Norskdansk-høgnorsk ordlista

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.
abbor åbor(re), tryta
abild apal(d)
ablegøyer løgje, skjemt, gaman
adamseple barkeknut, barkekyle
adferd framferd, åtferd
adferdsforstyrrelse
adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
adgangskort inngangskort
adlyde lyda, lita
adkomst åtkjøme, åtkoma
adressere a– et problem taka tak i ei sak
adskille skilja (åt)
adskillelse (åt)skilnad
adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
advare åtvara
advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
aftenbønn kveldsbøn
aftenrøde kveldsròde
aftne kvelda, kveldast
I. aksel oksl, herd
II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
aksjeselskap n lutlag n
akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
aktelse vyrdnad, age, umdøme
aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull.
aktpågivenhet aktsemd, varsemd
aktsom aktsam; varsam
aktsomhet aktsemd; varsemd
aktverdig aktande, vyrdande, skila
albue olboge
aldeles heilt, radt, reint
aldrende aldrug, tilkomen
alen aln
alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
alkoholholdig alkoholkjend
allehånde adj allslags
allerede alt, longo
allesteds allstad, alle stader
allfarvei ålmannveg
allikevel like vel, endå, lel
allmenn ålmenn
allmennhet ålmenta
allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
allmisse sælegåva, olmosa
allmue ålmuge, folk
alltid stødt, jamt
altan utsval
altetende ålæt, åleten, urugg
altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
alvorlig ålvorsam
an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
anbefalelsesverdig tilrådeleg
anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
anbefalingsbrev fyremælingsbrev
anbetro fortru
anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av.
anbringelse m
anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod.
anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?).
anbudsfrist tilbodsfrest.
anbudsgiver tilbodsgjevar.
anbudsinnbydelse.
anbudskonkurranse
anbyder tilbjodar
andakt m gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
andaktsbok bønebok
andektig gaumsam, høgtidsam
andel lùt, part, del
andelsbedrift lùtdrift, -bruk
andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
andra søkja
andragende søknad
andrik stegg
ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
anelse m fyresviv, hugbod
aner pl. forfeder
anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
anerkjennelse godkjenning (- av en ny stat godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
anfall åtak, rid
anfalle taka på
anfekte (et) røyna, søkja på.
anfektelse m ev, tvil(stanke), samvitsagg
anføre (te) leida.
anfører (her)førar
anførsel merknad; herming, hermeteikn.
anførselstegn hermeteikn
angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
angiveri n tysting.
angivelig etter det dei segjer, det segjest at
angrep åtak
angrepskrig åtakskrig
angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna.
angriper m åtakar
angst m angest, sut, otte, rædsla, hugverk
angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
angående når det gjeld, um
anhang åheng, vedheng; tillegg
anheng
anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
ankel m okla n, okleled, -lìd
anker n akker, anker, ankar; dregg
anklage saka, skulda
anklage m klaga, klagemål, skulding
anklager klagar
ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
ankomst m tilkoma, framkoma
anledning høve, tilføre, grunn
anlegg givnad; bygg.
anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
anlegger
anleggsmaskin byggmaskin
anliggende n sak, ærend, målemne
anløp landing, stopp, stogg
anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
anløpssted n stoppestad, støde
anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
anmasse (seg) leggja under seg.
anmasselse m ovmod.
anmassende ovmodig
anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok).
anmeldelse m (politi)melding; bokmelding
anmerke merkja
anmerkning merknad
anmode beda, spyrja
anmodning fyrespurnad
annamme (et) taka i mot
annerledes onnorleîs/-leides
annonse lysing
anordne skipa til
anordning m tilskipnad
anprise (te) råda til
anretning m tilreiding
anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
anrop n (til)rop; (upp)ringjing
anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
ansats
ansatt tilsett, medarbeidar
anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt.
anseelig.
anseelse m vyrdnad, umdøme
ansette (-satte) setja inn, til
ansettelse tilsetjing
ansiennitet tenestalder
ansig
ansikt n andlit, åsyn, syn.
ansiktstrekk n andlitsdrag
anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda.
anskaffelse m kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
anskrevet
anskuelig (å)skodande
anskueliggjøre
anskuelse m syn, tokke
anslag n åtak; råd, etling
anslagsvis um lag
anspenne
anspore (et) eggja, støra
anstalt m heim, institusjon
anstand
anstendig sømeleg
anstendighet sømd
anstifte (et) valda.
anstifter valdar
anstille (te) skapa til, laga
anstrenge – seg nøyta seg
anstrengelse krafttak, slit, strev
anstregende slitsam, mødesam
anstrengt
anstrøk svip, dåm
anstøt harm
anstøtelig usømeleg, støytande
ansvar andsvar.
ansvarlig andsvarleg.
ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.).
ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
ansøke søkja
ansøkning søknad
ansøker søkjar
anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog.
antagelig truleg, likleg.
antagelse m gissing; fyresetnad; godtaking
antall n tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
antaste klå på
antegnelse merknad
antenne tenda, kveikja
antennelse tending
antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
anvendelig nytteleg, brukeleg
anvendelighet nyttelegdom
anvendelse nytta, bruk.
anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
anvise visa (til), syna
anvisning tilvising
arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
arbeidsdyktig arbeidsfør
arbeidsfordeling
arbeidsledig arbeidslaus
arbeidsledighetstrygd dagpengar
arbeidsløshet arbeidsløysa
arbeidsom trottug, arbeidsam
arbeidsomhet arbeidstrott
arbeidstillatelse arbeidsløyve
armod n vesaldom
arilds tid aralds tid, alders tid
arne m åre, gruva
arr n ær
arrdannelse ærsetjing
arrig arg, illsinna
arrighet illska, illsinne
artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
arv m arv m, erve n
arve (et) erva, få i arv.
arvelig erveleg.
arvestoff n erveto.
arvesynd m ervesynd
arve erva – arvestoff erveto
aske m oska
assortert i el. med rikt utval
attrå m trå, tilhug
automatsikring
avbarke berkja, avberkja
avbestille avtinga, stogga
avbestilling avtinging
avbetale svara ned på
avbetaling avdrag
avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
avbikt fyrebøn
avbilding
avbud atterbod
avbryte brjota av
avdeling deild
avdød avliden, dåen
avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
avfatte skriva, setja upp, stila
avfinne (seg) greida seg med
avfeldig sliten, kruksen, utlivd
avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
avgjøre gjera av
avgjørelse avgjerd
avgrunn ovdjup, botnarløysa
avhandling utgreiding, uppgåva
avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
avhengighetsforhold ufri stoda. Stå i - til stå i ufri stoda til
avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
avhold fråhald
avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
avholdenhet fråhald
avholdt vel umtykt
avkastning avdrått
avkok sod
avkom avkjøme
avkrefte veikja; avsanna
avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
avlevere gjeva, levera (frå seg)
avlukke kot
avlyd ljodsprang
avløp utlaup, avlaup
avmakt ørmekt f, maktløysa
avmagres magrast, skrinnast
avmektig maktlaus
avmålt avmælt
avpasse avmåta
avreise avreis, avferd
avriss avrìt
avrunde runda av
avsats avset.
avsender sendar
avsetning avsetnad
avsette setja av; selja
avsindig galen, rasande, vitlaus
avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) n Ta avskjed segja far vel.
avskjedige gjeva avskil, segja upp
avskrekke skræma
avskrekkende avskræmeleg
avskum avrak
avsky stygg, ufysa, illtokke
avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
avslutte enda
avsmak mothug
avsnitt avskurd, bolk
avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
avsperre stengja
avstand fråstand, veglengd
avsted stad, av garde
avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
avstraffelse refsing, straffing
avstumpe nuva, styva
avstøpning avstøyping
avstå halda seg frå; avhenda
avståelese avhending
avta taka av; minka
avveie vega mot, måta til
avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
avvenne venja av
avverge hindra
avveksla skifta, byta
avvikelse avvik
avvikle avskipa

B

badstue badstova
bagler begling
bakeri n (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f, bakarbud f
bakglatt attgletten
bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
bakkelse bakverk
bakkenbart kjakeskjegg
baklengs attlenges, baklenges
bakst bakster
bakstavn bakstamn
baktale slarva um, baktala
baktalelse lygje f og n
baktalersk baktalande
bakover attyver, bakyver
bakvendt rangsnudd, bakvend
ballast barlast
ballbesittelse ballhald
bange rædd
bankavstemming
bar adj berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
-bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
barbeint berrføtt
bare adv berre
bark bork
barmhjertig miskunnsam
barmhjertighet miskunn
barndomsforelskelse
barnebidrag fostringstilskot
barnehave barnehage, dagheim
barneombud
barnestemme barnemål
barsel (lag) barnsøl
barselseng barnseng
bauta bautastein
bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
bearbeidelse tilemning osb.
bebo bu på/i
bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
beboelseshus stovehus, setehus
beboer ibuar, hus-, hybelbuar
bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
bebreidelse lastord, klander, illord
bebude boda, varsla
bebygge byggja (på)
bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
bebyrde tyngja, leggja byrd på
bedage stilna, spakna
bedaget gamal, til års
bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
bed (blome)seng, reit f
bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
bedekning
bedervet skjemd
bedra svika, dåra, lura, snyta
bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
bedrager snytar, skalk
bedrageri snyting, fals, skalkeferd
bedragersk sviksam
I. bedre v betra, bøta
II. bedre adj betre, likare. en b- middag ein god middag
bedres v besna, batna
bedrestillet velhalden
bedring betring f
bedrive gjera, halda på med
bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
bedriftsråd
bedrøve gjera sorg, gjera vondt.
bedrøvelig sutleg, syrgjeleg.
bedrøvelse m sut m, sorg f
bedrøvet (som er) leid seg
bedrøvelig sorgal, sorgsam
bedrøvelse sut, sorg
bedyre segja for visst
bedømme døma (um), verdsetja
bedømmelse dom, domdage, (um)døming
bedøve døyva; lindra; svæva
bedøvelse døyving, døyveråd
bedåre dåra, hugtaka
beedige v eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
befal førarskap
befalingsmann styresmann, hovding
befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
befaring synfaring; yverfaring
befatning ha b- med hava med å gjera
befatte (seg) (et) fåst med, hava med
befenge (te) fengja, fylla (med)
befengt fengd, full med
beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
befestning festningsverk
befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
befinnende
befippelse
befippet ovandotten
beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
befolke folksetja, folka, byggja
befolkning folk; folketal; folkesetnad
befolkningstetthet folketettleik
befolkningsvekst folkeauke
befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). videreb- senda fram
befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
befordringsmiddel farkost, skyss
befrakte frakta
befri frigjera, løysa, fria, frelsa
befrielse frigjering; lette m
befrielseskrig frigjeringskrig, fridomskrig
befrier frigjerar, frelsar
befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
befruktning fræving, frøing
befrykte (et) ottast, fæla fyre
befukte (et) væta, råka
beføle (te) kjenna på, taka i
beføye (et) hava rett og grunn til
beføyelse m grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
begavelse givnad, gåvor
begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
begegne (et) møtast med, taka imot
begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
begeistring m eldhug m, uppgløding f, fagnad m
beger bìkar, staup
begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
begivenhet m hending, (stor)hende n, tilburd f
begjær trå, gir, lystnad
begjære krevja; trå etter
begjæring (retts)krav
begjærlig glupsk, med liv og sål
beglo v kopa, glo på
begrave gravleggja, jorda, grava ned.
begravelse m gravferd, jordferd, likferd f
begravelsessted gravstad
begredelig grøteleg
begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
begrenset nedsett, låg(are)
begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
begrep n umgrip n, fating f ha - om hava vit på
begripe (begrep) fata, skyn((j)a
begripelighet
begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
begrepsmessig umgripsleg
begrodd (yver)grodd
begrunne grunngjeva
begrunnelse grunngjeving
begråte gråta for
begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
begunstigelse fyremun, serrett
begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
begå gjera
behag gleda, liking f, lyst m
behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika.
behagelig god, tekkjeleg, hugleg
behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
behendig hag, hendug; gløgg, sløg
beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
beherskelse ro, sjølvstyr
behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
behjertet hjarta
behold i (god) - uskadd, halden
beholde halda på, taka vara på, få
beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
beholdning samn
behornet s. hornet(e)
behorning hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
behov trong, torv, krav; bruk
behørig naudsynleg; tilhøyrande
behøve trenga, turva
beile (et) fria, bêla
bekike glana på
bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn.
bekjempelsesmiddel motverkingsråd
bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
bekjennelse vedkjenning
bekjent kjend, kunnig; kjenning
bekjentgjøre kunngjera, lysa
bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
bekken mjødmagrind, hoftehola
beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
beklager! leid for det!, orsak!
beklagelse trege; orsaking
bekledning m klædnad m, klædning f, væde n
beklemme knyta
bekomme vel - vel unt
bekostning kostnad
bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv.
bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
bekrige (et) strida mot
bekvem kvæm, god, høveleg, måta.
bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
bekvemhet m kvæmleik m, tilhøve n
bekvemmelig' lettvinn, makleg
bekvemmelighet m
bekvemmelighetsflagg n framandflagg n
bekymre uroa
bekymret uroleg, hugsjuk
bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
bekymringsmelding (umsuts)varsling
belage bu seg på
belast.
belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
belastning tyngsla; påfreistnad
belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
beleilig høveleg, lagleg
beleire kringsetja, umlægra
beleiring kringssetjing
belemre møda, bry
belest manglesen
beleven tekkjeleg
beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
beliggenhet m lega f, (til)lægje n
belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
belyse byrta
belysning ljos; upplysing; ljossetjing
belæring m utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
belønne løna
belønning m løn(ing) f
beløp sum
beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
belåne låna på
bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
bemanning m mannsetnad, mannskap
bemanningsbyrå
bemektige seg (et) leggja under seg, taka
bemerke (et) merka; segja noko
bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
bemidlet (vel)halden, rådd
bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
benekte (et) neitta, segja nei til
benevne nemna, kalla
benevnelse nemne
benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
benytte nytta, bruka, nøyta
benyttelse bruk
benåde gjeva nåde
benådning nådemål
beordre (et) bjoda, gjeva påbod
beplante (et) setja med tre osb.
beramme (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til.
berammelse tidsetjing, tillysing
berede (et) reida (til), laga
beredt reidug, budd, tilreidd
beredskap tiltak, vernebuing
beredvillig buen, reidug
beregne (et) rekna ut, på
beregning utrekning
bereist vidfaren - person vidfaring
beretning m forteljing, melding, framburd, fråsegn f
berette fortelja
berettig rettkomen.
berettigelse rett; grunn.
berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
bergenser
bergensk
berike (et) rika, gjera rikare - seg rika seg
berikelse upprik(n)ing, vinning
beriktige (et) setja rett.
beriktigelse retting
berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
berope (seg) stydja seg, trøysta seg
beruselse rus, drukkenskap
beruset rusa, drukken
beryktet illgjeten
berømme (et) rosa.
berømmelse ros m, frægd f
berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
berøre røra (ved), snerta, røyva
berøring vedrøring
berøve (et) røva (de) (frå), taka frå..
berøvelse m rov
besatt fullsett, teken; galen, forgjord
bese (-så) skoda, sjå på
besegle segla, innsigla s. forsegle
beseire (et) sigra, vinna yver
besette mannsetja
besettelse mannsetjing
besetning mannsetnad
besifring
besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
besikt(ig)else ettersyn
besindigroleg, vitug, umtenkt
besindighet m ro
besinne (seg) roa seg, taka til vitet
besinnelse ans og sans
besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
besjele (et) liva upp, gjeva liv
besjeling m
beskadige (et) skada
beskaffen skapt, laga.
beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
beskatte skattleggja
beskikke (et) setja til noko
beskjed melding, bod
beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten.
beskjedenhet m smålæte
beskjeftige (et) halda i verk, arbeid.
beskjeftigelse m sysl n, sysla; yrke
beskjemme (et) skjemma, gjera skam
beskjerme (et) liva, verja
beskjære ganda, kvista
beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
beskrivelse skildring, (ser)teikning
beskue (et) skoda, sjå vel
beskylde (te) skulda, sekta
beskyldning skulding
beskyte skjota på
beskytning skotgjeving
beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
beslutte taka ved, gjera av
beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
beslå slå, sko, spengja
besmitte fengja, smitta; skjemma
besmykke
besnakke
besnære fanga, lura, dåra
besove liggja med
bespise gjeva mat; metta
bespottelse spotting, spottord
best betst
bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
bestefar godfar
bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
bestemor godmor
bestemthet kjenne, binding (mål)
bestige kliva upp på
bestikk ambod, handbod
bestikke muta, gjeva mutor.
bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta.
bestikkelse m muta, muting
bestille tinga
bestilling m tinging; embætte
bestride avsanna, neitta for
bestyrelse m styre, styring, stjorn
bestyrer m styrar, drivar
bestyrke (et) styrkja.
bestyrkelse m styrkjing
bestyrtet forstøkt
bestrebelse m stræv
bestøve mjøla, fræva
bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av.
bestående
besudle (et) sulka (til), skjemma
besvangre (et) barna
besvangrelse ved -n på barningstidi (Gjelsvik)
besvare svara på.
besvarelse m svar, motsvar, løysing
besverge (et) mana (fram).
besvergelse frammaning
besvime (te) svima av.
besvimelse m avsviming
besvogret inngift, verskyld
besvær n møda, stræv.
besværlig mødesam
besvære møda - seg mødast
besynderlig sermerkt, underleg
besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
besørge syta for, sjå til
beta taka åt, av
betakke segja nei til, ikkje ynskja
betale svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
betalingsformidling
betalinghenstilling
betalinginnstilling
betalingoppfordring
betalingsutsettelse
betegne nemna, (kjenne)merkja.
betegnelse nemning, kjennemerke, namn
betenke tenkja grannsamt
- betenkelig vågeleg, tvilsam.
betenking memorandum, umsegn.
- betenkingstid umråd(ingstid)
betenksom atterhalden
betenkt umtenkt, atterhalden
- betenkthet ev, tvil
betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
betjening mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
betjent tenestemann, dreng
betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
betrekke klæda, draga yver (yverdraga)
betro tru seg til
- betroelse trunadsord
betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
betvinge tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
beundre ovundra.
- beundrer ovundrar
- beundring ovundring
  - beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
bevandret kjend, røynd
bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang.
  - bevegelseshemmet
  - bevegelsesfrihet
beveggrunn grunn, tildriv
bevendt stell, tess
bever bjor
beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
- bevertning (mat og) stell
bevilge løyva
- bevilgning løyving
bevilling løyve
bevinget vengd, vengja, fløygd
bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
bevis prov; merke
bevisbyrde provskyldnad
bevise prova
beviselig provande, vitne(s)fast
bevisforspillelse tap av prov
bevisførsel provføring
bevisst medviten, vitande; i vit.
bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.
bevissthet medvit, vit
bevisstgjøre gjera medviten
bevitne vitna um
bevitnelse vitning, vitnemål, rettkjenning
bevokte vakta (på)
bevæpne væpna
bevæpning væpning
bevågen godvilje
bibehold
bibeholde fasthalda, halda på
bibringe
bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
bidragsplikt
bifall samtykke.
bifalle samtykkja, halda med, lika.
bihensikt
bihule
biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
bikube
bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
biland n
bilbelte
bilde bilæte
bildel
billed- bilæt-
billett (inngangs)setel
billig rimeleg.
billige
billighetserstatning skynsvederlag
binne birna, bera
binyre nyrehatt, attåtnyra
binæring attåtnæring
bisetning undersetning
bisette
bisettelse bålferd
bismak keim, snev, svìp, drag
bismer bismar
bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
bister morsk, ybben
bistå hjelpa, gå til handa
bitter beisk
bivirkning sideverknad
bjelle bjølla
blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar.
blende
blendverk glimverk n, synkverving
blest blåster, vind
bli verta; verta verande
blindhet blindskap, blinda
blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
blodsutgytelse blodspille
blodtørst blodgir
bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
blomst blome, blom, blomster
blomstre bløma, blomstra
blond ljoshærd, -håra
blott berre, einast
blotte visa, flekkja, snøyda
blottet vera utan, vanta
blotting
blottstille nækja, berrleggja
bluferdig sømeleg, bljugsam
bluferdighet sømd, blygd
blunde blundra, syvja, dorma
blære blemma; bløra; blåsa
I. bløt blòt n, bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
II. bløt blaut; mjuk
bløtkokt blautkoka, halvsòden
blålig blåvoren, iblå
blår stry
bo bu
bod bud
bolig bustad. ta - i festa bu hjå
boltre (seg) velta (seg)
bone voksblenkja
bonevoks blenkjevoks (-vaks)
bopæl bustad
bort burt
bortfalle falla burt
bosetning busetnad
bosette busetja
bosted bustad
brakk (vatn) halvfersk, isalt
brann brand
brannvesen brandstell
brask brask og bram drust og dramb
braute
bred breid
bredde bard, breidd
bredskuldret herdebreid
bregne burkne
brekk brot, innbrot.
brekke brjota; knekkja.
brekkstang (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
brem rand
brems brims (fluga)
brenneri brenneverk
brett bræde, fjøl, skiva
brevveksling brevskifte, brevbyte
bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
briste bresta, slitna
bro bru; klopp
brokete
brokk sìg
brudd brot
brukbar brukande, nyttande
bruke bruka, nytta, nøyta
brunst brund
brusk brjosk
bryderi møda, bry
brygge bryggja
bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
bryllup brudlaup, bryllaup
bryn brun
bryst brjost
brødmangel braudløysa, brød-
I. brødre (mt. av bror) brør
II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
brøk brotne tal
brøle bura, gaula, ropa
bud bod.
budsjettdisponeringsmyndighet
budskap bodskap
bue boge
bugne bogna, bøygja seg
bukke
bukse brok
bukt vik, våg
bunn botn.
bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
bunnløs botn(ar)laus, endelaus
bunt bundel
butt kubben, nuv
bydel
byfogd byfut
byge skur, eling, flaga, bya
byll kaun
byrde m byrd(e) f
bytte byta
bær ber
bære bera
bøddel avrettar, rettar(mann)
bølge bylgja, båra.
bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
bønn bøn
bønne bauna
børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
bøtte bytta
bøye bøygja, benda
bøyle bøygel
bånd band
båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

D

daddel m last, lyte
dadle (et) lasta
daggry grålysing, dagrenning
dale (te) siga, ganga ned
dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
damp m eim.
dampe (et) eima
dampskip eimskip
damplok eimlok
danne skipa; seda.
dannelse m skaping, skiping
dannet velseda
datter dotter
degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
deilighet fridd, fridleik
dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
del deild, lùt
delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
delelager
delelig
delelighet
deling m deilding
dels stykkjomtil, stundom
delstat (einskild)stat
delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
demring
desslike dilikt
dessuaktet endå; like fullt
dessverre diverre, di verre
desto di, di meir
die søygja, suga, få brjost
dike greft, veita
dingle
disig dim, døkk, skoddut
dobbel dubbel, tvifeld.
dobbelhet tvifelda
dog då, endå; men
dolk smalkniv, stingarkniv
domfellelse domfelling
domsavsigelse domsegjing
donkraft jekk
dorsk dauvleg, ukvik, utidig
doven lat, uidig
drabelig drjug, svær, storfengd
drage drake
drakt klædebunad, drøgje
dranker drikkar
drap dråp
dreie svarva; snu
dreiebenk svarvestol
drektig bær
drektighet tidn
driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
driftighet tiltak, framtak
drikk drykk
dristig vågal (dum-); djerv
dristighet vågnad (dumd-); djervskap
drue druva
dryppe drjupa
drysse drysja, strå, strøya
drøfte dryfta
drøy drjug
drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
drøm draum
drøvtygge jorta
drøvtygger jortar(dyr)
duft ange
dukke dokka
dum dumb; fåvis, fåmen
dumdristig våen
dunkel døkk, dim, skum
dunst dåm, (vond) eim
dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
dyd dygd
dydig dygdig
dykkand kavand
dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
dykker dukkar; kavfugl
dyktig dugande
dyktighet dugleik, tame
dybde djupn, dypt
dyp djup
dyrebeskyttelse dyrevern
dyrkbar dyrkande
I. dysse dys (fl dysjar)
II. dysse svæva, søva
dyst
dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
død daude (namnord), daud (lagord)
dødd m dåen
dødelig daudeleg, døyeleg
dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
dødning dauding, daudmann, nåe, draug
dødsdom daudedom
dødsfall daude, døying, nå(s)fall
dødsstraff daudestraff
dødssyk daudsjuk
dødsår daudeår
dødsårsak bane, banebeig, banemein, daudeorsak
døgn døger, døgn
dølge dylja, løyna
dølgsmål dulsmål, løynd
dømme døma – dømmekraft dømegåva
dømmende dømande d- myndighet domsmakt
døpe døypa
dør dør (-ỳ-), hurd
dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
døsig svevntung, syvjug
døsighet tyngsla, trøyttleik
døtre døtter
døv dauv
døvhet dauvskap
dåd (ei) dåd, gjerning
dåp daup
dårlig sjuk; duglaus, låk

E

ebbe fjøra
ed eid.
edsvoren eidsvoren
edder eiter
edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
edderbylldannelse væging
edderkopp kingel, kongro (kongurvåva (der våva tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
eddik edik
edelsten glim(e)stein
ederdun ærdun
ederfugl æd, ærfugl
edru ædrug
edruelig
egenandel
egenartet ser
egenhet serlag
egenkjærlig
egenmektig
egennavn sernamn
egennyttig
egenskap eigenskap, lag, hått
egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
egenvekt servekt
eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
eggeskall eggjeskurn
eggehvite (eggje)kvite
egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
ei ei ei alene ikkje berre
eie eiga
eiegod
eiendel eignelut
eiendom eiga, eigedom
eiendommelig sermerkt
eierbeføyelse
einer eine
ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
eksempel døme; fyredøme
ekte gifta seg med
ektefolk
ektefelle make
ektefødt
ektemann
ektepar hjon
ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
ekteskapsløfte
elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
elfenben filsbein
ellers elles
elskov elskhug
endelikt endelykt
endelse ending
endog endå, diheller
endre brigda, brøyta, venda
enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
ener eine
enes semjast
enfoldig einfeld
engang eingong
engstelig ottefull, uroleg
engstelse otte, uro, angest
enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
enhetlig einskapleg, usamansett
enhjørning einhyrning
enhver kvar, ein og kvar
enig samd, samtykt.
enighet semja, samtykke
enke ekkja, enkja
enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
enkeltmannsforetak einmannsfyretak
enkeltstående einstaka, einka
ensartet einkynd(t), av same slag
ensartethet einkynde n
ensformig jamlik
ensidig einsida
ensom einsam, eismal.
ensomhet m einsemd f, einvera f
enstemmig samrøystes
enøyd einøygd, einsynt
eplemost eplesaft
erfare merka, røyna; læra
erfaren røynd, van(d), kunnig
erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
erholde få, uppnå
erhverve vinna, råda seg til
erindre minnast, hugsa
erindring minne, minne
erkjenne sannkjenna; kanna
erkjennelse sannkjenning; kanning
erkjenning sannkjenning; kanning
erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
erstatning vederlag; skadebot.
erme erm f
ernære føda
ernæring
erobre (land)vinna, (her)taka
erobring hertaking, landvinning
erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
erstatning vederlag, (skade)bot
erts
erverv yrke; feng
erverve vinna, få tak i, kaupa
ervervelse feng
eske øskja
etse brenna, svida; løysa upp
ettergi gjeva etter
etterhånden etter kvart
etterkomme fylgja, retta seg etter
etterlate lata etter, leiva
etterlatenskap leiva
etterligning likning, herming
ettermiddag eftan, aftan
etternøler
etterprøve
etterskudd etterskot.
etterskuddsvis på etterskot
etterslekt etterkomarar
etterspørsel etterspurnad
etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
ettertrykk
etterstrykkelig
etterår haust
eventyr æventyr
evig æveleg, ævug
eviggrønn sigrøn, vettergrøn
evighet æva, ævord
evighetsmaskin ævegangsmaskin f
evne dug, gåva

