseile kollsigla
kumme
kummerlig
kurv korg
kvad kvæde, song
kval pinsla, pina
kvalm
kvast
kveg fe
kvele kjøva, kvæva
kveste meida, såra
kvidder kvitring, kvitter
kvinnemenneske kvinnfolk
kvittere segja kvitt
kylling kykling, kjukling
kyndig kunnig
kysk svein (gut), møy (vækja)
kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
kyst strandsida, havsida
kålorm kålmakk
kår
kåre kòra, velja
kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

laber spak.
ladested ladstad
lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
lam n ~.
lam n lamb n (zoo).
lamme lemba (få lamb).
lamme lama (gjera lam).
lammelse m laming f.
landeveg m landsveg m.
landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
landsforvisning landlysing, utlegd
langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
landskap land, lende
langs adv. langs etter, med
langsom sein.
langvarig langdrjug.
last ~, ladning, farm.
late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
latter m lått m.
laug (handverks)lag
lav låg
lavalder m lagalder m (jur.).
lavtliggende låg(lendt)
led leid (skips-)
ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
ledelse leiding; styring, førarskap.
leder m leidar, førar m.
ledig
ledsage fylgja
ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
lege lækjar
legeme likam
legemsbeskadigelse likamsskade
legning
I. leie (hyre) leiga
II. leie (føre) leida
leilighet m husvære n; høve n.
leirtøy leirvaror, leirty
lek (~ og lærd) ~.
lekkerbisken krås f.
lemfeldig linnferdig.
lemleste (et) skamslå.
lengsel m lengt m., lengting f.
lesbar leseleg, lesande, tydeleg
leskedrikk m svaldrykk m.
lettelse m lette m.
lettsaltet linnsalta (lite salta).
levetid livstid, dagar (i hans -)
levnet n liv n, livnad m.
levnetsmidler pl. føda, matvaror
levning m leivning m, leivd f.
lidelse m liding f.
lidenskap m ofse m. -lig.
liflig ljuv, gild.
lignelse likning.
ligning likning.
likefrem adv. beint fram
likegyldig likesæl. -het likesæla
likeledes like eins, sameleis
likemann like, jamning
likesidet jamsida.
likesinnet samlyndt.
likestilling jamstelling f.
likestrøm m likestraum m.
likeså like eins, sameleis
likevekt mf jamvekt f.
likhet m likskap m. i l- med til liks med.
linning m lining f.
liv n ~. -ets vann livsens vatn
livredding mf livberging f.
lodde mæla med lod; lùta ut
lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
logre
lovbestemt lovfest
lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
lumsk
lungebetennelse lungebrùne, -brand
lutre skira, reinsa.
lutter adv. skir
lydighet lyding, lydnad
lys n ljos n; - levende livs livande.
lysne (et) ljosna (a).
lysrør ljosrøyr
lysstoffrør ljosrøyr
I. løfte (et) lyfta (lyfte).
II. løfte n lovnad m.
I. lønn mf (pengar) løn f.
II. lønn m (tre) løn m.
III. lønn (i sms) løynd f.
løpebane skeid n.
løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
løpsk styrlaus, laus
løgner ljugar
lørdag laurdag
løsaktig
løsgjenger
løslate lata laus, løysa, sleppa
løslatelse lauslating
løsne løysa, losna
løsning løysing
løsrive riva laus, gjera fri
løsrivelse frigjering
løsøre lausøyre
løype løyper m.
lår lær
låse læsa, stengja

M

makker
maktesløs
maktpåliggende
maktspråk n maktord n.
male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
man f mòn (el. mån) f, faks n.
mandag måndag
mandig karsleg.
manet mf manneta, gopla f.
mangesidig mangsidig.
mangel skort, vant m.
mangle vanta, skorta (på).
mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
mannbar manntøk, giftande
mannskap
mangfoldig mangfelt
mangelfull vantande
I. marg m (i bok) ~, jar m.
II. marg m (i bein) merg f.
marked marknad
masovn smelteomn
masse mengd
medbragt fórn, eigen (t.d. mat)
meddele melda, vitra
medfølelse medkjensla
medgift
medhold
medlem lem, lagslem, lagsmann
medlidenhet medynk, miskunn
medliden medynksam, miskunnsam
medtatt sliten
medvirkning medverknad, hjelp
megen mykjen, stor
megle mekla
meieri mjølkebruk
melding ~, vitring
melkevei vetterbraut, stjernebraut
menge mengja
menig
menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
menighetsråd sokneråd
menneskehet menneskja, manneætt
menneskeslekt
merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
mesling krægda, krilla
messing massing
mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
midd (dyr) mit
middel råd; midel
middelalder millomalder
middelaldrende midaldra, midalders
middelbar umveges
Middelhavet Midhavet, Millomhavet
middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
middelmådig medels
middeltall medeltal
middelvei
midlertidig millombils, fyrebils.
midsommer midsumar, høgsumar
midtveis midveges
mildhet milda, mildskap
minneverdig minneverd
misbillige mislika
misdanne (et) vanskapa (a)
misforhold mishøve
misfornøyd misnøgd
misforståelse mistak, mistyding
misfoster vanskapnad
mishandle skamfara, fara ille med
misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
mislighold mishald
misligholde mishalda
misligholdt mishalden
mislykkes mislukkast, uheppast
mistanke
mistenkelig
mistenksom
mistillit m mistru f.
misunnelse m ovund f.
moden mogen.
morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
motbydelig
motløs modlaus, hugfallen
motsatt
motsigelse motlegg, motmæle
motstå standa imot, møta
motsetning motsetnad
motstrebende motviljug, traud
mulig mogeleg, råd. mulighet høve, utveg, framveg
munnhell
munter
muntlig munnleg
mygg (dyr) my
myndighet styre(s)makt, mynd
myntenhet mynteining myntpreg myntstempel
møll mòl
mølle mylna, kvern
møller mylnar, malar
møllestein mylnestein, kvern
mønster mynster
mør møyr
mørke myrker
mørkeblå myrkblå
mørkne myrkna, skumast
måtehold
måpe
måteholden
måle mæla
måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

