Skilnad mellom versjonar av «Namnord»
| Line 8: | Line 8: | ||
=== Yversyn === | === Yversyn === | ||
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0 | {| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0 | ||
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''kyn'' | ! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''kyn'' | ||
| Line 46: | Line 45: | ||
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om''' | | ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om''' | ||
|} | |} | ||
=== Dei einskilde formene === | === Dei einskilde formene === | ||
| Line 51: | Line 51: | ||
==== [[Nemnefall]] ==== | ==== [[Nemnefall]] ==== | ||
'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ñ]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup>1</sup>hɛst] – [<sup>1</sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup>2</sup>bakə] – [<sup>2</sup>bakən] (eller [<sup>2</sup>bacçe] – [<sup>2</sup>bacçen]). | '''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. [[Uttala]]: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ñ] for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup><small>1</small></sup>hɛst] – [<sup><small>1</small></sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup><small>2</small></sup>bakə] – [<sup><small>2</small></sup>bakən] (eller [<sup><small>2</small></sup>bacçe] – [<sup><small>2</small></sup>bacçen]). | ||
'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''. | |||
'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone. | |||
'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir'''''.</font> | |||
'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine'''''.</font> | |||
'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: [er], [ər], [ær] med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font> | |||
'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font> | |||
'''''- | '''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: [i], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' [<sup><small>1</small></sup>bu:k] – [<sup><small>1</small></sup>bu:ki] (eller [<sup><small>1</small></sup>bu:çi]), ''hus'' [<sup><small>1</small></sup>hʉ:s] – [<sup><small>1</small></sup>hʉ:si], ''merke'' [<sup><small>2</small></sup>mɛrçe] – [<sup><small>2</small></sup>mɛrçi]. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font> | ||
'''''- | '''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: [a] med tvostavingstone. | ||
Versjonen frå 21. august 2007 kl. 10:48
Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.
Namnordi vert inndelte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter inndelte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.
Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er: eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).
Bøygjingsformer
Yversyn
| kyn | stomn | eintal | mangtal | eigefall | sidefall | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ubd. | bd. | ubd. | bd. | eintal | mangtal | eintal | mangtal | |||||||
| linnt hannkyn | (an-st.) | bakke | bakken | bakkar | bakkane | -e (-a) | -ens | -a | -anne | -e (-a) | -am | -om | ||
| sterkt hannkyn | (a-st.) | hest | hesten | hestar | hestane | -s | -sens | -e | -em | |||||
| (i/u-st.) | kvist | kvisten | kvister | kvistene | ||||||||||
| sterkt hokyn | sol | soli | soler | solene | -ar | -anne | - | -enne | ||||||
| (ō-st.) | elv | elvi | elvar | elvane | ||||||||||
| (1-st.) | bok | boki | bøker | bøkene | ||||||||||
| linnt hokyn | (ōn-st.) | visa | visa | visor | visone | -e (-o) | -onne | -e (-o) | -onne | |||||
| sterkt inkjekyn | (a-st.) | land | landet | land | landi | -s | -sens | -e | -in | |||||
| stykke | stykket | stykke | stykki | -es | -(e)sens | -ja | -janne | -jom | ||||||
| linnt inkjekyn | (an-st.) | auga | augat | augo | augo | -e (-a) | -ans | -na | -nanne | -a | -an | -om | ||
Dei einskilde formene
Nemnefall
-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ñ] for [n]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [1hɛst] – [1hɛstṇ], bakke [2bakə] – [2bakən] (eller [2bacçe] – [2bacçen]).
-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.
-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.
-er (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle i/u-stomnar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av k, g fyre. Etter midlandsnormalen er denne endingi -ir.
-ene (A) er bundi form av -er (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. Mid.: -ine.
-er (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord (einstavings-stomnar). Uttala: [er], [ər], [ær] med einstavingstone; aldri linn uttala av k, g fyre. Etter den klassiske midlandsnormalen er denne endingi -ar.
-ene (B) er bundi form av -er (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk mid.: -ane.
-i er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. Uttala: [i], med eller utan linn uttala av k, g fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: bok [1bu:k] – [1bu:ki] (eller [1bu:çi]), hus [1hʉ:s] – [1hʉ:si], merke [2mɛrçe] – [2mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi -a, med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi -ja.
-a er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera -e, og -a vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone.