Namnord

Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).

Bøygjingsformer

Yversyn

yver dei vanlegaste formene i høgnorsk.

kyn	stomn	eintal		mangtal			eigefall					sidefall
		ubd.	bd.	ubd.	bd.		eintal		mangtal			eintal		mangtal
linnt hannkyn	(an-st.)	bakke	bakken	bakkar	bakkane		-e (-a)	-ens	-a	-anne		-e (-a)	-am	-om
sterkt hannkyn	(a-st.)	hest	hesten	hestar	hestane		-s	-sens				-e	-em
	(i/u-st.)	kvist	kvisten	kvister	kvistene
sterkt hokyn		sol	soli	soler	solene		-ar	-anne				-	-enne
	(ō-st.)	elv	elvi	elvar	elvane
	(1-st.)	bok	boki	bøker	bøkene
linnt hokyn	(ōn-st.)	visa	visa	visor	visone		-e (-o)	-onne				-e (-o)	-onne
sterkt inkjekyn	(a-st.)	land	landet	land	landi		-s	-sens				-e	-in
		stykke	stykket	stykke	stykki		-es	-(e)sens	-ja	-janne				-jom
linnt inkjekyn	(an-st.)	auga	augat	augo	augo		-e (-a)	-ans	-na	-nanne		-a	-an	-om

Dei einskilde formene

Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.

Nemnefall

-e (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, med eller utan linn uttala av k, g fyre – ofte linn uttala i vestnorsk, hard i austnorsk.

-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [¹hɛst] – [¹hɛstṇ], bakke [²baçːə] – [²baçːən] (eller [²bac͡çːe] – [²bac͡çːen], [²bakːə] – [²bakːən]).

-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.

-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.

-er (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle i/u-stomnar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av k, g fyre. Etter midlandsnormalen er denne endingi -ir [ir].

-ene (A) er bundi form av -er (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. Mid.: -ine [inə].

-er (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord (einstavings-stomnar). Uttala: [er], [ər], [ær] med einstavingstone; aldri linn uttala av k, g fyre. Etter den klassiske midlandsnormalen er denne endingi -ar.

-ene (B) er bundi form av -er (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk mid.: -ane.

-i er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. Uttala: [i], med eller utan linn uttala av k, g fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: bok [¹bʷuːkʰ] – [¹bʷuːçi] (eller [¹bʷuːki]), hus [¹hʷʉːs] – [¹hʷʉːsi], merke [²mɛrçe] – [²mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi -a, med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi -ja.

-a er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera -e, og -a vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone. Etter midlandsnormalen hev jamvektsord ubundi form -u [ʉ], [u] og bundi form -o [u], [ũ].
-a er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

-or er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. Mid.: -ur [ʉr].

-one er bundi form av -or (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. Mid.: -une [ʉnə].

-et er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hus [¹hʷʉːs] – [¹hʷʉːse], merke [²mɛrçe] – [²mɛrçe].

-at er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive -a.

-o er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.

-e (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av k, g fyre.