nabo granne
nabolag grannelag, grend
naboskap grendskap
nag agg
namsmann nåmsmann
naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
naturlighet einfelda
naturligvis som ventande er, må vita
navn namn
navnetrekk namneskrift, -merke
navngi nemna, kalla
nedarvet
nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
nedbør nedburd
neddysse stilla av
nedkomst
nedlate (seg)
nedlatende
nedlegge leggja ned
nedrig låk.
nedskrive skriva upp
nedstamme hava upphav, ætta på
nedsettende svertande
nedstemt
nedtegne skriva ned, bokføra
nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
nedverdige nedra, skjemma
negl nagl (negler).
neie nigja
nekte neitta
nektelse neitting
nem (lærenem) næm.
nese nòs (pl. naser), nasa
nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
nestformann varaformann
nettopp just
nevenyttig
nevnelse nemning
nidkjær ihuga, streng
nippe nypa (nyp, naup, nope)
no(g)enlunde nokorle(id)es
no(g)ensinne
no(g)ensteds nokonstad
nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
nokså nogo
nordisk norderlendsk
nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
nordlys nordlyse
nordvest ~, utnord
Norge Noreg.
ny ~. i ny og ne i ny og near.
nyankomne nye
nydelig
nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
nyhetsblad meldingsblad
nype hjupa, njupa
nysgjerrig nyfiken, forviten
nysgjerrighet nyfikna
nytelse njoting
nyttår nyår, nytt år
nytte nytta
nærbeslektet nærskyld
nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
næringsdrivande selvstendig -
næringsmiddel føda
næringsvei fødeveg
nærme (seg) koma nærare, nærast
nærværende
nødertørft naudturft
nødshandling
nødtvungen nøydd
nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
nødverge naudverja
nøkkel lykel, nykel
I. nøste nysta (mt. nysto)
II. nøste nysta
nøttebrun natebrun
nøtteskal nateskurn, -skal
nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
nøyeregnende nøgjen
nøysom. nøysomhet
nøle drygja, dvelja
nå no. nå og da då og då

O

offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
også òg
old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
oldtid forntid, fornalder
oldtidsminne fornalderminne
om kull i koll.
omarbeide
omberamme flytja
umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
ombudsmann umbodsmann
ombord
omdanne
omegn m umland n.
omfang n.
omfavne -lse
omfatte femna.
omgi standa umkring, kringsetja
omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
omgjøre
omgjengelig
omgå
omgås
omhu
omhyggelig
omkomme
omkostning m kostnad m.
omkved
omlyd ljodbrigde
omløp
omme ute
omriss avrit
omsetning mf umsetnad m.
omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
omsorg umsut
omstendelig
omstendighet m umstende n.
omstøte
omsvøp
omtrent på lag, um lag.
omtvistet
ond vond
onkel m farbror, morbror m.
opparbeide
oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
oppbrakt uppøst.
oppbrudd n avferd f.
oppbud
oppbyggelse
oppdage finna, koma på
oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
oppdrive få tak i.
oppfarende brådlyndt
oppfatte skyna (a).
oppfordre moda upp, beda
oppfordring mf uppmoding f
oppførsel framferd
oppgang
oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
oppgi nemna, gjera greide fo
oppgjør avrekning
opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
oppheve avskipa, attra, gjera ugild
opphevelse
opphisse øsa upp
opphold n upphald n
oppholde halda uppe; seinka; halda til
oppholdssted n tilhelde n
oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
oppholdsvær
opphøye . -lse
opphør upphald, ende
oppklaring
oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
opplevelse m røyning, røynsla f.
oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
oppnåelse m vinning f.
opprette (et) skipa (a), laga (a).
oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
opprinnelig upphavleg.
opprinnelse m upphav n.
opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
oppriktig sann, ærleg, truverdug
opprømt
opprør
oppsigelse
oppsikt
oppskjørtet
oppslutning
oppspore
oppstå
oppstandelse uppstoda
oppsyn tilsyn
opptegne
opptog
opptre (på teater) spela.
opptrinn
oppvakt
oppvarte
oppvigle -ri
oppvise syna fram
ord n ~. ta til orde taka til ords.
orden m ordning f.
ordforråd n ordfang n.
ordgyter
ordlyd n lyding f.
ordrett ordgrann
ordspråk ordtak, ordtøke
ovenfor ovan(for)
overalt allstad(en).
overanstrenge (seg). -anstrengelse m.
overbefolket yverfolka.
overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
overbevise
overblikk yversyn
overbringe
overbærelse tolmod
overdra
overdragelse m yverføring f
overdrive
overdådig
overenkomst semja, avtala
overensstemmende samstavande.
overfalle taka på
overfladisk yverflate-; grunn.
overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
overflod
overflødig meir enn nog, tarvlaus
overfor andsynes
overfølsom ovvar(næm) –
overfølsomhet ovvarnæme.
over-gå sigra, koma yver, slå
over-gi -velse
over-hand
over-hale
over-haling
over-hengende trugande
over-hode
over-holde (regel, frest) halda
over-høre
over-ilet
over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
over-legen. -legenhet m.
over-leggg n.
over-levende m.
over-løper m
over-mål yvermål
over-manne
over-mot ovmod
over-natte
over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
over-raskelse m.
over-rekke. -rekkelse m
over-rumple koma på brådt på
over-se sjå yver; sleppa auga av
over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
over-settelse m umsetjing f
over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
over-sjøisk yversjøs
over-skudd
over-skyet skya
over-slag
over-stadig
over-strømmende.
over-svømme fløyma. -svømmelse m
over-tale
over-tallig.
over-tre. -redelse m.
over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
over-tyde
over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
over-velde
over-vurdera vyrda for høgt
over-være vera til stadar
over-øse