F

fadder gudfar, gudmor
fagforening faglag
fakkel kyndel
fallhøyde fall
falme blakna, missa liten
falskhet fals
falskmyntner myntfalskar
famle trivla
fangst veidd, veide n, veiding; veidn, fengd
fanteri fantskap
farlig fårleg
fart snøggleik; ferd
fartøy farkost, farty
farvann farvatn, leid
farge lit, farge.
fargestoff lit (to til å lita med)
fastelavn fastelag
fasthet fastleik
fatning ro
fatte fata, skyna
fattig fåtøk, fatig
favn famn; fang
favne femna, famna
favnetak fangtak
fedme feitleik, feita, feitt, fìte
fedre feder, fedrar
feide strid, ufred, ota
feie sopa
feiekost sopling, lime
feig rædd, modlaus
feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig galen, rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
feire høgtida, halda heilag
fekte fikta
felg hjulring
felles sams
fellesbetegnelse samnemning.
felleseie sameiga
felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
fellesnavn samnamn
fellesnevner samnemnar
fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
fellesskole
fellestrekk
felt vang, val; grein, teig
feltrop
feltskjær sårlækjar
felttog herferd
ferdig ferdug, reidug
ferdighet dug, dugleik, tame
ferge ferja
ferniss
ferskvann vatn
fest høgtid, helg.
festlighet velsemd
fetter frende, syskenbarn (systkin-)
fiendtlig fiendsleg
fiendtlighet fiendsferd; ufred
fiffig listug, lur, sløg
filt felt, tov
fin fin, grann
fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
fingerbøl fingerbjørg
fingerspiss fingertupp
finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
fiskegjelle gjelle(?), tokn
fiskehale spord
fiskeri fiske
fiskeskinn ròd n, fiskeskinn
fiskeskjell reist n, risp n
fiskevær fiskever
fjed fet, stig
fjern fjerr, avliggjande
fjerne taka burt, hava burt
fjernsyn fjerrsjå
fjes andlit
fjollete
fjær fjør
flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
flagre flagsa
flanke sida
flamme loge, eldtunga
flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
flekke flekkja, flå av
flerspråklighet målmangfald
flertall fleirtal, mangtal (mål)
flertydig mangtydig, -ug
flertydighet mangtydnad
flid trótt
flikke bøta på
flink god, dugande
flittig tróttug
flom flaum
flor bløming
flott flus, gild, stormannsleg
flue fluga
flukt røming, flog
fly / flyge fljuga
flykte fly, røma, hava seg undan
flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
flyktning røming
flyt fløda, straum
flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
flytte flytja
fløte fløyta
fløyte fløyta
fløyten mist, burte
flåte flote
fnatt skabb, klåde
fnise knisa
fnugg grann
fnyse frøsa, frøyna
fogd fut, faut
fogderi futedøme
folkeavstemming folkerøysting
follekniv fallekniv
forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
foraktfull vanvyrdsleg
foran fyre, framman
forandre brigda, brøyta, venda
forandring brigde, umbrøyte, umskifte
forankre
foranledning
forargelse
forbanne banna, forbanna
forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
forbause undra
forbauselse undring
forbedre betra, bøta, vøla
forbedring betring, umbot, rådbot
forbehold atterhald
forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
forbeholden atterhalden
forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
forberedelse fyrebuing, tilbuing
forbi framum
forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
forbigående millombils, stuttvarande
forbilde fyredøme
forbinde binda, knyta (til)
forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
forbinding sambinding
forbli verta verande, standa, haldast
forbløffe kvekkja, støkkja
forbrenne brenna (upp)
forbrenning (upp)brenning
forbruk
forbruke bruka upp, nøyta ut
forbruker
forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
forbryter brotsmann
forbrytersk brotsleg
forbud forbod, bann
forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
forbund samband
forbundsfelle sambandsfelage
forbundsstat sambandsstat
forby banna, neitta (neikta)
fordampe eima (burt)
fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
fordelaktig batesam
fordele ætla ut –
fordeling utætling
forderve skjemma
fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
fordømme avdøma, bannstøyta
fordra tola [ò]
fordre krevja
fordreie rengja
fordring krav
fordringshaver kravsmann
fordrive driva burt
fordypning søkk, dokk
fordøye melta (maten)
fordøyelse matmelting
forebringe bera upp, føra fram
forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
foredle arbeida til
foredra målbera
foredrag fyredrag
forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
foregripe fyregripa
foregå gå fyre seg, henda
forekomme henda, finnast, koma fram
forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
foreldelse forfallstid?
foreldet avaldra, uteld; forfallen?
forelegge bjoda, leggja fyre
forelsket hugteken
foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
forene sameina
forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
forening lag, sameining
forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
foreligge liggja fyre, finnast, vera
forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
forerindring
foreskrive
foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
forespørsel fyrespurnad
forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
forestilling framsyning
foreta gjera
foretak fyretak, tiltak, tiltøke
foretakende tiltak
foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
forevise visa (fram), syna
forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
forfalle
forfalle koma til nedfalls
forfalskning
forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
forfatte skriva, setja upp, setja ihop
forfattelse uppsetjing
forfatter bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
forfekte hevda, strida for
forfengelig fåfengeleg, jålut
forfengelighet fåfengd, jål
forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
forfinet
forflytte flytja på
forfordele misbyta
forfra frammantil; å nyo
forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
forfremmelse framflutning, stiging
forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
forfriskes kvìkna
forfriskende kveikjande
forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
forfrisker kveik m, nøre n, nore f, nørsla f
forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
forfølgelse elting, etterlaup
forføre lokka, dåra
forføye
forføyning millomsbils avgjerd (jus)
forgape (seg)
forgasser
forgifte eitra
forgjeldet skuldbunden
forgjengelig kvervande, ryr
forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
forgjeves fånyttes
forglemme gløyma
forglemmelse gløyming
forglemmegei minneblom
forgodtbefinnende godtykke
forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
forgrening grein
forgripe
forgripelse
forgude dyrka
forgylle gylla
forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
forhale seinka, drygja
forhandle tinga
forhandling tinging
forhatt hata
forhekse fjetra, trollbinda
forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
forherdelse forherding
forherlige heidra
forhindre hindra, bægja
forhindring hinder, hindring, bægje
forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
forholdsmessig jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
forholdsmessighet jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv n, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
forholdsregel rådgjerd
forholdstall høvetal, jamføringstal
forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
forholdsvis etter måten
forhutle
forhør avhøyr
forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
forhøye høgna, auka, høgja
forhøyelse auke, høgjing
forhåndsvalg
forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
forhåpning von
forkalke
forkalking
forkaste neitta, vanda
forkastelig avdømeleg
forkastning
forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
forkjøp forkaup, fyrekaup
forkjølelse krimsjuke, krim
forkjølt krimsjuk
forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
forklaring tyding, utreiding, framsegn
forkle(de)
forkleine
forkleinelse mannemink
forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
forknyttethet modløysa
forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
forkuet (ned)kuva
forkulle(s) kolast
forkullet kolbrend
forkynne forkynna; kunngjera, lysa
forkynnelse forkynning; kunngjering
forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
forlange krevja
forlangende krav, ynske
forlatelse tilgjeving, orsaking
forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
forlede lokka
forlegen bljug, hogvar,
forlegge reida
forlegger bokreidar
forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
forlik semja, sætt.
forlikelig
forlike semja
forlise lida skipbrot
forloren tapt; falsk
forlove trulova – forlovelse truloving
forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
forløsning løysing, avløysing
forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
forløper fyregangar, fyrebod
forløpning lìtgang
forløse løysa
forløsning utløysing; frelsa
formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
formastelig åboden, ubljug, skamlaus
formentlig venteleg
formelig likefram; formande
formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
formering auking, øksling
formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
formilde milda formildende mildande
forminske minska – forminskelse minsking
formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
formue midel, muner
formynder verja
formynderskap verja
formørke myrkja
formørkelse
formørkning
formå orka, vinna, mega (må)
formål fyremål, tanke, méd, etlad
fornavn fyrenamn
fornedre (nedra), småminka
fornekte neitta
fornem høgsett
fornemme merka, kjenna.
fornemmelse kjensla, tokke
fornorske norska (upp)
fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
fornye nya (upp att), yngja
fornyelse (uppatt)nying, yngjing
fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
fornærmelse krenkjing
fornøden turveleg.
fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
fornøye moroa, gama
fornøyelig gaman, hugsam
fornøyelse nøgje
fornøyd nøgd
forordning påbod
forover frametter
forpeste
forplante så, setja; øksla
forplantning øksling
forpleie røkta, skøyta, stella
forplikte binda
forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
forpliktet bunden, skyldig
forpurre hindra, skjepla
forrige fyrre
forringe skjemma, vesla
forrest fremst
forresten elles, for resten
forretning drift, gjerd; butikk, bud
forrette gjera tenesta
forrykke rupla, skjepla
forræder svikar
forræderi svìk
forrædersk svikfull, trulaus
forråd tilfang
forråde forråda, svika
forråtnelse begynnende ~ rotning
forsakt
forsamling samkoma, lyd
forsake
forse (seg)
forseelse mistak; regelbrot, misferd
forsegla segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
forsegling forsegling, lakking
forsendelse sending
forsending sending
forsett fyreset
forsettlig viljande?
forside framsida
forsikre vissa, tryggja
forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
forsikringsbetingelser trygdevilkòr
forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
forsikringsfond trygdefond
forsiktig varsam, varleg
forsiktighet varsemd
forsinke seinka, hefta
forsinket vera (for) sein
forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
forske røkja, granska
forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
forskjellsbehandle gjera skil på
forskjellsbehandling det å gjera skil på
forskjellig ulik, ymis
forskjønne
forskrudd
forskrekkelig skræmeleg
forskudd forskot
forskyve ~ seg skuvast
forskyvning
forskåne spara, liva
forslag framlegg, framkast
forslå mùna
forsmedelig
forsmekte
forsmå
forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
forsnakkelse
forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
forsonlig semjesam
forsove seg sovna av
forspille spilla, skutla burt
forstand vit
forstander fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
forstandig vitug
forstandighet vit, skyn
forstemt ulaga, umølt
forstemme
forstene(s) steinganga(st)
forstenende steingjengeleg?
forstenet steingjengen - harpiks steinkvåda; fjetra
forstening steingjenge? n; steingjengning? m, steingjenge dyr, steingjengen vokster
forsterke styrkja, sterkna
forsterkning
forstoppe
forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon
forstrekke
forstumme tagna
forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
forstyrrelse uroing, skjepling
forstørre auka, gjera større
forstørrelse auking
forstørrelseglass aukeglas, lupa
forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
forståelsesfull skynsam
forsvare verja, verna, forsvara
forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
forsyne
forsøk freistnad; røyning
forsøke freista, røyna
forsølve sylva
forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
forsøple søpla til
forsøpling tilsøpling
forsørge syta (for), forsyta
forsørgelse (forsyte)
fortape tapa, missa
fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg n hjå Aasen), sideveg
fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
fortelle fortelja
fortette ferma, tetta (att)
fortetning tette m
fortie tegja med, tegja i hel
fortielse iheltegjing
fortinne tìna
fortolke tolka
fortolkning tolking
fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
fortjent vera verd
fortrinn fyremun.
fortrinnsrett fyrerett
fortløpende adv andfares
fortolke tolka, tyda, leggja ut
fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
fortreffelig gild
fortrenge trengja burt
fortro tru seg til, segja i trumål
fortrolig i trumål; van
fortrolighet trumål
fortrykt
fortrylle trylla
fortsatt enno
fortsette halda fram, halda på
fortsettelse framhald
fortvile ørvænast, orvonast.
fortvilelse ørvæna
fortykke tjukka
fortykkelse tjukning
fortære eta upp, tæra upp, øyda
fortøye festa, landfesta
fortøyning feste, landfeste
fortørnet harm, arg
forulempe
forulemping
forulykkes
forunderlig underleg
forundre undra – forundret undren, åsynt
forundring undring, furda
forurense ureina
forurensing ureining
forurette gjera urett
forut fyreåt
forutfattet medhavd
forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
forutse
forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja.
forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg.
forutsigbarhet framvissa, tryggleik
forutsigelse spådom; fyresegjing
forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
forvalter stjornar
forvandle umskapa; venda
forvanske vanska – forvanskning vansking
forvare gøyma, var(d)veita
forvaring var(d)veitsla
forvei i f- fyre
forveksle taka rangt, taka i miss
forvente vona, venta, vønast
forventning von, venting
forverre gjera verre
forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
forverres versna
forvikle fløkja (til/saman)
forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
forvirre vildra – forvirring vildring
forvise visa burt, lysa utlæg, landlysa
forvisning burtvising, utlægd f, landlysing, fredløysa
forvist burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
forvisse vissa
forvolde valda
forvrenge rengja – forvrengning rengjing
forynge yngja
foryngelse yngjing
forårsake valda
fotspor spot, fotefar
frafallefalla frå; gjeva etter
frakt føring
frakjenne døma frå, taka frå
fraliste lura frå
fram- sjå frem-
franskmann fransmann
fraråde råda ifrå, telja ifrå
frasi segja ifrå seg
frastøtende ulidande, stygg
fratrekk frådrag
fravike vika frå; lata fara.
fravikelse fråvik
fredelig fredsam
fredløs fredlaus, utlæg
fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
fregner (pl) freknor
freidig djerv, modug
frekk skamdjerv
frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
frem fram
frembringe avla, verka, skapa
frembryte skjota fram
fremdeles enno
fremelske
fremfusende brådlyndt
fremgå visa seg
fremkalle kalla fram, vekkja
fremkommelig framkjøm
fremlegge leggja fram, syna fram
fremme fremja, hjelpa fram
fremmed framand, ukjend; vitjande
fremmedfiendtlighet framandhat
fremragende framifrå, utifrå
fremsi segja fram, bera upp, lesa
fremskritt framstig, framgang
fremskynde skunda på
fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
fremtidig komande
fremtre stiga fram
fremvise syna fram, visa
frigjøre gjera fri, løysa
frihet fridom.
frihetsberøvelse fridomstap
frist frest
friste freista, røyna; lokka
frita taka fri, lata sleppa, løysa
fritte fretta, frega
frivillig friviljug
frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
frokost frukost, åbit
from gudleg, god, snild
fruentimmer kvinnfolk
frukt alda, åvokster, frukt
fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
fryd frygd
fryde frygda
frykt ótte, rædsla, age.
frykte óttast, væra rædd.
fryktelig fæl, skræmeleg.
fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
fryse frjosa
frøken
I. fråde fròda
II. fråde fròda
fråtse fråssa
fuglefangst fugleveide n
fukte væta
fuktig rå, råkald; våt.
fuktighet m råme m, ræleik m; væta f
fullbyrde fullføra
fullbyrdelse fullføring
fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
fullstendig heil
funkle glima, glitra
fure fòr f
furet(e) fòrut
furu fùra f
fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
fylleri fylla
fyllest.
fyllestgjørende fullnøgjeleg
fyldig diger, fyllug
fyrig fjørug, kvik
fyrtøy eldty
fyrverkeri fyrverk
fødsel fødsla
fødselsdag åremålsdag; fødedag
fødselssmerter (pl) føderider
følbar merkande
føle kjenna
følehorn veidehorn
følelse kjensla, tokke.
følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
føling (insulin)kjenning
føll fyl, fole
følsom (kjensle)var, varnæm
følsomhet varnæme, varleik
førlighet førleik
føye skøyta.
føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
får saud, fenad, smale

G

gal galen; rang
gammel gamal, aldra; forn
gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
gammen gaman
gangbar (- mynt) gjeldande
ganske heller, tolleg; heilt
garve
gave gåva
gavmild gjevmild, raust
gavmildhet gjevmilda, raustleik
gavn gagn, bate, nytta
gebet råderom
geberde
geburtsdag fødedag, årmålsdag
gebyr
gedigen rein
gehalt dygd
gehør øyrelag
geistlig kyrkjeleg, andeleg.
geistlighet prestestand
geledd rad
gemakk kammer
gemytt lynde
genierklære
gesandt sendemann
gesims
gesimskasse
geskjeft sysl(a).
geskjeftig annsam, onnug
gestalt skapnad, ham
gevinst vinning
gidde idast, orka
gispe geispa, gapa
gjeld skuld
gjemme gøyma, vardveita, løyna
gjemsel gøymsla
gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
gjendrive målbinda; andstemna
gjenferd attergangar
gjenfinne finna att(er)
gjenforening samanføring; samkoma
gjenforsikre
gjenforsikring
gjenfødelse atterfødsla
gjenganger attergangar
gjengi gjeva att
gjengivelse attgjeving
gjengjelde løna; hemna
gjengjeldelse hemn, hemning
gjengroing attgroing
gjenkalle kalla att(er), heim
gjenkjenne kjenna att(er)
gjenklang atterljom
gjenkomst atterkoma, heimkoma
gjenlyde
gjenløse
gjenmæle motsvar, motmæle
gjennom gjenom
gjennomfart gjenomferd
gjennomføre fullenda, fullgjera
gjennomgå ganga igjenom; fara yver
gjennomsiktig gjenomsynleg
gjennomsnitt medeltal
gjennomsyn
gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
gjenopprette skipa upp att, laga upp att
gjenpart
gjensidig innbyrdes, ymsesidug
gjenskinn atterskin
gjenspeile spegla
gjenstand ting, emne
gjensyn attersyn
gjenstridig strid(al)
gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
gjentagelse attupptak
gjenvalg attval
gjenvei beinveg, snarveg
gjenvinne vinna att
gjenvinning att(er)vinning
gjenværende attverande; millomverande (økon.)
gjenåpne atteropna, opna å nyo
gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
gjerrig girug, havekjær
gjerrighet girugskap
gjesteværelse gjesterom
gjestfri gjestmild
gjestfrihet gjestmilda
gjestgiveri gjestegard
gjette gissa, gjeta
gjær jester.
gjære æsa.
gjæring æsing
gjø gøy(a)
glar gler
glass glas
glasskår glasbrot
glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt).
glatte gj. sletta; n på ~a på hålken/-a, på gletta
glemsom gløymsk
glemskhet gløymska
glimrende framifrå, utifrå osb.
glippe gleppa
gnist gneiste
gode n god ting, bate, gagn
godhet godleik
godmodig godlynd, godsleg
godtroende godtruen
gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
gradvis smått um senn
gran gran el. gròn
grei greid
gremme gremja(st), harma(st)
gress gras
gresse beita
gresshoppe eng(je)spretta
gresskar graskar
greve greive
grevling svintoks
grevskap greivskap, greivedøme
grisk hæken, grådug
grotte heller, berghola
grovhet grovleik; grovord(?)
gru fælska.
grue fæla(st), kvida(st)
grubla gruvla, grunda
grundig nøgjen, noggrann, grannsam
grunn grunn, botn; tuft
gruppe hop, krins, lag
grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
grønnlig grønleg, igrøn
grønnes grønka(st)
grønsak
grådighet hækna, grådugskap
gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
gudfryktighet gudshug, gudlegdom
gudsbespottelse
gullholdig gullkjend
gulv golv
gumme gom; tannkjøt
gunst velvilje; til g- for til bate for
gunstig god, batesam; velviljug
gylden gylt
gyldig gild, gjeldande; rettsgild
gyldighet gildskap
gyse gjosa
gysning kaldtokke
gåtefull uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull

H

habengut n eign f
haglbyge haglskur
hai hå
I. hake (anat.) hòka f
II. hake hake m båts-~
hakkemat pylsemat, mor
halsbetennelse
halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
halvveis halvveges
handelsplass kaupmannssæte
handlemåte framferd
handling gjerd, gjerning; framgang(?)
hanefjed haneskrev
hang tilhug, vane
hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
hare hare, here, hjase
hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
harmfull harm
harnisk herklædnad, brynja
has få h- på
haspe hespa
hassel hasl
hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
hastig snøgg.
hastighet snøggleik, flog, renn
hat hat.
hatefull hatig.
hatsk hatsam, fiendsleg
ha ha(va), eiga, sitja med
havesyk gjerug, (havekjær?)
havn hamn.
havne hamna, taka land
hedensk heiden
hedersbevisning heider
heftelse hefte
heftig kvass, strid, vill, ofsen
heftighet kvassleik, villskap, ofse
hei heid
heks trollkjerring, gyger
heksekunst trollkunst, galder
helbred helsa, heilbrigd
helbrede lækja, heilbrigda
helbredelse lækjing, helsebot
heldig heppen
heldigvis som vel er, til all lukka
helgen heilagleik, heilagmenne
helhet heilskap helhetlig heilsleg
hellig heilag.
helligbrøde helgarbrot.
helligdag helg, helgdag.
helligdom heilagdom.
hellige helga, vigja.
hellighet heilagskap.
helligholde halda heilag, høgtida.
helligholdelse heilaghald
helligtrekongersdag trettandedag
helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
hemmelig løynleg, løynd, duld, huld.
hemmelighet løynd, løyndom.
hemmelighetsfull løynsam, dulram
hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
hemsko slepsko; meinbægje, hefte
henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
henfalle gjeva seg (til)
henføre
hengiven trufast, godhuga, huga til
hengivenhet godhug, tilhug
henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
henholde seg til halda seg til, stydja seg til
henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
henhøre
henimot fram mot, nærved
henlegge (- en sak) leggja burt
henrette avretta
henrykke rykkja burt; hugtaka
henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
hensikt fyremål, mål, meining
hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
hensiktsmessig tenleg, lagleg
henspille leika (innpå)
hensvinne kverva, siga av
hensyn umsyn, varsemd
hensynsløs hard, vyrdlaus
hentyde ymta
henvende seg venda seg
henvendelse spurnad; brev
henvise visa til – henvisning tilvising
herberge herbyrge, gjestehus
herkomst ætt, upphav
herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
herred herad
herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
herske råda
herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
hertug hertog, ~
hertuginne hertoga, hertuga
hes hås
heseblesende andsloppen
heslig stygg, fæl
heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
hevelse trote (ò); æsing
hevngjerrig hemnfus
hete hete, hìte
higen trå
hilse helsa
hilsen helsing
himmel him(m)el
himmelfart him(m)elferd
himmelretning (himel)ætt, him(m)elleid
himmelsk
hinder hinder, bægje
hingst hest, gradhest
hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
hisse eggja, øsa
hissig uppeggja, uppøst, heit
hitte hitta, finna
hittebarn funne barn
hittegods funne gods
hjelpemiddel (hjelpe)råd
hjem heim
hjemle heimla
hjemme heime
hjemmel heimel
hjemmelsmann heimelsmann
hjemreise heimferd
hjemstavn heimstad: heimstadrett
hjemsøke heimsøkja
hjerne heile, hjerne
hjernerystelse heileristing, heileskaking
hjerneskalle heileskål, hovudskål
hjerte hjarta
hjertelig hjarteleg, hjartans
hjørneskap kråskåp
hodepine hovudverk
hofte mjødm, hoft
hogg- sjå hugg-
holdbar haldsam –
holdbarhet haldnad, haldsemd
holdepunkt stød
holdig (alkohol-, jern-) kjend
holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
hopevis i hopetal
hornaktig hornut, hornvor(d)en
hornet(e) hyrnt; hornut; hornvor(d)en
hos hjå, ihjå
hovedbygning stovehus, lån
hovedsakelig mest
hoven troten, svollen, hoven; storlåten
hovmod ovmod
huggorm hoggorm
huggeblokk hoggstabbe
hugst hogster
hukommelse minne, hugs
hukommelsestap minnetap
hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
I. hule hòla, heller
II. hule hòla
hulhet holska f, hòlskap; fulskap; innhòlskap
hull hòl
hulle hòla
hullet(e) hòlut
hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
humleranke humlestylk
hummer hum(m)ar
hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot.
hurtighet snarleik osb.
husandakt husbøn
huse hysa, hava i hus
husgeråd
husholder
husholderske
husholdning hushald
huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
husleie husleiga
husly husvære, husrom
husstand huslag
hustru kona, husmo(de)r
hva kva
hval kval.
hvalross rossmål
hvalp kvelp
hvass kvass, skarp, beitt
hvem kven
hver kvar
hverdag kvardag, syknedag
hvetebrødsdager
hverv umbod
hvilke kva for nokre, kva
hvilken kva for ein/ei, kva
hvilket kva for eit, kva
hvirvel kvervel
hvirvelvind vindkvervel
hvis dersom, um, erso
hviske kviskra
hvitting kviting
hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
hvordan korleîs/-leides
hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
hvorvidt kor mykje, um
hykle
hykler
hykleri.
hyklersk
hyppig tid, stendig, tidgjengd
hyppighet
hyre leiga
hyrde hyrding (hjurding), gjætar
hyssing snøre
hytte huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
høflig ærug
høy høg
høyaktet høgvyrd
høyde høgd
Høyesterett Høgsteretten
høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
høyne høgna; setja høgre, lyfta
høyrøstet høgmælt
høytid høgtid.
høytidlig høgtidsam
høyravende høgsvivande
høyregjenget høgrevind, rettvind
høyst sers
høyvann flod
høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
hørsel høyrsla
høvding hovding
høvle hyvla.
høvlejern hyvel(s)tonn
hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad.
håne hæda, spotta, spea, svivyrda
hånd hand el. hònd
hånd(e)vending hand(e)venda
håndfull neve
håndgemeng neveslag
håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
håndheve halda ved lag, hævda
håndkle handklæde, handduk
håndsrekning hjelp
håndtere handsama
håndtverk handverk
hånlig hådleg, spottande
håp von.
håpe vona.
håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
håpløs vonlaus.
håpløshet vonløysa

I

iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
iakttagelse åtgåing
iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
idrett idrott
ifølge etter
iføre (seg) fara i, taka på seg
igjen att(er)
ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
ild eld, verme.
ildebrann brand, lauseld, lausverme
ile hasta, skunda seg, renna til
ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
imidlertid medan; endå, like vel
imøtekomme koma til møtes med
innad innetter
innadrettet
innbefatte gjelda; femna, taka i seg
innberette melda inn
innbetale svara (ut)
innbille setja på trui
innbilling synkverving, hildring
innbilsk sjølvgod
innbo
innbringe gjeva av seg, løna
innbrudd innbrot
innby bjoda inn
innbydelse innbjoding
innbygger innbyggjar
innbyrdes innbyrdes, seg imillom
innbundet innbundi (um bok)
inndele
inndeling
innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
inneslutte kringsetja
innesperre stengja inne
innestå (for) svara for, ganga god for
innfatning
innfinne seg koma, møta (på staden)
innflytelse innverknad, påverknad
innfri løysa
innfødt innfødd
innførsel innførsla
inngå gjera, semja(st), samtykkja
inngyte fylla med
innhegne hegna, gjerda inn
innhente henta (inn); nå att(er)
innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
innkalle kalla inn, stemna
innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
innlede byrja
innlemme taka upp, taka inn, taka med
innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
innpass inngang, tilgjenge
innpode
innrette
innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
innse skyna, skilja
innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
innsikt kunnskap, skyn
innsjø vatn, tjørn
innskjerpe.
innskjerpelse
innskrenke avgrensa
innskyte leggja til.
innskytelse hugskot, innfall, tanke
innsmigre (seg)
innstendig av hjarta, frå hjarta
innstifte
innstilling tilråding
innta taka(?)
inntog innferd
innrykk
inntre stiga inn
inntreffe koma, bera åt
inntrykk tokke, kjenning
innvende leggja imot
innvending motsegjing, motsegn, motlegg
innvikle fløkja inn
innviklet innfløkt
innvilge løyva
innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
innvortes innvendes, innvertes
innøve temja upp, læra inn
innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
interessant forvitneleg, merkjeleg
intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
islett veft
isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
istandsettelse vedgjerd, vøling
istapp (is)jøkul
istemme rausta i, røysta i
i stykker (i) sund(er)
især serleg
ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
ivaretakelse tryggjing
iver ihuge, glod, eldhug
iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
ivre brenna for, gløda for
ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
iøynefallende audsynt/-d (aug-)

J

jakt jakt, jaging, veidd, veide n, veiding
jammer
jamre øya
jeksel jaksl
jemte jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk adj
jemtlending jamt(e) (frå Jamteland)
jernbeslag jarnskoning
jerntøy jarnfang, jarnsmide
jerv jarv, erv
jettegryte jøtulgryta, trollgryta
jevn jamn
jevnbyrdig jamboren; jamgod
jevnlig jamt
jomfru møy
jordrotte (mold)vònd
jul jol
julekrybbe jolekrubba
julenisse joletufte
jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
jærtegn jarte(i)gn f (te(i)gn f) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))

K

kaffe kaffi
kahytt veng, lyfting(?)
kai bryggja
kaldblodig
kalfatre kalfatra, tetta
kalve kalva, kjelva
kam kamb
kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
kampdyktig stridsfør
kampplass slagvoll
kane skjotslede, karmslede
kanskje kann henda
kantre kvelva, velta
kapp om kapp i kapp
kappe (et)
kar kjer, kjerald
karrig mager, skrinn
kassebeholdning kassesum
kastevind vindkast
keiser keisar
kikhoste kikjehoste
kikkert kikarglas
kilde kjelda
kile kita (ì)
kilen kital
kime tima, klykkja
kimse
kirke kyrkja
kirkeverge kyrkjeverja
kirsebær kisseber
kjed keid, leid
kjede seg keida seg
kjedelig keidsam
kjemme kjemba
kjempe- (kjempebra)
kjempe (go.)
kjempe (no.)
kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
kjennemerke merke
kjensgjerning røynsla, røynslesak
kjernemelk saup
kjetter
kjeve kjake
kjæreste kjærast
kjærlighet kjærleik
kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
kjøkken kjøk.
kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
kjøpe kaupa
kjørel kjerald
kjøter fillebikkja, fehund
klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
klamme klomber
klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
klar klår
klarhet klårleik, klåre, grein, greida
klebe kleima, klistra, festa
klebrig kleimen, klistrut
klekkelig som munar, nøgjeleg
I. klemme knipa
II. klemme klemba, trykkja
klippfisk kleppfisk
I. klippe berg, nut; skjer
II. klippe klyppa
klippevegg bergvegg
klirre ringla, skramla
klistre kleima
klode klote
klossete kluren, trehendt
klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
klov klauv
klovdyr klauvdyr
klyver stagsegl, framsegl
klær klæde
kløft kluft, klyft
kløver
knappenål knappnål
knapphet underskot, skort, mangel
kneise
knekke knekkja, brjota
knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
knesette knesetja, taka upp
knep grip, meinråd, strik
knippe bundel, honk
knitre spraka
knudret(e) ujamn, knortut, knurput
knytte knyta
kobbel
kobber kòpar
kople binda i hop, beita, kopla
kopper poka, småpoka, bolesott
kofte kufta
koie
koke sjoda, koka
kolbe kolv; (mais-)klubba
koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
koldtbord
kongevei kongsveg
konkurransedyktig tevlefør
kornmangel kornløysa
korrekt rett, ~.
korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
kors kross.
korse krossa, setja kross på.
korsfeste krossfesta
kort stutt.
korte stytta.
kortfattet stutt, fåmælt.
korthet stuttmål
kortvarig stutt(varande; ryr
kostbar dyr
krampe.
krampetrekning
kredittverdig svaringsfør, solvent
kreft åt
kremte krymta, kremta
krenge rengja
krenke krenkja.
krenkelse krenkjing
kresen kræsen
krets krins.
kretse krinsa, sverva
kretsløp kringlaup
krigserklæring stridbod
kro skjenkjestove
kronglete krunglut
kropp m likam m
krum bogen, bøygd.
krumme bøygja
kruse laga små bylgjor; høgtide
krusning kåre
krybbe krubba
krydder krydda, krydd
krympe kreppa
krype krjupa
krypskytter
kryss kross
krysning
krykke krykkja
kryste kreista, krøysta
krølle krulla; ein krull
krøpling krypling
kuhale kurova, kurumpa
I. kull kòl
I. kull koll
III. kull kuld, føstre
kullkaste kollkasta
kullseile kollsigla
kumme kjer
kummerlig
kun berre, einast
kunstnerisk kunstnarleg
kurv korg, korv
kusine frenka
kusk køyresvein
kvad kvæde, song; kveda (-ì-) f ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
kvae kvåda
kval pinsla, pina
kvalm elgen
kvast
kveg fe
kvele kjøva, kvæva
kveste meida, såra
kvidder kvitring, kvitter
kvikk kvik
kvikksølv kviksylv
kvinnemenneske kvinnfolk
kvittere segja kvitt
kylling kykling, kjukling
kyndig kunnig
kysk reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
kyskhet reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
kyst strandsida, havsida
kølle klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva f (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve n (mangstad for kjevle n. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
kålorm kålmakk
kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
kåre kòra, velja
kåt kåt
kåthet kåtskap, kjæta

