Skilnad mellom versjonar av «Namnord»
(→Bøygjingsformer: vidga tavla) |
|||
| Line 6: | Line 6: | ||
==Bøygjingsformer== | ==Bøygjingsformer== | ||
=== Yversyn === | |||
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0 | {| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0 | ||
| Line 44: | Line 46: | ||
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om''' | | ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om''' | ||
|} | |} | ||
=== Dei einskilde formene === | |||
==== [[Nemnefall]] ==== | |||
'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ñ]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: [<sup>1</sup>hɛst] – [<sup>1</sup>hɛstṇ], [<sup>2</sup>bakə] – [<sup>2</sup>bakən] (eller [<sup>2</sup>bacçe] – [<sup>2</sup>bacçen]). | |||
'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavings tonelag. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''. | |||
Versjonen frå 20. august 2007 kl. 16:22
Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.
Namnordi vert inndelte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter inndelte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.
Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er: eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).
Bøygjingsformer
Yversyn
| kyn | stomn | eintal | mangtal | eigefall | sidefall | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ubd. | bd. | ubd. | bd. | eintal | mangtal | eintal | mangtal | |||||||
| linnt hannkyn | (an-st.) | bakke | bakken | bakkar | bakkane | -e (-a) | -ens | -a | -anne | -e (-a) | -am | -om | ||
| sterkt hannkyn | (a-st.) | hest | hesten | hestar | hestane | -s | -sens | -e | -em | |||||
| (i/u-st.) | kvist | kvisten | kvister | kvistene | ||||||||||
| sterkt hokyn | sol | soli | soler | solene | -ar | -anne | - | -enne | ||||||
| (ō-st.) | elv | elvi | elvar | elvane | ||||||||||
| (1-st.) | bok | boki | bøker | bøkene | ||||||||||
| linnt hokyn | (ōn-st.) | visa | visa | visor | visone | -e (-o) | -onne | -e (-o) | -onne | |||||
| sterkt inkjekyn | (a-st.) | land | landet | land | landi | -s | -sens | -e | -in | |||||
| stykke | stykket | stykke | stykki | -es | -(e)sens | -ja | -janne | -jom | ||||||
| linnt inkjekyn | (an-st.) | auga | augat | augo | augo | -e (-a) | -ans | -na | -nanne | -a | -an | -om | ||
Dei einskilde formene
Nemnefall
-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ñ]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: [1hɛst] – [1hɛstṇ], [2bakə] – [2bakən] (eller [2bacçe] – [2bacçen]).
-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavings tonelag. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.