P

Palatinerhøyden Palatinhøgdi
pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
passe høva
pattebarn sogbarn
pattedyr sogdyr
pause kvild, upphald
peile meda, mæla
pengemangel pengeløysa
person m ~.
personale
personlig personleg; sjølv.
personlighet karakter, personlegdom
pilgrimsled pilgrimsveg
pille pilka
pinnsvin bustigul
pinse mf pins(tid), kvitsunn.
pisk svipa
pirre
plage plåga
plaske
plaster plåster
pleie røkta, sjå til
pleiebarn fosterbarn
plikt skyldnad, byrd
pliktig skyldug, bunden
pludre
plutselig brådt, uventa.
plyndre plundra, ræna, rana, herja
pode
podning
pomp - og prakt drust og dramb.
pose m pòse m.
Postvesenet Poststellet.
prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
praie
pram pråm
prange
prelle spretta
prisverdig rosande
prippen
prise rosa, lova, prisa
proppe stappa
pruste
pryle dengja
preg merke
prektig drusteleg
prøve prøva, freista, røyna
prøvelse røyning, tyngsla
prøvestykke
putevar putever, -vær
punktlig
purre
puste
pæl påle, staur
pælev. påla
pølse korv, pylsa
påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
påby
pådra seg draga på seg
påfallende
påføre valda, gjera
påfunn påfynster
pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
påholden
påhør
påkalle
påkjenning pårøyning, tyngsla
pålegg ålag; suvl
pålegge
pålitelig
påpasselig
påpeke
pårørende
påse sjå til, syta for
påskjønne
påstå hævda, standa på
påtale påtala. påtalemyndighet påtalemakt
påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
påtatt tilgjord
påtrengende nærsøken

R

radbrekke
rakke
I. ramme mf råma f.
II. ramme (et) råka (a).
ran n rån (el. ran) n.
rane (et) råna (el. rana) (a).
rank rak
ranke
ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
rask snøgg, rad, skjot
rasle
rast kvild
rastløs
ravn ramn
redd rædd (el. redd).
redde berga, frelsa
rede n reir n.
redelig
reder m reidar m.
redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
redningsvest
redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
redskap reidskap
regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
regjere styra, råda.
regjering mf riksstyre n.
regnbyge
I. regne rekna
II. regne regna (vêr)
regning mf rekning f.
regnskap rekneskap
reir n ~.
reise mf. reisa, ferd f.
reiseerindring mf ferdaminne n.
reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m.
reisestøtte ferdastudnad
reiseselskap ferdalag
rekkevidde rekkjevidd
rekkverk handrid
renhet reinleik
renke. -spill
rense reinsa, reinska.
renselse m skirsla f.
rensing mf reinsing, reinsking f.
renslig reinsleg
renslighet
reperbane
retning mf leid, stemna f.
I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
III. rett (bein) ~.
rette (et).
retter-gang m rettargang m.
rettersted rettarstad
rettesnor
rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
rett-ighet m rett m, rettende n.
rettighetstap rettstap
rettmessig rett, rettkomen, lovleg
rettsforhandling
retts-gyldig rettsgild.
rettskaffen rettvis
retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
retts-vesen n rettsstell n.
rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
revesaks reveglefsa
revne rivna
ribbe
ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
ringeakt
riktig rett.
rippe riva upp
roe næpa
I. rogn m (tre) raun, ~ m.
II. rogn mf (fiske-) rogn f.
rokke rikka
rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
romme (et) roma (a), røma (de).
rosenbusk klunger
rosenrød
rov rån
rovdyr rædyr
rovfugl
ru uslett
ruge liggja yver, klekkjam varma
rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
rundhåndet romhendt
runge
ruse vidjekorg; teina
rustning herbunad
ryggrad rygg, ryggbein
rykte ord; umdøme
ryktes spyrjast
rynke m rukka, skrukka f.
ryste rista, skaka
rystelse skaking
rytter ridar, hestkar
rytteri hestfolk
røkelse m røykjelse n.
I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
II. rømme (te) røma (de).
røpe
rødgloende raudglødd
rødme raudna
rørelse m rørsla f.
rørt
røve rana ~ ræna, herja
rådføre (seg)
rådighet m rådvelde n.
rådighetsinnskrenkning band på råderetten
rådsforsamling
rådslagning rådgjerd
rådslå halda råd
rådvill rådvill, rådlaus
råstoff råemne
råtten ròten