L

laber spak
ladested ladstad
lager n upplag n; varehus, -rom n
lagerbeholdning upplag n
laken lakan
lam adj ~, lamen
lam n lamb n (zoo).
lamme lemba (få lamb).
lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
lammelse m laming f, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
landeveg m landsveg m
landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
landsforvisning landlysing, utlegd
landsdel landslùt
landskap land, lende
langs adv langs etter, med
langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
langsom sein.
langvarig langdrjug.
last ~, ladning, farm.
late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
latter m lått m
latterlig låtteleg, løgleg
laug (handverks)lag
lav låg
lavalder m lagalder m (jur.).
lavtliggende låg(lendt)
led leid (skips-)
ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m
lede leida
leddorm m lekkmakk m
ledelse leiding; styring, førarskap.
leder m leidar, førar m
ledig til råds, til reida, til leiga, fal
leding leidang
ledsage fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
ledsagelse leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
ledsager m fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
lege lækjar
legeme likam
legemsbeskadigelse likamsskade
legning
lei leid
I. leie (hyre) leiga
II. leie (føre) leida
III. leie (ligge) lægje, lega
leilighet m husvære n; høve n
leirtøy leirvaror, leirty
lek (~ og lærd) læk
lekk lek
lekkasje lek(e) m
lekke leka (lek – lak – hev leke)
lekkerbisken krås f
lemfeldig linnferdig.
lemleste (et) skamslå.
lengsel m lengt m, lengting f
lesbar leseleg, lesande, tydeleg
leskedrikk m svaldrykk m
lettelse m lette m, lettnad.
lettsaltet linnsalta (lite salta)
lettselgelig lettseld
lever livr
levetid livstid, dagar (i hans -)
levnet n liv n, livnad m
levnetsmidler pl. føda, matvaror
levning m leivning m, leivd f
lidelse m liding f
lidenskap m ofse m, brennhug
lidenskaplig eldhuga
liflig ljuv, gild.
lignelse likning.
ligning likning.
likefrem adv beint fram
likegyldig likesæl.
likegyldighet likesæla
likeledes like eins, sameleîs/-leides
likemann like, jamning
likesidet jamsida.
likesinnet samlyndt.
likestilling jamstelling f
likestrøm m likestraum m
likeså like eins, sameleîs/-leides
likevekt jamvekt f
likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
likhet m likskap m i l- med til liks med.
linning m lining f
liv n ~. -ets vann livsens vatn
livegen jordbunden
livredding livberging f
livsledsager sjå ledsager
lodde mæla med lod; lùta ut
loddkast(n)ing m lutkasting f
loddrett.
logre
lov lov, log ?
lovbestemt lovfest
lovprise lova og æra
luffe sveiv m
luft
lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
lumpen skarveleg, filleleg
lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
lungebetennelse lungebrùne, -brand
lutre skira, reinsa.
lutter adv skir
lyd ljod, låt
lydighet lyding, lydnad
lys n ljos n; - levende livs livande.
lyse lysa
lyske røyr f (mt. -ar)
lysne (et) ljosna (a).
lysrør ljosrøyr
lysstoffrør ljosrøyr
lyve ljuga
lær lêr
lærebedrift læreverksemd
lærenem næm
I. løfte (et) lyfta (lyfte).
II. løfte n lovnad m
I. lønn (pengar) løn f
II. lønn m (tre) løn m
III. lønn (i sms) løynd f
lønnspålegg lønsauke
lønnstrinn lønstig
løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
løpebane skeid n
løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
løgn lygn f
løgnaktig lygjen, ljugeleg
løgner ljugar
løgnhals storljugar, ljugarhals
løgnhistorie lygjesoga f
lørdag laurdag
løs laus
løsaktig flogsut
løsgjenger
løslate lata laus, løysa, sleppa
løslatelse frigjeving, lauslating
løsne løysa, losna
løsning løysing
løsrive riva laus, gjera fri
løsrivelse frigjering
løsøre lausøyre
løype løyper m
lår lær
låse læsa, stengja

M

makker medspelar
makrell makrel, stokkål
maktesløs
maktpåliggende
maktspråk n maktord n
male måla.
maleri n målarstykke, målarverk n
maling måling f
mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
man f mòn (el. mån) f, faks n
mandag måndag
mandig karsleg.
manet manneta (marneta), gopla f
mangesidig mangsidig.
mangel skort, vant m
mangle vanta, skorta (på).
mann m mann m; kar, kall m Snåsamannen Snåsakallen.
mannbar manntøk, giftande
mannskap
mangfoldig mangfelt
mangelfull vantande
I. marg m (i bok) ~, jar m
II. marg m (i bein) merg m
marked marknad
I. maske (i garn) moske m
II. maske (til å klæda seg ut med) maska f
masovn smelteomn
masse mengd
matbit
medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
meddele melda, vitra
medfølelse medkjensla
medgift heimanfylgja
medhold medhald, samtykke
medlem lem, lagslem, lagsmann
medlidenhet medynk, miskunn
medliden medynksam, miskunnsam
medtatt sliten
medvirkning medverknad, hjelp
megen mykjen, stor
megle mekla
meieri mjølkebruk
melding ~, vitring
melkeskum mjølkefraud n, -froda f
melkeskummer mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
melkevei vetterbraut, stjernebraut
mellomværende millomvera f, millomvære n
menge mengja
menig
menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
menighetsråd sokneråd
menneskehet menneskja, manneætt
menneskeslekt
mens med(an)
merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
mesling krægda, krilla
messing massing
mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
mesterskap meisterskap
midd (dyr) mit
middel råd; midel
middelalder millomalder
middelaldrende midaldra, midalders
middelbar umveges
Middelhavet Midhavet, Millomhavet
middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
middelmådig medels
middeltall medeltal
middelvei
midlere medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
midlertidig millombils, fyrebils.
midsommer midsumar, høgsumar
midtveis midveges
mildhet milda, mildskap
minneverdig minneverd
misbillige mislika
misdanne (et) vanskapa (a)
misforhold mishøve
misfornøyd misnøgd
misforstå mistyda
misforståelse mistak, mistyding
misfoster vanskapnad
mishandle skamfara, fara ille med
misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
mislighetsrevisjon
mislighold mishald
misligholde mishalda
misligholdt mishalden
mislykkes mislukkast, uheppast
mistanke illtru, mistru, mistanke
mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
mistillit m mistru f
misunnelse m ovund f
Mjølner Mjølne
moden mogen.
morgen m morgon m; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
motløs modlaus, hugfallen
motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
motsigelse motlegg, motmæle
motstå standa imot, møta
motsetning motsetnad
motstrebende motviljug, traud
mulig mogeleg, råd
mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
munnhell (fast) segjemåte, herma
munter gladvær(ug)
muntlig munnleg
mye mykje (meire, mest)
mygg (dyr) my
myk mjuk
mynde mjåhund
myndig myndig, som hev nått lagalderen
myndighet styre(s)makt, mynd
myntenhet mynteining
myntpreg myntstempel
I. mødre (mt. av moder) møder
II. mødre (mt. av mor) mør
møkk myk
møll mòl
mølle mylna, kvern
møller mylnar, malar
møllestein mylnestein, kvern
mønster mynster
mør møyr
mørk myrk
mørke myrker
mørkeblå myrkblå
mørkne myrkna, skumast
måtehold hegd, måt n, måte, måtehald
måpe gapa
måteholden
måle mæla
måned månad (mt. -er)
månedlig månadsviss, kvar månad

N

nabo granne
nabolag grannelag, grend
naboskap grendskap
nag agg
namsmann nåmsmann
natt natt, nott
naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
naturlighet einfelda
naturligvis som ventande er, må vita
navn namn
navnetrekk namneskrift, -merke
navngi nemna, kalla
nedarvet nedervd
nedbemanne manna ned
nedbemanning nedmanning
nedbør nedburd
neddysse stilla av
nedkomst
nedlate (seg)
nedlatende
nedlegge leggja ned
nedrig låk.
nedskrive skriva upp
nedstamme hava upphav, ætta på
nedsettende svertande
nedstemt
nedtegne skriva ned, bokføra
nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
nedtrykthet mismod, hugsott
nedverdige nedra, skjemma
negl nagl (negler).
neie nigja
nekte neitta
nektelse neitting
nem (lærenem) næm.
nese nòs (pl. naser), nasa
nesegrus adv å gruve
nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
nestformann varaformann
nettopp just
nevenyttig hendug
nevnelse nemning
nevø brorson, systerson
niese brordotter, systerdotter
nidkjær ihuga, streng
nippe nypa (nyp, naup, nope)
nisse tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
no(g)enlunde nokorle(id)es
no(g)ensinne nokongong, nokon gong
no(g)ensteds nokonstad
nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
nokså nogo
nordisk norderlendsk
nord-lig nordleg.
nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
nordlys nordlyse
nordvest ~, utnord
Norge Noreg
ny ~. i ny og ne i ny og near.
nyankomne nye
nydelig
nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f
nyhetsblad meldingsblad
nype hjupa, njupa
nyre nyra n (nyro)
nyrebekken nyrehola, nyrerom
nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
nyse njosa
nysgjerrig nyfiken, forviten
nysgjerrighet nyfikna
nyte njota
nytelse njoting
nyttår nyår, nytt år
nytte nytta
nærbeslektet nærskyld
nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
næringsdrivande selvstendig -
næringsmiddel føda
næringsvei fødeveg
nærme (seg) koma nærare, nærast
nærværende nærverande, til stades, til stadar
nøde nøyda
nødertørft naudturft
nødshandling
nødt være ~ til nøydast til
nødtvungen nøydd
nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n
nødverge naudverja
nøkkel lykel, nykel
nøle drygja, dvelja
I. nøste nysta (mt. nysto)
II. nøste nysta
nøtt not (ò)(mt. neter)
nøttebrun natebrun
nøtteskal nateskurn, -skal
nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
nøyeregnende nøgjen
nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
nå no. nå og da då og då

O

offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg.
offentliggjøre kunngjera, gjeva ut.
offentlighet m ålmenta f
også òg, au, mèd
old- (i sms) forn-, gamal-.
oldkyndig fornkunnig.
oldkyndighet m fornkunna f
oldtid forntid, fornalder
oldtidsminne fornalderminne
om kull i koll.
omarbeide gjera um
omberamme flytja
ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
ombudsmann umbodsmann
ombord
omdanne
omegn m umland n
omfang n vidd, ummål, rundmål; storleik
omfavne
omfavnelse famntak, umfamning
omfatte femna.
omfattende ruvande, vidfemnande, stor
omgi standa umkring, kringsetja
omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
omgjøre
omgjengelig
omgå ganga undan
omgås
omhu umhug, umsut, ans
omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
omkostning m kostnad m
omkved umkvæde
omlyd ljodbrigde
omløp laup, kringlaup, ringlaup
omme ute
omriss avrit
omsetning umsetnad m
omsetting umsetning (av mat i kroppen) f
omsorg umsut
omstendelig
omstendighet m umstende n
omstøte
omsvøp
omtrent på lag, um lag.
omtvistet umstridd
ond vond
onkel m farbror, morbror m
opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
oppbrakt uppøst.
oppbrudd n avferd f
oppbud
oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
oppdage finna, koma på
oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
oppdragelse m uppseding f, (upp)fostring f
oppdrive få tak i.
oppfarende brådlyndt
oppfatte skyna (a).
oppfordre moda upp, beda
oppfordring uppmoding f
oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
oppførsel framferd, åtburd, åtferd
oppgang
oppgave m uppgåva, fyrelòga f
oppgi nemna, gjera greide fo
oppgjør avrekning
opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
oppheve avskipa, attra, gjera ugild
opphevelse
opphisse øsa upp
opphold n upphald n
oppholde halda uppe; seinka; halda til
oppholdssted n tilhelde n
oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
oppholdsvær upplett
opphøye høgja upp
opphøyelse
opphør upphald, ende
oppklaring
oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
opplevelse m røyning, røynsla f
oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f
oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp.
oppmuntring uppmoding f, uppøling f
oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
oppnåelse m vinning f
opprette (et) skipa (a), laga (a).
oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
opprinnelig upphavleg.
opprinnelse m upphav n
opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
oppriktig sann, ærleg, truverdug
opprømt
opprør
oppsigelse
oppsikt
oppskjørtet
oppslutning
oppspore
oppstå verta til, koma upp
oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
oppsyn tilsyn
opptegne
opptog
opptre (på teater) spela.
opptrinn
oppvakt
oppvarte
oppvigle
oppvigleri
oppvise syna fram
ord n ~. ta til orde taka til ords
orden m ordning f
ordentlig retteleg
ordforråd n ordfang n
ordgyter skravla, skravlebytta
ordlyd n lyding f
ordrett ordgrann
ordspråk ordtak, ordtøke
ovenfor ovan(for)
overalt allstad(en)
overanstrenge (seg). -anstrengelse m
overbefolket yverfolka.
overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
overbevise (yvertyda)
overblikk yversyn
overbringe
overbærelse tolmod
overdra
overdragelse m yverføring f
overdrive ofsa (-ar, -a)
overdådig
overenkomst semja, avtala
overenstemmelse samhøve (i - med i samhøve med)
overensstemmende samstavande.
overfalle taka på
overfladisk yverflate-; grunn.
overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
overflod ovnøgd (-i, -er)
overflødig meir enn nog, tarvlaus
overfor andsynes
overformynderi yverformyndar
overformynderi yverformyndarstyre
overfølsom ovvar(næm) –
overfølsomhet ovvarnæme.
overgå sigra, koma yver, slå
overgi
overgivelse
overhand
overhale
overhaling
overhengende trugande
overhode
overholde (regel, frest) halda
overhøre
overilet
overlate lata få, hava, vera osb.; setja til.
overlegen.
overlegenhet m
overleggg n
overlevende m
overløper m
overmål yvermål
overmanne
overmot ovmod
overnatte
overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
overraskende uventa
overraskelse m forstøknad
overrekke
overrekkelse m
overrumple koma brådt på
overse sjå yver; sleppa auga av
oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
oversettelse m umsetjing f
oversikt m yversyn fn.
oversiktlig
oversjøisk yversjøs
overskudd yverskot
overskyet skya
overslag
overstadig
overstrømmende
oversvømme fløyma.
oversvømmelse m
overtale
overtallig
overtramp
overtre.
overtreredelse m brot (- av regelen brot på regelen)
overtro m ovtru f
overtroisk ovtruen
overtyde
overveie tenkja etter/gjenom, grunda på.
overveielse m
overveiende yvervættes
overvelde
overvurdera vyrda for høgt
overvære vera til stadar
overøse
overøvrighet

