Skilnad mellom versjonar av «Uppnorskingsordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Inkje endringssamandrag |
|||
Line 1: | Line 1: | ||
Lista | Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]]. | ||
{{_bokstavrad_}} | {{_bokstavrad_}} | ||
=== A === | |||
*'''[[adjektiv]]''' [[lagord]] | |||
*'''adresse''' tilskrift; stad | |||
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | |||
*'''[[adverb]]''' [[medord]] | |||
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]] | |||
*'''[[artikkel]]''' [[kjenneord]]; stykke, teig; vara | |||
*'''assosiativ''' (tanke)sambindande | |||
*'''assosiere''' sambinda, knyta saman/til | |||
*'''autodidakt''' sjølvlærd | |||
*'''autonym''' sjølvnemne | |||
=== B === | |||
*'''balanse''' jamvekt – '''balansert''' jamvektig | |||
*'''basere''' tyfta | |||
*'''basis''' tuft | |||
*'''[[bilabial]]''' [[tvilippeljod]] | |||
*'''biograf''' livsskildrar – '''biografi''' livsskildring – '''biografisk''' livsskildrande | |||
=== C === | |||
*'''carport''' bilskur | |||
*'''case''' dømesoga, tilfelle | |||
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar | |||
=== D === | |||
*'''[[dativ]]''' [[sidefall]] | |||
*'''definere''' avgrensa – '''definisjon''' avgrensing | |||
*'''derivere''' avleida; skileigna (''matematikk'') – '''deriverbar''' skileigen – '''derivert''' (ei) skilått | |||
*'''direkte''' beinveges, bein(t) | |||
=== E === | === E === | ||
*'''effekt''' verknad | |||
*'''effektiv''' fljot; verksam, dugande; røynleg | |||
*'''eksempel''' døme | |||
*'''eksemplar''' næme (bok-) | |||
*'''eventuell''' mogeleg – ''Siste sak: eventuelt'' Siste sak: ymist – ''eventuelt'' ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld | |||
=== F === | |||
*'''feedback''' att(er)tòla, attermelding | |||
*'''[[fonem]]''' [[skilljod]] | |||
*'''funksjon''' verkende | |||
*'''funksjonalitet''' verkan (eit) | |||
=== G === | |||
*'''garage, garasje''' bilstall | |||
*'''[[genitiv]]''' [[eigefall]] | |||
=== I === | |||
*'''[[imperativ]]''' [[bjodemåte]] | |||
*'''[[indikativ]]''' [[forteljemåte]] | |||
*'''indikasjon''' peik, ymt | |||
*'''indikator''' visar, mælar, varslar; teikn | |||
*'''indirekte''' umveges | |||
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing; | |||
*'''indusere''' losa, løysa ut; kveikja i; | |||
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]] | |||
*'''informasjon''' visende, vitring – '''informere''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende | |||
*'''inkonsekvent''' fylgjerang, ugjenomførd | |||
*'''integral''' (ei) samått (''matematikk'') | |||
*'''integrere''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen | |||
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa | |||
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]] | |||
*'''interoperere''' samverka | |||
*'''intervall''' bìl | |||
*'''intervju''' spurdage, utspyrjing – '''intervjue''' spyrja ut, spyrjast med | |||
=== K === | |||
*'''klima''' vêrlag | |||
*'''[[konjunksjon]]''' [[bindeord]] | |||
*'''kompatibel''' samhøv, som høver saman – '''kompatibilitet''' samhøve | |||
*'''konsekvent''' fylgjerett, gjenomførd | |||
*'''[[konsonant]]''' [[medljod]] | |||
*'''koordinere''' samordna | |||
*'''kopi''' avrìt – ''kopiere'' rìta (skriva, teikna) av | |||
=== L === | |||
*'''litteratur''' lesnad, lester, bokheim | |||
*'''litterær''' bokleg | |||
*'''logisk''' tankerett | |||
=== M === | === M === | ||
*'''median''' midlung | |||
*'''minaret''' bønetorn | |||
*'''[[modus]]''' [[segjemåte]] (''mål''); stoda, verkan, verkemåte; luna | |||
*'''multi-''' mang- – ''multifunksjon(alitet)'' mangverkan | |||
=== N === | |||
*'''[[nominativ]]''' [[nemnefall]] | |||
=== O === | === O === | ||
*'''optimisme''' bjartsyn ''optimistisk'' bjartsynt | |||
=== P === | |||
*'''[[perfektum]]''' [[ferdug notid]] | |||
*'''periode''' bìl | |||
*'''perspektiv''' syn, utsyn, synsleite | |||
*'''pessimisme''' svartsyn ''pessimistisk'' svartsynt | |||
*'''pisk''' svipa | |||
*'''plakat''' uppslag | |||
*'''plante''' vokster | |||
*'''potensial''' moge (ò) – '''potensiell''' mogeleg | |||
*'''praktisk''' hendig, lettvinn | |||
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg | |||
*'''[[presens]]''' [[notid]] | |||
*'''presentere''' leggja fram | |||
*'''[[preteritum]]''' [[fyrrtid]] | |||
*'''privat''' sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – ''mi private bok'' boki sjølvs-mi – ''dei fann seg ein privat stad'' dei fann seg ein stad sjølvs-sin | |||
*'''problem''' vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – '''problematisk''' vand, vanskeleg – '''uproblematisk''' vandelaus, uvand | |||
*'''[[pronomen]]''' [[varaord]] | |||
=== R === | |||
*'''realistisk''' røyndelik ''(utsjånad)'' | |||
*'''realitet''' røynd | |||
*'''redusere''' minska | |||