S

sagn segn
sakesløs saklaus
sakkyndig sakkunnig. -het sakkunna
saks saks el. soks
saksbehandler sakfyrehavar
saksbehandling sakfyrehaving
saksforhold
sakte seint
saktens fulla
saktmodig spaklyndt, tolsam. -het spaklynde, tolsemd
salg sal
salighet sæla
salgs-betingelse salsvilkòr
salig sæl, frelst
salt salt (til mat); saltemne
saltvann havvatn. -sfisk sjøfisk, havfisk
samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
samarbeide samarbeida, samvinna
samhørig. -het
samkvem samkvæme
samle samla, sanka. -folk sankarfolk
samleie samlega, hjåsvæve
samling samning, hop; stemna, møte; vit
sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
sammen-fatte draga saman. -folde leggja saman
sammen-holde
sammen-lignbar jamførande. -ligne jamføra
sammen-rotte
sammen-setning mf samansetjing. -stille setja jamsides. sammenstøt
sammen-treff
samstemme samstavast
samt og, og so, attåt, dessutan.
samtidig samstundes.
samtlige alle.
samvittighet samvit -s|løs hjartelaus
samvær samvære n., samvera f.
sann ~.
sannferdig
sannhet m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst.
sannsiger m spåmann m.
sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
sannsynlighet m likende n.
sanse gå, merka
sansebedrag synkverving
sanselig
sanseløs gålaus
sangstemme songrøyst
satt sett; spakleg
savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
skapelse m skaping f.
seddel m setel m (mt. setlar).
sedelig sedug. -het m sedugskap m.
segne (et) siga (sig, seige, sige).
seier m siger m.
seiers-løp n sigergang m
seil sigl
seile sigla (de)
seilas sigling
seilferdig seglbudd
seilbar siglande, fløytt
selge selja (sel, selde, selt).
selskap n lag n
selskapelig
selsom underleg.
selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m.
selv-bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n.
selv-dekning mf. -eier m sjølveigar m.
selv-erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m.
selv-forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla
selv-hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig.
selv-iakttagelse m sjølvsyn fn.
selv-medlidende ynkesam. -motsigelse m.
selv-oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m.
selv-sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde
selv-tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd
selv-utløse. -utslettelse m. -tillit m.
selv om konj. endå, jamvel
sendebud sendebòd, utsending m
sendelse m sending f.
senge-leie n senglega f
sengeliggende sengfast, sengbunden
senhet seinleik, tøvring, langdrag
senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
senking mf søkkjing, lægjing f.
seter mf sæter f.
setning m ~. -ledd n setningslekk m
severdighet m bisn f
sidestykke make
sideværelse siderom
sikker trygg, viss. sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
sikre tryggja (trygde)
sikring mf tryggjing f
sikte skulda
siktelse m skulding f.
sindig
sinke seinka
sinnelag huglag, (hug)lynde
sinnsbevegelse hugrørsla
sinnslidelse
sinnsstemning
sinnssvak
siv sev
sjelden sjeldan; fåtidt
sjeldenhet sjeldsyn
sjelefred sålefred, hjartefred
sjeleglad hjarteglad
sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
sjøuhyre sjøtroll
skadeerstatning skadebot
skadeforvoldelse skadeverk
skadesløs skadelaus, uskadd
skaffe få tak i, lata få råda
skalte (og valte) styra og stella
skammel
skammelig skamleg
skap n (kjøle-) skåp
skapelse skaping, skaparverk
skapning skapnad
skarlagen n skarlak n.
skarpsindig
skarpsynt
skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m. -snyteri skattesnyting
skiftevis til skiftes, ymist
skikkelig
skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
skikket
skillevegg skilvegg
skillpadde mf skjelpadda f.
skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n
skilt mekre, skilt
skiløp n skirenn n
skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
skinnmager
skinndød
skingre gnella
skingrende gnellande
skinnhellig
skinngrunn
I. skinne
II. skinne skina (skein)
skinnsyk svartsjuk, åbryden
skipsfart
skipsverft skipsverv
skisse avriting
skje henda, bera åt/til.
skjebne m lagnad m, forlòga. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f
skjel skil
I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil)
skjellsord
skjellig skilleg, rimeleg, sterk
skjelne skilja, gjera skil på
skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
skjende krenkja, gjera herverk
skjendig
skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd
skjulested
I. skjær n (i sjøen) skjer n.
II. skjær skir.
skjære mf skjor f.
skjærsild m skirseld m.
skjærtorsdag m skirtorsdag m
skjødesløs skøytelaus
skjøge skjøkja, hora
skjønn væn, fager. -het m vænleik m
skjønne skyna
skjønnlitteratur
skjønt trass i at, endå (um), for di um
skjør skøyr.
I. skjøte n skøyta f.
II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
skjøtte skøyta, ansa, vyrda
skoflikker skobøtar
skolevesen skulestell
skomaker skomakar
skott n (i båt) skut n
skotte glytta, skoda
skovl
skral
skranten låk
skramme mf skråma f
skredderskraddar
skrent
skritt n stig n.
skrog skrov, skipsbul
I. skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
II. skrue skruva
skrumpe skrøkka, skreppa
skryte skrøyta
skrekk
skrekkelig
skremme skræma
skremsel skræmsla
skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
skrøpelig veikleg, vesal
skudd skot
skuddår skotår, laupår
skueplass synstad, leite
I. skuffe svika
II. skuffe mòka
skuffelse vonbrot
skuespiller skodespelar
skulder herd (herdar), oksl
skule
skulke myta seg
skumme skùma
skummel
skumple
skurk
skur
sky v. halda seg ifrå
skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
skyfri skylaus
I. skygge skugge
II. skygge skyggja
skyggeside skuggesida, avsøla
skylapp m (på hest) skygglapp m
skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk

