Skilnad mellom versjonar av «Namnord»
Inkje endringssamandrag |
s (→Nemnefall) |
||
| (8 mellomliggjande versjonar av 4 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp. | '''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp. | ||
Namnordi vert | Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne. | ||
Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er | Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ). | ||
==Bøygjingsformer== | ==Bøygjingsformer== | ||
| Line 52: | Line 52: | ||
==== [[Nemnefall]] ==== | ==== [[Nemnefall]] ==== | ||
'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: [e], [ə] med tvostavings[tone], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i vestnorsk, hard i austnorsk. | '''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]]. | ||
'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ | '''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA|[en]}}, {{IPA|[ən]}}, {{IPA|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA|[¹hɛst]}} – {{IPA|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA|[²baçːə]}} – {{IPA|[²baçːən]}} (eller {{IPA|[²bakːə]}} – {{IPA|[²bakːən]}}). | ||
'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''. | '''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''. | ||
'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone. | '''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[anə]}} med tvostavingstone. | ||
'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' [ir].</font> | '''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}} med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' {{IPA|[ir]}}.</font> | ||
'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' [inə].</font> | '''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' {{IPA|[inə]}}.</font> | ||
'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: [er], [ər], [ær] med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font> | '''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}}, {{IPA|[ər]}}, {{IPA|[ær]}} med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font> | ||
'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font> | '''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}}, {{IPA|[ənə]}}, {{IPA|[ænə]}} med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font> | ||
'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: [i], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' [ | '''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[i]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' {{IPA|[¹bʷuːkʰ]}} – {{IPA|[¹bʷuːçi]}} (eller {{IPA|[¹bʷuːki]}}), ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːsi]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçi]}}. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font> | ||
'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: [a] med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' [ʉ], [u] og bundi form '''''-o''''' [u], [ũ].</font><br> | '''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' {{IPA|[ʉ]}}, {{IPA|[u]}} og bundi form '''''-o''''' {{IPA|[u]}}, {{IPA|[ũ]}}.</font><br> | ||
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord. | '''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord. | ||
'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' [ʉr].</font> | '''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: {{IPA|[ur]}}, {{IPA|[or]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' {{IPA|[ʉr]}}.</font> | ||
'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' [ʉnə]. </font> | '''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[unə]}}, {{IPA|[onə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' {{IPA|[ʉnə]}}. </font> | ||
'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' [ | '''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}}. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːse]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçe]}}. | ||
'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''. | '''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''. | ||
'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone. | '''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[u]}} med tvostavingstone. | ||
'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. | '''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. | ||
==== [[Eigefall]] ==== | ==== [[Eigefall]] ==== | ||
==== [[Sidefall]] ==== | ==== [[Sidefall]] ==== | ||
Siste versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:26
Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.
Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.
Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).
Bøygjingsformer
Yversyn
yver dei vanlegaste formene i høgnorsk.
| kyn | stomn | eintal | mangtal | eigefall | sidefall | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ubd. | bd. | ubd. | bd. | eintal | mangtal | eintal | mangtal | |||||||
| linnt hannkyn | (an-st.) | bakke | bakken | bakkar | bakkane | -e (-a) | -ens | -a | -anne | -e (-a) | -am | -om | ||
| sterkt hannkyn | (a-st.) | hest | hesten | hestar | hestane | -s | -sens | -e | -em | |||||
| (i/u-st.) | kvist | kvisten | kvister | kvistene | ||||||||||
| sterkt hokyn | sol | soli | soler | solene | -ar | -anne | - | -enne | ||||||
| (ō-st.) | elv | elvi | elvar | elvane | ||||||||||
| (1-st.) | bok | boki | bøker | bøkene | ||||||||||
| linnt hokyn | (ōn-st.) | visa | visa | visor | visone | -e (-o) | -onne | -e (-o) | -onne | |||||
| sterkt inkjekyn | (a-st.) | land | landet | land | landi | -s | -sens | -e | -in | |||||
| stykke | stykket | stykke | stykki | -es | -(e)sens | -ja | -janne | -jom | ||||||
| linnt inkjekyn | (an-st.) | auga | augat | augo | augo | -e (-a) | -ans | -na | -nanne | -a | -an | -om | ||
Dei einskilde formene
Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.
Nemnefall
-e (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, med eller utan linn uttala av k, g fyre – ofte linn uttala i vestnorsk, hard i austnorsk.
-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [¹hɛst] – [¹hɛstṇ], bakke [²baçːə] – [²baçːən] (eller [²bakːə] – [²bakːən]).
-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.
-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.
-er (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle i/u-stomnar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av k, g fyre. Etter midlandsnormalen er denne endingi -ir [ir].
-ene (A) er bundi form av -er (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. Mid.: -ine [inə].
-er (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord (einstavings-stomnar). Uttala: [er], [ər], [ær] med einstavingstone; aldri linn uttala av k, g fyre. Etter den klassiske midlandsnormalen er denne endingi -ar.
-ene (B) er bundi form av -er (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk mid.: -ane.
-i er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. Uttala: [i], med eller utan linn uttala av k, g fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: bok [¹bʷuːkʰ] – [¹bʷuːçi] (eller [¹bʷuːki]), hus [¹hʷʉːs] – [¹hʷʉːsi], merke [²mɛrçe] – [²mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi -a, med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi -ja.
-a er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera -e, og -a vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone. Etter midlandsnormalen hev jamvektsord ubundi form -u [ʉ], [u] og bundi form -o [u], [ũ].
-a er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.
-or er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. Mid.: -ur [ʉr].
-one er bundi form av -or (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. Mid.: -une [ʉnə].
-et er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hus [¹hʷʉːs] – [¹hʷʉːse], merke [²mɛrçe] – [²mɛrçe].
-at er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive -a.
-o er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.
-e (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av k, g fyre.