*'''reell''' røynleg | |||
*'''referat''' upprìt | |||
*'''relevant''' saksvarande | |||
*'''resultat''' fylgja, utkoma | |||
=== S === | |||
*'''selektiv''' utveljande, koraviss, koravand | |||
*'''signifikant''' sætande | |||
*'''situasjon''' stoda | |||
*'''spesiell''' serleg, viss, serskild, ser- | |||
*'''spesifikk''' serskild, sereigen | |||
*'''substans''' to | |||
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]] | |||
*'''synergi''' samdrag | |||
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad | |||
=== T === | === T === | ||
*'''taksere''' verdsetja | |||
*'''takst''' verddage | |||
=== U === | |||
*'''u-''' (sjå hovudordi au) | |||
*'''ulogisk''' tankerang | |||
*'''upraktisk''' uhendig, tungvinn | |||
*'''[[uvular]]''' [[uvljod]] | |||
=== V === | |||
*'''variabel''' ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (''matematikk'') | |||
*'''variant''' avbrigde | |||
*'''variasjon''' ymsing, ymisleik | |||
*'''variere''' ymsa | |||
*'''variert''' mangslungen, ymis(leg) | |||
*'''[[verb]]''' [[segnord]], [[gjerningsord]] | |||
*'''versjon''' utgåva | |||
*'''[[vokal]]''' [[sjølvljod]] |
Versjonen frå 16. desember 2009 kl. 10:56
Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i høgnorsk, men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for norskdanske ord (bokmålsord) finn du i ei eigi norskdansk-høgnorsk ordlista. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi dataordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- adjektiv lagord
- adresse tilskrift; stad
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adverb medord
- akkusativ underfall
- artikkel kjenneord; stykke, teig; vara
- assosiativ (tanke)sambindande
- assosiere sambinda, knyta saman/til
- autodidakt sjølvlærd
- autonym sjølvnemne
B
- balanse jamvekt – balansert jamvektig
- basere tyfta
- basis tuft
- bilabial tvilippeljod
- biograf livsskildrar – biografi livsskildring – biografisk livsskildrande
C
- carport bilskur
- case dømesoga, tilfelle
- catering matstell(ing) – caterer matstellar
D
- dativ sidefall
- definere avgrensa – definisjon avgrensing
- derivere avleida; skileigna (matematikk) – deriverbar skileigen – derivert (ei) skilått
- direkte beinveges, bein(t)
E
- effekt verknad
- effektiv fljot; verksam, dugande; røynleg
- eksempel døme
- eksemplar næme (bok-)
- eventuell mogeleg – Siste sak: eventuelt Siste sak: ymist – eventuelt (medord) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld
F
G
I
- imperativ bjodemåte
- indikativ forteljemåte
- indikasjon peik, ymt
- indikator visar, mælar, varslar; teikn
- indirekte umveges
- induksjon losing, utløysing; ikveikjing;
- indusere losa, løysa ut; kveikja i;
- infinitiv nemneform
- informasjon visende, vitring – informere vitra, gjeva visende; verte informert vitrast, få visende
- inkonsekvent fylgjerang, ugjenomførd
- integral (ei) samått (matematikk)
- integrere lema inn, samordna; sameigna (matematikk) – integrerbar sameigen
- interessant forvitneleg – interesse: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; interessert: forviten, ansug; vere interessert: (au) forvitnast, ansa
- interjeksjon ropeord
- interoperere samverka
- intervall bìl
- intervju spurdage, utspyrjing – intervjue spyrja ut, spyrjast med
K
- klima vêrlag
- konjunksjon bindeord
- kompatibel samhøv, som høver saman – kompatibilitet samhøve
- konsekvent fylgjerett, gjenomførd
- konsonant medljod
- koordinere samordna
- kopi avrìt – kopiere rìta (skriva, teikna) av
L
- litteratur lesnad, lester, bokheim
- litterær bokleg
- logisk tankerett
M
- median midlung
- minaret bønetorn
- modus segjemåte (mål); stoda, verkan, verkemåte; luna
- multi- mang- – multifunksjon(alitet) mangverkan
N
O
- optimisme bjartsyn optimistisk bjartsynt
P
- perfektum ferdug notid
- periode bìl
- perspektiv syn, utsyn, synsleite
- pessimisme svartsyn pessimistisk svartsynt
- pisk svipa
- plakat uppslag
- plante vokster
- potensial moge (ò) – potensiell mogeleg
- praktisk hendig, lettvinn
- preposisjon styreord; framlegg
- presens notid
- presentere leggja fram
- preteritum fyrrtid
- privat sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – mi private bok boki sjølvs-mi – dei fann seg ein privat stad dei fann seg ein stad sjølvs-sin
- problem vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – problematisk vand, vanskeleg – uproblematisk vandelaus, uvand
- pronomen varaord
R
- realistisk røyndelik (utsjånad)
- realitet røynd
- redusere minska
- reell røynleg
- referat upprìt
- relevant saksvarande
- resultat fylgja, utkoma
S
- selektiv utveljande, koraviss, koravand
- signifikant sætande
- situasjon stoda
- spesiell serleg, viss, serskild, ser-
- spesifikk serskild, sereigen
- substans to
- substantiv namnord
- synergi samdrag
- syntaks setningslæra, setningsbygnad
T
- taksere verdsetja
- takst verddage