skyldfri saklaus, uskuldig
skyldighet skyldnad, byrd
skylle skòla, skylja
skyllevann skòl f., skolvatn
skynde skunda
skyplett skydott
skytsengel m verjeengel m
skytshelgen verjehelgen
skytsånd vord, fylgja
skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
Skytten Bogemannen.
skøyte mf (renna på -) skeisa f
skåne
skånsom
skår n brot n; skard n.
sladre (et) slarva (a)
slagferdig
slakte slåtra, slakta
slange m orm m.
slank grann, sinut
slanke
slapp slak; veik
slegge mf sleggja f
slekt ætt
slekte (på) likjast
slektning skylding, ætting
slektskap skyldskap
slentre rusla
slepe draga
slesk
slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
slibrig. -het.
slimhinne
slikke sleikja
slokke (et)
slu sløg. -het m sløgskap m
sludder
sluke gløypa
slukke sløkka, slokna
slukøret
slumre dorma
slumpe (til) heppa, råka
slunken
slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
slyngel
slyngplante
sløse
sløseri
sløv slø
sløyfe
smekker
smerte verk
smertefri verklaus
smertestillende (namnord) lyv.
smidig ledug, mjuk.
smigre (et) smeikja (smeikte)
smiske
smitte fengja
smittsom
I. smug t smòg n.
II. smug i - i løynd. -le (et)
smugle
smukk
smuss
smutt
smålighet
snakke tala, røda
snakketøy
snakkesalig taletrengd
snaps dram
snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n
snekker snikkar
snikmord løyndråp, løynmord
snike snikja
snitt
snuble snåva
snylte snultra
snyltedyr
snylteplante
snæver snæv, trong
snø snjo, snjoa v.
snøvle
sogn n (kyrkje-) sókn f.
sogne (et) sókna (a).
sokkel m ~, fotstykke n.
sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
soleklar klår som sol, audsynt
solemerker pl.
solsikke solvendel
somle (et) sumla (a)
sommer sùmar
sommerfugl fivrelde, marihane
soningsudyktig soningsufør
sorgfri sutlaus
sort slag
spalte kløyva
spedalsk spillsjuk
spedalskhet spillsykja
speide (et)
speil spegel
speile spegla
speilegg (ty. Spiegelei) speilegg
speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken. -mat spìkemat (el. spìkje-) m
sperre stengja; sperra (tak-)
spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
I. spill spel n, leik m.
II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
spindelvev
spinkel
spinneri spinnarverk
spise (te) eta (et, åt, ete)
spisebord matbord
spisekammer
spiselig etande
spiserør matrøyr, velende n.
spiseskjed matskeid, spon
spisestue matstova
spiss odd, brodd, tind, agge
spisse kvessa
spissfindig
spisskarve
spisskummen
spissmus musskjer, nebbmus
splid m kløyving, usemja f
splint
splintre
splittelse kløyving, usemja
sprade
spraglet
sprek spræk
springflod
springvann springvatn
språkbruk
språk mål, språk
språkvitenskap målvitskap
sprudle
spurv sporv
spyd spjot
spydig kvass
spøkelse n skrymt n.
spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n
stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
stable
stadig stendig, stendug, stødt
stakket stutt
stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m. fast (bordfast) gjest
I. stamme m (på tre) stomn m.
II. stamme (et) ætta (a).
standhaftighet vilje, styrke, stødleik
stang stong
stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
stebarn stykbarn el. styv- osb.
sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
stedfeste heimfesta (-feste)
stedfortreder avløysar, varamann
stedvis stadomtil
I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
II. stemme røyst, mål
III. stemme stama, stòta
stemmeleie røystelægje, mållægje
stemning mf huglag
stender pl. stand(slag)
stengel stylk
stenke skvette
stevne stemna (jur.)
stevning stemning (jur.)
I. sti m (veg) stig m.
II. sti n (på augeloket) stig n
stifte skipa
stiftelse skip(n)ing
stigbøyle stigbygla, istig
stille still.
stillhet stilla, blik (på havet).
stilling mf stòda f
stillstand
stilltiende tegjande
I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
stiv styrd, stinn, stiv
stivelse m stive (in), stiving
stjele stela
stjert m stert m
stokkfisk turrfisk
stole lita, trøysta
stolt byrg, kry
stoppenål stemmenål
stoppested stans, stoppestad
storhet stordom
storlemmet storvaksen
storme storma, styrma
stor-slagen storfelt
straff refs, straff
straffe refsa, straffa
stram rak
stramme strekkja, spenna
straks radt, med same, samstundes
strebe (et) streva (a), slita (sleit).
streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
strekning mf
stridsspørsmål umstridd sak
strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n
strikkepinne spøta (spỳta)
stritte
stroppe
strutte
strø (dd) strøya (dd)
strøk n stròk n
strøm straum
strømme strøyma
Studentersamfunn Studentsamfund
stusse styva, kolla; undrast
stump
stumpe
styrte
stær m (fugl) stare m
støpe (te) støypa (te)
støpsel
størkne (et) storkna (a)
størrelse m storleik m, mål n
støt støyt
støtt støytt, snorten
støtte stød, studnad
støy ståk
stønne stynja
stør (fisk) styrja
støv dust, dumba -suger
støvel styvel
sul suvl(mat)
sult m svolt m. -en svolten
sunn helsesam. -het m helsa f
svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning. -het veikskap
svaksynt
svanger
svangerskap
sveise
svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f
svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
sveve (et) sviva (sveiv)
svigerbror verbror
svikte svika; gjeva etter
svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f
svinesti grisehus
svinn n
svinne (svant)
svoger måg, verbror
svulme svella
svekkelse veikjing, knekk
sverge sverja, gjera sin eid
sverm svarm
sverme sverma
svermersk drøymsan
svømme symja
svøpe sveipa
sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
sykepleier
synbar synberr
syndflod m siflod f
synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
synlighet m synlegdom m
synskrets
synsmåte
sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n
særdeles sers, umfram
særkjenne kjennemerke, merke
sødme søta, søtleik
søle søyla
sølje mf sylgja f
sølv n sylv n
søndag sundag
sønderrive riva i sunder
sønna-vind m sunnanvind m
sørgmodig sorgal
søsken sysken
søster syster
søvn n svevn m
søvndyssende svæva, rugga i svevn
søvnig svevnug, svevntyngd
søvnighet
sådan slik, sovoren
såfremt soframt, alt um
sågar jamvel, til og med, sjølv
således solei(de)s
så lenge so lenge som, medan
sårbar sårnæm. -het m sårnæme
såre adv. mykje
så vidt so langt