P

Palatinerhøyden Palatinhøgdi
pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
passe høva
passende høveleg, lagleg
passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
pattebarn sogbarn
pattedyr sogdyr
pause kvild, upphald
peile meda, mæla
pelskåpe skinnkåpa
pels(verk) villvarskinn, villvara
pengemangel pengeløysa
person ~ m, menne n
personale
personlig personleg; sjølv.
personlighet karakter, personlegdom
pilgrimsled pilgrimsveg
pille pilka
pine (te) plaga (a)
pinnsvin/piggsvin bustigul, bustyvel m, igulkott m
pinse pins(tid), kvitsunn.
pisk svipa
pirre
plage plåga
plass m stad m (mt. -er); rom n; sæte n
plaske
plaster plåster
pleie røkta, sjå til
pleiebarn fosterbarn
plikt skyldnad, byrd
pliktig skyldug, bunden
pludre
plutselig brådt, uventa.
plyndre plundra, ræna, rana, herja
pode
podning
pomp - og prakt drust og dramb.
pose m pòse m
Postvesenet Poststellet.
prakt dramb pomp og p- drust og dramb.
praktfull
praie
pram pråm
prange
prelle spretta
prisverdig rosande
prippen
prise rosa, lova, prisa
proppe stappa
pruste
pryle dengja
preg merke
prektig drusteleg
prøve prøva, freista, røyna
prøvelse røyning, tyngsla
prøvestykke
putevar putever, -vær
punktlig
purre
puste anda
pæl påle, staur
pælev. påla
pølse pylsa, kurv
påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
påby
pådra seg draga på seg
påfallende
påføre valda, gjera
påfunn påfynster
pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
påholden
påhør
påkalle
påkjenning pårøyning, tyngsla
pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
pålegge
pålitelig trugen, sætande
pålitelighet
påpasselig
påpeke
pårørende som vardar til, varnad, vardande
påse sjå til, syta for
påskjønne
påstå hævda, standa på
påtale påtala
påtalemyndighet påtalemakt
påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
påtatt tilgjord
påtrengende nærsøken

R

radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
rakke
I. ramme råma f
II. ramme (et) råka (a)
ran n rån (el. ran) n
rand rand f
rane (et) ræna (el. rana) (a)
rank rak
ranke
ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
ransaking rannsaking (el. ran-) f
rask snøgg, rad, skjot
rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
rast kvild
rastløs stundeslaus
ravn ramn
redd rædd (el. redd)
redde berga, frelsa
I. rede n reid, reir n
II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
redelig reideleg, ærleg, rettvis
reder m reidar m
redning berging f
redningsbelte n livbelte n
redningsbåt m livbåt m
redningshåp n bergingsvon f
redningsvest m livvest m, bergingsvest m
redsel m ótte, fælske m, rædsla f
redskap reidskap
regel takster (tak´str)
regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
regjere styra, råda.
regjering riksstyre n
regnbue m regnboge m
regnbyge (regn)el
I. regne rekna
II. regne regna (vêr)
regning rekning f
regnskap rekneskap
reir n reid, reir
reise reis(a), ferd f
reiseerindring ferdaminne n
reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m, ferdapengar
reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
reiseselskap ferdalag
reke rækja f
rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
rekkverk handrid
renhet reinleik
renke meinråd f, meinkrok
renkespill
rense reinsa, reinska
renselse m skirsla f
rensing reinsing, reinsking f
renslig reinsleg
renslighet reinsemd
reperbane
retning leid, stemna f
retningssans stadsans
I. rett m (mat)rett (mt. -er) m
II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m
III. rett (bein) ~
rette (et)
retter-gang m rettargang m
rettersted rettarstad
rettesnor rettesnor, rettleiding
rettferdig rettferdug, rettvis
rettferdighet m rettferd, rettvisa f
rettferdiggjøre orsaka
rettighet m rett m, rettende n
rettighetstap rettstap
rettmessig rett, rettkomen, lovleg
rettsbelæring rettsutgreiding
rettsforhandling rettsmøte
rettsgyldig rettsgild
rettskaffen rettvis
rettssikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m
rettsvesen n rettsstell n
rettvis ~
rettvisvishet m rettvisa f
revesaks reveglefsa
revne rivna
ribbe
ribbeben rìv n, siderìv, sidebein
ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
riktig rett.
rippe riva upp
roe næpa
I. rogn m (tre) raun, ~ m
II. rogn (fiske-) rogn f
rokke rikka
rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
romme (et) roma (a), røma (de)
rosenbusk klunger
rosenrød roseraud
rov rån
rovdyr rædyr
rovfugl ræfugl
ru uslett
ruge liggja yver, klekkja, verma
rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
rundholt
rundhåndet romhendt
runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
ruse vidjekorg; teina
rustning herbunad
ryggrad rygg, ryggbein
rykte ord; umdøme
ryktes spyrjast
rynke m rukka, skrukka f
ryste rista, skaka
rystelse risting, skaking
rytter ridar, hestkar
rytteri hestfolk
ræv rauv
rødglødende raudglødd, raudgloande
I. rødme m raude m, ròde ha.
II. rødme (et) raudna, ròdna
røkelse m røykjelse n
I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m
II. rømme (te) røma (de), fly
røpe byrta
rørelse m rørsla f
rørt kløkt, gripen
røve rana ~ ræna, herja
rådføre (seg)
rådighet m rådvelde n
rådighetsinnskrenkning band på råderetten
rådsforsamling
rådslagning rådgjerd, samråding
rådslå halda råd, samråda seg
rådvill rådvill, rådlaus
råstoff råemne
råtten ròten

S

sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
sagn segn
sakesløs saklaus
sakkyndig sakkunnig
sakkyndighet sakkunna
saks saks el. soks
saksbehandler sakfyrehavar
saksbehandling sakfyrehaving
saksforhold
sakte seint
saktens fulla
saktmodig spaklyndt, tolsam
saktmodighet spaklynde, tolsemd
salg sal
salighet sæla
salgsbetingelse salsvilkòr
salig sæl, frelst
salt salt (til mat); saltemne
saltvann havvatn
saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
samarbeide samarbeida, samvinna
samhørig
samhørighet
samkvem samkvæme
samle samla, sanka
samlefolk sankarfolk
samleie samlega, hjåsvæve
samling samning, hop; stemna, møte; vit
sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
sammenfatte draga saman
sammenfolde leggja saman
sammenholde jamføra
sammenlignbar jamførande
sammenligne jamføra
sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
sammensetning samansetjing
sammenstille setja jamsides.
sammenstøt samanstøyt
sammentreff samanfall
samstemme samstavast
samt og, og so, attåt, dessutan
samtidig samstundes
samtlige alle
samvittighet samvit
samvittighetsløs hjartelaus
samvær samvære n, samvera f
sann ~.
sannferdig
sannhet m sanning f det er i s- det er allvisst, sant og visst.
sannsiger m spåmann m
sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
sannsynlighet m likende n, sannsyn
sanse gå, merka
sansebedrag synkverving
sanselig
sanseløs gålaus
sangstemme songrøyst
satt sett; spakleg
sau saud (mt. -er)
savn n saknad m, sakn n
savne (et) sakna (a).
seddel m setel m (mt. setlar), penge∼ versla f
sedelig sedug
sedelighet m sedugskap m
segl segl, innsigle
segne (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
sei seid
seier m siger m
seiers-løp n sigergang m
seil segl
seile sigla (de), segla (a)
seilas sigling, segling, seglferd
seilferdig seglbudd
seilbar siglande, fløytt
selge selja (sel, selde, selt).
selskap n lag n
selskapelig
selsom underleg.
selv sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
selvangivelse m sjølvmelding f, sjølvuppgift (Vågslid)
selvantenne (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
selvantennelse m sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
selvbebreidelse n
selvbedrag n sjølvdåring
selvbehag n sjølvnøgje n
selvbeherskelse m (sjølv)tøyming
selvbestemmelse m sjølvråd f
selvbestemmelsesrett m sjølvråderett m
selvbetjening sjølvval n
selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
selvdekning
selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
selveier m sjølveigar m
selverkjennelse m
selverkjennende sannande
selververvende m
selvforakt sjølvhat (?)
selvforherlighelse m sjølvros m
selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
selvfornektelse m sjølvneitting.
selvfornyelse m
selvforsakelse m
selvforskyldt sjølvvalden
selvforsyning sjølvberging
selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
selvfølelse m sjølvkjensla
selvfølge
selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
selvgod sjølvnøgd
selvhevdelse m
selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
selvhøytidlig.
selviakttagelse m sjølvsyn fn.
selvmedlidende ynkesam
selvmotsigelse m
selvoppofrende
selvoppofrelse m
selvoppholdelse m sjølvberging
selvoppholdelsesdrift
selvopptatt
selvopplevd
selvransakelse m
selvsagt sjølvsagd
selvsamme
selvskreven sjølvgjeven
selvskudd n sjølvskot n
selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
selvstendighet m sjølvstende, sjølvræde
selvtekt m sjølvtekt f
selvtilfreds sjølvnøgd
selvutløse
selvutslettelse m
selvtillit m sjølvtru
selv om konj. endå, jamvel
sendebud sendebòd, utsending m
sendelse m sending f
sengeleie n senglega f, kòrlega/-lægje
sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
senhet seinleik, tøvring, langdrag
senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
senking søkkjing, lægjing f
sete n sæte
setebelte
seter sæter f
setning setning
setningledd n setningslekk m
severdighet m bisn f
si segja
sidestykke make
sideværelse siderom
sikker trygg, viss
sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
sikkerhetsbelte
sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
sikre tryggja (trygde)
sikring tryggjing f
sikringboks
sikringsholder
sikringskap
sikte skulda, sekta
siktelse m skulding f
sindig logn; umtenkt
sinke seinka
sinn n vit n, hug m
sinnelag huglag, (hug)lynde
sinnsbevegelse hugrørsla
sinnslidelse
sinnsstemning huglag
sinnssvak
siv sev
sjelden sjeldan; fåtidt
sjeldenhet sjeldsyn
sjelefred sålefred, hjartefred
sjeleglad hjarteglad
sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
sjødyktig
sjøpinnsvin n kråkebolle m
sjøstjerne krosstroll n
sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
skadeerstatning skadebot
skadeforvoldelse skadeverk
skadesløs skadelaus, uskadd
skaffe få tak i, lata få råda
skalte (og valte) styra og stella
skammel
skammelig skamleg
skap n (kjøle-) skåp
skapelse m skaping f, skaparverk n
skapning skapnad
skarlagen n skarlak n
skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
skarpsynt kvassøygd
skattbar skattlagd
skattefrihet m skattløysa.
skattelettelse skattelette m
skattesnyteri skattesnyting
ski skid
skie skida
skiftevis til skiftes, ymist
skikkelig retteleg, skipeleg
skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
skikket hendt, før, høveleg
skillevegg skilvegg
skilpadde skjelpadda f, skjoldpadda f
skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad
skilt mekre, skilt
skiløp n skidrenn n
skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
skinnmager berrbuna, skrinn
skinndød dvaledaud
skingre gnella
skingrende gnellande
skinnhellig skrymtheilag
skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
I. skinne skjena
II. skinne skina (skein)
skinnsyk svartsjuk, åbryden
skipsfart skipsferd, sigling
skipsverft skipsverv
skisse rìt, avriting
skje henda, bera åt/til.
skjebne m lagnad m, forlòga.
skjebnemøte n
skjebnesvanger lagnadstung.
skjebnetro m lagnadstru f
skjel skil
skjele skjegla
skjeling skjegling
I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f (pl. -jar)
II. skjell n (grensa) skil n
skjelett beingrind, beinrangl
skjelsettende skilsetjande (som set skil)
skjellsord
skjellig skilleg, rimeleg, sterk
skjelne skilja, gjera skil på
skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
skjende krenkja, gjera herverk
skjendig skamleg, skamlaus
skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
skjul n skjol n
skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de).
skjult duld, løynd, gøymd
skjulested gøymestad, gøyme n, duld f, løynderom
I. skjær n (i sjøen) skjer n
II. skjær skir.
skjære skjor f
skjærsild m skirseld m
skjærtorsdag m skirtorsdag m
skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
skjøge skjøkja, hora
skjønn væn, fager.
skjønnhet m vænleik m
skjønne skyna
skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
skjønt trass i at, endå (um), for di um
skjør skøyr.
I. skjøte n skøyta f
II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
skjøtte skøyta, ansa, vyrda
skli sklida
skoflikker skobøtar
skolevesen skulestell
skomaker skomakar
skott n (i båt) skut n
skotte glytta, skoda
skovl
skral
skranten låk
skramme skråma f
skredderskraddar
skrent ufs, hamar, brun, brot
skri skrida
skritt n stig n
skrog skrov, skipsbul
I. skue (et) skoda (a).
skuebrød n synebraud (el. -brød) n
II. skrue skruva
skrumpe skrøkka, skreppa
skryte skrøyta
skrekk skjerra, skræma f
skrekkelig fælsleg
skremme skræma
skremsel skræmsla
skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
skriftrull rull(a), skrå f
skrømt skrymt
skrøpelig veikleg, vesal
skuffe reka
skudd skot
skuddår skotår, laupår
skueplass synstad, leite
I. skuffe svika
II. skuffe mòka, ausa
skuffelse vonbrot
skuespill skodespel
skuespiller skodespelar
skulder herd (herdar), oksl
skuldertrekk, -trekning herdeskot
skule gluma
skulke myta seg
skum fròda f, fraud n, skùm
skumme fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. melkeskum(mer)) ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
skummel skumleg, glumleg
skumple
skurk skarv, tjuv
I. skur skur (vêr)
II. skur skùrd (å skjera)
sky v halda seg ifrå
skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
skyfri skylaus
I. skygge skugge
II. skygge skyggja
skyggeside skuggesida, avsøla
skylapp m (på hest) skygglapp m
skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
skyldfri saklaus, uskuldig
skyldighet skyldnad, byrd
skylle skòla, skylja
skyllevann skòl f, skolvatn
skynde skunda
skyplett skydott
skytsengel m verjeengel m
skytshelgen verjehelgen
skytsånd vord, fylgja
skyttel m (harpun; i vev) skùtel m
Skytten Bogemannen.
skøyte (renna på -) skeisa f
skåne spara
skånsom linn, livsam, mild
skår n brot n; skard n
skåte skòte
sladre (et) slarva (a)
slagferdig hoggram
slakte slåtra, slakta
slange m orm m
slank grann, sinut, smal, mjå
slanke
slapp slak; veik
slave træl
slaveri trældom, trælehald
slegge sleggja f
slekt ætt
slekte (på) likjast
slektning skylding, ætting
slektskap skyldskap
slektsnavn ættenamn
slentre rusla
slepe draga
slesk
slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
slibrig.
slibrighet.
slimhinne
slikke sleikja
slikkepinne
slokke (et) sløkkja
slu sløg.
sluhet m sløgskap m
sludd slette, slatter
sludder vas, tøv
sluke gløypa
slukke sløkka, slokna
slukøret
slumre dorma
slumpe (til) heppa, råka
slunken
slutt m ende, endskap m, endelykt f
slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
slyngel
slyngplante
sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
sløseri øydsla f, øyding
sløv sljo (slø)
sløve sljoa (sløa)
sløves sljoast (sløast)
sløvne sljona (sløna)
sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
smekker
smerte verk
smertefri verklaus
smertestillende (namnord) lyv.
smidig ledug, mjuk.
smiger m smeik m
smigre (et) smeikja (smeikte)
smiske smeikja
smitte fengja
smittsom
I. smug t smòg n
II. smug i - i løynd.
smugle (et)
smugle
smukk
smult smolt
smultring smoltring
smuss saur, skit
smutt
smålighet
småspist småæt, -eten
snakke tala, røda, mæla
snakketøy kjeft, skravl f
snakkesalig taletrengd, i rødelaget
snaps dram
snau snaud
snegl n snigel m
sneglehus n sniglehus n
snekker snikkar
snikmord løyndråp, løynmord
snike snikja
snitt
snuble snåva
snylte snultra
snyltedyr snultrar, snultredyr
snylteplante snultrevokster
snæver snæv, trong
I. snø snjo
II. snø snjoa v
snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
snøskuffe snjoreka
snøvle
sogn n (kyrkje-) sókn f
sogne (et) sókna (a).
sokk sokk, leist
sokkel m ~, fotstykke n
sol ~ f
solbrenthet m solbrenda f
solformørkelse m solmyrke n
solhverv, solverv n solkverv n, solvending f
solnedgang m soleglad n
somoppgang m solrenning f
solstreif n solglytt m
soleklar klår som sol, audsynt
solemerker pl.
solsikke solvendel
somle (et) sumla (a)
sommer sùmar
sommerfugl fivrelde, marihane
soningsudyktig soningsufør
sorgfri sutlaus
sort slag
sovemedisin svæveråd
sovemiddel svæveråd
spalte kløyva, kluva
spedalsk spillsjuk
spedalskhet spillsykja
speide (et) njosna
speil n spegel m
speile spegla
speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken.
spekemat spìkemat (el. spìkje-) m
spekelse spek(k)jing
spekk spekk, spìk (sj.)
spekkhugger vagn, staurhyrning
sperre stengja; sperra (tak-)
spidd spìt n
spidde (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
I. spill spel n, leik m
II. spill n spille n (til -s)
I. spille (te) spela (a)
II. spille (et) spilla (spilte)
spindelvev kingelvev
spinkel
spinneri spinnarverk
spise (te) eta (et, åt, ete)
spisebord matbord
spiseforstyrrelse
spisekammer
spiselig etande
spiserør matrøyr, velende n
spiseskjed matskeid, spon
spisestue matstova
I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt m
spisse kvessa
spissfindig
spisskarve
spisskummen
spissmus musskjer, nebbmus
splid m kløyving; usemja f
splint
splintre
splittelse kløyving; usemja
sprade
spraglet spreklut
sprek spræk
springflod
springvann springvatn
språkbruk målføring
språk mål, tungemål, språk
språkvitenskap målvitskap
sprudle
spurv sporv
spyd spjot
spydig kvass
spøkelse n skrymt n, skrymsla, skrimsla
spørre spyrja (spør, spurde, spurt).
spørresetning spyrjesetning f
spørsmål spurning n spursmål n
spørsmålstegn n spyrjeteikn n
stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
stable løda
stadig stendig, stendug, stødt
stakket stutt, stokkut, stakkut
stam-tavle ættetavla f
stam-gjest m fast (bordfast) gjest
I. stamme m (på tre) stomn m
II. stamme (et) ætta (a).
III. stamme stama, stòta
standhaftighet vilje, styrke, stødleik
stang stong
stank m tev m
stanse standsa
stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m
stats-forfatning riksskipnad m
statsforvalter
statsgjeld statsskuld f
stebarn stykbarn el. styv- osb.
sted n stad m (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
stedfeste heimfesta (-feste)
stedfortreder avløysar, varamann
stedvis stadomtil
steke steikja (te)
stemmeberettiget røystefør.
stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
I. stemme røyst, raust (sj.), mål
II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
stemmeleie røystelægje, mållægje
stemning huglag
stender pl. stand(slag)
stengel stylk
stenke skvetta
stevne stemna (jur.)
stevning stemning (jur.)
I. sti m (veg) stig m
II. sti n (på augeloket) stig n
stifte skipa
stiftelse skip(n)ing
stigbøyle stigbygla, istig
stillas stelling
stille still.
stillhet stilla, blik (på havet).
stilling stòda f
stillstand stogg, kvild, upphald
stilltiende tegjande
I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m
II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
stinke tevja
stiv styrd, stinn, stiv
stivelse m stiv(e) n, stiving
stjele stela
stjert m stert m
stokkfisk turrfisk
stole lita, trøysta
stolt byrg, kry
stoppe standsa
stoppenål stemmenål
stoppested stans, stoppestad
storhet stordom
storlemmet storvaksen
storme storma, styrma
stor-slagen storfelt
storspist storæt, -eten
straff refs, straff
straffbar refsande, straffande
straffe refsa, straffa
stram rak
stramme strekkja, spenna
straks radt, med same, samstundes
strebe (et) streva (a), slita (sleit).
streif n (sol-) glytt m
streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m
streiflys n (ljos)glytt m
streifskudd n strokskot n
streifsår n stroksår n
streiftog n strokferd, lauparferd f
streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
strekke retta (ut)
strekning veg, stykke, lengd (på -en mellom A og B på vegen millom A og B, eller: frå A til B; kjøre en lang - køyra eit langt stykke, køyra langt; bremse- bremselengd); umråde (hav- havumråde, -strok)
stridsspørsmål umstridd sak
strikke (et) binda (batt), spøta (a).
strikketøy n bunding m, spøt n
strikkepinne spøta (spỳta)
stritte strita
stroppe
struts struss
strutte
strø (dd) strøya (dd)
strøk n stròk n
strøm straum
strømme strøyma
Studentersamfunn Studentsamfund
stusse styva, kolla; undrast
stump
stumpe
styremedlem styresmann
styrte
stær m (fugl) stare m
støpe (te) støypa (te)
støpsel
størkne (et) storkna (a)
størrelse m storleik m, mål n
støt støyt
støtt støytt, snorten
støtte stød, studnad
støy ståk
stønne stynja
stør (fisk) styrja
støv dust, dumba
støvsuger
støvel styvel
ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
sul suvl(mat)
sult m svolt m
sulten svolten
sunn helsesam, helsug
sunnhet m helsa f
suppe velling?
svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning.
svakhet veikskap
svaksynt dim(m)synt
svaksynthet dim(m)syn
svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
svangerskap barntyngd f, – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
svangerskapspermisjon barnkonelov n
sveise
svekke (et) veikja (veikte).
svekkelse m veikjing f
svenn svein
svennebrev sveinebrev
svett sveitt. svette m sveitte m sveitte (et) sveitta (a)
sveve (et) sviva (sveiv)
svigerbror verbror
svikte svika; gjeva etter
svimmel svimren, ør.
svimmelhet m svimring, ørska f
svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
svinesti grisehus
sving m
svinge v
svingning
svinn n tap, mink
svinne (svant)
svoger måg, verbror
svulme svella
svekkelse veikjing, knekk
svepe svìpa f
sverge sverja, gjera sin eid
sverm svarm
sverme sverma
svermersk drøymsam
svømme symja, svemja
svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
I. svøpe svìpa f
II. svøpe sveipa, reiva
syd sud
Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
sykepleiersjukerøktar
synbar synberr, synleg
syndflod m siflod f
synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
synlighet m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
synskrets
synsmåte
sær ser.
særegen sermerkt.
særegenhet m sermerke n
særdeles sers, umfram
særkjenne kjennemerke, merke
sødme søta, søtleik
søle søyla
sølje sylgja f
sølv n sylv n
søndag sundag
sønderrive riva i sunder
sønn son (mt. søner)
sønna-vind m sunnanvind m
sør sud
sørgmodig sorgal
søsken systkin, sysken
søster syster
søvn n svevn m
søvndyssende svævande
søvnig svevnug, svevntyngd
søvnighet
sådan slik, sovoren
såfremt soframt, i fall, alt um
sågar jamvel, til og med, sjølv
således soleîs/-leides
så lenge so lenge som, medan
såpass so fjerre, so mykje, so pass
sårbar sårnæm.
sårbarhet m sårnæme
såre adv mykje
så vidt so langt

