Namnord

Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert inndelte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter inndelte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er: eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).

Bøygjingsformer

Yversyn

kyn	stomn	eintal		mangtal			eigefall					sidefall
		ubd.	bd.	ubd.	bd.		eintal		mangtal			eintal		mangtal
linnt hannkyn	(an-st.)	bakke	bakken	bakkar	bakkane		-e (-a)	-ens	-a	-anne		-e (-a)	-am	-om
sterkt hannkyn	(a-st.)	hest	hesten	hestar	hestane		-s	-sens				-e	-em
	(i/u-st.)	kvist	kvisten	kvister	kvistene
sterkt hokyn		sol	soli	soler	solene		-ar	-anne				-	-enne
	(ō-st.)	elv	elvi	elvar	elvane
	(1-st.)	bok	boki	bøker	bøkene
linnt hokyn	(ōn-st.)	visa	visa	visor	visone		-e (-o)	-onne				-e (-o)	-onne
sterkt inkjekyn	(a-st.)	land	landet	land	landi		-s	-sens				-e	-in
		stykke	stykket	stykke	stykki		-es	-(e)sens	-ja	-janne				-jom
linnt inkjekyn	(an-st.)	auga	augat	augo	augo		-e (-a)	-ans	-na	-nanne		-a	-an	-om

Dei einskilde formene

Nemnefall

-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ñ]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [¹hɛst] – [¹hɛstṇ], bakke [²bakə] – [²bakən] (eller [²bacçe] – [²bacçen]).

-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavings tonelag. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.

-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavings tonelag.