T

taffel bord
takk takk
takke (et) takka (a) takket være takk vere.
takknemlig takksam
taktløs
talemåte ordlag
tall tal
tallerken tallerk
talløs
talsmann målsmann
I. tang tang n. (i fjøra)
II. tang tong (tenger)
tankefull
tann tonn, tann-
tannpine tannverk
tapper djerv, herdug
tapperhet djervskap, herda
tarv torv (mt. tarver), turft
tau tòg
taus tagal, tyst, still
taushet togn, tagnad – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
tegl tigl, murstein
tegn teikn; merke
tegne teikna
tegning teikning
teiebær tågebær (el. -ber)
tekkelig tekkjeleg
tekkes tekkjast
teleselskap
telle telja (talde)
telt tjeld
temme (et) temja (tamde)
temmelig tolleg
terskel treskald, dørstokk
testbar etterprøveleg
tidsånd tid(ar)stemna
tidsalder tid(ar)bolk
tidsfordriv tidtrøyte
tidsrom bìl, bolk
tie tegja
tilbake attende, att, atter
tilbakefall n.
tilbakeholden
tilbakekomst atterkoma
tilbakelegge leggja attum seg
tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
tilbakereise heimferd
tilbaketog attervenda
tilbakevise andstemna
tilbede dyrka
tilbehør n tilhøyrsla f, reide
tilberede reida til, laga, verka
tilblivelse
tilbringe føra til; halda til
tilbud tilbod
tilby bjoda
tilbøyelig
tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
tilbørlig sømeleg
til dels i sumt, stykkjomtil
tildele etla, gjeva
tildragelse hending
tilegne eigna (til seg)
tilegnelse
til felles sams, saman, i hop
tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
tilflukt mf. -fluktsrom n
tilforlatelig litande, truande
tilfreds nøgd
tilfredstilhet m nøgje n.
tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
tilføye (et) leggja til, skøyta på
tilføyelse m tillegg n
tilgift millomlag
tilgivelse m
tilgjengelig
tilgodese
tilgrensende
tilhenger
tilhold tilhald, tilhelde
tilhøre høyra til
tilhører m.
tilhørighet m tilhøyrsla f.
tilintetgjøre øyda
tilkjenne tildøma
tilkjennegi vitra, varsla
tilkjennelse m.
tilkomme falla til
tillate løyva, gjeva løyve til
tillatelse lov, løyve n.
tillatt.
tillegge leggja til, leggja på
tilløp n.
tilmelde
tilnærmelse m.
tilregne leggja skuld på
tilregnelig
tilretteleggelse m.
tilrettevisning refsing
tilsagn n lovnad m.
tilsetning mf.
tilsi tyda på; krevja (kravde)
tilsikte (et)
tilskrive
til overs att(er)
til pass
tilpasse
tilpasning
tilpasningsdyktig
tilskuer åskodar
tilskudd tilskot
tilskynde styra til; støra
tilskyndelse
tilslutning
tilslutte
tilsnitt svip
tilspisse
tilstedeværelse nærvera
tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
tilstå ganga ved (el. gå -)
tilståelse m vedgåing f.
tilsynelatende etter syne, til synar
tilta veksa, auka, stiga
tiltalebeslutning tiltalevedtak
tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
trafikkforseelse brot på trafikkreglane
travel annsam, onnug
tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
tiltrekkende lokkande, åtdrøg
tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
tiltrekning mf.
tilvekst (til)vokster
tilværelse m.
tinning m tunnvange m
tirre terra
tirsdag tysdag
tispe bikkja, hundetik
titte glytta
tjene (te) tena
tjener m tenar m.
tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
tjeneste m tenesta f
tjenlig gagnleg
I. tjære tjøra, bråd
II. tjøre (tjøre)bræda
tonefall
tomme m (lengdemål) tume m.
tommelfinger m tumarsfinger m.
torden m tora f.
tordne (et) tora (a)
tort
tospråklig
tospråklighet
trakte trå
tran lyse n
tranebær traneber
trampe trappa
trapp tropp
trappetrinn troppestig
tredemølle mf trødemylna f.
treenighet m trieining f.
treffe (traff) råka (a) t- beslutning gjera vedtak
treffende råkande
trefning
treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
trekkfugl flytfugl
trekke draga, drassa
trekkvind vinddrag
trengende trengd
trengsel trengsla
trestamme stomn
trespaltet tribolka
trett trøytt
tretthet m trøyttleik m
I. trette trætta, kjekla
II. trette trætta, kiv
trinn n stig n
trist leid
tristhet sorg, tunglynde
tro m tru f.
troende truande
trofast trufast
trofasthet truskap
tromme trumba
trosbekjennelse truvedkjenning
trosforandring mf trudomsskifte n.
trosfrihet m fri tru f.
tro-skyldig godtruen.
tross trass el. tråss
true (et) truga (a).
trussel m trugsmål n.
trygghet tryggleik
trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
trykkende trong
trykkeri n prenteverk n.
trykkfeil m misprenting f
trøst trøyst
trøstesløs utrøystande
tue mf (maur-) tuva f
tukte tukta, temja
tungespiss tungetipp
tusenbein skòlorm
tuskhandel varebyte
tussmørke skuming
tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
tvegget tvieggja
tverrsnitt
tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
tvetydig
tvist
tvungen tvingd, nøydd
tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
tykne (et) tjukna (a)
tylle hella i, slå i
tynnlivet grannliva
tyngsel tyngsla
tynn tunn
tynnhet m tunnleik m
tyv m tjuv m.
tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
I. tømme taum
II. tømme tøma
tømmer timber
tønne mf tunna f
tørke turka
tørr turr
tørst tyrst
I. tørste m torste m.
II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
tørstedrikk m torstedrykk m
tøs taus; gjentunge
tøylesløs styrlaus, agelaus
tøyte
tål n tòl n.
tåle (t) tòla (d)
tåle tòla
tåpelig
tåre mf. tår f