T

taffel bord
takk takk
takke (et) takka (a) takket være takk vere.
takknemlig takksam
taktløs
talemåte ordlag
tall tal
tallerken tallerk
talløs
talsmann målsmann
I. tang tang n (i fjøra)
II. tang tong (tenger)
tankefull
tann tonn, tann-
tannpine tannverk
tapper djerv, herdug
tapperhet djervskap, herda
tarv torv (mt. tarver), turft
tau tòg
taus tagal, tyst, still
taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
tegl tigl, murstein
tegn teikn; merke
tegne teikna
tegning teikning
teiebær tågebær (el. -ber)
tekkelig tekkjeleg
tekkes tekkjast
teleselskap
telle telja (talde)
telt tjeld
temme (et) temja (tamde)
temmelig tolleg
terskel treskald, dørstokk
testbar etterprøveleg
tidbestemme tidfesta
tidløs sigild (som stødt gjeld, sejill i gamalt Båstad-mål)(tid(ar)laus tyder helst annsam)
tidsalder tid(ar)bolk
tidsfordriv tidtrøyte
tidsforskjell
tidsfølge
tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
tidspunkt tidarbìl
tidsrekning
tidsrom bìl, bolk
tidssignal
tidsspørsmål
tidsånd tid(ar)stemna
tie tegja få til å ~ tagga, tegta
tilbake attende, att, atter
tilbakefall n attendefall, atterfall
tilbakeholden
tilbakekomst atterkoma
tilbakelegge leggja attum seg
tilbakemelding attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
tilbakereise heimferd
tilbakestående
tilbaketog attervenda
tilbakevirkning attervik
tilbakevise andstemna
tilbede dyrka
tilbehør n tilhøyrsla f, reide
tilberede reida til, laga, verka
tilblivelse uppkoma
tilbringe føra til; halda til
tilbud tilbod
tilby bjoda
tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
tilbørlig sømeleg
til dels i sumt, stykkjomtil
tildele etla, gjeva
tildeling
tildelingsbrev
tildragelse hending, tilburd
tilegne eigna (til seg)
tilegnelse
til felles sams, saman, i hop
tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
tilflukt livd
tilfluktsrom n
tilforlatelig litande, truande
tilfreds nøgd
tilfredstilhet m nøgje n
tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
tilføye (et) leggja til, skøyta på
tilføyelse m tillegg n
tiggeri tiggarskap
tilgift millomlag
tilgivelse m
tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
tilgodese
tilgrensende
tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
tilhold tilhald, tilhelde
tilhøre høyra til
tilhører m lydar, åhøyrar, tilhøyrar
tilhørighet m tilhøyrsla f
tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
tilkjenne tildøma
tilkjennegi vitra, varsla
tilkjennelse m
tilkomme falla til
tillate løyva, gjeva løyve til
tillatelse lov, løyve n
tillatt lov
tillegge leggja til, leggja på
tilløp n
tilmelde
tilnærmelse m
tilregne leggja skuld på
tilregnelig
tilretteleggelse m
tilrettevisning refsing
tilsagn n lovnad m
tilsetning
tilsi tyda på; krevja (kravde)
tilsikte (et)
tilskrive
til overs att(er)
til pass
tilpasse måta til
tilpasning tilmåting
tilpasningsdyktig
tilskuer åskodar
tilskudd tilskot
tilskynde styra til; støra
tilskyndelse
tilslutning
tilslutte
tilsnitt svip
tilspisse
tilstand stand
tilstedeværelse nærvera
tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
tilstå ganga ved (el. gå -)
tilståelse m vedgåing f
tilsynelatende etter syne, til synar
tilta veksa, auka, stiga
tiltalebeslutning tiltalevedtak
tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
trafikkforseelse brot på trafikkreglane
travel annsam, onnug
tråder (mt. av tråd) træder
tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
tiltredelse m samtykkjing, godkjenning
tiltrekkende lokkande, åtdrøg
tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
tiltrekning
tilvekst (til)vokster
tilværelse m
tinning m tunnvange m
tirre terra
tirsdag tysdag
tispe bikkja, hundetik
titte glytta
tjene (te) tena
tjener m tenar m
tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
tjeneste m tenesta f
tjenlig gagnleg
I. tjære tjøra, bråd
II. tjøre (tjøre)bræda
tonefall
tomme m (lengdemål) tume m
tommelfinger m tumarsfinger m, tumalfinger
torden m tora f
tordne (et) tora (a)
tort
tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
tospråklighet
trakte trå
tran lyse n
tranebær traneber
tramp n
trampe trappa
trapp tropp
trappetrinn troppestig
I tre (talord) tri
II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
III tre træda
tredemølle trødemylna f
tredje tridje
tredjedel tridjung
treenighet m trieining f
treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
treffende råkande , hittande, høvande
trefning samanstøyt
treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
trekkfugl flytfugl
trekke draga, dragsa
trekkvind vinddrag
trenge trenga, turva
trengende trengd
trengsel trengsla
treningssenter
treningsstudio
trestamme stomn
trespaltet tribolka, triteiga
trett trøytt
tretthet m trøyttleik m
I. trette trætta, kjekla
II. trette trætta, kiv
trinn n stig n
trist leid
tristhet sorg, tunglynde
tro m tru f
troende truande
trofast trufast
trofasthet truskap
tromme trumba
trosbekjennelse truvedkjenning
trosforandring trudomsskifte n
trosfrihet m fri tru f
tro-skyldig godtruen.
tross trass el. tråss
troverdighet truverde
true (et) truga (a).
trussel m trugsmål n
trygghet tryggleik
trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f
trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
trykkende trong
trykkeri n prenteverk n
trykkfeil m misprenting f
trøst trøyst
trøstesløs utrøystande
tue (maur-) tuva f
tukte tukta, temja
tungespiss tungetipp
tusenbein skòlorm
tuskhandel varebyte
tussmørke skuming
tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
tvare tvòra
tveegget tvieggja
tverrsnitt
tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
tvetydig
tvist usemja, strid
tvungen tvingd, nøydd
tykk tjukk
tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
tykne (et) tjukna (a)
tylle hella i, slå i
tynnlivet grannliva
tyngsel tyngsla
type
tynn tunn
tynnhet m tunnleik m
tyr tjor
tyv m tjuv m
tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
I. tømme taum
II. tømme tøma
tømmer timber
tønne tunna f
tørke turka
tørr turr
tørre tora
tørst tyrst
I. tørste m torste m
II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
tørstedrikk m torstedrykk m
tøs taus; gjentunge
tøylesløs styrlaus, agelaus
tøyte flogsa f, flogs f/n, lauslyndt kvinna
tål n tòl n
tåle (t) tòla (d)
tåle tòla
tåpelig
tåre tår f

