Skilnad mellom versjonar av «Uttala»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
Line 6: Line 6:


I norsk hev med desse sjølvljodi ''a'', ''e'', ''i'', ''o'', ''u'', ''y'', ''æ'', ''ø'', ''å''. Desse er klagføre.
I norsk hev med desse sjølvljodi ''a'', ''e'', ''i'', ''o'', ''u'', ''y'', ''æ'', ''ø'', ''å''. Desse er klagføre.
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:left; margin: 1em 1em 1em  0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
|-
| '''a''' ||  [a:]  || eng. ''father''
|-
| '''e''' ||  [e:]  || tysk ''sehen''
|-
| '''i''' ||  [i:]  || eng. ''see'', tysk ''viel''
|-
| '''o''' ||  [o:]  || tysk ''Buch''
|-
| '''u''' ||  [ʉ:]  || eng. ''boot'' (men lengre fram?)
|-
| '''y''' ||  [y:]  || som ein runda '''i'''
|-
| '''æ''' ||  [æ:]  || eng. ''man''
|-
| '''ø''' ||  [ø:]  || tysk ''Löwe''
|-
| '''å''' ||  [ɔ:]  || eng. ''law''
|}


=== Open og trong sjølvljod ===
=== Open og trong sjølvljod ===

Versjonen frå 28. mai 2009 kl. 13:21

Uttala er den munnlege framburden av skriftmålet.

Høgnorsk uttala

Sjølvljod

I norsk hev med desse sjølvljodi a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Desse er klagføre.

a [a:] eng. father
e [e:] tysk sehen
i [i:] eng. see, tysk viel
o [o:] tysk Buch
u [ʉ:] eng. boot (men lengre fram?)
y [y:] som ein runda i
æ [æ:] eng. man
ø [ø:] tysk Löwe
å [ɔ:] eng. law

Open og trong sjølvljod

e, i, o, u og y (og stundom ø) kann lyda på tvo måtar, trongt og ope. I lange stavingar finn me oftast den tronge ljoden, i stutte oftast den opne. Når ljoden er open, nærmar e seg til æ, i til e, o til å, u til o, y til ø. Sumtid merkjer ein desse når ein skal skilja ord som elles er like i skrift: lutande kile ( ́) yver trong, attkeik kile (`) yver open. Døme: blót (offer), blòt (leggja i ~).

Schwa

I utyngd staving vert e uttala schwa [ә], liksom britisk uttala av engelsk father. Døme: hane [ha:nә].

Tviljod

Der er fem tviljodar: au, ei, øy, jo, ju. Desse hev oftast uttala /øu/, /æi/, /øi/, /jo/, /ju/. Døme: lauk, leik, røyk, brjota, ljuga.

Medljod

Vanleg uttala av medljod og medljodsamband i rotstaving
Skrivegjerd Hovudnorm Onnor normgild uttala frå ymse landslùter
b [b]
c Berre i lånord
d- framljod [d]
-d- inn-/utljod
  • [-] dumb
  • [d] fyre etterfestet -ig
Sunnmøre/Nordfjord: [ð] eller [d]
dd [d] Nordnorsk, trøndsk o.a.: [dʲ]
dj [ʝ] eller [ɟʝ] Mange stader: [j]
dk [k] ([kʰ] i utljod) Sum aust- og nordnorsk: [ɾk] ([ɾkʰ] i utljod)
f [f]
g- framljod
  • [g] fyre a, o, u, å
  • [ʝ] fyre ei, i, y, øy – «linn
  • Vestnorsk: [ɟʝ] fyre ei, i, y, øy
  • Mange stader: [j] fyre ei, i, y, øy
-g- innljod
  • [g]
  • [ʝ] fyre mange endingar på -e-, -i-
  • Vestnorsk: [ɟʝ] fyre mange endingar på -e-, -i-
  • Mange stader: [j] fyre mange endingar på -e-, -i-
-g utljod [g] Sume stader etter e, i, y, æ, ø og l, r: [ɣ] eller [j]
gj [ʝ]
-gn inn- og utljod [ŋn] eller [gn]
h [h]
hj [j] I sume ord mange stader: [ç] (t.d. hjå)
j [j]
k- framljod
  • [kʰ] fyre a, o, u, å
  • [ç] fyre ei, i, y, øy – «linn
Vestnorsk: [cç] fyre ei, i, y, øy
-k- innljod
  • [k]
  • [ç] fyre mange endingar på -e-, -i-
Vestnorsk: [cç] fyre mange endingar på -e-, -i-
-k utljod [kʰ]
kj [ç] Vestnorsk: [cç]
l [l] Austnorsk:
  • [l] i framljod og etter i, ì, ý
  • [ɽ] elles
ld [ld] eller [l] Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ʎ]
lg Sjå -g i utljod
lj [lj] eller [j]
ll [l] Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ʎ]
m
  • [m]
  • [ɱ] fyre f
mb [mb] eller [m]
n
  • [n]
  • [ŋ] fyre g, k
  • [ɲ] fyre gj, kj og linn g, k
nd [nd]] eller [n] Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ɲ]
ng [ŋg] eller [ŋ]
nn [n] Nordnorsk, trøndsk o.a.: [ɲ]
p fram- og utljod [pʰ]
-p- innljod [p]
q Berre i lånord
r [r]
  • Aust- og nordnorsk: [ɾ]
  • Mange stader på Sud- og Sudvestlandet: [ʁ]
rd [r] Austnorsk: [ɽ]
rg Sjå -g i utljod
rl [rl]] Austnorsk: [ɭ]
rn [rn] eller [n]
  • Austnorsk: [ɳ] eller [n]
  • Andre stader: [dn], [ɲ]
rs
  • [ʃ] eller [rs]
  • [s] i sume ord (t.d. fyrst)
rt [rt]] ([rtʰ] i utljod) Austnorsk: [ʈ] ([ʈʰ] i utljod)
s [s]
sj [ʃ] eller [sj]
sk
  • [sk] fyre a, o, u, å
  • [ʃ] fyre ei, i, y, øy
  • Sum vestnorsk og trøndsk: [scç] fyre ei, i, y, øy
  • Andre stader: [sj] fyre ei, i, y, øy
skj [ʃ]
sl [sl] eller [ʃɭ] Trøndsk og andre stader: [ɬ]
stj [ʃ]
t fram- og utljod [tʰ]
-t- innljod [t]
tj [ç] eller [cç]
tl [tl] eller [ʃɭ] Trøndsk og andre stader: [ɬ]
tt [t] ([tʰ] i utljod) Nordnorsk, trøndsk o.a.: [tʲ]
v [ʋ]
w, x, z Berre i lånord