U

uadskillelig uskiljande
uaktsom aktlaus.
uaktsomhet aktløysa.
uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
uanmeldt umeld.
uanselig.
uansett same kva, kor, kven osb.
uanstendig usømeleg
uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
uavhengig ubunden.
ubarmhjertig hjartelaus.
ubebodd folketom.
ubeboelig.
ubefestet.
ubeføyet.
ubegrenset endelaus.
ubegripelig.
ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n.
ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
ubehersket styrlaus.
ubehjelpelig hjelpelaus.
ubekvem.
ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
ubemidlet.
ubendig ustryleg.
ubekjendt ukjend.
ubemerket.
uberegnelig.
uberrettiget utan rett.
uberørt urørd, urøyvd
ubeseiret utan tap.
ubesatt.
ubesindig.
ubeskjeden ubljug.
ubeskriveleg utruleg.
ubeskyttet.
ubesluttsom.
ubestemmelig.
ubestemt ubunden; uviss.
ubetenksom vitlaus.
ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
ubetjent umanna, utan tilsyn
ubetont utyngd.
ubetydelig vesal.
ubevegelig urørleg, fast.
ubevisst. umedvite
ubevoktet.
ublu ubljug.
ubrukelig ubrukande
udannet fåkunnug
udugelig duglaus.
udødelig udaudeleg – udødelighet udaudleik, udaudelegdom
uegennyttig. -endelig endelaus.
uenig usamd.
uenighet usemja f.
uerfaren urøynd.
uerstattelig umissande, ubøteleg
uetterrettelig ikkje litande
ufarlig.
ufattelig
ufeilbar
uforbeholden.
uforbederlig.
ufordelaktig ugagnleg.
ufordervet uskjemd.
ufordragelig.
uforenlig usemjande.
uforettet ugjord.
uforfalsket ublanda.
uforferdet uredd
uforglemmelig ugløymande.
uforholdsmessig.
uforklarlig.
uforlignelig makelaus
uformuende.
ufornuftig uvitug.
ufornøden tarvlaus.
uforsiktig varlaus, uvyrden.
uforskammet skamlaus.
uforskyldt.
uforsonlig.
uforstandig uvitug.
uforstyrret.
uforståelig uskynleg.
uforstått.
uforsvarlig.
uforsørget.
ufortjent uforskyldt .
ufortrøden trottug.
uforutsett.
ufremkommeleg ukjøm(d)
ufruktbar ufræv
ufullstendig
ufølsom kjenslelaus, hard
ugrunnet grunnlaus
ugunst
ugunstig ugod, ubateleg
ugyldig ugild
uhederlig uheiderleg
uhelbredelig ulækjande
uheldig uheppen, vansæl
uhell n uheppa, ulukka f
uhensiktmessig
uhildet
uholdbar
I. uhyre troll, skræmsl
II. uhyre adv. uhorveleg
uhyrlig uhorveleg
uhøflig
uigjenkallelig
uigjennomtrengelig
uimotsigelig
uimotståelig
uinnskrenket
uinntagelig utakande
uke vika
ukentlig vikeviss, kvar vika
uklar uklår
ukunstlet
ukvemsord
ukysk
ukyndig ukunnug
ulastelig
ulegelig ulækjande
ulempe ettermun, vanbate
ulvinne ulva, ulvtik
ulydig ~.
ulydighet m ulydnad m.
ulykke mf ulukka f.
ulykksalig usæl
umandig umannsleg
umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
umistelig umissande
umoden umogen
umåtelig uhorveleg
underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader).
underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde.
underdanig undergjeven.
underflate undersida
underfull underleg
underfundig listig, sløg
undergang
undergrave
underholde fostra
underjordisk
underkaste
underkjenne døma ugild, attra
underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
underkjøpe muta
underkue
underlegen underkomen.
underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
underlegge leggja under
underliv
underordnet
underrette vitra
underskudd underskot
understøtte stydja, hjelpe
undersøke (t) røkja (røkte).
undersøkelse m røkjing f.
undertegne (et) skriva under
undertiden stundom
undertrykke (et) trælka (a).
undertrykkelse trælking f.
undertrykt trælka
underveis på vegen
Underverden
underverk under
undervise (t) læra (frå seg).
undervisning mf upplæring f.
undervisningsspråk n upplæringsmål n.
undervurdere
unektelig audsynt
unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
unndragelse m.
unnfallen.
unnfallenhet m.
unnfange avla; koma på
unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
unngjelde bøta.
unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera.
unnlate lata vera.
unnlatelse m.
unnlatelsessynd mf
unnseelig bljug, varlåten
unnsetning hjelp
unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
unnslå (seg)
unntak n undantak n.
unntaksvis serhøves.
unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå.
unntatt undanteke, minder, so nær som.
unnvike.
unnvære vera utan.
unnværlig
unyttig
unødig
unøyaktig.
uomstøtelig
uomvistelig
uoppdragen useda.
uoppfordret ubeden.
uoppmerksom.
uopprettelig uboteleg
uorden
uoverensstemmelse
uoverkommelig
uoverskuelig
uovervinnelig
upartisk
upasselig
upassende uhøveleg
upålitelig
ur klukka ~ klokka
uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
urbefolkning
uredelig uærleg
uregelmessig
urettferdig urettvis
urimelig urimeleg
urinnvånere
urokkeleg bergfast
usalig usæl
usannsynlig ulikleg
usedelig
usigelig
usikker uviss, utrygg
uskikkelig
uskyldig skuldlaus
usling
uspiselig
ussel vesal, stakkarsleg
ustadig ustød
ustanselig
usvekket
usynlig
utad utetter
utakknemlig utakksam
utallig tallaus
utarbeide emna til
utbedre bøta på, vøla
utbre
utbredelse
utdannelse upplæring, utdaning
ute ~. -bli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
uteblivelse m fråvær n.
uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
utekkelig utekk
utelate
utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
utelukkelse m utestengjing f
utenat utanboks
utenriks utanrik(e)s
utestående millomverande
utfall
utferdige bu
utfolde
utfordre bjoda ut
utforske granska, røkja etter
utførlig
utførsel utførsla
utidig
utilbørlig usømeleg
utilfreds unøgd, misnøgd
utilgjengelig
utillatelig
utgangspunkt n utstøde n.
utgave mf utgåva f.
utgift m utlòga f.
utgjøre.
utgyte hella ut
uthale drygja, seinka.
utheve merkja ut.
utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
utholdenhet m. trott, herdugskap
utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
utkåre velja
utlede.
utledning.
utlendighet m utlegd f.
utlevere lata frå seg.
utlevering
utløpe ganga ut
utløpt utliden
utmatte (et).
utmattelse m.
utmerkelse
utnevnelse utnemning
utpeke merkja ut, nemna ut.
utpresse
utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
utredning mf utgreiding.
utrette gjera, få til.
utruste reida til, bu til.
utrydde rydja ut.
utrekke
utsagn.
utseende utsjånad.
utsi segja fram
utskeielse.
utskudd.
utslag.
utslette.
utslett utbrot.
utsmykke.
utsondre skilja ut.
utspring uppkoma, upphav.
utstede gjeva.
utstrekning mf.
utstå halda ut, tola.
utstille syna fram.
utstoppe fylla.
utstyre reida
utsvevelse.
utsette setja ut; drygja.
utsøkt framifrå
uttale.
uttalelse fråsegn.
uttrykkelig tydeleg
uttalelse fråsegn
utrettelig trottug
uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram
utrøstelig
utuktig usedeleg
utvandre flytja ut
utvekst utvokster
utvendig utanpå
utvilsom evelaus
utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
utvikling (fram)vokster osb.
utvortes utvertes
utøse
utøve øva
utånde andast
utålelig utolleg
uutførlig
uuttømmelig utømeleg
uunngåelig uavvendeleg
uunnværlig umissande
uvennskap uvenskap, uvilje
uvitende ukunnug
uvitenhet unkunna
uvirksom
uvisshet uvissa
uvurderlig
uvesentlig uviktig
uærbødig