U

uadskillelig uskiljande
uaktsom aktlaus.
uaktsomhet aktløysa.
uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
uanmeldt umeld.
uanselig.
uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
uanstendig usømeleg
uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
uavhengig ubunden.
ubarmhjertig hjartelaus.
ubebodd folketom.
ubeboelig ubuande, (um land:) ubyggjande
ubefestet.
ubeføyet uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
ubeføyethet grunnløysa
ubegrenset endelaus.
ubegripelig.
ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n
ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
ubehersket styrlaus.
ubehjelpelig hjelpelaus.
ubekvem.
ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
ubemidlet.
ubendig ustryleg.
ubekjendt ukjend.
ubemerket.
uberegnelig.
uberrettiget urettkomen, utan rett.
uberørt urørd, urøyvd
ubeseiret utan tap.
ubesatt.
ubesindig.
ubeskjeden ubljug.
ubeskriveleg utruleg.
ubeskyttet.
ubesluttsom.
ubestemmelig.
ubestemt ubunden; uviss.
ubetenksom vitlaus.
ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
ubetjent umanna, utan tilsyn
ubetont utyngd.
ubetydelig vesal.
ubevegelig urørleg, fast.
ubevilget uløyvd
ubevisst. umedvite
ubevoktet.
ublu ubljug.
ubrukelig ubrukande
udannet fåkunnug
udugelig duglaus.
udødelig udaudeleg
udødelighet udaudleik, udaudelegdom
uegennyttig.
uendelig endelaus.
uenig usamd.
uenighet usemja f
uerfaren urøynd.
uerstattelig umissande, ubøteleg
uetterrettelig ikkje litande
ufarlig trygg
ufattelig
ufeilbar
uforbeholden.
uforbederlig.
ufordelaktig ugagnleg.
ufordervet uskjemd.
ufordragelig.
uforenlig usemjande.
uforettet ugjord.
uforfalsket ublanda.
uforferdet uredd
uforglemmelig ugløymande.
uforholdsmessig. mishøveleg
uforklarlig.
uforlignelig makelaus
uformuende.
ufornuftig uvitug.
ufornøden tarvlaus.
uforsiktig varlaus, uvyrden.
uforskammet skamlaus.
uforskyldt.
uforsonlig.
uforstandig uvitug.
uforstyrret.
uforståelig uskynleg.
uforstått.
uforsvarlig.
uforsørget.
ufortjent uforskyldt .
ufortrøden trottug.
uforutsett.
ufravikelig ufravikelig lovgivning
ufremkommeleg ukjøm(d)
ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
ufullstendig
ufølsom kjenslelaus, hard
ugrunnet grunnlaus
ugunst
ugunstig ugod, ubateleg
ugyldig ugild
uhederlig uheiderleg
uhelbredelig ulækjande
uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
uhell n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam
uhensiktmessig
uhildet
uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
II. uhyre adv uhorveleg
uhyrlig uhorveleg
uhøflig
ugjenkallelig
ugjennomtrengelig
uimotsigelig
uimotståelig
uinnskrenket
uinntagelig utakande
uke vika
ukentlig vikeviss, kvar vika
uklar uklår
ukunstlet
ukvemsord
ukysk lauslynd(t)
ukyndig ukunnug
ulastelig lytelaus (lytefri)
ulegelig ulækjande
ulempe ettermun, vanbate
ulvinne ulva, ulvtik
ulydig ~.
ulydighet m ulydnad m
ulykke ulukka f
ulykksalig usæl
umandig umannsleg
umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
umistelig umissande
umoden umogen
umåtelig uhorveleg
underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
underdanig undergjeven.
underflate undersida
underfull underleg
underfundig listig, sløg
undergang
undergrave
underholde fostra ; trøya
underjordisk
underkaste utsetja for
underkaste seg bøygja seg
underkjenne døma ugild, attra
underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
underkjøpe muta
underkue
underlegen underkomen.
underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
underlegge leggja under
underliv
underordnet
underretning upplysing, melding, vitring
underrette vitra, melda frå
underskudd underskot
understøtte stydja, hjelpe
undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
undersøkelse m røkjing f
undertegne (et) skriva under
undertiden stundom
undertrykke (et) trælka (a)
undertrykkelse trælking f
undertrykt trælka
underveis på vegen
Underverden
underverk under
undervise (t) læra (frå seg).
undervisning upplæring f
undervisningsspråk n upplæringsmål n
undervurdere
unektelig audsynt
unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
unndragelse m
unnfallen etterlåten, fantegod
unnfallenhet m
unnfange avla; koma på
unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
unngjelde bøta
unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
unnlate lata vera
unnlatelse m
unnlatelsessynd
unnseelig bljug, varlåten
unnsetning hjelp
unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
unnslå (seg)
unntak n undantak n
unntaksvis serhøves
unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
unntatt undanteke, minder, so nær som
unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
unyttig uturvande
unødig uturvande
unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
uomstøtelig
uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
uoppdragen useda
uoppfordret ubeden
uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
uopprettelig uboteleg
uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
uoverensstemmelse
uoverkommelig
uoverskuelig
uovervinnelig uslåande, uslåeleg
upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
upasselig
upassende uhøveleg
upålitelig
ur klukka ~ klokka
uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
uredelig uærleg
uregelmessig
urettferdig urettvis
urimelig urimeleg
urinnvåner upphavsbue m, frumbue m, -bua f
urokkeleg bergfast
usalig usæl
usannsynlig ulikleg
usedelig
usigelig usegjeleg
usikker uviss, utrygg
uskikkelig
uskyldig skuldlaus
usling
uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
ussel vesal, stakkarsleg, usæl
ustadig ustød
ustanselig
usvekket
usynlig usynleg
utad utetter
utakknemlig utakksam
utallig tallaus
utarbeide emna til
utbedre bøta på, vøla
utbre
utbredelse
utdannelse upplæring, utdaning
ute ~.
utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
uteblivelse m fråvær n
uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
utekkelig utekk
utelate
utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
utelukkelse m utestengjing f
utenat utanboks
utenriks utanrik(e)s
utestående millomverande
utfall utgang, endelykt, ende, utfall
utferdige bu
utfolde
utfordre bjoda ut
utforske granska, røkja etter
utførlig grannsam, djupleg
utførsel utførsla
utidig
utilbørlig usømeleg
utilfreds unøgd, misnøgd
utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
utillatelig
utgangspunkt n utstøde n
utgave utgåva f
utgift m utlòga f
utgjøre.
utgyte hella ut
uthale drygja, seinka.
utheve merkja ut.
utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
utholdenhet m trott, herdugskap
utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
utkåre velja
utlede.
utledning.
utlendighet m utlegd f
utlevere lata frå seg.
utlevering
utløpe ganga ut
utløpt utliden, dagfallen
utmatte (et).
utmattelse m
utmerkelse
utnevnelse utnemning
utpeke merkja ut, nemna ut.
utpresse
utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
utredning utgreiding.
utrette gjera, få til.
utruste reida til, bu til.
utrydde rydja ut.
utrekke
utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
utseende utsjånad.
utsi segja fram
utsikt utsyn
utskeielse.
utskudd.
utslag.
utslette.
utslett utbrot.
utsmykke.
utsondre skilja ut.
utspring uppkoma, upphav.
utstede gjeva.
utstrekning flatemål, vidd
utstå halda ut, tola.
utstille syna fram.
utstoppe fylla.
utstyre reida
utsvevelse.
utsette setja ut; drygja.
utsøkt framifrå
uttale segja, ljodføra, tala ut
uttalelse fråsegn.
uttrykkelig tydeleg
uttalelse fråsegn
utrettelig trottug
uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
utrøstelig
utuktig usedeleg
utvandre flytja ut
utvekst utvokster
utvendig utanpå
utvilsom evelaus
utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
utvikling (fram)vokster osb.
utvortes utvertes
utøse lata or seg
utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
utånde andast
utålelig utolleg
uutførlig ugjerande, ugjerleg
uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
uuttømmelig utømeleg
uunngåelig uavvendeleg
uunnværlig umissande
uvennskap uvenskap, uvilje
uvitende ukunnug
uvitenhet ukunna, vitløysa
uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
uvisshet uvissa
uvurderlig
uvesentlig uviktig
uærbødig

V

vadmel vadmål
vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
vaie blaka, blakra
vakker væn, fager
vakle svaga
valfart
valg n val n
valgbar valfør, veljande.
valgdeltagelse m valframmøte n
valgforsamling valmøte.
valgkrets valkrins.
valgmulighet m val n tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
valgspråk n valord n
vallak
vann vatn
vann- vats- (vass-)
vanndamp eim
vandel ferd
vannmangel vatsløysa
vandre fara, ferdast, flakka
vandringsmann ferdamann
vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
vannstand vatsmål, vatshøgd
vanntett vatstett
vankelmodig
vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
vante vott (vetter)
vanvidd vitløysa
vanvittig vitlaus
vansire lyta
varetekt vare, vareign, varveitsla
varig varande.
varighet m varnad m, varing f
varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
varsko varsla
varsom varsam
varsomhet vare, varsemd
varulv
vaskeklut tvoga
vater(pass)
vedbli verta verande
vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set n
vederfare henda
vederheftig svaringsfør
vederheftighet svaringsevne
vederkvegelse m kveik m
vederlag motgjeld, attergjeld,
vedkjennelse m vedkjenning f
vedrørende um, når det gjeld
vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge n, styggja f
vedgå ganga ved
vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
vedkomme koma ved, høyra til
vedlikeholde halda ved lag, hævda
vedlikeholdelse
vedrøre sviva um
vedta taka ved, samtykkja
vedvare vara, standa, halda seg
vegre bera seg undan
Vegvesenet Vegstellet
veie (et el. d) vega (vog)
veilede rettleida
veiledning rettleiding
vekkelse vekkjing
veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
vekselvis til skiftes, ymist
veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
vekslende skiftande, ymis
vekst m vokster m
velbehag hugnad.
velbeholden velberga.
velbyrdig velboren.
veldedig velgjerande.
veldedighet m velgjerd.
velferd
velklang.
velkomst velkoma, fagning.
vellyd vellæte.
vellyst fysna
velment.
veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
veloppdragenhet m folkesed (-skikk) m, velseding, god (upp)seding f
velsigne (vel?)signa.
velsmakende.
veltalende ordhag.
veltalenhet ordhegd.
velvilje godvilje
velge velja
vemmelig
vemod
vendekrets vendekrins
vendepunkt vendestad, vendemåt
vennekrets venalag (-e-), veneflokk
venninne ven, vena
vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
vennlighet vensemd
venstre vinstre
verden verd f Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
verdensberømt verdskjend
verdig.
verdighet m vyrdnad m
verdslig verdsleg
verft verv
verge verja
verke verkja, gjera vondt
versemål versmål
vertshus vertshus, gjestehus
vertskap vert(s)folk
vesen n skapnad m; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
vesensforskjell m grunnskilnad m
vesentlig stor, munaleg, viktug.
Vesten Vesterlandi
Vesterled vesterveg
vestlig vesterlendsk, vestleg
vever
I. videre komp. vidare
II. videre adv dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
viderebefordre senda fram
viderebefordring framsending
videregående vidaregangande, vidaregåande,
videregående skole
viderverdighet
vidløftig vidfarande
vie vigja
vielse vigsla
vievann vigslevatn
I. vifte
II. vifte
vikle vinda
villfarelse villfaring
villnis uryda, kjørr
villede vildra
villedende vildrande
villelse ørska, villa
villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
vindpust vinddrag
vindu vindauga (mt. -augo)
vindusvisker vindaugsviskar
vinge vengja, veng
vinke veifta
vinranke vinstokk
vinter vetter
virke verka
virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
virkelig røynleg.
virkelighet røynd, røyndom
virkelighetsfjern røyndefjerr
virkekrets verkerom
virkemiddel åtgjerd
virkning verknad
virksomhet verksemd
vissen visen
visshet vissa
viske strjuka
visselig visst, i vissa
vitebegjærlig forviten
viten kunne, kunnskap
vitenskap m vitskap m
vitenskapelig vitskapleg
vitneforklaring vitneframsegn f, vitnemål n
vitnesbyrd vitnemål
vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
vitterlighetsvitne
vittig morosam, ordhitten (um folk)
vognspor hjulfar, råk
voks vaks
I. vokse veksa
II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
voksen vaksen m, vaksi f
voksent vakse n
vokte vara, varda, vakta, gjæta
vold m vald m
volde (te) valda.
voldgift m skilsdom m, mannloga f (jur.).
voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
voldsom hard
voldta valdtaka
voldtekt valdtekt
vom vomb
vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
vrak rak
vralte valtra, vagga
vrang rang
vrange ronga, rangsida
vrangstrupe rangstrupe, ranghals
vrede vreide
vrikke (foten) okla yver, tròda yver
vrimle kry, yrja
vrimmel kru, yrja
vrinske kneggja
vrenge rengja
vrøvel
vrøvle
vugge vogga
værbitt vêrbarka, vêrbiten
være vera
værelse rom,(lite) kove, kleve m
væren (til)vera, vering
værested verestad, værstad
værhane vindhane
vågestykke vågespel
våningshus stovehus, setehus
vås vas
våpen våpn el. ~ n
våpendyktig våpnfør.
våpenhvile våpnkvild el. våpen- f

Y

ydmyk audmjuk.
ydmyke. audmykja
ydmykelse m audmyking
ydmykende. audmykjande
ydmykhet m audmykt f
ynde.
yndest.
yndig
yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
ynkelig stakarsleg
ypperleg framifrå
yppig eggjande
yte yta (ytte).
ytelse m yting f; tilskot
ytringsfrihet m ytringsfridom
ytterst ytst; høgst
ytterliggående
ytterlighet

Æ

ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
ærbar sømeleg.
ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt.
ærbødighet m vyrdnad, vyrdsemd.
ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
ærefrykt age
æresgjest heidersgjest
æresmedlem n heidersmedlem m, heiderslagsmann
æresord
æresrunde
æressak æresak
æresskyld æreskuld
ærestegn heidersteikn
ærgjerrig æregirug, æresjuk.
ærgjerrighet m æregir n, æresykja f
ærlighet m ærlegdom m

Ø

I. øde aud, øyden
II. øde audn, øyda
III. øde (et) øyda (de).
ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
ødeleggelse øydeleggjing
ødsle (et) øyda (upp) (a).
øgle ødla
øk øyk (ein øyk, mange øyker)
øke auka
økenavn utnemne
økning auke
økt øykt f
øm sår, utolug
ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
I. ønske ynske
II. ønske ynskja
ørken øydk, øydemark, sandheid
ørret aure (aurrid)
I. øse ausa
II. øse ausa
øst aust, auster
Østen Austerlandi
Østerrike Austerrike.
østers ostra
Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
østlig austerlendsk, austleg
øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
øyensynlig audsynt
øygruppe
øvelse m øving f
øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles.
øvrighet m
øye n auga (mt. augo) n
øye- augne-
øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no.
øyebryn n augnebrun f
øyemål n augnemål n
øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
øyevitne augnevitne

Å

ådsel ætsl
åger oker (ò)
ågerrente åger
åk ok (ò)
åndedrett andedrag, andardrag, anding
åndenød m andenaud f
åndsarbeid n
åndsevne hovud
åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
åndsnærværelse
åndsretning åndsstemna
åndssvak åndsveik.
åndsvek åndsveik
åndsverk n
åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe. - dør ulæst, opi dør. - dør opi dør (ikkje attlaten). under - himmel under berr himmel
åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
åpenbaring m openberring f
åpenhet m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
åpenhjertig open, framtalande, framburdsam.
åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
I. åre år f, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
II. åre åder/år f, pl. -er el. -ar (blod-)
årebetennelse m
åreforkalka adj
åremål n årmål n
århundre n hundradår n
årlig årviss
årtusen n tusundår n
årtiende n tiår n
årsak grunn(lag), upphav
årsakssammenheng årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
årsberetning årsmelding f
årskull n årslag
årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
åstedsbefaring synfaring på åstaden
åstedsundersøkelse åstadsgransking
åtsel ætsl

Sjå òg

Ordlistor

Norskdansk-høgnorsk ordlista

A

B

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

Y

Æ

Ø

Å

Sjå òg

Navigasjonsmeny

Søk