V

vadmel vadmål
vaie blaka, blakra
vakker væn, fager
vakle
valfart
valg n val n.
valgbar valfør, veljande.
valgdeltagelse m valframmøte n.
valgforsamling valmøte.
valgkrets valkrins.
valgmulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
valgspråk n. valord n.
vallak
vann vatn
vanndamp eim
vandel ferd
vannmangel vatsløysa
vandre fara, flakka
vandringsmann
vannskrekk
vannstand
vanntett vatstett
vankelmodig
vanmakt
vanskjebne
vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
vansmekte
vante vott (vetter)
vanvidd vitløysa
vanvittig vitlaus
vansire lyta
varetekt
varig varande.
varighet m varnad m, varing f.
varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
varsko varsla
varsom varsam
varsomhet vare, varsemd
varulv
vaskeklut tvoga
vater(pass)
vedbli verta verande
vedde våga, setja upp, spela
vederfare henda
vederheftig
vederkvegelse m kveik m.
vederlag
vedkjennelse m vedkjenning f.
vedrørende um, når det gjeld
vedstyggelig
vedgå ganga ved
vedkjenne
vedkomme koma ved, høyra til
vedlikeholde halda ved lag, hævda
vedlikeholdelse
vedrøre sviva um
vedta taka ved, samtykkja
vedvare vara, standa, halda seg
vegre bera seg undan
Vegvesenet Vegstellet
veie (et el. d) vega (vog)
veilede rettleida
veiledning rettleiding
vekkelse vekkjing
veksel skifte
vekselvis til skiftes, ymist
veksle skifta
vekslende skiftande, ymis
vekst m vokster m.
velbehag hugnad.
velbeholden velberga.
velbyrdig velboren.
veldedig velgjerande.
veldedighet m. velgjerd.
velferd
velklang.
velkomst velkoma, fagning.
vellyd.
vellyst.
velment.
veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
veloppdragenhet m god (upp)seding f.
velsigne (vel?)signa.
velsmakende.
veltalende ordhag.
veltalenhet ordhegd.
velvilje godvilje
velge velja
vemmelig
vemod
vendekrets vendekrins
vendepunkt
vennekrets
venninne ven, vena
vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
vennlighet
venstre vinstre
verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
verdensberømt verdskjend
verdig.
verdighet m vyrdnad m.
verft
verge verja
verke verkja, gjera vondt
versemål versmål
vertslig
vertshus gjestehus
vertskap
vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet
vesensforskjell m grunnskilnad m.
vesentlig stor, munaleg, viktug.
Vesten Vesterlandi
Vesterled vesterveg
vestlig vesterlendsk, vestleg
vever
I. videre komp. vidare
II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleis; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
viderebefordre senda fram
viderebefordring framsending
viderverdighet
vidløftig vidfarande
vie vigja
vielse vigsla
vievann vigslevatn
I. vifte
II. vifte
vikle vinda
villfarelse villfaring
villnis
villede vildra
villedende vildrande
villelse
villrede i villrede
vilt veideskap, veidn
vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
vindpust
vindu vindauga (mt. -augo)
vindusvisker vindaugsviskar
vinge vengja, veng
vinke
vinranke vinstokk
vinter vetter
virke verka
virkedag vyrkedag, orkedag
virkelig røynleg.
virkelighet røynd, røyndom
virkelighetsfjern røyndefjerr
virkekrets verkerom
virkemiddel åtgjerd
virkning verknad
virksomhet verksemd
vissen visen
visshet vissa
viske strjuka
visselig visst, i vissa
vitebegjærlig forviten
viten kunne, kunnskap
vitenskap m vitskap m.
vitenskapelig vitskapleg
vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
vitnesbyrd vitnemål
vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
vitterlighetsvitne
vittig
vognspor hjulfar, råk
vokse veksa
voksen vaksen
vokte vakta, gjæta
vold m. vald m. -e (te) valda.
voldgift m skilsdom m (jur.). -s|nemnd skilsdomsnemnd
voldsom hard
voldta valdtaka
voltekt valdtekt
vom vomb
vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
vrak
vralte
vrang rang
vrange ronga, rangsida
vrangstrupe
vrede vreide
vrikke
vrimle kry, yrja
vrimmel kru, yrja
vrinske kneggja
vrenge rengja
vrøvel
vrøvle
vugge vogga
værbitt
være vera
værelse rom
væren (til)vera, vering
værhane vindhane
vågestykke vågespel
vås vas
våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
ynde. -st.
yndig
yndling
ynkelig
ypperleg framifrå
yppig
yte yta (ytte). -lse m. yting f.
ytringsfrihet m. ytringsfridom
ytterst ytst; høgst
ytterliggående
ytterlighet

Æ

ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
ærbar sømeleg.
ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
ærgjerrig æregirug, æresjuk.
ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

I. øde aud, øyden
II. øde audn, øyda
III. øde (et) øyda (de).
ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. -lse øydeleggjing
ødsle (et) øyda (upp) (a).
øgle ødla
øk øyk (ein øyk, mange øyker)
øke auka
økenavn utnemne
økning auke
økt mf øykt f.
øm sår
ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
I. ønske ynske
II. ønske ynskja
ørken øydk, øydemark
ørret aure (aurrid)
I. øse ausa
II. øse ausa
øst aust, auster
Østen Austerlandi
Østerrike Austerrike.
østers ostra
Østersjøen Austersjøen.
østlig austerlendsk, austleg
øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
øyensynlig audsynt
øvelse m øving f.
øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles. -het m.
øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.

Å

ådsel ætsl
åger oker (ò) -rente
åk ok (ò)
ånde-drett andedrag, andardrag, anding
ånde-nød m.
ånds-evne hovud
åndsfraværelse
ånds-fraværende
åndsnærværelse
ånds-retning
ånds-svak åndsveik.
ånds-vek
åpen open. -bar audsynt, berrsynt, uduld. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig open, framtalande, framburdsam. -lys.
I åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
II åre åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)
åre-mål n årmål n.
år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
års-beretning mf årsmelding f.
årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug – årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
åstedsbefaring synfaring på åstaden
åstedsundersøkelse
åtsel ætsl

Norskdansk-høgnorsk ordlista

A

B

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

Y

Æ

Ø

Å

Navigasjonsmeny

Søk